Hopp til innhold

Musikksjangere for elever frem til 7.årstrinn

Fra Wikibøker – frie læremidler
Logo Wikilæreboken i
musikk
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Aktuelle læreplanmål[rediger]

H har musikkopplevelse og refleksjon som faglig fokus. Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning både for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og vurderingsevne hos den som lytter. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk murovisert og rytmisk musikk. Musikalsk mangfold og sjangerbredde som ivaretar hovedlinjer innenfor ulike musikalske sjangere, utgjør således en faglig kjerne i dette hovedområdet på alle årstrinn.

Mål for opplæringen er at eleven etter 7.årstrinn skal kunne:

  • 7.1 "Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken"
  • 7.2 "Diskutere særtrekk ved kunstmusikk, norsk og samisk folkemusikk, folkemusikk fra andre land og rytmisk musikk"
  • 7.3 "Samtale om hvordan musikk både er et kunstnerisk uttrykk og en kommersiell vare"
  • 7.4 "Gi uttrykk for egne vurderinger om hvordan musikkens bruk og funksjon har endret seg gjennom tidene"
  • 7.5 "Uttrykke og formidle refleksjon om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare"
  • 7.6 "Gjøre rede for hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur og hvordan dette kan komme til uttrykk gjennom ulike former for rytmisk musikk, kunstmusikk og norsk, samisk og andre kulturers folkemusikk"

Samtale om hvordan musikkens funksjon har endret seg gjennom tidene (7.4)[rediger]

Musikkens opprinnelse[rediger]

Musikk fra vikingtiden ca. år 1000[rediger]

Viking-musikk (Tid: 3.02) Bilder av vikingskip og av vikinger. Musikk fra vikingtiden med trommer, klapping og noe vokalt.

Vurdering: Ypperlig som inspirasjon for komponering av musikk fra vikingtiden. Her gjelder det å bruke lyder fra naturen.

Gjenkjenne musikk fra historiske hovedepoker i kunstmusikken (7.1)[rediger]

ELDRE MUSIKKHISTORIE[rediger]

GAMLE HELLAS FØR KRISTUS[rediger]

  • Den eldste musikken vi kjenner er fra noen år før Kristus.
  • Aristoteles sa at musikken skal komme fra hjertet.
  • Kitarra er det første instrumentet vi kjenner til. Dette er forløperen til gitar.
  • Det var vanlig med rolig og avbalansert musikk.


Fra 500 ETTER KRISTUS[rediger]

  • Pave Gregor den store: Han har gitt navnet sitt til stilen, Gregoriansk munkesang. Denne var "monton" lite variert i tonene.
  • Man brukte neumer når man noterte ned musikken.
  • Responssang: Forsanger (solo) og Kor (respons/svar)
  • Antifonal: To stemmer (kor) som synger mot hverandre.
  • Diatoniskge: En monton/messende sang.
  • Melismatisk sang: Man beveger seg over mange toner på en stavelse.
  • Sylabisk sang: Hver stavelse har en tone.
  • Hildegard von Bingen: Hun skrev mye Gregoriansk musikk.
Lytteeksempler: Gregoriansk sang

Hildegaard von Bingen[rediger]

Hildegaard von Bingen er valgt ut da hun var en viktig person inne kirken, vitenskapen og musikkhistorien. Hun har sin plass i lærebøkene og elevene møter henne i flere fag. Det er laget en film om hennes liv og virke, denne er kun utgitt i USA. De følgende smakebiten er verdt å høre/se.

Pave Gregor den store[rediger]

ROMANSK STIL/MUSIKK ca 1000-1200[rediger]

  • Organelt organum: Flerstemt sang. De lagde flerstemt sang ved å legge en stemme på den gamle gregorianske musikken. Denne stemmen ble lagt paralellt.
  • Arezzo: han lagde notesystemet sik vi kjenner det i dag
  • Leonin: En komponist som skrev organum altså flerstemt.
  • Perotin: En komponist som la på enda flere stemmer, ofte 3-4.
  • Ars antikka: Betyr "den gamle kunst". Hver stemme hadde sin egen tekst. Det var et slags musikalsk anarke, ettersom ingen av stemmene tok hensyn hverandre.

GOTISK STIL/MUSIKK ca 1200 - 1400[rediger]

  • Ars nova: Dette betyr den nye kunst
  • Musikken ble verdsliggjort. Det vil si at musikken ikke lenger bare foregikk i kirken, men også på torg og andre offentlige steder.

Det kom flere instrumenter og disse ble brukt sammen med sangen.

  • Machaut: En komponist som skrev den første messen vi kjenner til. Denne er flerstemt.
  • Dufay: Han var en hoffkomponist og kjent for å ha innført basstemmen.

Renessansen år 1400-1600[rediger]

  • Renessanse betyr gjenfødelse av antikkens idealer. (Antikken er fra år 400 før Kristus til år 700 etter Kristus.)
  • Italia var arnestedet for de nye stilene som oppsto.
  • Mer penger privat førte til at det ikke lenger bare var kirken som styrte musikken. Dette førte igjen til at man fikk mer utviklede instrumenter, disse dannet dur og moll.
  • Komponister ved den flamske skolen: Josquin des Pres og Orlando de Lasso.
  • Den venezianske skolen, Dette var pompøs musikk.
  • Palestrina: Kirkekomponist. Han skrev polyfonisk, dvs. flerstemt sang.
  • Madrigal: Dette var den verdslige korformen, gjerne med 4-5 stemmer. Ofte var dette kjærlighetssanger. Ofte var det noe "på kanten" tekster.
  • Giovanni Gabrielli komponerte med 8 stemmer.

Lytteeksempler

Barokken år 1600-1750[rediger]

Særtrekk: Terassedynamikk: Musikken skifter brått fra sterk til svakt. Svært jevn rytme, det føles som om musikken aldri stopper.

Antonio Vivaldi[rediger]

Johan Sebastian Bach[rediger]

Georg F. Händel[rediger]

  • Georg Fr. Händel: Watermusic, hornpipe [1] (Tid 4.23)
  • Georg Fr. Händel: Music for the Royal Firework [2] (Tid: 8.30)
  • Georg Fr. Händel: Messias: Halleluja [3](Tid: 3.38) Koreansk kor synger.
  • Faktaark om Händel med spørsmål

Wienerklassisismen År 1750-1820[rediger]

Særtrekk: Gradvis sterkere og svakere ( Crescendo og decrescendo)ikke som barokkens terassedynamikk. Mer dynamikk i musikken, variasjon i styrke enn i barokktiden.

Ludvig van Beethoven[rediger]

Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791)[rediger]

Romantikken År 1820-1900[rediger]

Komponistene uttrykker at de er grepet av storheten i naturen.

Georg Fr. Smetana[rediger]

Edvard Grieg[rediger]

  • Tema: "I Dovregubbens hall" (Tid: 2.39)
  • Innhold: Peer har blitt jagd fra bygda og rømmer til fjells. Der møter han selveste "Dovregubben". Vi ser instrumentene i et tysk filmorkester som spiller.
  • Tema: Åses død (Tid: 4.44)
  • Innhold: Mor Åse ligger for døden. Hun vil snakke alvorsord med sin sønn, men Peer vil høre eventyr og leke at han rir på hest. Berliner filharmonikerne spiller
  • Tema: Morgenstemning (Tid: 6.10)
  • Innhold: Peer opplever en vidunderlig morgenstemning etter at skipet forliser på vei til Afrika
  • Tema: Anitras dans (Tid: 2.43)
  • Innhold: Peer møter Araberhøvdingens datter som spiller og danser for han. En ballett-danserinne danser
  • Peers hjemkomst[4] (Tid:2.39)
  • Innhold:Peer er på vei hjem med et skip. Han blir utsatt for uvær og storm på hjemveien. Dette avspeiles i musikken.
  • Solveigs sang [5](Tid:5.57)
  • Innhold: Solveig sitter hjemme og venter når Peer er ute på sine eventyrlige reiser.
  • Innhold: Fakta om Edvard Grieg [6]

Ole Bull[rediger]

Johannes Brahms[rediger]

"om Brahms..." (Tid:) Leif Ove Andsnes,internasjonalt kjent, norsk pianist, forteller om Brahms Pianokonsert nr 2.

Pianokonsert nr2 - utdrag Vi hører her sats 2, sats 3 (slutten) og sats 4 (starten).] (Tid:)

Elektronisk musikk[rediger]

John Cage[rediger]

4'33" eller Four, thirty-three er et musikkverk som John Cage komponerte i 1952. Stykket består ganske enkelt av at det i 4 minutter og 33 sekunder ikke blir spilt en eneste tone. Dermed er det alt det andre av lyder på stedet der stykket blir framført som utgjør musikken. Fullstendig stillhet blir det aldri. Den stille undring og de tilfeldige lydene som oppstår på spillestedet er ment å være selve opplevelsen.
Verket kan derfor bli fremført på et hvilket som helst instrument eller med en hvilken som helst besetning. Intensjonen til Cage var å vise at all lyd, være det seg støy, toner eller annet, kan være musikk.

Tips: Vis stykket for elevene uten å introdusere dette. Fint grunnlag for en samtale "Hva er musikk?"

Norsk folkemusikk (7.2)[rediger]

Samisk musikk (7.2)[rediger]

  • Tema: Joik[7] (Tid: 0.45)
  • Innhold: Same i Alta som joiker ved bålet. Slik joiken egentlig var.
  • Tema: Mari Boine [8] (Tid: 3.59)
  • Handling: Mari Boine synger "Elle". Bilder av artisten og bilder av samer og rein
  • Tema: Mari Boine[9] (Tid: 5.24)
  • Handling: Mari Boine synger "The Shadow", vi ser vinterbilder.
  • Tema: Samefolkets sang: [10] Tid: 1.12
  • Handling: Flerstemt kor synger samefolkets sang på samisk, norsk tekst på bilder fra Finnmark

Russisk folkemusikk (7.2)[rediger]

  • Tema:Kalinka (Tid: 3.52)
  • Innhold: Russisk folkemusikk. Et lite orkester med bl.a.: Ballalaika, trekkspill, gitar spiller og bunadskledde dansere danser Kalinka. Live opptak fra en konsert.
  • Tema:Stenka Razin (Tid: 4.45)
  • Innhold: Russisk folkemusikk. Statsorkester med mange folkeinstrumenter. Vi ser bl.a. strengeinstrumentene balalaika og domra. Les mer om Stenka Razin og kosakkene på Wikipedia
  • Vurdering: Flott visuell presentasjon av de instrumentene vi hører. Flott dynamikk i musikken. A-B-A- form
  • Tema: Casatchok (Tid: 2.45)
  • Innhold: Russisk folkemusikk. Bilder fra sentrale russiske motiv: bygg, natur,dyr, balalaika, vodka
  • Vurdering: Oppbygning av musikken:Intro- A(moll)-B(dur)-Intro A-B-Intro- Bridge(i moll)-B-B. Man kan be elevene tidfeste de forskjellige delene i musikken.
  • Tema: Moscow Nights (Tid: 3.12)
  • Innhold: Russisk folkemusikk. Bilder fra Moskva tilpasset teksten i sangen. Engelsk sangtekst.
  • Vurdering: Vakker mollstemt melodi.

Gresk folkemusikk[rediger]


Engelskspråklige musikkvideoer[rediger]

  • Tema: Love is all around (Tid: 4.07)
  • Innhold: Musikkvideo. Wet wet synger mens teksten vises
  • Tema: "Tears in heaven" (Tid: 4.08)
  • Innhold: Musikkvideo. Live konsert med Clapton på kassegitar. Erik Clapton synger egen sang om smerten ved å miste sin fire år gamle sønn, som falt fra vinduet i 54. etasje fra morens leilighet på Manhattan i New York
  • Tema: "Tears in heaven" (Tid: 4.32)
  • Innhold: Samme som over, nå med undertekst. Musikkvideo. Live konsert med Clapton på kassegitar. Erik Clapton synger egen sang om smerten ved å miste sin fire år gamle sønn, som falt fra vinduet i 54. etasje fra morens leilighet på Manhattan i New York
  • Tema: I´m gonna live forever (Tid: 5.18)
  • Innhold: Musikkvideo av Fame.
  • Vurdering: Videoen kan stoppes på mellomspillet som er uten tekst. Hjelper å dra spilleknappen forbi denne soloen.

Norskspråklige musikkvideoer[rediger]

  • Tema: Den bakvendte visa (Tid: 2.07)
  • Innhold: Musikkvideo. Karoline Kruger synger, ikke tekst, orkester spiller
  • Tema: Bendik og Årolilja (Tid: 4.20)
  • Innhold: Musikkvideo. Sang med musikk. Tekst nederst på siden. Handlingsforløpet: Bendik forelsker seg i kongsdattera Årolilja. En småsvein forteller kongen at Bendik besøker datter hans, og kongen dømmer Bendik til døden. Årolilja ber for ham, men han blir hengt. Årolilja dør av sorg, og de blir begravet på hver sin side av kirken. Opp fra de to gravene vokser det liljeranker som fletter seg i hverandre over kirketaket. Kongen angrer på at han hengte Bendik.

Musikk som underholdnings- og forbruksvare (7.5)[rediger]

  • Tema: Musikkspiller, radio og tv (Tid: 1.03)
  • Innhold: Et kort klipp fra NRK som oppsummerer tilkomsten av radio og TV i de norske hjem. Klippet er fra 1973, og bærer preg av dette, men er allikevel informativt.

Musikaler[rediger]

Musikk som gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur (7.6)[rediger]

50-tallet[rediger]

  • Tema: Big Mamma Thornton - Hound Dog – 1952 (Tid: 2.34)
  • Innhold: Mange tror at Hound Dog er Elvis' sang, men det er ikke tilfelle. Han har faktisk laget svær få av de sangene han synger. Her får du se og høre opphavet til Hound Dog.

Undervisningsopplegg[rediger]

Bruk av presentasjonsverktøy i arbeid med musikkfaget.[rediger]

  • Wikispaces: Målsettinger og forslag til progresjon
  • Joik: Samenes måte å uttrykke seg på musikalsk. Les mer om joik her:[11]
  • Test deg selv Musikkisum 5.-7. Først må du lære deg noe om musikkinstrumenter, lytte til norskspråklig og engelskspråklige videoer og kjenne til de norske komponistene Edv. Grieg og Ole Bull