Videoressurser om menneskets sanser

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo Wikilæreboken i
naturfag
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Mennesket har fem hovedsanser. På denne siden blir det presentert videoressurser for de ulike sansene. Til hver video er det skrevet et kort handlingsreferat og en vurdering med informasjon om pedagogisk relevans. De lengste videoene og videoer hvor det var hensiktsmessig er delt inn i sekvenser, samt har angitt hvilke tidssekvenser som kan være aktuelle.

Videoklippene er sortert etter hvilke kompetansemål de faller inn under. Kompetansemålene som omhandler sanser er nevnt under, men kun to av målene nevner sanser spesifikt. I de to andre kompetansemålene kan man tolke inn sansebegrepet da sansene hører inn under kroppens hovedtrekk og er en del av kroppens organer. Videoene som faller inn under kompetansemålene for 4. og 7.trinn vil ha et faglig høyere nivå enn videoene for 2.trinn. Noen av videoene passer inn i flere av kompetansemålene og dette er nevnt i vurderingstekstene. Videoene dette gjelder er plassert i kategorien for det årstrinnet de passer best til med hensyn på nivået.

Aktuelle mål i læreplanen[rediger]

Innenfor hovedområdet "Kropp og helse" skal elevene kunne:

Etter 2.årstrinn:

  • Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne.

Etter 4.årstrinn:

  • Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer

Etter 7.årstrinn:

  • Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd.
  • Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner.

Synet[rediger]

2. trinn

A blue eye.jpg

Hvordan fungerer øynene?, NRK Skole (NRK), 4:04 min.

  • Handling: Trond-Viggo Torgersen forteller øyet og hvordan det fungerer. Ved hjelp av en stor modell av øyet, både sett utenfra og innenfra, viser han samtidig som han forklarer.
  • Vurdering: Denne videoen begynner å bli gammel, men det som blir sagt er fortsatt faglig riktig. Trond-Viggo bruker et barnevennlig språk og er flink til å konkretisere og bruke figuren til å underbygge forklaringene. Klippet har ikke en storslagen grafikk og har en langsommere hastighet enn hva barn er vant til i dag, men det får fram budskapet på en tydlig og informativ måte. Da denne videoen er relativt kort vil den ikke oppta mye av undervisningstimen, samtidig som den gir en god introduksjon til temaet på en ryddig og ordentlig måte. Videoen faller inn under kompetansemålet etter 2. trinn: Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne.

Hvorfor har vi øyebryn og tårer?, NRK Skole (NRK), 1:57 min.

  • Handling: Trond-Viggo Torgersen forteller om øyenbrynets, øyevippene, øyelokket og tårenes funksjon for øyet på en enkel og barnevennlig måte og bruker en forstørret modell av øyet til å konkretisere det han sier.
  • Vurdering: Trond-Viggo bruker et enkelt og forstårlig språk for de minste elevene og han er flink til å henvise til figuren for å undersbygge det han forklarer. Videoen er veldig enkelt utformet, men den får frem budskapet på en informativ og ryddig måte. Da denne videoen er relativt kort vil den ikke oppta mye av undervisningstimen, samtidig som den kan dekke undervisningen om øyehåret, øyelokket og tårenes funksjon. Videoen faller inn under kompetansemålet etter 2. trinn: Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne.

4. trinn

Øyet som ser, NRK Skole (NRK), 3:51 min.

  • Handling: I denne filmen forklarer Trond-Viggo Torgersen øyets anatomi og fysiologi på en konkret og kortfattet måte. I løpet av den nesten fire minutter lange filmen forklarer han hvordan øynene reagerer på lys, hvordan øyet fokuserer på gjenstander på ulik avstand og øynenes rolle i uttrykk av følelser. Han belyser øyelokk, øyebryn og øyevipper sin funksjon for å beskytte øyet og hvordan tårer dannes, brukes og transporteres bort. Alt temaene han er innom illustreres med filmopptak og bilder.
  • Vurdering: Denne filmen er god og informativ. Forklaringene er enkle, men lærerike. Det er god dynamikk mellom bilde og lyd slik at de utfyller hverandre og gir en fyldigere forklaring på ulike aspekter av øyet. Denne videoen kan brukes som en introduksjonsvideo eller som en oppsummering etter arbeid med temaet syn. Språket er enkelt, så videoen egner seg godt for 3. og 4.trinn og den vil fungere som et fint supplement til annen undervisning om synet. Videoen faller inn under kompetansemålet etter 4. trinn: Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer.
Iris - left eye of a girl.jpg

Fargeblind tilværelse, NRK Skole (NRK), 5:43 min.

  • Handling: Denne videoen tar for seg hvordan det oppleves å være fargeblind. Programlederen er fargeblind og forklarer hvordan han opplever dette. Det legges et filter på en kort sekevens slik at seerne kan få en smakebit av hvordan fargesvake har det. Programlederen besøker en øyelege som forklarer hva det vil si å være fargeblind og viser med en modell av øyet dets anotomi og hva som er normalt og hva som er annerledes for fargeblinde.
  • Vurdering: Begrepet "fargeblind" kan være noe unøyaktig da de fleste som har dette ikke ser verden i svart/hvitt, men sliter å skille mellom enkelte farger. Denne videoen illustrerer på en god måte hva det vil si å være fargesvak, et begrep som også brukes utover i filmen. Seerne får "kjenne på kroppen" hvordan det er å være fargesvak da fargen på filmen endres ved flere anledninger. Øyelegen som forklarer øyets anatomi er flink til å bruke figuren til å illustrere det hun sier. Dette gjør også at videoen dekker et større faglig felt om øyet enn bare fargesvakhet. Hun er forøvrig svensk, og snakker noe uklart til tider, men ellers brukes et enkelt og forstårlig språk. Videoen faller inn under kompetansemålet etter 4. trinn: Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer.

7. trinn

Øyet, NRK, 28:59 min).

  • Handling: Dette er en episode av serien "Kroppen" som ble vist på NRK og den handler om øyet og hvordan øyet fungerer. Episoden er delt opp i sekvenser ledet av programleder Truls Svendsen, og de ulike delene tar for seg anatomiske sider ved øyet og øyets betydning innenfor ulike sosiale settinger. Emner som blir tatt opp er øyets relevans innenfor idrettene rally og alpin, blikkregler, fargeblindhet, synsbedrag, det dominante øyet og tårer. Episoden er delt opp i sekvenser og er en blanding av relevant informasjon og underholdning.
Video delt i sekvenser
Sekvens Tema Beskrivelse
02:11-03:48 Synets betydning i rallykjøring Petter Solberg forklarer hvor viktig synet er i hans sport.
03:48-04:50 Hvordan fungerer øyet En forklaring av hvordan øyet virker. Noe rotete og setter krav til å lytte.
*05:05-08:02 Blikkontakt En forklaring på uskrevne normer om blikkontakt.
08:08-10:40 Fargeblindhet Truls utfører tester blant forbipasserende personer for å se om de er fargeblinde, fargen på tv-bildet endrer seg for å illustrere hvordan det er å være fargeblind og en fastlege forklarer hva fargeblindhet er.
13:00-17:20 Synsbedrag Truls viser et eksempel på synsbedrag og en tryllekunstner forklarer hvordan han bruker synsbedrag og avledning i showene sine. Det blir også forklart hvordan arkitekter har benyttet synsbedrag i gjennom historien.
17:40-18:10 Det dominante øyet Truls forklarer hva det dominante øyet er og ved hjelp av en enkel test kan du finne ut hvilket øye som er ditt dominante øye.
*18:12-19:00 Det onde øyet Truls forklarer overtro knyttet til det onde øyet i ulike kulturer.
19:12-20:54 Øyets betydning i tegneserier En serietegner og illustratør forklarer hvordan man kan legge så mye følelser og egenskaper i øyet på figurer på tegninger.
20:57-21:46 Tårer En fastlege forklarer ulike typer tårer og deres funksjon.
*21:47-24:24 Filmer som fremkaller tårer En filmanmelder gir ekesmpler på filmen hun gråter av.
*24:26-28:00 Kjentmannskroppen Truls intervjuer Kjetil Andre Aamodt. Han forteller om hvordan han har brukt kroppen sin i alpin og øyets betyning i hans idrett (26:00-26:15).

(*sekvenser som har liten relevans for kompetansemålene)

  • Vurdering: Dette programmet er laget mer som et underholdningsprogram og kan ha et noe rotete oppsett. Noen sekvenser er forøvig informative og relevante for kompetansemålene (se tabell over). Språket og nivået på informasjon som blir gitt passer best for elever på mellomtrinnet. Flere sekvenser innholder humor som spriter opp episoden og underholder elevene samtidig som de lærer noe. Episoden kan enten vises i sin helhet som en oppsummering eller i korte sekvenser over en periode. Videoen faller inn under kompetansemålet etter 7. trinn: Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner.

Hørsel[rediger]

2. trinn

Studearring.JPG

Øret på nært hold, NRK Skole (NRK), (7:38 min)

  • Handling: Dette videoklippet handler om ørets oppbygning og funksjon. Trond Viggo Torgersen viser og forklarer ved hjelp av en stor modell av et øre.
Video delt i sekvenser
Sekvens Tema Beskrivelse
00:00-01:05 Det ytre øret Viser hvordan øret ser ut fra utsiden, hvordan det kjennes ut og hvordan en skal vaske det.
01:05-03:11 Øregangen og ørevoks Illustrerer ekkolyd i øregangen og forteller om ørevoksens funksjon.
03:12-04:10 Trommehinnen Om trommehinnen og hvordan den reagerer på ulike lyder.
04:11-05:16 Ørebeina Hvordan vibrasjonene i trommehinnen sprer seg til øreknoklene, som igjen sender signaler til hjernen.
05:17-06:28 Mellomøret Hvor mellomøret er, dotter i ørene og øreverk.
06:29-07:20 Nesen Hvordan øret og nesen er forbundet med et lite hull.
  • Vurdering: Formidleren i videoen bruker et enkelt og barnevennlig språk slik at informasjonen er enkel å forstå for elever helt ned på de laveste trinnene i barneskolen. Den store modellen av øret gjør at teorien konkretiseres på en fin måte. Det er en enkel video med fine beskrivelser som passer best for de yngste elevene. Videoen kan fint brukes som en helhet, men sekvensene er forklart under "Handling" over. Videoen faller innenfor kompetansemålet etter 2. trinn: beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne. Selv om videoen passer best til de yngste elevene, faller den også inn under kompetansemålet etter 4. trinn: beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer og de kompetansemålet etter 7. trinn: beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner.

Kroppens eget forsvar, Newton (NRK), (1:14 min)

  • Handling: I denne videoen får vi en liten titt inn i øret til Newtons programleder Selda Ekiz. En lege fører et kamera inn til trommehinnen og kamerabildet kommer opp på en tv-skjerm. Temaet for videoen er kroppens forsvar. Selda og legen snakker om hvordan ørets form, ørevoks og flimmerhår beskytter øret mot inntrenging og forurensning. De første 14 sekundene av videoen handler om nesen og hvordan den ser ut på innsiden, samt at den har flimmerhår som beskytter mot inntrengning. Dette er i utgangspunktet ikke relevant for temaet hørsel, men kan være greit å ta med ettersom det viser at nesen, i likhet med øret, har hår til beskyttelse. Resten av videoen (00:14 min - 1:14 min) handler om øret.
  • Vurdering: I videoen får elevene se hvordan det ytre øret inn til trommehinnen ser ut. Å se et virkelig øre til fordel fra en animasjon kan gjøre at det er lettere for elevene å forstå. Samtidig får de se hvordan en undersøkelse av øret kan foregå, og de lærer litt om den beskyttende funksjonen til ørevoks og flimmerhår. Videoen kan enten brukes som en helhet, ved at delen om nesen brukes for å illustrere at nesen har flimmerhår i likhet med øret, eller den kan startes etter 14 sekunder for kun å vise delen som handler om øret. Videoen faller under kompetansemålet etter 2. trinn: beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne, og kompetansemålet etter 7. trinn: beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner

7. trinn

Lyd svinger i vann og tre og jord, NRK Skole (NRK), (3:13 min.)

  • Handling: I denne videoen viser to barn hvordan en kan utføre forsøk med lydsvingninger ved hjelp av en stemmegaffel. En fortellerstemme forklarer underveis.
Video delt i sekvenser
Sekvens Tema Beskrivelse
00:00-00:17 Stemmegaffelen Enkel forklaring av hva en stemmegaffel er og hva den brukes til.
00:18-00:38 Svingninger i vann Hvordan svingningene fra en stemmegaffel oppfører seg i vann.
00:39-01:11 Bordtennisball Hvordan svingningene fra en stemmegaffel får en bordtennisball i en snør til å bevege seg.
01:12-01:39 Høyttaler Hvordan en bordtennisball beveger seg i svingningene fra en høyttaler.
01:40-03:13 Lyd i luft, tre, en snor og vann Forklarer at lyd kan bevege seg gjennom tre, ei snor og i vannet, akkurat som gjennom luften når vi snakker.
  • Vurdering: Elevene utfører flere forsøk som viser hvordan svingninger skapt av lyd oppfører seg i vann og på solide overflater. Denne konkretiseringen kan gjøre det enkelt for barneskoleeelever å forstå hvordan svingninger oppfører seg. Språket er enkelt og barnevennlig, og videoen passer derfor godt å bruke i barneskolen. Videoen kan vises i sin helhet, men ettersom det illustreres ulike forsøk er den delt i sekvenser slik at forsøkene kan vises hver for seg. Videoen er aktuell for 7.trinn og faller under kompetansemålet: Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd.

Doktor M: Øret, Newton (NRK), (2:28 min)

  • Handling: Doktor M. forteller i dette klippet om hvordan dotter oppstår i øret og metoder for å få de bort igjen.
  • Vurdering: Her får elevene en enkel forklaring på hvordan dotter oppstår i ørene, for eksempel på en flytur, og hvordan dette kan forhindres. Ettersom videoen er av nyere dato (2010) virker den frisk og inspirerende. Videoen passer best for elever i de øvre trinnene i barneskolen, og faller inn under kompetansemålet etter 7. trinn: gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd.

Hva skjer i øret når man utsettes for høy lyd? Sansekarusellen - Hørsel, (NRK), (00:49 min)

  • Handling: Denne videoen viser barn som kjører karuseller på tivoli og forteller om hvordan de høye lydene kan påvirke øret slik at det oppstår ringelyder.
  • Vurdering: Det er lett for barn å relatere til situasjonen som illustreres i videoen: karuseller på et tivoli. Å bruke dette til å fortelle om plager etter å ha vært utsatt for høye lyder gjør kanskje at elevene lettere forstår hvordan plagene oppstår. Videoen kan brukes på hele barnetrinnet og faller under kompetansemålet etter 7. trinn: gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd. Selv om videoen til en viss grad faller under kompetansemålene etter 2. og 4. klasse, er det mer sannsynlig at elever på de øverste trinnene i barneskolen forstår alt som omtales.

Likevektssansen[rediger]

2.trinn

Hva er svimmelhet?, Newton (NRK), (1:52 min.)

  • Handling: I dette klippet fra Newton er programleder Solveig Hareide på en lekeplass hvor hun forteller om hvordan svimmelhet oppstår.
  • Vurdering: Solveig Hareide bruker et enkelt språk, slik at videoen egner seg godt for elever i barneskolen. Svimmelhet illustreres av barn som snurrer rundt seg selv og på ei huske på lekeplassen. Barn er godt kjent med lekeplasser og kan derfor lett relatere til situasjonen. Svimmelheten som oppstår inni øret illustreres enkelt ved et rør med væske i. Videoen faller under begge kompetansemålene som omhandler sansene. Videoen kan fint vises som en helhet. Denne videoen faller under kompetansemålet etter 2. klasse: Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne.

Berøring[rediger]

2.trinn

LeftHand 2.png

Huden på nært hold NRK Skole, (NRK) 6:22 min.

  • Handling: Vi møter Trond Viggo Torgersen som forklarer hvordan huden er bygget opp og hvordan den produserer svette og talg mens han vandrer rundt på en forstørret modell av hud og hår. Han forklarer også hvordan vi kan føle forskjellige ting på huden.
  • Vurdering: Filmen har et enkelt språk og er forståelig for alle alderstrinn. Den er kanskje noe gammeldags, men er fin som en introduksjonsfilm før man lærer om hud og berøring. Delen om berøring blir enkelt forklart fra 4:55 min og utover, men det er lurt å se hele filmen for å få en sammenheng. Relevant for 2. alderstrinn og faller inn under kompetansemålet for 2. trinn: Beskrive og samtale om sansene.

Hud NRK Skole (NRK) 6:23 min

  • Handling: Vi får se forskjellige kropper og hører om hudens funksjon. Filmen går gjennom både svette, hår, berøring og farge på huden. Forteller er Trond Viggo Torgersen.
  • Vurdering: Vi får et fint innsyn i hvordan huden fungerer på utsiden og hvordan den endrer seg med alderen. Det er kun en liten del av filmen som forteller direkte om berøringssansen, men hele filmen er relevant for å få en innføring i hva huden er og hvordan den fungerer. Har en enkelt språk og er mest aktuell for 2. årstrinn. Passer for kompetansemålet for 2. trinn: Beskrive og samtale om sansene.

Smak[rediger]

Tongue.agr.jpg

2. trinn

Newton tester smakssansene, (NRK Newton), (3:29 min)

  • Handling: En film som tar for seg hvordan smaken forandrer seg dersom man har bind for øynene og neseklype på. Det er en film man kan bruke som introduksjon til egen øvelse, og for å vise elevene at man faktisk smaker forskjellig hvis man tar bort sansene synet og lukten.
  • Vurdering: Filmen viser to jenter og en mann som er programleder. Jentene er med som forsøkskaniner, noe som gjør det lettere for læreren å si at noen er forsøkskaniner, mens andre smaker på maten. Det er en film som egner seg veldig godt som introduksjon til egen øvelse. Ved å se en film av hvordan dette kan gjøres, får elevene motivasjon til å gjøre det selv. Filmen illustrerer i seg selv godt for elevene at man faktisk smaker forskjellig hvis man tar bort sansene synet og lukten. Filmen egner seg for 1.-7. årstrinn, da den er relevant både i forsøk og for å forklare hvordan smakssansene fungerer. Faller inn under kompetansemålet for 2. trinn: Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne.

Smaken er som baken, NRK Skole (NRK), 3:14 min.

  • Handling: Dette er en film som forklarer at man kan like forskjellige mat. Filmen forklarer hvorfor man liker noe mat bedre enn annen mat. Det har med å gjøre at man forbinder maten med spesielle følelser man hadde i kroppen da man spiste det. Hvis man spiser masse bananer når man er syk, vil man kanskje ikke like bananer like godt når man blir frisk igjen. Filmen forklarer også at man endrer smaken med alderen. En eldre person trenger kanskje sterkere smak enn en yngre.
  • Vurdering: Filmen er relevant fordi den tar for seg smaken som sans, og forklarer at smaken kan forandre seg. Elevene har kanskje ikke tenkt over akkurat dette med hvorfor noen liker noe mat bedre enn andre. De får også svar på hvorfor foreldrene liker annen mat enn det de selv gjør, nettopp fordi smakssansen forandrer seg etter hvert som man blir eldre. Filmen har gode programledere, og gir relevant informasjon til elevene. Det er noe avansert språk som "molekyler," som burde forklares for eventuelle yngre barn. Egner seg for 4.-7. trinn, men faller inn under kompetansemålet for 2. trinn: Beskrive og samtale om sansene.

4. trinn

Taste buds on tongue, 2:30 min.

  • Handling: En engelsk film hvor vi ser en kvinne som beskriver hvordan smaksløkene fungerer og hvor vi kjenner de forskjellige smakene: bittert, salt, surt og søtt. Filmen inneholder en fin animasjon av tungen og fremhever de aktuelle områdene.
  • Vurdering: Filmen er kort og konsis, og forklarer hvordan smaksløkene fungerer på en enkel måte. Fordi filmen er på engelsk kan den brukes tverrfaglig, eller så kan man skru av lyden og forklare hva som blir sagt på norsk. Eventuelt kan elevene se den på engelsk, og læreren gjennomgår filmens innhold før eller etter den vises. Faller inn under kompetansemålet for 2. trinn: Beskrive og samtale om sansene.