Digitale fortellinger i skolen/Vurdering av digitale fortellinger på studiet IKT for lærere

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

De syv vurderingskriteriene[rediger]

På studiet IKT for lærere har studenter produsert digitale fortellinger de siste 5 årene. Her har primærhensikten vært at studentene skulle lage en læringsressurs som en digital fortelling. Sånn sett er disse fortellingene ganske ulike den opprinnelige definisjonen av en digitale fortelling. Vurderingskriteriene som blir brukt i studiet gjenspeiler dette:

  • Struktur: Fortellingen er meget bra strukturert og det er en klar progresjon og indre sammenheng.
  • Innlevelse: Fortellingen bidrar i stor grad til å skape engasjement og innlevelse hos mottakeren
  • Faglig relevans: Fortellingen berører faglig relevante problemstillinger i stor grad.
  • Opphavsrett: Fortellingen følger alle krav til opphavsrettslige regler
  • Multimodale fremstillingsformen: Det er meget god sammenheng mellom bruk av bilde, musikk og tale i fortellingen
  • Arbeidet med kilder: Arbeidet med utvalg av kildemateriale er gjort på en grundig måte.
  • Rammekrav (for eksempel maks. lengde): Alle rammekrav er innfridd.[1]

Ingen av kriteriene blir oppgitt å være viktigere enn de andre. De har derfor en lik vekting i forhold til karaktersetting.

Struktur

I den opprinnelige workshopmodellen vektlegger man at deltakerne skal få nok tid til å jobbe med selve fortellingen før de begynner å bruke de digitale verktøyene. Dette narrative kravet blir i noen grad ivaretatt ved at fortellingene skal være godt strukturerte og ha en tydelig progresjon. Samtidig er de fortellertekniske virkemidlene nedtonet til fordel for at det viktigste er å gi en tydelig oversikt over et faglig tema. Det blir heller ikke gitt noe opplæring i narrative virkemidler i studiet. Man kan selvfølgelig diskutere om dette går utover kvaliteten på de digitale fortellingene. Ohler (2008) mener kvaliteten blir vesentlig bedre dersom man setter av tid til opplæring i fortellertekniske virkemidler.

Innlevelse

Det andre vurderingskriteriet angir at fortellingen skal skape engasjement og innlevelse hos seeren. Dette kvalitetskriteriet er ment å ivareta den opprinnelige definisjonens fokus på bruk av følelsesladet innhold og interessevekkende dramaturgi. I denne sammenheng ser vi at studenter utnytter stemmen på interessante måter i fortellingen. For eksempel er andre barnestemmer blitt brukt fordi man tenker seg at jevnaldrende barn da vil synes det blir mer spennende å høre fortellingen. Samtidig er innlevelse er vanskelig kriterium å vurdere fordi «det å skape engasjement» til en viss grad bygger på en subjektiv opplevelse hos seeren. Hva gjør man hvis den ene sensoren blir engasjert, mens den andre ikke blir det? I forhold til dette vurderingskriteriet vil det kunne være vanskeligere å komme frem til felles enighet.

Faglig relevans

Siden de digitale fortellingene skal brukes i skolen, må de være relevante for mål i læreplanen. Utfordringen med å ivareta dette faglige perspektivet er at dette kan gå på bekostning av det personlige perspektivet som vektlegges i den opprinnelige digitale fortellingen. Det er imidlertid eksempler på at lærere har valgt kreative oppgavetyper som forsøker å kombinere både det faglige og det personlige perspektivet

Opphavsrett

I den opprinnelige workshopmodellen er man opptatt av at kursdeltakerne skal bruke gamle familiebilder eller ta bildene selv. Det har heller ikke vært viktig å distribuere fortellingene til andre i etterkant av workshopen. Kunnskap om opphavsrett har derfor ikke vært viktig. De digitale fortellingene på studiet IKT for lærere skiller seg tydelig fra denne tilnærmingen. Studentene blir oppfordret til å legge ut læringsressursene åpent tilgjengelig for andre slik at flest mulig kan ha glede av det de lager. Dette krever at de har kunnskaper om opphavsrett når de skal bruke bilder til den digitale fortellingen. Mange tror fortsatt man fritt kan forsyne seg av digitale bilder man finner på nettet. En del av opplæringen fokuserer derfor på gi studentene kunnskap om opphavsrett. Samtidig er det verdifullt for lærerne å vite noe om dette siden læreplanen sier at elevene også skal ha kunnskap om opphavsrett. Når man ønsker å legge ut bilder åpent, vil det også i noen sammenhenger være nødvendig å gjøre avveininger i forhold til personvern og at bildene kan eksponere andre på en uheldig måte.

Multimodal fremstillingsform

Multimodal fremstillingsform som vurderingskriterium viser til at det skal være et godt samsvar mellom bruk av bilde, musikk og tale i fortellingen. Dette vurderingskriterium samsvarer med relevant bruk av lyd og variasjoner i fortellingens tempo. Bruk av multimodale virkemidler er egentlig et stort område, men i forhold til studentene fokuserer man bare på det viktigste. En vanlig teknisk utfordring er for eksempel knyttet til håndtering av lyd, det vil si at man klarer å lese inn fortellingen med et passende volum uten skurring eller annen bakgrunnsstøy.

Rammekrav

I den opprinnelige definisjonen av digitale fortellingen blir det lagt vekt på at man skal prøve å være så knapp og poengtert som mulig. I studiet blir dette kravet ivaretatt ved at det ligger en føring om at fortellingen skal vare fra 2-6 minutter.

Åpen publisering[rediger]

Nedenfor finner du en oversikt over antall visninger for noen utvalgte digitale fortellinger som studentene har publisert på YouTube:[2]

Som vi ser av oversikten, er det mange av fortellingene som har over 1000 visninger. Dette illustrerer noe av den potensielle gjenbruksverdien som ligger i å tilgjengeliggjøre studentarbeid på nettet. For enkelte digitale fortellinger som handler om tradisjonelle skolefaglige tema, ser vi at gjenbruksverdien er meget stor. Samtidig vil det kunne være motiverende for studentene å overvåke veksten i antall visninger gjennom statistikkverktøyet som YouTube tilbyr. I tillegg til dette har flere studenter fått konkrete kommentarer fra personer utenfor studiet. Dette er for det meste oppmuntringer i form av ros, men denne digitale fortellingen om Napoleon har faktisk fått en lang faglig kommentar:

- "Veldig bra, men du burde husket å tatt med felttoget i Italia og Egypt, og kuppet som gjorde han til leder. Pluss at han flyktet ikke fra Russland, eller lot soldatene dø. Nei, han måtte dra til Paris for å holde ro og orden og mobilisere en armé for å stå imot de kommende krigene. 3:33 sier dere at han prøver seg på et kupp. Det er også feil. Han tok makten etter eksil på Elba, men tapte ved Waterloo. Det var aldri et mislykket kupp. Bra jobbet uansett, SUPER redigering :)) Bare noen smådetaljer."

Kommentaren illustrerer at det er mulig å få nye faglige perspektiver på eget arbeid hvis det blir publisert åpent på nettet. Her fungerer Youtube som en ekstra uformell vurderingskanal utover den formelle vurderingen som blir gjort i studiet. “Andre” utenfor studiet får muligheten til å se og bruke studentarbeid til ulike formål, men de kan også vurdere fortellingene hvis de ønsker det. Studentene ser ut til å bli motivert av at det de lager skal leve videre i nettoffentligheten. De opplever større stolthet og nytteverdi når andre kan gjenbruke arbeidet og det ikke bare skal være en del av en eksamensinnlevering (Se eksempel). Ved distribusjon på YouTube er det samtidig enkelt for studentene å gjenbruke eget arbeid senere.

Etter hvert som årene går har studentene utviklet en stadig større database med eksempler på hvordan man kan lage digitale fortellinger i ulike fag. Dette gjør det enklere for nye studenter å sette seg inn i sjangeren fordi de har enkelt tilgang til flere eksempler på hvordan dette kan gjøres. Til grunn for denne måten å jobbe på ligger det en grunnleggende pedagogisk ide om at studenten allerede fra dag 1 kan utvikle noe av verdi for andre. Publiseringen av studentarbeid er inspirert av den globale bevegelsen knyttet til åpen deling av læringsressurser (se Open Educational Resources). Baltzersen (2010) har også forsøkt å utvikle en didaktisk modell som tar hensyn til denne utvidelsen av læringsomgivelsene.

Kilder[rediger]

  • Baltzersen, Rolf K (2010). Radical transparency: Open Access as a key concept in wikipedagogy. Australasian journal of educational technology 26 (6) Artikkel

Referanser[rediger]

  1. https://docs.google.com/Doc?id=ds366b6_41vgrspqg9
  2. I tillegg til at studentene legger ut sine læringsressurser så blir sensorenes kvalitative vurderinger også publisert åpent.