Sankewikiboken/Blåbær

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

Hva er ditt forhold til blåbær? De blå til blåsvarte bærene er godt kjent for de fleste. Planten de vokser på kalles også blåbær, men har fått det vitenskapelige navnet Vaccinium myrtillus for å utveksle kunnskap på tvers av språk og landegrenser, og for å skille den fra andre lignende arter. I Norge er det ikke mange andre arter som kan forveksles med blåbær, men kanskje blokkebær er en mulig kandidat. Blåbær som selges i butikken er en annen art i bærlyngslekta fra Nord-Amerika.

Det er ikke vanskelig å finne blåbær i norsk natur. De vokser fra havnivå og helt opp i høyfjellet, fra helt sør og helt nord i landet. De tåler skygge, men vokser også i åpen skog og mark.

I et godt år kan én enkelt busk bære 25 til 40 bær, selv om det vanligvis vil være noe mer sparsomt. Det finnes bærplukkere som skal øke tempoet på plukkingen, men de vil ofte ta med litt greiner, blader og rusk, foruten umodne og overmodne bær. Hvis en plukker for hånd går det gjerne litt saktere, men så er man ferdig med rensingen når man kommer hjem fra skogen.

Det første bruksområdet som naturligvis faller en inn når en tenker på blåbær må være det å plukke en håndfull ute i naturen og putte dem rett i munnen. Krekling vokser ofte like ved, og passer godt å ta med i samme munnfull.

Hvis man får med seg noe hjem fra skogen etter at man har spist seg mett og er blå på hender og i ansiktet, er syltetøy, kompott, saft, sirup, gele, likør og vin også fristende måter å nyte dem på. Som flytende væske kan de tilsettes til drinker. De kan også tørkes, enten i stekeovnen på lav varme, gjerne med viften på, eller i en dehydrator. Frysing er et tredje alternativ.

Tradisjonelt har man brukt omkring halvt om halvt med sukker og bær i konservering fordi det gir ugunstige forhold for mikrorganismer. Hvis man ikke har planer om å oppbevare produktet så lenge, kan en fint redusere sukkermengden betraktelig hvis massen eller væsken varmebehandles godt.

Saft kan enkelt kokes i en kjele eller en saftkoker, og settes på glass etter at væskeinnholdet er redusert til ønsket konsentrasjon. Avhengig av reduksjonen vil saften etterhvert bli sirup. For å lage gele kan det naturlige innholdet av pektin i umodne bær bidra til at geléen stivner. Saft som skal brukes til gelé vil man vanligvis sile gjennom et rent klede, og tilsette sukker og pektin etter behov.

Ferske eller fryste bær kan brukes i forskjellige desserter, smoothie, paier og annet bakverk. Tørkede bær finnes å få kjøpt i kornblandinger, som selvfølgelig også kan lages hjemme.

Nyttige lenker[rediger]

På Wikipedia[rediger]

  • Artikkel om blåbær på Wikipedia på bokmål.

Oppskrifter

Artsbestemmelse[rediger]