Hopp til innhold

Veiledning/Bruk av veiledningsgrunnlag inn mot systemisk veiledning

Fra Wikibøker – frie læremidler
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Eksempel - Å se seg selv utenfra

[rediger]

Opplevelsesnotatene eller praksisfortellingene er skrevet av Berit som er pedagogisk leder. De to praksisfortellingene er skrevet før og etter en veiledningssamtale med styreren i barnehagen. Berit er leder for en personalgruppe bestående av to assistenter, en støttepedagog og en spesialpedagog (hentet fra Carson og Birkeland 2009:107-110).

Før veiledningssamtalen
Jeg trenger hjelp til å finne ut av mitt forhold til støttepedagogen. Hun overtar hele ansvaret for barnegruppen. Til og med foreldrene overtar hun. Det er meg som er pedagogisk leder! Hun skal kun ha ansvar for et barn med spesielt behov. Helt konkret kan jeg si at på avdelingsmøter der begge assistentene og spesialpedagogen er til stede, kjemper vi nesten om hvem som skal bestemme. Jo mer jeg tar styringen, desto mer dominerende blir hun. Hun må jo nesten se at det er jeg som er pedagogisk leder. Jeg føler meg helt oppgitt.

Etter veiledningssamtalen
Nå er jeg kjempeglad! Jeg ser min egen rolle oppi dette og jeg var fanget i det. Da jeg fikk spørsmål om hvordan jeg trodde de andre reagerte på det som skjedde, ble jeg klar over at jeg så en allianse mellom støttepedagog og spesialpedagog. Jeg oppfattet denne alliansen som truende for meg som leder. Da styrer spurte om hvordan jeg trodde de to så på meg, gikk det likeledes opp for meg at jeg trodde de så på meg som en lite dyktig leder, og dermed må jeg også med smerte si at det er slik jeg ser på meg selv. Den har vært vanskelig å fordøye! Da styrer spurte om hvordan jeg ønsket at det skulle bli mellom meg og støttepedagog, tenkte jeg at det hadde jeg ikke tenkt på - jeg hadde vært mer opptatt av hvordan det ikke skulle være. Så her har jeg noe å arbeide videre med. Jeg skjønner nå at jeg må ta ansvar for min rolle som pedagogisk leder - og det vil jeg!

Den første praksisfortellingen viser at Berit ser ut til å være fastlåst i et destruktivt samhandlingsmønster. Typisk er det at det er den andre som må forandre seg og man ser ikke hvordan man selv kan bidra. I det andre notatet ser Berit tydeligere sin eget ansvar som pedagogisk leder.

I veiledningssamtalen forsøker styreren å bruke sirkulære spørsmål basert på systemisk veiledning som for eksempel: "Hvordan tror du de andre ser på deg som pedagogisk leder?". Slik blir Berit mer bevisst sin egen rolle i samspillet. Hun tvinges til i større grad å bli sin egen observatør. Fremtidsspørsmålet "Hvordan ønsker du at forholdet skal være?" bevisstgjør henne på det hun ikke har tenkt på. Når man er fastlåst i et destruktivt kommunikasjonsmønster glemmer man ofte å tenke konstruktivt og kreativt.

Eksempel - Samarbeidsvanskeligheter

[rediger]

Nina er lærerstudent som er i praksis i førskolelærerutdanningen. Hun ønsker en veiledningssamtale med lærerutdanneren på høgskolen om samarbeidsproblemer med en medstudent. På telefonen med lærerutdanneren sier Nina følgende:

Jeg kan ikke samarbeide med Bodil (den andre studenten). Hun er altfor dominerende. Hun tar ordet hele tiden. Jeg har tatt det opp med praksisveileder, men der får jeg ikke noe hjelp. Jeg ønsker å skifte barnehage, i hvert fall avdeling. Jeg har snakket med en av de andre førskolelærerne som sier hun kan være praksisveileder, men hun har ikke kontrakt. Jeg håper dette kan la se ordne.

Lærerutdanneren på høgskolen er meget skeptisk til å flytte studenten. Han tenker at man heller kan bruke situasjonen til å lære noe om samarbeid. Han bestemmer seg derfor for å invitere studenten til en veiledningssamtale der han vil benytte prinsipper fra systemisk veiledning. Han planlegger å stille følgende spørsmål til studenten:

  • Styrke studentens bevisst på hva som konkret skjer mellom de to og hvordan hun reagerer på dette:
    • "Hva gjør Bodil når hun blir for dominerende?
    • "Hva gjør du når hun gjør det hun gjør?"
  • Bevisstgjøring rundt de motiver studenten tror Bodil handler ut fra:
    • "Hvordan tror du at Bodil tenker når hun handler slik hun gjør?"
    • "Hva tror du Bodil oppnår med sin handlemåte?"
    • "Hva er forskjellen på din og Bodils væremåte i slike situasjoner som du beskriver?"
    • "Hvordan tror du Bodil reagerer på din handlemåte?"
  • Effektspørsmål:
    • "Hvordan tror du at barna og de andre voksne tenker om Bodils handlemåte?"
  • Triadiske spørsmål:
    • "Hvordan tror du at barna og de andre voksne tenker om forholdet mellom deg og Bodil?"
  • Hypotetiske spørsmål:
    • "Dersom du og Bodil skulle samarbeide godt, hvordan ville det være?"
    • "Hvordan tror du det ville være dersom Bodil flyttet til en annen avdeling?"

Veilder forsøker her å tvinge studenten til å se seg selv med andre briller (Carson og Birkeland 2009).

Eksempel på bruk av systemiske spørsmål

[rediger]

En pedagogisk leder jobber på en avdeling med barn i alderen 1 ½-3år og to assistenter. Hun skriver følgende: Jeg har en ganske umoden assistent. Men det som skjedde forleden dag er toppen. Bente sitter og leker ball med tre barn på golvet. Per på 2 år kommer bort og drar i Bente. Hun reagerer ikke. Per fortsetter å dra i henne. Til slutt skyver hun ham vekk. Per begynner å gråte og løper ut i garderoben. Jeg ber Bente i en skarp tone gå etter Per og snakke med ham. Skulle jeg ha handlet på en annen måte? Var det etisk forsvarlig det jeg gjorde? (Carson og Birkeland 2009:105)

Spørsmål som utforsker forskjeller på personplan

[rediger]
  • Hvem var til stede?
  • Hvordan reagerte de andre barna på Bentes handling? * Hvordan reagerte du og den andre assistenten på Bentes handling?
  • Hvem reagerte på Bentes handling, du eller den andre assistenten?

Her er det snakk om synlige reaksjoner. Disse spørsmålene får fram forskjeller i reaksjoner hos de tilstedeværende personene. Dette kan bidra til økt forståelse av handlingen.

Spørsmål som utforsker forskjeller i relasjoner

[rediger]
  • Hvordan er forholdet mellom Bente og Per,
  • mellom Bente og de andre barna,
  • mellom deg og Bente,
  • mellom Bente og den andre assistenten?
  • Hvem står Bente nærmest?
  • Hva er forskjellen på din relasjon til Bente og den andre assistenten?

Disse spørsmålene synliggjør forskjeller i relasjoner. De bidrar til økt bevisstgjøring rundt de relasjonene Bente befinner seg i. Kan Bente oppleve allianser mellom pedagogiske leder og den andre assistenten?

Forskjeller i meninger, ideer, verdier og motiver

[rediger]
  • Hva tror du Bente tenkte da hun gjorde det hun gjorde?
  • Hva tror du den andre assistenten tenkte da hun så hva Bente gjorde?
  • Hva skiller din måte å takle en lignende situasjon på og Bentes måte?
  • Hvordan forklarte Bente det som skjedde?

Disse spørsmålene får frem tanker omkring forståelse av handlingen og forskjeller mellom de forskjellige personenes tanker. Her kommer det også fram forskjeller i verdisyn og syn på barn.

Forskjeller mellom nåtid og fortid

[rediger]
  • Har Bente reagert på denne måten ovenfor per tidligere? Hvis ikke, hvordan har hun reagert før? Denne typen spørsmål får fram forskjeller i handlemåter før og nå.

Alle disse spørsmålene skal bidra til å få fram informasjon som kan gi veisøker et utvidet perspektiv på egen virksomhet. Spørsmål om forskjeller i reaksjoner, relasjoner, tenkemåter og mellom nåtid og fortid bidrar til at veisøker tenker litt forskjellig om sin virksomhet og de relasjonene hun befinner seg i. Ny forståelse kan forandre en persons væremåte. Veileder legger dermed premisser for at den andre også kan forandre seg. Vi husker fra dialektisk relasjonsteori at vi skaper forutsetninger for hverandres væremåte. Hvilken informasjon får pedagogisk leder ved at han for eksempel sier at han har et nærmere forhold til den andre assistenten enn til Bente? Jo, han kan reflektere over hvordan dett virker på forholdet til de to assistentene og assistentene seg imellom. Kanskje han videre oppdager at Bente kan oppleve forholdet mellom veisøker og den andre assistenten som truende.

Effektspørsmål

[rediger]
  • Hvordan tror du Bente reagerte på din inngripen?

Effektspørsmål bidrar til en bevisstgjøring av hvordan ens egne handlinger kan virke inn på andre. Dette bidrar til at en veisøker kan sette seg i en annens sted. Evnen til å ta en annens perspektiv er forutsetning for utvikling av evne til empati.

Triadiske spørsmål

[rediger]
  • Hvordan tror du Per, de andre barna og den andre assistenten reagerte på din inngripen?

Her får vi fram en tredje persons reaksjon på hendelsen. Både ved effektspørsmål og triadiske spørsmål får vi fram gjensidigheten i forholdet mellom de som jobber sammen.

Hypotetiske spørsmål

[rediger]
  • Hvordan vil det være for deg dersom Bente sluttet?
  • Dersom du skulle forandre noe ved ditt forhold til Bente, hva vil du gjøre da?

Disse spørsmålene, som er hypotetiske, stimulerer til å se handlingsalternativer og også bidra til bevisstgjøring rundt egne tanker dersom ”problemet” var borte.

(Carson og Birkeland 2009:105-110)

Se også

[rediger]

Systemisk veiledning

Kilder

[rediger]
  • Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget