Hopp til innhold

Praksisveilederen i skolen/Konfrontering

Fra Wikibøker – frie læremidler
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

I profesjonell veiledning eller rådgivning betyr samtaleferdigheten konfrontering noe annet enn den dagligdagse oppfatningen av ordet. Konfrontering handler om å forsøke å utvide veisøkerens oppmerksomhet ved å presentere informasjon som veisøkeren overser eller unnlater å ta opp. En god veileder klarer å innlemme ubehagelig informasjon på en akseptabel måte (Geldard 1989:65 gjengitt i Lauvås og Handal 2000). Konfrontering er på denne måten et offensivt innslag. Det kan for eksempel være at veileder påpeker manglende samsvar mellom veisøkerens samtaleinnhold og kroppsspråk. Eller det kan være at veileder ønsker at veisøker skal bli mer oppmerksom på sin egen atferd overfor andre. Når man opplever problemer, er det lett å glemme eget ansvar. Ved konfrontering blir det anbefalt at man i størst mulig grad forsøker å få frem den konfliktladet informasjon ut fra det den andre selv sier. Deretter forsøker man å stille veisøker overfor et helt annet perspektiv på situasjonen (Lauvås og Handal 2000).

Konfrontering er vanskelig fordi veileder også må passe seg for ikke å bli for nærgående. Lauvås og Handal (2000) viser til Geldard (1989:65) som trekker fram fire årsaker til at vi konfronterer når vi egentlig ikke burde gjøre det:

  • Jeg er utålmodig og ikke innstilt på å la veisøker bevege seg i sitt eget tempo.
  • Jeg synes det er så interessant å bruke konfrontasjon og se effekten.
  • Jeg bruker konfrontasjon strategisk for å få gjennomslag for egne synspunkter.
  • Jeg er irritert og tar irritasjonen ut ved å konfrontere.

I Geldards (1989) oppskrift for god konfrontering skal ett eller flere elementer inngå:

  • En parafrasering/speiling av det veisøker har sagt.
  • Terapeutens (veilederens) egne følelser i øyeblikket bør uttrykkes.
  • Et konkret utsagn om hva terapeuten (veilederen) har observert eller registrert uten tolkning.

Det mest krevende ved konfrontering er at veileder må tilpasse styrken og utfordringen i utsagnet slik at veisøker oppfatter dette som et nyttig innspill. Veisøker må ta imot og gi konfronteringen plass i sin egen tenkning.

Kilder

[rediger]
  • Geldard, David (1989). Basic personal counselling: a training manual for counselors. New York: Prentice Hall
  • Lauvås, Per og Gunnar Handal (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk.