Musikk/Musikksjangre for elever frem til 7.årstrinn

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo Wikilæreboken i
musikk
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Aktuelle læreplanmål[rediger]

Hovedområdet lytte har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn.

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne:

  • 7.1 "Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken"
  • 7.2 "Diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk"
  • 7.3 "Samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare"
  • 7.4 "Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene"
  • 7.5 "Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare"
  • 7.6 "Gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk"

Samtale om hvordan musikkens funksjon har endret seg gjennom tidene (7.4)[rediger]

Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken (7.1)[rediger]

ELDRE MUSIKKHISTORIE

Musikk fra vikingtiden ca. år 1000[rediger]

Viking-musikk (Tid: 3.02) Bilder av vikingskip og av vikinger. Musikk fra vikingtiden med trommer, klapping og noe vokalt.

Vurdering: Ypperlig som inspirasjon for komponering av musikk fra vikingtiden. Her gjelder det å bruke lyder fra naturen.

Renessansen ca år 1450-1600[rediger]

  • Renessanse betyr gjenfødelse av antikkens idealer.(Tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 400 e.Kr)
  • Italia var der de nye stilene oppstod.
  • Mer penger privat førte til at det ikke lenger bare var kirken som styrte musikken. Dette førte igjen til at man fikk mer utviklede instrumenter, disse dannet dur og moll.
  • Komponister ved den flamske skolen: Josquin des Pres og Orlando de Lasso.
  • Den venezianske skolen, Dette var pompøs musikk.
  • Palestrina: Kirkekomponist. Han skrev polyfonisk. Dvs. Flerstemt sang hvor hver stemme er selvstendig.
  • Madrigal: Dette var den verdslige (ikke religiøs ) korformen, gjerne med 4-5 stemmer. Ofte var dette kjærlighetssanger. Ofte var det noe "på kanten" tekster.

Lytteeksempler

Barokken år 1600-1750[rediger]

Særtrekk:

  1. Terassedynamikk: Musikken skifter brått fra sterkt til svakt. (Ikke delvis økende styrke - crescendo)
  2. Jevn rytme: Føles som om musikken aldri stopper.
  3. Instrumentalmusikken vokste mer fram , før var det mer sang.
  4. Nye instrumentgrupper: Strykeinstrumentene utvikles Vivaldis årstidene er bare for strykere. Cembalo-Den tids piano, kan ikke justere styrken på cembaloen. Orgelet får mer betydning. J.S. Bach skriver Toccata og Fuge.
  5. Oratoriet utvikles: Religiøs opera eks: Hallelujakoret av G.F. Handel.


Antonio Vivaldi[rediger]

Johan Sebastian Bach[rediger]

Georg F. Händel[rediger]

  • Georg Fr. Händel: Watermusic, hornpipe [2] (Tid 4.23)
  • Georg Fr. Händel: Music for the Royal Firework [3] (Tid: 8.30)
  • Georg Fr. Händel: Messias: Halleluja [4](Tid: 3.38) Koreansk kor synger.
  • Hallelujakoret "På kafeterian" Flashmob Tid: 4.57
  • Faktaark om Händel med spørsmål

Wienerklassisismen År 1750-1820[rediger]

Særtrekk: Mer bruk av blåse-instrumenter. Terassedynamikken blir borte, nå blir musikken gradvis sterkere (crescendo) eller gradvis svakere (decrescendo)

Ludvig van Beethoven[rediger]

Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791)[rediger]

Romantikken År 1820-1900[rediger]

Georg Fr. Smetana[rediger]


Edvard Grieg[rediger]

  • Tema: "I Dovregubbens hall" (Tid: 2.39)
  • Innhold: Peer har blitt jagd fra bygda og rømmer til fjells. Der møter han selveste "Dovregubben". Vi ser instrumentene i et tysk filmorkester som spiller.
  • Tema: Åses død (Tid: 4.44)
  • Innhold: Mor Åse ligger for døden. Hun vil snakke alvorsord med sin sønn, men Peer vil høre eventyr og leke at han rir på hest. Berliner filharmonikerne spiller
  • Tema: Morgenstemning (Tid: 6.10)
  • Innhold: Peer opplever en vidunderlig morgenstemning etter at skipet forliser på vei til Afrika
  • Tema: Anitras dans (Tid: 2.43)
  • Innhold: Peer møter Araberhøvdingens datter som spiller og danser for han. En ballett-danserinne danser
  • Peers hjemkomst[6] (Tid:2.39)
  • Innhold:Peer er på vei hjem med et skip. Han blir utsatt for uvær og storm på hjemveien. Dette avspeiles i musikken.
  • Solveigs sang [7](Tid:5.57)
  • Innhold: Solveig sitter hjemme og venter når Peer er ute på sine eventyrlige reiser.

Ole Bull[rediger]

Johannes Brahms[rediger]

"om Brahms..." (Tid:) Leif Ove Andsnes,internasjonalt kjent, norsk pianist, forteller om Brahms Pianokonsert nr 2.

Pianokonsert nr2 - utdrag Vi hører her sats 2, sats 3 (slutten) og sats 4 (starten).] (Tid:)

Ungarsk dans nr 5 i tegnefilm: Pigs in a polka (Tid ca 7 min)

1900-tallet[rediger]

Musikkhistorie sammendrag[rediger]

  • Sammendrag av all kunstmusikk med oppgaver [8]

Elektronisk musikk[rediger]

John Cage[rediger]

4'33" eller Four, thirty-three er et musikkverk som John Cage komponerte i 1952. Stykket består ganske enkelt av at det i 4 minutter og 33 sekunder ikke blir spilt en eneste tone. Dermed er det alt det andre av lyder på stedet der stykket blir framført som utgjør musikken. Fullstendig stillhet blir det aldri. Den stille undring og de tilfeldige lydene som oppstår på spillestedet er ment å være selve opplevelsen.
Verket kan derfor bli fremført på et hvilket som helst instrument eller med en hvilken som helst besetning. Intensjonen til Cage var å vise at all lyd, være det seg støy, toner eller annet, kan være musikk.

Tips: Vis stykket for elevene uten å introdusere dette. Fint grunnlag for en samtale "Hva er musikk?"

Norsk folkemusikk (7.2)[rediger]

Samisk musikk (7.2)[rediger]

  • Tema: Joik[9] (Tid: 0.45)
  • Innhold: Same i Alta som joiker ved bålet. Slik joiken egentlig var.
  • Tema: Mari Boine [10] (Tid: 3.59)
  • Handling: Mari Boine synger "Elle". Bilder av artisten og bilder av samer og rein
  • Tema: Mari Boine[11] (Tid: 5.24)
  • Handling: Mari Boine synger "The Shadow", vi ser vinterbilder.
  • Tema: Samefolkets sang: [12] Tid: 1.12
  • Handling: Flerstemt kor synger samefolkets sang på samisk, norsk tekst på bilder fra Finnmark

Russisk folkemusikk (7.2)[rediger]

  • Tema:Kalinka (Tid: 3.52)
  • Innhold: Russisk folkemusikk. Et lite orkester med bl.a.: Ballalaika, trekkspill, gitar spiller og bunadskledde dansere danser Kalinka. Live opptak fra en konsert.
  • Tema:Stenka Razin (Tid: 4.45)
  • Innhold: Russisk folkemusikk. Statsorkester med mange folkeinstrumenter. Vi ser bl.a. strengeinstrumentene balalaika og domra. Les mer om Stenka Razin og kosakkene på Wikipedia
  • Vurdering: Flott visuell presentasjon av de instrumentene vi hører. Flott dynamikk i musikken. A-B-A- form
  • Tema: Casatchok (Tid: 2.45)
  • Innhold: Russisk folkemusikk. Bilder fra sentrale russiske motiv: bygg, natur,dyr, balalaika, vodka
  • Vurdering: Oppbygning av musikken:Intro- A(moll)-B(dur)-Intro A-B-Intro- Bridge(i moll)-B-B. Man kan be elevene tidfeste de forskjellige delene i musikken.
  • Tema: Moscow Nights (Tid: 3.12)
  • Innhold: Russisk folkemusikk. Bilder fra Moskva tilpasset teksten i sangen. Engelsk sangtekst.
  • Vurdering: Vakker mollstemt melodi.

Sanger[rediger]

Engelskspråklige musikkvideoer[rediger]

  • Tema: Love is all around (Tid: 4.07)
  • Innhold: Musikkvideo. Wet wet synger mens teksten vises
  • Tema: "Tears in heaven" (Tid: 4.08)
  • Innhold: Musikkvideo. Live konsert med Clapton på kassegitar. Erik Clapton synger egen sang om smerten ved å miste sin fire år gamle sønn, som falt fra vinduet i 54. etasje fra morens leilighet på Manhattan i New York
  • Tema: "Tears in heaven" (Tid: 4.32)
  • Innhold: Samme som over, nå med undertekst. Musikkvideo. Live konsert med Clapton på kassegitar. Erik Clapton synger egen sang om smerten ved å miste sin fire år gamle sønn, som falt fra vinduet i 54. etasje fra morens leilighet på Manhattan i New York
  • Tema: I´m gonna live forever (Tid: 5.18)
  • Innhold: Musikkvideo av Fame.
  • Vurdering: Videoen kan stoppes på mellomspillet som er uten tekst. Hjelper å dra spilleknappen forbi denne soloen.
  • Tema: Perfect Two (Tid: 3.54)
  • Innhold: Musikkvideo. Auburn synger mens teksten vises.

Norskspråklige musikkvideoer[rediger]

  • Tema: Den bakvendte visa (Tid: 2.07)
  • Innhold: Musikkvideo. Karoline Kruger synger, ikke tekst, orkester spiller
  • Tema: Bendik og Årolilja (Tid: 4.20)
  • Innhold: Musikkvideo. Sang med musikk. Tekst nederst på siden. Handlingsforløpet: Bendik forelsker seg i kongsdattera Årolilja. En småsvein forteller kongen at Bendik besøker datter hans, og kongen dømmer Bendik til døden. Årolilja ber for ham, men han blir hengt. Årolilja dør av sorg, og de blir begravet på hver sin side av kirken. Opp fra de to gravene vokser det liljeranker som fletter seg i hverandre over kirketaket. Kongen angrer på at han hengte Bendik.



Musikk som underholdnings- og forbruksvare (7.5)[rediger]

  • Tema: Musikkspiller, radio og tv (Tid: 1.03)
  • Innhold: Et kort klipp fra NRK som oppsummerer tilkomsten av radio og TV i de norske hjem. Klippet er fra 1973, og bærer preg av dette, men er allikevel informativt.

Musikk som gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur (7.6)[rediger]

50-tallet[rediger]

  • Tema: Big Mamma Thornton - Hound Dog – 1952 (Tid: 2.34)
  • Innhold: Mange tror at Hound Dog er Elvis' sang, men det er ikke tilfelle. Han har faktisk laget svær få av de sangene han synger. Her får du se og høre opphavet til Hound Dog.

Undervisningsopplegg[rediger]

Bruk av presentasjonsverktøy i arbeid med musikkfaget.[rediger]

Sentrale begreper[rediger]

  • Joik: Samenes måte å uttrykke seg på musikalsk. Les mer om joik her:[13]
  • Opera: Et skuespill der hele teksten synges
  • Kveding: En sangmåte som brukes i folkemusikk
  • Forte: Spille sterkt på et instrument
  • Piano: Spille svakt på et instrument
  • Andante: rolig tempo (sakte)
  • # (kryss) for en tone: Heve tonen et halvt trinn
  • Klang: Flere toner lyder sammen
  • C-dur-skalaen: c-d-e-f-g-a-h-c
  • C-dur akkorden består av c-e-g
  • D-dur akkorden består av d-f# -a
  • d-moll akkorden består av: d-f-a
  • Test deg selv Musikkisum [14]