Praksiskontrakt

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Hva er en praksiskontrakt?[rediger]

En praksiskontrakt er en skriftlig samarbeidsavtale mellom veileder og veisøker som kan bidra til å etablere og vedlikeholde et godt samarbeid i praksisveiledningen. Utgangspunktet for en slik avtale bør være at begge partene får legge fram sine forventninger. I tillegg vil det være vanlig å ta opp tema som punktlighet, tidsfrister, veiledningstid, utviklingsmål, arbeidsinnsats og veiledningspedagogikk. Praksiskontrakten bør tas frem igjen regelmessig underveis i veiledningen slik at man eventuelt kan man revidere innholdet. Relevante oppfølgingsspørsmål kan være: Klarer vi å overholde det som står her? Er det noe vi må følge opp bedre eller endre på?

Ofte vil det være utarbeidet noen institusjonelle føringer for gjennomføringen av praksisopplæringen. Samtidig bør det være rom for studentmedvirkning innenfor slike rammer. (I et teoretisk perspektiv vil man kunne hevde at slike samtaler er en form for verbal metakommunikasjon).

Aktuelle temaer i en praksiskontrakt[rediger]

Det er noen områder som det er naturlig at en samarbeidsavtale bør dekke. Nedenfor presenterer vi en oversikt:

Formell informasjon[rediger]

Noe formell informasjon om student og praksisveileder bør være med i en samarbeidsavtale. Eksempler på informasjon om studenten kan være navn, tidsrom for praksisperiode og studentens fagområde. Informasjon om praksisveilederen kan være navn, telefonnummer, aktuelle e-postadresser og hvilket klassetrinn eller skolefag man skal undervise i.

Praksisveilederens oppgaver[rediger]

Det er viktig at praksisveilederen beskriver oppgavene fordi dette gir studenten informasjon om hvilken oppfølging man kan forvente å få. Her nevnes noen temaer som det er mulig å ta utgangspunkt i:

For det første bør man si noe om at man skal innvie studenten i skolekulturen. Man kan for eksempel skrive at man vil sørge for at studenten blir godt ivaretatt og innlemmet i hele skolens virksomhet. I den sammenheng kan man informere om en ulike praktiske forhold. Det kan gjelde særskilte tiltak overfor elever: tilpasset opplæring, enkeltvedtak om spesialundervisning, individuelle opplæringsplaner, elever med særskilte problemer eller vansker o.l. Studenten vil kunne trenge informasjon om praktiske spørsmål som for eksempel innkjøp og lån av utstyr og materiale. Noe av denne informasjonen kan man selvfølgelig gi muntlig, mens noe vil være hensiktsmessig å ha med i praksiskontrakten.

For det andre går det an å sette ord på kvaliteter ved veiledningsrelasjonen. Det kan for eksempel stå at veilederen skal vise omsorg for studenten og bidra til at studenten blir inkludert i kollegafellesskapet.

For det tredje bør man skissere et forslag til organisering av veiledningen. Hvis det står skrevet at veileder skal tilrettelegge for både førveiledning og etterveiledning, så vil det bli opplevd som mer forpliktende å gjøre dette. Under dette punktet kan man dessuten si noe om hvor mye veileder vil observere studentens undervisning.

Praksislærerens forventninger til studenten[rediger]

I en samarbeidsavtale vil praksisveilederen på forhånd kunne skissere noen forventninger til lærerstudenten. For det første kan man spesifisere noen krav til gode arbeidsvaner. For det første kan man nevne behovet for skriftlig dokumentasjon av praksis. Det går for eksempel an å presisere at studenten skal utarbeide et didaktisk planleggingsskjema som leveres i god tid før gjennomføringen av en førveiledningssamtale (jmf. se artikkel om didaktisk veiledningsstrategi). I tillegg går det an å be om en refleksjonslogg etter hver veiledningstime (jmf. se artikkel om å samtale om samtalen i veiledningen). Det går an å skrive at studenten skal møte forberedt til undervisning, veiledning og andre avtaler og at man bør vise punktlighet. I tillegg kan det være lurt å nevne at studenten skal ha arbeidstid som tilsvarer en fulltidsstilling.

For det andre kan man påpeke viktigheten av at studenter har satt seg inn i den skriftlige institusjonelle føringer for praksisopplæringen. Dette gjelder både retningslinjer og mål for praksisperioden. I tillegg kan man si noe om at studenten bør sette seg inn i skolens reglement.

For det tredje kan omfanget av arbeidsoppgaver i praksisopplæringen være et punkt der partene kan ha ganske ulike forventninger. Man kan for eksempel skrive at studenten skal delta i skolens øvrige arbeidsoppgaver knyttet til f.eks. lærersamarbeid, kontaktlærerrollen, elevsamtaler, planarbeid og bruk av læringsplattformer. I enhver samarbeidsavtale bør man dessuten ta med juridisk informasjon om at studenten skal overholde taushetsplikten. Forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt gjelder for alt arbeid knyttet til praksisperioden.

Mål for praksisperioden[rediger]

Målene i en praksiskontrakt må være forankret i lærerutdanningens overordnede målsetning. I praktisk-pedagogisk utdanning skal studenten kunne reflektere rundt ulike undervisningssituasjoner og tilegne seg fagdidaktisk, sosial, yrkesetisk og/eller utviklings- og endringskompetanse. Målene må også sees i sammenheng med planer for praksisopplæring som er utarbeidet av den lokale institusjonen (Se for eksempel plan for praksisopplæring ved Høgskolen i Østfold).

Ofte er målene i en samarbeidsavtale generelt beskrevet, men med muligheter for at veileder og student sammen kan konkretisere mål innenfor ulike kompetanseområder. Her er et eksempel på noen generelle mål fra en samarbeidsavtale:

  • Målsette, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i henhold til læreplanen.
  • Reflektere over og begrunne egen undervisning.
  • Ser sammenheng mellom teori og praksis
  • Ivareta allmenne læreoppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet.

En svakhet med slike generelle målformuleringer er at det er vanskelig å vurdere om målene er innfridd. En viktig del av målarbeidet vil derfor handle om å konkretisere målene. I tillegg bør studentens egne forventninger inngå som et eget åpent punkt i samarbeidsavtalen. Her kan studenten skrive ned egne utviklingsmål. En klar fordel med å ta hensyn til studentens ønsker er at samarbeidsavtalen blir opplevd som mer gjensidig forpliktende.

Tidsstyring[rediger]

Den lokale utdanningsinstitusjonen har gjerne lagt noen føringer for hvor mye veiledning man skal gi gjennom en praksisopplæringsplan. Det er for eksempel vanlig å oppgi antall veiledningstimer i uken i den inngåtte samarbeidsavtalen. Andre spørsmål om tidsbruk kan bli bestemt i samråd med studenten. Et tema er om man vil ha veiledning til faste tider eller når studenten selv ønsker det. Faste tider ser ofte ut til å være lurt. I et eksempel har veiledningstidene blitt satt opp slik i samarbeidsavtalen: Førveiledning på mandager kl. 08.00 til 09.30 og etterveiledning på fredager kl. 13.30-14.30. Her bestemmer praksisveileder tiden på forhånd. I andre tilfeller kan veileder og student bli enige om tider på det første møtet med studenten. Målet er at man utarbeider en timeplan for praksisperioden som er gjensidig forpliktende.

Det er også vanlig at studenten forholder seg til en periodeplan som gir oversikt over undervisningstimer og planlagt veiledning, samt andre oppgaver som fagmøter, inspeksjon, teammøter osv. Alle planene bør være fleksible, dvs. at den kan oppdateres underveis.

Evaluering[rediger]

Evaluering av praksisopplæringen bør være med som et eget punkt i praksiskontrakten. For eksempel kan det stå at praksisveileder skal ta initiativet og evaluere praksisforløpet sammen med studenten. Noen oppgir at studenten ved midtveis-evalueringen skal få tilbakemelding på hva det er viktig å arbeide videre med, og hva som fungerer bra. Det kan være et poeng å presisere at studenten må vise endrings- og utviklingsvilje og vilje til å tåle ærlige tilbakemeldinger (fra elever, veileder, PPU og andre). For eksempel kan man lage en formulering der man oppgir at studenten må kunne ta imot veiledning på en konstruktiv måte og være aktivt med å reflektere rundt egen og andres undervisning.

Man bør i tillegg nevne at praksisveileder skal vurdere studenten. Det gjelder studentens lærerdyktighet og skikkethet, men veileder skal også skrive rapport om studentens praksisopplæring.

Eksempel[rediger]

Dette eksempelet på praksiskontrakt er brukt overfor en gruppe studenter som var i praksis (Nilsen 2010:83-84):

Øverst står det navn på studentene og praksislærer samt for hvilken tidsperiode kontrakten gjelder.

1. Om veiledningen

  • Veiledningen skal bidra til å skape sammenheng mellom praksis og teori, og støtte studentene i deres utvikling innafor de ulike kompetanseområdene. Veiledning før og etter undervisning vil hovedsakelig foregå i gruppe, og alle skal delta i de ulike fasene.
  • Veiledning før og etter undervisning vil hovedsakelig foregå i gruppe, og alle skal delta i de ulike fasene.
  • Alle skal forberede seg skriftlig til veiledning, enten den gjelder undervisningen eller temaveiledning.
  • Temaer vi skal legge vekt på i løpet av året er: GLSM, tilpasset opplæring, klassemiljøbygging, observasjon i leik og læring, læreren som leder av læringsmiljøet, samarbeid hjem-skole, kontaktlærerfunksjonen, veiledet lesing, lærersamarbeid på trinn.
  • Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som planleggingsdokument.
  • Noe av veiledningstiden brukes til samarbeid skole-hjem på ettermiddagstid.
  • Studentene reflekterer individuelt og til eget bruk i logg. Felles refleksjon for studentgruppa og praksislærerne foregår i diskusjonsforum i its learning.
  • Individuell samtale mellom student og praksislærer legges til praksisukene i uke 46 og 9 eller 17.
  • Studentene leverer skriftlig: Forventninger til praksis (ved praksisperiodens start). Midtveis-evaluering med fokus på praksisutbytte og egen utvikling (uke 4), Mål og ønsker for vårens praksisperioder (uke 4).

2. Om arbeidet i elevenes læringsmiljø

  • Alle skal være lojale mot skolens og trinnets regler.
  • Studentene skal i samarbeid med praksislærer utarbeide plan for innholdet i praksisperiodene.
  • Studentene skal i løpet av praksisperiodene ha individuelt ansvar for samlinger med elevgrupper i ulike størrelser og for ledelse av læringsøkter med elevene.
  • Tid som ikke brukes til å lede læringsprosesser, skal brukes til observasjon.

3. Deltakelse i lærerkollegiets samarbeidstid

  • Ukentlig trinnsamarbeid.
  • Deltakelse i fellestid for skolens pedagogiske personale avtales med rektor.

4. Generelt.

  • Alle skal møtes senest kl. 8.00 hver dag.
  • Alle skal være godt forberedt, ta ansvar/ikke melde seg ut.
  • Et godt samarbeid innad i studentgruppa og mellom studentgruppa og praksislærerne, er avhengig av åpen og saklig dialog
  • Praksisåret består av undervisning, observasjon, veiledning og for og etterarbeid både enkeltvis og i gruppe.
  • Samarbeidet i studentgruppa og innholdet i veiledningen vurderes kontinuerlig underveis.

Kontrakten kan ha en felles del og en individuell del der det blir konkretisert hvordan studenten skal arbeide med utviklingsområdene. Slik kan kontrakten være et godt redskap i vurderingsarbeidet (Nilssen 2010: 83-85).

Kilder[rediger]

  • Nilssen, V. (2010) Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget.