Plan for praksisopplæring for PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo Wikiressursen om
Praktisk veiledning for praksislærere 8-13
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Denne planen inngår som en obligatorisk del av praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Østfold for våren 2012 og høsten 2012. Planen retter seg inn mot deltidsstudentene som har praksis.

Læringsutbytte[rediger]

Kunnskaper og ferdigheter[rediger]

Studentene skal etter studiet ha utviklet følgende kompetanse:

  • å undervise og lede elevenes læringsarbeid i overensstemmelse med kompetansemål fastlagt i læreplanverket for skolen
  • på grunnlag av pedagogisk og fag- yrkesdidaktisk teori kritisk og konstruktivt kunne reflektere over egen og andres praksisopplæring med det formål å utvikle og forbedre egne praksisferdigheter
  • å skape et trygt og utviklende læringsmiljø for elever med ulike forutsetninger og behov
  • å samarbeide med elever og deres foresatte
  • bidra aktivt i samarbeid med kolleger, ledelse og andre tilsatte
  • evne til å fungere som en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap
  • evne til refleksjon over egen profesjonsutvikling
  • bidra til utvikling av egen skole
  • forståelse for de utfordringene og ansvaret som følger med utøvelsen av læreryrket

Generell kompetanse[rediger]

Praksisopplæringen skal videre bidra til at lærerstudenten, alene og sammen med andre utvikler generell kompetanse til å:

  • formulere mål, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning
  • reflektere over og begrunne undervisning
  • ivareta allmenne læreroppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet

Disse beskrivelsene av læringsutbytte skal stå i samsvar med hva som vektlegges i fagdidaktikk og pedagogikk i studiet.

Innhold/oppbygging[rediger]

Dette er ment som en momentliste for praksisopplæringen. Momentene er satt opp i en viss progresjonsrekkefølge, med vektlegging på generelle undervisnings- og læreroppgaver i 1. praksisperiode og vektlegging på kompleksitet, mangfold og utviklingsarbeid i 2. praksisperiode. Fagdidaktikkeksamen 1 referer først og fremst til planlegging, gjennomføring og analyse av undervisning i 1. praksisperiode, mens eksamensoppgaven i fagdidaktikk 2 om tilpasset opplæring i faget referer mest til hva som er gjort i praksisperiode 2. Utviklingsoppgaven i pedagogikk referer også mest til arbeid/undersøkelser som er gjort i tilknytning til praksisperiode 2.

Momentliste for innhold i 1. praksisperiode[rediger]

Lærerens oppgave og ansvar

  • Utvikle relasjonen lærer – elev, lærer – klasse og lærerens kommunikasjon og formidling
  • Vurdere lærerrollen i forhold til etikk Innføring i klasseledelse
  • Analysere rammefaktorer som regulerer undervisning og elevers læring
  • Vurdere av elevers trivsel og utvikling

Elevforutsetninger

  • Elevers forskjellige faglige, kulturelle og sosiale forutsetninger som grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning

Ledelse og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø

  • Undervisningsledelse og utvikling av klassens læringsmiljø og sosiale liv

Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning

  • Utvikle undervisningsforløp i samarbeid med praksislæreren med variasjon i pedagogiske og faglige metoder,
  • Utarbeiding av undervisningsplaner i overensstemmelse med skolens og skolefagenes bestemmelser og læreplaner. Planene skal skriftliggjøres og settes opp etter malen høgskolen har satt opp for undervisningsplanlegging

Vurdering av elevenes læring

  • Kjennskap til anvendte vurderingsformer på praksisskolen
  • Anvendelse av forskjellige vurderingsredskaper, så som prøver, tester og observasjonsmetoder

Samarbeid med elever, kolleger, foresatte og andre

  • Kjennskap til og samarbeid med elevene om skolens normer og retningslinjer for samvær.
  • Kjenne skolens rutine for foreldresamarbeid og kommunikasjon med foreldre
  • Kjenne skolens organisering av samarbeid i forskjellige fora, herunder forskjellige former for samarbeid mellom lærere/undervisere om klassen

Beskrivelse, analyse, vurdering av opplæringen

  • Observasjon, analyse og vurdering av praksissituasjoner og elevers læring. Dette føres det logg over og tas med i praksisjournal med sikte på muntlig presentasjon på eksamen i fagdidaktikk 1.

Momentliste for 2. praksisperiode[rediger]

Lærerens oppgave og ansvar

  • Læreren som deltaker i kollegialt samarbeid og som deltaker i skolens samlede utvikling
  • Lærerens samarbeid med psykologiske og spesialpedagogiske ressurspersoner
  • Lærerens arbeid med årsplaner i samspill med alle klassens fag og læreren som iverksetter av pedagogiske handlinger og utviklingsarbeid.

Elevforutsetninger

  • Lærerens innsats i forhold til elever med særskilte vansker, herunder lese- og skrivevansker, atferdsvansker og kognitive vansker.
  • Intervensjon og oppfølging i forhold til elever med særskilte lærevansker, eksempelvis utvikling av individuelle opplæringsplaner.

Ledelse og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø

  • Lærerens arbeid med støtte og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø, herunder konfliktløsning og relasjonsstøtte.

Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning

  • Studentens selvstendige ansvar og arbeid med periodeplaner og årsplaner.
  • Selvstendig arbeid med mer omfattende, differensierte undervisningsforløp i samarbeid med klassens øvrige lærere, anvendelse av studentens selvvalgte undervisningsmaterialer og elevenes medvirkning i planlegging av undervisning.

Vurdering av elevenes læring (vurdering for læring)

  • Differensiert og målrettet anvendelse av ulike vurderingsformer, herunder samspillet mellom formative og summative vurderingsformer.
  • Lærerens arbeid og medvirkning i arbeidet med individuelle læreplaner.

Samarbeid med elever, foresatte, kolleger og andre ressurspersoner

  • Deltakelse i foresattemøter, skole-hjem samtaler og elevsamtaler, samarbeid med elevene, samarbeid med klassens øvrige lærere samt samarbeid med instanser som fungerer i tilknytning til en skole, herunder bl.a. PPT.
  • Studentens deltagelse i samarbeid med interne og eksterne samarbeidspartnere om skoleutvikling/ pedagogisk utviklingsarbeid.

Beskrivelse, analyse og vurdering pedagogiske praksis som grunnlag for utvikling av skolen

  • Observasjon, analyse og vurdering av praksis med begrunnet valg av undersøkelsesmetode(r) i forbindelse med arbeid med utviklingsprosjekt. Utarbeiding og gjennomføring av utviklingsprosjekt som veiledes av faglærer fra lærerutdanningen. Dette er grunnlag for skriftlig eksamen i pedagogikk.

I veiledningsmøtet mellom kontaktperson/mentor fra lærerutdanningen, student og praksislærer er det viktig å kunne bruke disse innholdsområdene som sjekkpunkter for hvordan praksisopplæringen fungerer. Reflektere over dette i forhold til mål/læringsutbytte.

Organisering og læringsformer[rediger]

Ordinær praksis[rediger]

Lærerstudenten skal ha 8-12 undervisningstimer (praksistimer) i uken (jfr. rammeplanens pkt. 2.4), fordelt på det/de fag studentens har i fag-/yrkesdidaktikk i lærerutdanningen. Dersom studenten har to fagdidaktiske emner i lærerutdanningen skal studenten undervise i begge fag i praksisperiodene. Praksistimer er undervisningstimer, hvor studenten underviser, inngår som medunderviser eller foretar observasjon av praksislærer eller andre lærere ved praksisskolen.

Praksislæreren skal være til stede i klassen i disse timene og ta notater til senere bruk i veiledningstimene. Etter avtale mellom student og praksislærer kan noen av praksistimene gjennomføres uten praksislærerens tilstedeværelse i praksisperiodens siste halvdel. Det fastsatte antall praksistimer for praksisperioden kan fordeles for perioden etter avtale mellom studenter og hovedkontakt.

Egen praksis[rediger]

I deltidsutdanningen er mange av studentene i mer enn 50 % undervisningsstilling i skoleverket. Disse studentene kan benytte sin egen undervisning som en halvdel av praksisopplæringen.

Dette arbeidet skal da veiledes av en veileder oppnevnt av skolen. Omfanget av egen praksis skal være tilsvarende det som gjelder for ordinær praksisopplæring, men forutsetter at studenten arbeider på selvstendig basis. Veilederen bruker da mest tid i sin veiledning til å gi reaksjoner og synspunkter på planleggingen og etterarbeidet av kandidatens undervisning og læringsarbeid. Det blir da en begrensing i hvor mange timer veileder kan være i kandidatens undervisning. Tid til denne veiledningen settes til 15 timer i praksisperioden, lønnet i veileders lønnsplassering. I tillegg avsettes tid til evaluerings- og rapporteringsarbeid.

Veiledningstimer[rediger]

I tillegg til de 8 – 12 timene undervisning pr. uke skal det avsettes 25 % av studentens undervisningstimer til praksislærers veiledningstimer. Dette utgjør ca 3 timer pr. uke. Disse veiledningstimene skal fordeles jevnt utover i praksisperioden, slik at studenten får kontinuerlig oppfølging. Veiledningstiden skal brukes til å planlegge praksisveiledningen, til midtveisevaluering og til den siste evaluerende samtale. En veiledningstime er på 45 min. + 15 min. forberedelse.

Veiledningstimer er timer, hvor studenten reflekterer i fellesskap med praksislæreren. Det sentrale er analyse og vurdering av undervisningspraksis. Særskilt skal det legges vekt på drøfting av studentens begrunnelser og oppfatninger av den pedagogiske praksis.

Studenten skal bevisstgjøres at de blir veiledet, dvs. at de tildelte veiledningstimer planlegges i fellesskap med hensyn til tidspunkt, innhold, roller og form. Det er viktig at studenten lærer å kjenne forskjell på uformelle, kollegiale samtaler, felles forberedelse med praksislæreren og strukturerte, veiledende samtaler. Det forventes at praksislæreren har forberedt sig til disse veiledningstimene, og at det foreligger en dagsorden for veiledningstimen, som studenten har bidratt til å sette opp. Det forventes at det anvendes anerkjennende språkbruk i veiledningstimene, fordi studenten skal veiledes til å bli bedre i praksis. Det er bare de strukturerte veiledningstimer, som det gis honorar for, og ikke den umiddelbare respons i frikvarter eller uformelle samtale, for eksempel på personalrommet.

Praksisopplæring skal gi lærerstudenten øvelse og erfaring i å tilrettelegge, gjennomføre og evaluere undervisning og læreprosesser, dessuten i å ivareta allmenne læreroppgaver på et nivå som tilsvarer kravene og utviklingen i skolen.

Praksislærere og hovedkontakter lønnes for arbeidet etter inngåtte, gjeldende avtaler, som kunngjøres praksiskolene i eget brev.

Forberedelse[rediger]

Avtale mellom hovedkontakt, praksislæreren og studenten inngås ved oppstart av praksisperioden om

  • studentens undervisningsoppgaver,
  • timeplan/undervisning for den konkrete praksisperiode, timeplaner/undervisningsplaner, og slik at studenten er kjent med at det kan skje endringer i deres tidsplaner underveis i praksisperioden
  • veiledningstimenes plassering i praksisperioden
  • deltakelse i team- og foreldremøter

Arbeidskrav[rediger]

Møteplikt[rediger]

Der er møteplikt til alle aktiviteter i forbindelse med praksisopplæringen. I praksisukene må studentens samlede arbeidstid forventes å svare til en lærers arbeidstid. Deltakelse i alle typer læreroppgaver i praksisperioden, for eksempel avtalte møter med foresatte, teammøter m.m. er obligatoriske. Studenten har samme møteplikt som en ansatt lærer, og skal levere eventuell sykemelding seg på skolens kontor, samt til sin praksislærer.

Erstatningstid for mangelfull praksisopplæring[rediger]

Hvis studenten har hatt for mye fravær pga. dokumentert sykdom, kan praksisledelse/studieleder i samarbeid med hovedkontakt evt. forlenge praksisoppholdet, slik at studenten får gjennomført sin praksisopplæring og uten å få sin lærerutdanning unødig forlenget.

Undervisningsplaner (Skriftliggjøring)[rediger]

Planene for undervisningen skal skriftliggjøres i henhold malen som er utarbeidet på studiet og som finnes som vedlegg 4 i veiledningsheftet for PPU. Planene skal legges fram for praksislærer i forbindelse med før-veiledning

Her finner du mal for undervisningsplanlegging for PPU, HiØ Vedlegg II

Praksisjournal (Skriftliggjøring)[rediger]

Lærerstudenten fører en praksisjournal for å skape sammenheng i praksisarbeidet. Praksisjournalen er personlig, men ikke privat. Praksislæreren skal spesielt ha innsikt i lærerstudentens praksisjournal ved begynnelsen av praksisperioden. Undervisningsplaner og praksisjournal skal trekkes inn i undervisningen i fagdidaktikk og pedagogikk samt være grunnlag for presentasjonen på eksamen i fagdidaktikk 1.

Vurdering[rediger]

Studentene skal vurderes i følgende kompetanseområdene som angitt i rammeplanen for studiet. Her er også tatt med kriterier for vurderingen:

1. Faglig kompetanse[rediger]

Studenten skal

  • kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte fagene i opplæringen
  • ha kunnskaper om barn/unge, barndom/ungdom og pedagogisk arbeid
  • ha kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag

2. Didaktisk kompetanse[rediger]

Studenten skal

  • kunne analysere læreplaner
  • kunne reflektere over innhold, arbeidsmåter, læremidler, læringsstrategier og vurderingsformer
  • kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge
  • kunne legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever

3. Sosial kompetanse[rediger]

Studenten skal

  • kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter
  • kunne samarbeide med elever, kolleger/medstudenter og foreldre/foresatte
  • kunne være ledere i et lærende fellesskap
  • kunne vise omsorg for den enkelte

4. Utviklings- og endringskompetanse[rediger]

Studenten skal

  • kunne analysere, vurdere og forbedre egen virksomhet
  • kunne analysere, vurdere og bidra til å forbedre skolens virksomhet, både når det gjelder lokale læreplaner, aktivitetsplaner, arbeidsmåter og organisering av opplæringen
  • kunne ta i bruk egen kreativitet

5. Yrkesetisk kompetanse[rediger]

Studenten skal

  • ha innsikt i egne holdninger
  • ha innsikt i de etiske utfordringene i læreryrket
  • kunne vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på

På grunnlag av en samlet vurdering av studenten på disse områdene, gis studenten en samlet karakter bestått/ikke bestått. Vurderingen uttrykkes skriftlig i en rapport og karakterskjema som sendes lærerutdanningen elektronisk. Skjemaet er skjema 3 i praksisveiledningen. I tillegg til vurdering av studentenes praksiskompetanse skal det også finne sted en skikkethetsvurdering av studentene. (Jfr. FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 1 – 3, spesielt).Utdrag fra Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

§ 2 Skikkethetsvurdering/Definisjon Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanninger som nevnt i universitets- og høgskoleloven § 54 b skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering

§ 3 Vurderingskriterier for lærerutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i § 1 nr. 1 til 5 er:

  • a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
  • b. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.
  • c. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet.
  • d. studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.
  • e. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
  • f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet.
  • g. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning.

Evaluering av emnet[rediger]

Gjennom besøk til hver enkelt student en gang pr periode, går kontaktlærer/mentor fra lærerutdanningen sammen med praksislærer gjennom sjekkpunktene for hva studenten har arbeidet med og hvordan studenten har fungert i perioden (jfr. punkt innhold og oppbygging). Kontaktlærer/mentor skriver en kort rapport om møtet som sendes programkonsulent for PPU pr. e-post (vedlegg 4 i veiledningsheftet).

Som hjelp i det samlede veiledningsarbeidet utarbeides det et veiledningshefte/praksisguide med nødvendige vedlegg for rapportering.

Kilder[rediger]

  • Nettsideversjon av plan for praksisopplæring ved PPU 2011-2012 ved Høgskolen i Østfold

Vedlegg[rediger]