Parafrasering

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Hva er parafrasering[rediger]

Lauvås og Handal (2000) mener parafrasering er den viktigste samtaleferdigheten i veiledningssamtaler. Samtidig er veldig få veiledere virkelig gode på dette. Geldard (1989) i Lauvås og Handal (2000) definerer parafrasering slik: ”..veilederen plukker ut de viktigste innholdsmessige detaljene i det klienten har sagt og uttrykker dem på en annen og klarere måte så sant det er mulig, og med egne ord i stedet for klientens. (…) Veilederen prøver å gripe de essensielle elementene i det klienten uttrykker og reflekterer dette innholdet tilbake”. (Geldard 1989:25).

Lauvås og Handal (2000) mener parafrasering egentlig ikke handler om å gjengi det som blir sagt eller å gi et sammendrag. Ved å parafrasere forsøker man å sette seg inn i og forstå og tolke meningen i det som er sagt. Den vil derfor sjelden være lik for ulike veiledere. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi en mest mulig nøyaktig gjengivelse, for eksempel når veisøker mister tråden, men hovedregelen er at gjentakelser virker irriterende og gir liten framdrift i samtalen. Samtidig kan man risikere at veisøkeren ikke kjenner seg igjen i parafraseringen fordi tolkningen er for langt fra det som blir sagt.

Intensjonen med parafrasering er å stimulere veisøker til videre tenkning. En vellykket parafrasering blir akseptert av veisøker som en ”riktig” gjengivelse av essensen i det som blir sagt, og fungerer som et tilskudd til egen tenkning. Wheeler og Birtle (1993:33-34) mener parafrasering kan tjene tre hovedformål:

  • Du dokumenterer at du har fulgt med og forstått essensen i det som er formidlet.
  • Du gjør det mulig for den andre å korrigere/supplere/utdype din forståelse av samtaleinnholdet.
  • Den blir naturlig (kanskje også nødvendig) for den andre å tenke igjennom samtaleinnholdet, og enten gå videre på det grunnlaget eller bruke mer tid på det samme innholdet.

Eksempler på parafrasering fra oppgavefaglig veiledning[rediger]

Det er en utfordring å få usikre studenter til å åpne opp for det faglig uferdige i samtalen. Som veileder kan det være fristende å gi råd og tips om tema og problemstilling. Samtidig vil kanskje mange studenter først og fremst trenge hjelp til å ordne egne tanker heller enn å få tips. Den første utfordringen er å få studenten til å fortelle selv om det kan være pinlig fordi er uklart. Studenten vil kunne være redd for å vise faglige mangler. Den andre utfordringen er å høre godt etter og forsøke å finne frem til studentens underliggende interesse som vedkommende selv ikke klarer å formulere.

I parafraseringen kan man forsøke å klargjøre en problemstilling som studenten kanskje er på jakt etter. For eksempel når veisøker sier "Nå kan jeg ikke forklare mer" eller "Nå lurer jeg på om jeg kan være på sporet". Studenten kan reagere på ulike måter. Enten får de "glassblikket" fordi de blir overveldet av at alt det uklare er blitt forståelig. Alternativt kan det komme forsiktige protester ("Jo, det er noe i den retningen, men...") for så å fortelle mer, fordi veileder ikke har forstått godt nok hva veisøker egentlig mener. Hensikten med bruk av parafrasering er her et genuint ønske om å bistå i å klargjøre studentens eget prosjekt, heller enn å eksportere egne ideer. I neste fase kan det være aktuelt å gi tips og råd (Lauvås og Handal 2000).

Kilder[rediger]

  • Geldard, David (1989). Basic personal counselling: a training manual for counselors. New York: Prentice Hall.
  • Lauvås, Per og Gunnar Handal (2000). Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk.
  • Wheeler, Sue og Jan Birtle (1993). A handbook for personal tutors. Buckingham: Society for Research into Higher Education.