IKT i utdanning/Opphavsrett

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk

I denne artikkelen sammenfatter vi hva et åndsverk og opphavsrett er, samt at vi redegjør litt for lovverket rundt dette. Vi vil også komme inn på hvordan man forholder seg til de nye fleksible lisensene. Dette er spesielt aktuelt når det gjelder bruk av ressurser funnet på internett. Når det gjelder hva som er lov og ikke lov i undervisningssammenheng anbefaler vi å se nærmere på de kildene som blir oppgitt mot slutten av artikkelen.


Åndsverkloven[rediger]

Fullt navn på denne loven er: Lov om opphavsrett til åndsverk. Loven skal verne verkets utforming og opphavsmannens rettigheter. Kort fortalt sier åndsverksloven at hvis man skaper et verk har man eneretten til å råde over det. Du kan lese mer om dette her.


Hva er et åndsverk?[rediger]

Det er verkets utforming og presentasjon som er vernet, ikke nødvendigvis innholdet. Det må også være et resultat av en skapende innsats. En god idé er ikke vernet. Det er først når den gode idéen fører til at et verk blir skapt, at det kan bli snakk om opphavsrettslig vern av skaperverket. Generelt kan vi ikke snakke om et åndsverk for:

  • Idèer, fakta, kunnskap
  • Offentlige dokumenter som lover, administrative forskrifter og rettsavgjørelser
  • Frambringelser som ikke er et resultat av en skapende innsats
  • Rutinemessig innsamlet og systematisert materiale, så som forskningsresultater


Det skal allikevel veldig lite til før vi kan snakke om et åndsverk. De mest typiske åndsverk er:

  • tekster
  • muntlige foredrag
  • sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill
  • musikkverk, med eller uten tekst
  • filmverk
  • fotografiske verk
  • malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst
  • skulptur av alle slag
  • bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
  • billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket
  • kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art
  • datamaskinprogrammer
  • oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran



En generell huskeregel man hele tiden bør leve etter er at stort sett alt man kommer over på internett er åndsverk, og dermed kommer innunder Åndsverkloven.

Loven sier noe om en rekke ulike forhold knyttet til bruk av åndsverket. Her følger en beskrivelse av noen av de viktigste punktene, delvis gjengitt fra Skolenettes sider "Lov og vett". (Alnæs 2006a)

Eneretten[rediger]

Opphavsmannen har enerett til eksemplarframstilling. Han har også enerett til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Det ville vært tungvint dersom alle rettighetshavere til enhver tid selv skulle ivareta sine rettigheter etter Åndsverkloven. En rekke organisasjoner forvalter dette ansvaret for de ulike typer av åndsverk.Her følger en liste over forvaltningsorganisasjoner:

  • KOPINOR: fotokopiering av verk
  • BONO: billedkunstnere
  • LINO: skribenter
  • NORWACO: bruk av radio- og fjernsynsprogram
  • TONO: komponister og tekstforfattere
  • FONO: plateprodusenter
  • GRAMO:produsenter og utøvende kunstnere hvor innspillinger blir kringkastet ( f eks musikk)


En opphavsmann kan gi fra seg deler av eneretten slik at forlag og plateselskap kan offentliggjøre og fremstille eksemplarer på vegne av opphavsmannen (Alnæs 2006g).


Navngivning[rediger]

Loven gir opphavsmannen krav på å bli navngitt. Dette gjelder alle åndsverk (bilder, musikk, videosnutter) som har verkshøyde. Også elever har krav på å bli navngitt hvis for eksempel skolen publiserer bilder, tegninger tekster eller annet opphavsrettslig beskyttet materiale. Opplysninger som kan knyttes til elevenes navn kan heller ikke uten videre publiseres på en nettside uten samtykke. Er elevene under 15 år, må foreldrene samtykke i at dette er greit (Alnæs 2006b) (se mer om dette under personvern i skolen)

Selv om man bruker et CC-lisensiert verk skal man i forbindelse med bruken oppgi;

  • Navn (eller kjennetegn) på opphavspersonen
  • Tittel på verket
  • Lenke tilbake til det originale verket
  • Lisensen som verket gjøres tilgjengelig under, med lenke til Commons Deed


Samtykke[rediger]

Ønsker du å fremstille et eksemplar av et åndsverk, må du innhente tillatelse eller samtykke. Legger du for eksempel ut et bilde på en nettside, er det en eksemplarfremstilling. Da må du henvende deg til opphavsmannen og be om tillatelse. Mange opphavsmenn eller rettighetshavere vil ofte være positive til å tilgjengeliggjøringe verket hvis det har en ideell hensikt, eventuelt må man betale et vederlag for avtalt bruk. Hvis du har fått tillatelse til å bruke et verk, kan det være lurt å samle på eventuelle skriftlige avtaler eller bekreftelser som du har fått (e-post) (Alnæs 2006c).

En del materiale som er lisensiert med spesifikke betingelser under Creative Commons trenger man ikke samtykke for å bruke. Men man må allikevel alltid tilkjennegi navn eller kjennetegn på opphavsperson, og lenke tilbake til det orginale verket.

Er vernetiden ute trenger man heller ikke innhente tillatelse. Men også her bør man henvise til opphavsperson.


Vernetid[rediger]

Når det gjelder vernetid for et åndsverk er det slik at opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Her følger noen eksempler:

  • For samarbeidsverk vil verket være vernet i 70 år etter lengst levende opphavsmanns død. Eks: Musikk signert Lennon/McCartney vil være beskyttet 70 år etter McCartney’s død.
  • For filmverk vil verket være vernet 70 år etter dødsåret for lengst levende hovedregissør, forfatter av manus, dialogforfatter eller komponist.
  • For verk hvor opphavsmannens navn er ukjent, er vernetiden 70 år fra utgivelsesåret.
  • Hvis opphavsmannens navn blir kjent i denne tiden, gjelder vernetiden i 70 år fra hans dødsår.


Det er også noen unntak fra 70-års regelen:

  • For fotografisk bilde er vernetiden 15 år etter opphavsmannens død, men uansett 50 år fra året bildet ble laget.
  • Opptak av utøvende kunstneres fremføringer er vernet i 50 år etter framføringen.
  • Kataloger, programmer, databaser, mm er vernet i 15 år etter fremstilling.
  • Film- og lydopptak er vernet i 50 år etter innspillingen.
  • Opptak av kringkastingssendinger er vernet i 50 år.


Det er ikke sikkert skolen kan bruke et fotografi av ”Brudeferden i Hardanger” på sin nettside, selv om vernetiden er utløpt for begge kunstnerne (Tidemand og Gude). Selve fotografiet har også en vernetid (Alnæs 2006d). Man kan heller ikke gjøre hva man vil med et verk når vernetiden har gått ut. Det er ikke lov å tilgjengeliggjøre verket på en måte som er krenkende for opphavsmannen eller som er skadelig for samfunnets kulturinteresser.

Fremføring[rediger]

Åndsverkloven åpner for offentlig fremføring av verk i forbindelse med undervisning. Man må da tolke om arrangementet kan defineres som "fremføring ved undervisning". Man kan vise offentliggjorte eksemplarer av kunstverk (også de som er overdratt), fotografiske verk (også de som er overdratt)og andre utgitte verk i undervisningen. Man kan derimot ikke for eksempel fremføre et sceneverk eller filmverk offentlig i forbindelse med undervisning uten spilletillatelse. En "skoleforestilling" er en offentlig fremføring for allmennheten så lenge foreldrene har adgang til forestillingen. Å fremføre "Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen", er opphavsmannens enerett, men den som forvalter rettighetene kan gi tillatelse på vegne av opphavsmannen. I dette tilfellet er det Norsk Amatørteaterråd som forvalter opphavsretten for Egner og som kan gi spilletillatelse for en rekke andre sceneverk (Alnæs 2006e).

Hva er privat bruk?[rediger]

Skolen kan ikke regnes som privat, selv om man bare benytter åndsverk innenfor skolens vegger. Skolene kan derfor ikke uten videre kopiere andre åndsverk til bruk for elevene. På grunnskolenivå kan man allikevel si at man kan ha en privat fremvising fordi elevgruppene er sammen over så lang tid at de knytter private bånd. På videregående- og høyskoler vil det stille seg annerledes da det her ofte er snakk om forelesninger med grupper som ikke nødvendigvis kjenner hverandre (Torvund 2010). Mange skoler har samlinger med CD’er med musikk. Man kan ikke lage MP3-filer av dette og gjøre det tilgjengelig for elevene på skolen interne datamaskinnettverk. Skolen kan heller ikke brenne kopier av CD’er for bruk i klassene. Det samme gjelder også filmer og bøker. Læreren kan brenne en kopi av en CD på skolen og ta med hjem til å forbedre undervisningen, men man kan ikke spre eksemplarer videre til elevene. I noen tilfeller kan man benytte slikt eksemplar i undervisningen, dersom dette kan defineres som ”privat sfære”.(Alnæs 2006f).

Lukkede læringsplattformer, som for eksempel Fronter og It's Learning er "fristeder" i så måte. Der kan man som lærer og elev dele.

Sitatretten[rediger]

Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Når vi kommer til det konkrete spørsmålet er det verre å angi konkret hvor langt du kan gå. Likevel er det klart at retten til å sitere er ganske begrenset. Det skal være anledning til å bruke det andre har laget, men ikke for å snylte på andre. Man skal altså ikke sitere mer enn det som er i samsvar med formålet og man må oppgi kilde. Sitatretten kan legitimere en del gjenbruk, men det er strenge regler (Alnæs 2006h).


Man har i tre år ventet på domsavsigelse i den såkalte Mauseth-saken angående NRK sin bruk av en to sekunders nakenscene. Resultatet av denne domsavsigelsen er viktig med tanke på videre utvikling innen opphavsrett og gir klare signaler på at åndsverkloven fortsatt er førende selv om utviklingen generelt i samfunnet går dithen at man tar seg opphavsrettslige friheter. Les mer om denne saken på Aftenpostens nettsiderog i Olav Torvunds artikkelsamling.




Bruk i undervisningen[rediger]

Åndsverkloven har flere bestemmelser som gjelder spesielt for undervisning. Disse gir fordeler for skolen når det gjelder eksemplarfremstilling for bruk i undervisningen. Noe av det som er aktuelt i undervisningssammenheng er;

Kopinoravtalen gir skolen begrenset papir-tilpapir-kopiering:

  • Fra bøker - inn til 15% eller ett kapittel
  • Fra bøker som ikke lenger er i handelen - inn til 30%
  • Fra aviser, ukeblader, tidsskrifter og brosjyrer - ingen begrensninger
  • Fra noter - inn til 15%, men maksimalt 10 sider
  • Engangshefter (arbeidshefter) - ingenting
  • Blankett- og tabellsamlinger for undervisning - ingenting
  • Innkjøpte dias og transparenter - ingenting
  • Noter til offentlig framføring eksternt - ingenting

Norwaco er en avtalelisens som gir fylker (videregående skoler) eller kommuner (grunnskoler)tillatelse til å gjøre begrenset opptak av kringkastet materiale fra NRK og TV2 for bruk i undervisning. Man må sjekke hva slags avtale skolen eventuelt har. Rektor skal vite dette.

Lukkede læringsplattformer, som for eksempel Fronter og It's Learning er "fristeder" i så måte. Der kan man som lærer tilgjengeliggjøre digitalt materiale for elevene på en lovlig måte. Les mer om dette på Kopinor. Spesielt viktig her er det som står om Kopinors avtaler og digital bruk.

Mer om dette på nettstedet Clara. Clara er en forening etablert av de 7 ovenstående organisasjonene. Nettstedet fungerer som en veiviser som leder brukerne til informasjon om klarering av opphavsrettslig materiale og aktuelle former for bruk.




Problemområder[rediger]

  • Piratkopiering av dataprogrammer
  • Fildeling og nedlasting av musikk og video på internett

I følge Olav Torvund er ikke dette lov. Fildeling betyr nemlig å tilgjengeliggjøre uten opphavsmannens tillatelse. Streaming derimot, slik du kan se det på YouTube, er fremføring og dermed lovlig. Les mer om dette på Olav Torvunds blogg.


Nye fleksible lisenser[rediger]

Det har vært et ønske å utvikle mer fleksible lisenser der opphavspersonen selv åpner for gjenbruk under gitte betingelser. Dette for å gjøre lyder, bilder, og musikk mer tilgjengelig. Dette passer også sammen med den delingskulturen vi ser i forbendelse med web 2.0. Creative Commons (CC) er i dag det mest brukt lisenssystemet.


Hva er Creative Commons[rediger]

Creative Commons (CC) er en internasjonal organisasjon grunnlag i 2001 som har som mål å fremme en delingskultur der skapende mennesker lett kan finne fram til hverandre og til hverandres verk, og derigjennom spre og gjenbruke verkene. Organisasjonen har utviklet et fleksibelt rammeverk av lisenser som gjør det mulig for opphavspersonen å dele sin enerett til verket. Opphavspersonen kan gi brukere en rekke rettigheter til å bruke verket uten at det må inngås individuelle avtaler med opphavspersonen. Til hjelp for dette har organisasjonen utviklet et knippe lisenser som regulerer tilgjengeliggjøring, bruk og gjenbruk av åndsverk. Opphavspersonen velger hvilke rettigheter hun eller han vil beholde, og som overgis brukeren. Lisensene gjør det mulig å tydelig forbeholde seg visse rettigheter, for eksempel ved at bare ikke-kommersielle brukere får rettigheter til å bruke verket til å skape nye, avledede verk.


Fire ulike lisenselementer[rediger]

Opphavspersonen kan velge mellom ulike lisenselementer. Hvert lisenselement angir et vilkår, som kan være påbudt, forbudt, eller tillatt. Hvert lisenselement har et standardikon (språkuavhengig), et standardnavn (som vi har oversatt til norsk), og en standardforkortelse på to bokstaver (som ikke skal oversettes). Det er i alt fire ulike lisenselementer. Disse kan så kombineres på bestemte måter (ikke alle mulige kombinasjoner er tillatt). Dette gir oss seks ulike lisenstyper. Nedenfor beskrives først de fire lisenselementene. Standardikonet står til venstre for beskrivelsen, standardnavnet står i fete typer, standardforkortelsen i kursiv. Deretter oppsummeres de seks lisenstypene.

  • Navngivelse - BY. Lisenselementet «Navngivelse» kan ikke velges bort, og forekommer alltid. Dette innebærer at for all bruk er det påbudt at opphavspersonen navngis slik som god skikk tilsier. Dette er forøvrig i samsvar med norsk lov.
  • Ingen bearbeidelse - ND. Lisenselementet «Ingen bearbeidelse» tillater kun spredning og bruk av verket i uendret tilstand. Bearbeidelse eller endring av verket er forbudt. Det samme gjelder framstilling av såkalte avledede verk.
  • Ikke-kommersiell - NC. Lisenselementet «Ikke-kommersiell» tillater kun spredning og bruk under den forutsetnning at verket ikke benyttes på en kommersiell måte. Er dette lisens-elementet valgt er bruk til reklameformål, ervervsmessig bruk, og annen bruk som har til formål å gi kommersiell nytte, eller som gir økonomisk gevinst, forbudt. Ønsker du å sikre deg mot at ditt verk brukes til reklame eller du ønsker å ta deg betalt dersom kommersielle aktører benytter verket, må du velge en av de tre lisensene som inneholder dette lisenselementet.
  • Del på samme vilkår - SA. Lisenselementet «Del på samme vilkår» innebærer et påbud om at bearbeidelser av verket kun kan spres på samme vilkår som det opprinnelige verket. Dette prinsippet (at avledede verk skal være underlagt samme vilkår som det eller de verk de er avledet fra) kalles ofte for «Copyleft».

Man vil også alltid finne ikonet for Creative Commons-lisensen - CC foran disse bokstavkombinasjonene.

(Tekst ovenfor om lisenselementer er hentet ordrett fra Creative Commons sine norske nettsider)

Når man lager filmer eller digitale fortellinger selv, er det for det første viktig å huske at bilder og musikk man bruker er rettighetsklarerte. Videre bør man selv sørge for at man også selv merker sitt eget verk hvis man vil dele med andre. Når du laster opp film eller digital fortelling er det viktig at du er klar over hvilke lisenselementer det er som følger åndsverket.

Eksempler på databaser der CC-lisenser blir brukt[rediger]

Her følger noen eksempler på hvordan CC blir brukt:


  • Flickr er verdens største bildedatabase. Her er det lagt opp til at brukerne kan velge å legge copyright på sine bilder eller bruke en mer fleksibel lisens fra Creative Commons. I bloggen til Baltzersen står det noe om hvordan man kan finne bilder på Flickr som man kan gjenbruke uten å spørre fotografen om tillatelse til dette. Dette er fordi fotografen har frigitt bildet under en Creative Commons lisens.
  • Bare noen CC-lisenser kan brukes på Wikimedia Commons (bildedatabasen til Wikipedia og Wikibooks:
    • 1. Navngivelse (by):
    • 2. Navngivelse - Del på samme vilkår (by-sa):

Vær oppmerksom på at dette betyr at man må tillate kommersiell bruk av de bilder man laster opp så lenge man blir referert til som opphavsperson.

  • NDLA utvikler digital læremidler for videregående skole og vil frigi sitt digitale innhold under en CC-lisens. Debatten rundt NDLA viser også at forlagene frykter at wikibaserte brukergenererte lærebøker kan utkonkurrere de tradisjonelle lærebøkene.
  • En kjente norsk blogger som Jon Hoem bruker for eksempel også denne lisensen på sitt eget blogginnhold.
  • Det er interessant at en så viktig IKT-organ som ITU viser sin støtte til denne nye lisensformen ved å sette inn CC-merkelappen nederst på sin hovedside.


GNU fri dokumentasjonslisens[rediger]

Tekstinnholdet i wikibooks og wikipedia bygde tidligere på på GNU fri dokumentasjonslisens, men er nå endret til Creative Commons Attribuering - Dele på like vilkår (CC-BY-SA 3.0) lisens.

Kilder[rediger]

  • Alnæs, Sigurd (2006a) Åndsverket. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [1] Lesedato 080408
  • Alnæs, Sigurd (2006b) Navngiving. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [2] Lesedato 080408
  • Alnæs, Sigurd (2006c) Samtykke. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [3] Lesedato 080408
  • Alnæs, Sigurd (2006d) Vernetid. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [4] Lesedato 080408
  • Alnæs, Sigurd (2006e) Fremføring. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [5] Lesedato 080408
  • Alnæs, Sigurd (2006f) Privat bruk. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [6] Lesedato 080408
  • Alnæs, Sigurd (2006g) Eneretten. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [7] Lesedato 080408
  • Alnæs, Sigurd (2006h) Sitat. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [8] Lesedato 080408
  • Alnæs, Sigurd (2006i). Loven. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [9] Lesedato 080408
  • Alnæs, Sigurd (2006j). Fotografi. Utdanningsdirektoratet: Skolenettet. [10] Lesedato 080408
  • Torvund, Olav (2010) Opphavsrett [11] Lesedato 310310

Fordypningslitteratur[rediger]

  • Bing, J. (2004) Menneskers verk: om åndsverk, opphavsrett og kopiering. Kopinor: Informasjonshefte [12](lesedato 01.01.2007)
  • Torvund, Olav (2005) Opphavsrett : en introduksjon. [13] (lesedato 01.01.07)