Digitale fortellinger i skolen/Digitale fortellinger i skolefag

Fra Wikibøker – frie læremidler

Her blir det redegjort for hvordan digitale fortellinger kan bli brukt inn mot ulike fag i skolen. Bruk av digitale fortellinger gir mange muligheter for elevene til å bearbeide og fordype seg i pensumstoff ved å lage digitale fortellinger selv. Dette er mulig å få til i de fleste fag. Lærere kan også lage sine egne digitale fortellinger om utvalgte faglige tema.

Norsk[rediger]

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger:

Relevante læreplanmål

  • kunne lage fortellinger ved å kombinere nettopp ord, lyd og bilde (4.årstrinn).
  • kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy. (7.årstrinn)
  • kunne bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster (10.årstrinn).
  • kunne kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner (Vg1).
  • kunne beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål (Vg1).

Norsk er faget hvor det fortelles, skapes tekster, og fremføres fortellinger. Å produsere sammensatte tekster er et mål i seg selv. Selv om det etter 4.trinn står at man skal lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde, så står det ikke noe spesielt om at dette skal skje gjennom digitale fortellinger, men her er altså muligheten til stedet. Hva er egentlig en sammensatt eller multimodal tekst? Man skaper mening ved å kombinere ulike modaliteter, ulike modus, ulike tegnsystem (enheter som skaper mening på ulike måter). Eksempler på modaliteter kan være skrift, tale, fotografi, maleri, tegninger, fonter, farger, symboler, tall, tabeller, figurer, bevegelse, stemme, latter +++. Selv om sammensatte tekster har fått en viktig rolle i læreplanen for norsk, kan digitale fortellinger også brukes til å lage fortellinger innenfor en rekke ulike temaområdet i norskfaget. Nedenfor er det laget en oversikt med noen eksempler:

Eksempler på digitale fortellinger

KRLE[rediger]

Flere målbeskrivelser i digitale fortellinger kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger. Det kan både dreie seg om å utforske religion i lokalmiljøet, eller det kan være man ønsker å lage en digital fortelling av viktige religiøse historier.

Relevante læreplanmål

  • utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter (4.årstrinn).
  • kunne beskrive de ulike religiøse byggene i kristendommen, jødedommen, islam, hinduisme, buddhisme og reflektere over betydning og bruk, og bruke og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner (7.årstrinn).
  • å beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk i kristendom, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og humanistiske ideer (10.årstrinn).

I KRLE kan man gjøre dette ved å reise på oppdagelsestur med en klasse, på jakt etter spor av religionenes historie i lokalmiljøet, og kanskje få laget noen personlige digitale fortellinger ut ifra det. Det er også mulig å lage digitale fortellinger om religiøse bygg enten dette er i lokalmiljøet eller andre steder.

Eksempler på digitale fortellinger

  • Digital fortelling om Nes kirke. Produsert i forbindelse med prosjektet Digitalt fortalt. Relevant læreplanmål: Utforske den lokale kirken.
  • Digital fortelling om Demonveggen i Sauherad Kirke. Produsert i forbindelse med prosjektet Digitalt fortalt. Relevant læreplanmål: Utforske den lokale kirken.
  • En oversiktsside med digitale fortellinger om buddhismen.

Naturfag[rediger]

I naturfag kan flere ulike målområder danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger. Det kan dreie seg om å gjøre egne observasjoner i naturen.

Relevante læreplanmål

  • gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem (2.årstrinn).
  • bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presenterer egne observasjoner på ulike måter (4.årstrinn).
  • kunne forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering (7.årstrinn).

I forhold til å gjøre egne observasjoner kan elevene dra ut i naturen for å ta egne bilder av planter, dyr,insekter, osv. Når det gjelder puberteten kan det være et vanskelig tema for læreren å gripe fatt i. En digital fortelling med vekt på forskjellig ord og uttrykk kan gjøre det lettere for læreren å få i gang en samtale med elevene.

Eksempler på digitale fortellinger

Engelsk[rediger]

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger:

  • kunne beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner. Her kan man da bruke den muntlige delen av kompetansemålene. Man kan for eksempel lage en fortelling fra en engelsk by. (7.årstrinn)
  • kunne forstå og bruke vanlige engelske ord og utrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser, både muntlig og skriftlig. (4.årstrinn)

Fremmedspråk[rediger]

Historie[rediger]

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger i historiefaget:

Relevante læreplanmål

  • presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy (4.årstrinn).
  • kunne fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg. (4.årstrinn).
  • kunne kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke (4.årstrinn).
  • lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy (7.årstrinn).
  • kunne presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader (7.årstrinn).
  • eleven skal kunne lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane (10.årstrinn).

Temaområder i historiefaget. Eksempler på digitale fortellinger

Geografi[rediger]

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger

Relevante læreplanmål

  • setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar (4.årstrinn).
  • lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar (7.årstrinn).

Om geografi. Eksempler på digitale fortellinger

Kunst og håndverk[rediger]

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger:

Relevante læreplanmål

  • bruke dekorative elementer fra kunst og kunsthåndverk i egne arbeider (4.årstrinn).
  • bruke elementer fra helleristninger til antikken som utgangspunkt for eget skapende arbeid (4.årstrinn).
  • bruke originalkunst i skolens nærmiljø som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer (4.årstrinn).
  • gjenkjenne kunst i skolens nærmiljø og bruke dette som utgangspunkt for egne bilder og skulpturer (4.årstrinn).
  • dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner (7.årstrinn).
  • sette sammen og vurdere hvordan skrift og bilde kommuniserer og påvirker hverandre i ulike sammenhenger (7.årstrinn).

Musikk[rediger]

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger:

Relevante læreplanmål

  • kunne sette sammen musikalske grunnelementer som klang, rytme, dynamikk og melodiske motiver til små komposisjoner (2.årstrinn).
  • kunne gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken (7.årstrinn).
  • gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene (7.årstrinn).

En interessant mulighet for elever er at de lager sin egen bakgrunnsmusikk til de digitale fortellingene som de ønsker å jobbe med. Dette kan være digitale fortellinger om musikkinstrumenter, kjente musikere eller andre relevante musikkfaglige tema.

Eksempler på digitale fortellinger

Mat og helse[rediger]

Disse målområdene kan danne interessante utgangspunkt for å jobbe med digitale fortellinger:

Relevante læreplanmål

  • kunne bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. (7.årstrinn)

Eksempler på digitale fortellinger

Matematikk[rediger]

Relevante læreplanmål

  • kunne doble og halvere. (2.årstrinn).
  • kunne samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal, beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. (4.årstrinn)
  • kunne stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar

Eksempler på digitale fortellinger

Grunnleggende ferdigheter[rediger]

Kunnskapsløftet fokuserer også at eleven skal bruke digitale verktøy ved å betegne dette som en basisferdighet.

Relevante læreplanmål

  • Eleven skal kunne bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar, som inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt (under Grunnleggende ferdigheter).

Kan så digitale fortellinger bidra til å styrke basisferdighetene? Digitale fortellinger legger som beskrevet i annen artikkel opp til utvikling av en personlig historie med bruk av egen stemme. Gjennom dette arbeidet kan elevene trene muntlige ferdigheter ved å lese inn og øve på stemmebruk. Hvis elevene først jobber med et manus, så vil de også trene skriftlige ferdigheter. I tillegg vil elevene styrke sin egen digital kompetanse. I selve fortellingen skal for eksempel lyd og bilde utfylle hverandre og gi mening. Musikk og annen lyd kan brukes for å fremme følelser og skape stemning. Dette krever digital bearbeidingskompetanse. Her blir det viktig å gjøre elevene oppmerksom på at eventuelle opphavspersoner skal krediteres. Elevene bør få kjennskap til riktig bruk av kilder. Produksjonsarbeidet krever også evne til tidsplanlegging. I tillegg vil det være motiverende og utfordrende å skulle presentere arbeidet for medelever og lærere.

Digitale fortellinger i barnehagen[rediger]

Eksempler på bruk av digitale fortellinger i barnehagen

Se også[rediger]

Litteratur[rediger]

  • Baltzersen, Rolf K (2009). Digitale fortellinger i Lærende nettverk i Østfold. Innlegg på avslutningssamlingen for Lærende nettverk i Vestfold. Sted: Farris bad, Larvik. 4.juni. Lysbilder
  • Jamissen, Grete (2009). Studenters praksisrefleksjon – digitalt fortalt. HiO-rapport 2009 nr 17.[1]
  • Lund, Erik (2009). Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget.


Ressurser[rediger]

  • Digitalt fortalt. Digitalt fortalt er personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. AABM-utviklings satsning i Kulturminneåret 2009.
  • Oversiktsside med eksempler på bruk av digitale fortellinger i fag. Laget av Rolf K. Baltzersen.
  • Kursblogg fra pilotstudium i digitale fortellinger som ble gjennomført våren 2009