Hopp til innhold

Transkribert del fra episode 1 av NRK-serien Lærerne

Fra Wikibøker – frie læremidler
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon
Ukategorisert: Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.

Her vises det til en transkribert sekvens (ca. i tidsrommet fra 18:50-23:20) av episode 1 i serien Lærerne som gikk på NRK. – (http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/541845) Denne sekvensen inneholder både (1.) forberedelser til en foreldresamtale og (2.) selve foreldresamtalen som starter fra 20:00. (Navnet på eleven er erstattet med et fiktivt navn i transkripsjonen)

En stund før foreldresamtalen

  • Lærer: Uff, jeg gruer meg.
  • Kollega: Du kan få se på malen som vi har brukt.

(…)

  • Lærer: Helt siden jeg begynte på lærerskolen er det det jeg har gruet meg til.
  • Kollega: Men det er jo veldig hyggelig da. Det er den beste delen av jobben.
  • Lærer: Jeg har ikke vært på foreldremøte før. Jeg har aldri møtt en forelder annet enn i gangen når de henter barna sine og da å kunne fortelle foreldre hva som er rett og galt, det synes jeg er en helt umulig oppgave fordi de sitter inne med en erfaring som er helt unik. Det lønner seg nok å ha noen kilo i sekken før du ….
  • Kollega: Jeg følte meg så liten, 23 år. Rett fra lærerskolen. Yes! Så skal jeg fortelle 30-40 åringer hvordan de skal oppdra barna sine.
  • Lærer: Og jeg har ikke unger en gang. Hvordan skal jeg klare å få til det?


Rett før foreldresamtalen

  • Lærer: Det er jo ikke noen gamle elevsamtaler her heller vet du (leter gjennom papirer på kontoret)
  • Lærer: Og nå har vi nervene i høyspenn og håper på det beste… Jeg er livredd for foreldrene liksom. Har med litt permer og bøker så det ser ut som om jeg har masse å komme med (smiler til kamera)


Selve foreldresamtalen

  • Lærer: Hei, hei. Jeg må bare begynne med å si at dette er ikke noe jeg er vant med i det hele tatt. Jeg er sikkert like nervøs som Per (eleven), tenker jeg.
  • Far: Det er ikke noe farlig (ser på Per).
  • Lærer: Nei.
  • Lærer: hmmm ja, velkommen hit.
  • Lærer: lekser, ja. Åssen synes du leksene er? Annet enn… Synes du det går greit? Får du hjelp hjemme? (henvender seg til Per)
  • Eleven: (…) (svarer ikke)
  • Lærer: Det er veldig bra å få hjelp hjemme.
  • Mor: Det hender jeg kommer til kort noen ganger. Jeg synes nesten det er litt flaut å si når gutten går i 5.klasse, men vi får det da til på en eller annen måte.
  • Lærer: Jeg har hatt noen diskusjoner med Per på skolen hvor du har vært litt vanskelig å få til å begynne å jobbe noen ganger, ikke sant?
  • Eleven: (…) (svarer ikke)
  • Lærer: Men når han først begynner å jobbe da jobber du kjempebra. Da er det ingen som klarer å forstyrre deg liksom. Og da forstyrrer ikke du noen andre heller. Men det kan ofte ta en stund før han kommer i gang. Det må vi bli litt flinkere til. Synes ikke du også det?
  • Eleven: nikker.
  • Mor: Det er litt viktig det, og så være litt med og være konsentrert og når man skal jobbe at man da jobber.
  • Far: Det er sånn som vi snakker om noen ganger (klapper sønnen på hodet). Husker du hva jeg sier da: Følg med i timen. Det lærte jeg av mammaen min. Det er viktig.
  • Lærer: Det er viktig å følge med litt. Ikke bare litt heller. Men følge med.
  • Lærer: Og så var det der… jeg ringte vel hjem her en gang. At han kunne være litt sånn aggressiv i leken sin (ser først på moren og så litt på faren)
  • Far: Du snakket med meg.
  • Lærer: Jeg snakket med deg ja.
  • Far: Det stemmer det ja. Og det har vi snakket om.
  • Lærer: Det er kjempeflott. Nå kjenner jeg jo Per mye bedre og jeg vet jo at han ikke mener noe vondt med det han gjør. Han kan leke sånn. Og sånn er gutter.
  • Far: Er du fornøyd? (Klapper Per på hodet)
  • Eleven: Ja.
  • Far: Det er jeg og. Ha det godt.


Etter foreldresamtalen

  • Lærer: Da var jeg ferdig med det. Jeg synes det er så vanskelig å sitte og kritisere andres barn. Jeg prøver å si det på en veldig fin måte og det kan vel kanskje bli uklart. Nå kommer de til å gå hjem, tenker jeg nå da, de kommer til å tenke (…) Per han er jo bare snill og god på skolen. Og han er mye snill og god, men han kan jammen være ganske bråkete innimellom også. Jeg synes det er litt vanskelig å si det til mor og far da. Det er litt vanskelig å kalle en spade for en spade.

Se også

[rediger]