Disposisjon for foredrag om veiledning i førskolelærerutdanningen ved HiØ september 2011

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Innledning[rediger]

Dette er en tekst som er stikkordspreget som skal støtte presentasjonen av et foredrag om veiledning som Rolf K. Baltzersen skal gjøre. Det er et poeng å synliggjøre slike tekster som tilleggsmateriale til lærebøker og lignende fordi de komprimerer sentral tematikk på en annen måte. Vanligvis får ikke studentene tilgang til slik tekst. Det forblir på harddisken til læreren, men i denne wikiboken vil vi også forsøke å legge ut slikt materiale.


Hva er veiledning[rediger]

Portrett av Søren Kierkegaard
  • Hva er hjelpekunst av Søren Kierkegaard. Vise til to sitater som skal illustrere.
    • Fokus på veisøker: "Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst"
    • Faren med å gi for mye råd: "Vil jeg likevel gjøre min forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig og stolt, så jeg i stedet for å gavne ham egentlig vil beundres av ham."
  • Hvilke typer veiledning eksisterer? Ulike typer veiledning (viser 4 bilder)
    • mester-svenn (tennistrening),
    • praksisfellesskap på mekanikerutdanning,
    • noen som snakker sammen en til en og noen som snakker sammen i gruppe).

For å aktualisere skille mellom:

    • formell og uformell veiledning,
    • individuell veiledning og gruppeveiledning
    • veiledning i handling og veiledning utenfor handlingen.
  • Spørsmål til gruppen om egne erfaringer:
    • Hvor foregår veiledning i barnehagen? (I samspill med barna eller utenfor handlingssituasjonen)
    • Når foregår veiledning i barnehagen?
    • Hvem veileder hvem i barnehagen? (hvor mange) Skal veiledning gjøres individuelt eller i gruppe?
  • Må man treffes ansikt-til-ansikt for å drive med veiledning? Vise bilde av e-posten min der jeg har veiledet noen skriftlig. Kanskje ikke så aktuelt fordi dette var mer oppgavefaglig veiledning.

Veiledning i førskolelærerutdanningen[rediger]

  • I førskolelærerutdanningen har en-til-en veiledning blitt sett på som det idealet. I førskolelærerutdanningen er det særlig handlings- og refleksjonsmodellen som har dominert. De siste årene har man også sett en økende interesse for mesterlære igjen. Det vil si at man i større grad har vektlagt læring gjennom observasjon og veiledning av yrkeserfarne utøvere som har fungert som inspirasjonsmodeller.
    • Det finnes mange ulike teorier om veiledning. Et sentral akademisk problemstilling er om man skal orientere seg mot en vid eller snever definisjon av veiledning. Et viktig spørsmål er om profesjonelle samtaler der råd har en sentral plass kan sies å være veiledning.
  • I barnehagen ser det ut til at det pedagogiske utviklingsarbeidet gjerne er knyttet til gruppeveiledning (kollegaveiledning) på personalmøter. Slikt utviklingsarbeid kan sies å støtte opp under ideen om en lærende organisasjon. Rammeplanen for barnehagen sier følgende: «Informasjon og dokumentasjon skal gi grunnlag for refleksjon og diskusjoner i personalgruppen og med barn og foreldre. (…) Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling.» (Rammeplanen for barnehagen 2006).
  • Mer satsning på veiledning av nyutdannede førskolelærere: "Alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til nytilsatte pedagoger: «De nyutdannede, ledelsen ved de involverte barnehager og skoler og de lokale veilederne synes veiledningen har bidratt til bedre evner til refleksjon over egen praksis. De mener også at veiledning har bidratt til bedre evner til refleksjon over hva som fører til et godt læringsmiljø, tro på egne evner, bedre håndtering og mestring av møtet med barna, og bedre håndtering og mestring av arbeidssituasjonen." Stortingsmelding nr.41 (2008-2009).
    • I denne formuleringen ser vi hvordan man vektlegger "evne til refleksjon over praksis" (kognitivt mål), "tro på egne evner" (holdningsmål) og håndtering av møte med barna (ferdighetsmål) alle blir satt i sammenheng med veiledning.
    • Litt om handlings- og refleksjonsmodellen: større bevissthet rundt verdigrunnlaget for egne handlinger, verdigrunnlaget kan være motsetningsfylt, å måtte begrunne handlinger gir større innsikt i egen yrkesidentitet, bevissthet rundt teorien som ligger bak praksis kan utvikle eget handlingsrepertoar.
  • Veiledning som et element i medarbeidersamtaler eller vanskelige samtaler (gjøre problemer om et felles anliggende - jmf. for eksempel Argyris og Schøn). Veiledning rettet mot evnen til å bli bedre til å lære av egne feil.
  • Elementer til stede i den daglige samtale med kolleger.

Kjennetegn ved god veiledning[rediger]

  • Diskusjonen om hva som er god veiledning har generelt vært preget av mye ideologi og lite empiri.

Bruk av veiledningsgrunnlag[rediger]

  • Hva er et veiledningsgrunnlag? Fordeler: bedre forberedt, enklere å komme i gang, styrke refleksjonsprosessen:"skrive for å lære", bruke tid på å la veisøker finne et viktig tema for veiledning hvis det er flere som nevnes i veiledningsgrunnlaget.
  • Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen For eksempel plan for samlingsstund, innhold til en foreldresamtale med foreldre og pedagogisk opplegg for et barn som ikke komme inn i leken som kan bidra til mer prinsipielle pedagogiske refleksjoner.
  • Hvordan er samspillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon? Kan veiledning gjøres uten at man møter hverandre ansikt-til-ansikt.

Strukturering av veiledningssamtaler[rediger]

Aktiv lytting[rediger]

Hovedprinsipper for aktiv lytting[rediger]

  • Inspirert av Carl Rogers. Den nest mest siterte psykologen på 1900-tallet. Oppgjør med et deterministisk menneskesyn. Frigjøre menneskets positive evner til selvutvikling. Skaper gode betingelser for vekst direkte inngripen. Klienten kan få hjelp til å hjelpe seg selv.

Tre grunnholdningene må være tilstede for å skape positive terapiresultater.

    • Ekthet: samsvar mellom det man tenker og det man sier. Ikke kunstig profesjonell fasade. Også redegjøre for negative følelser (problematisk?). Vise Netcomreklamen.
    • Ubetinget positiv aksept: Uttrykke klientens følelser og erfaringer på en aksepterende, empatisk og ærlig måte. Terapeuten vurderer ikke om klienten fortjener aktelsen. (Utfordring hvis man misliker det som kommer frem?). Vise reklamefilm som illustrerer dilemmaet knyttet til å redegjøre åpent for alle tanker man har.
    • Empati: Terapeuten må oppfatte klientens personlige følelser og meninger som klienter erfarer. Klare å formidle denne forståelsen til klienten - anstrenge seg for å forsøke å se verden gjennom klientens øyne. Å forsøke å nå følelsene som ligger under overflaten. Speiling: Ved at terapeuten lytter nøye til klienten vil klienten også bli bedre til å lytte til seg selv (modelllæring - jmf.skjult læreplan). Målet er at klientene til bevege seg fra å ikke like seg selv til i større grad å akseptere seg selv.
  • Carl Rogers redegjør for kjennetegn ved den klientsentrerte terapitilnærmingen (Fra 3:05-9:07). Video - Carl Rogers & Gloria Counselling - Part 1.
  • Anvendelsesområder: All veiledning bør bygge på aktiv lytting.

Spørsmålsteknikker[rediger]

Aktiv lytting handler både om riktige holdninger og bruk av spesifikke spørsmålsteknikker som støtte i samtalen. Teknikkene eller samtaleverktøyene er ment å frigjøre de gode kreftene i mennesket. Kjernen handler om å rette alle oppmerksomhet og konsentrasjon mot den andre. Det vil si at man frigjør mest mulig energi knyttet til det å lytte til hverandre. Her følger noen eksempler.

  • Parafrasering: Veileder: repetisjon av det som blir sagt, nøyaktig gjengivelse. Gjengivelse dokumenterer at veileder lytter oppmerksomt. Konsekvens: veisøker fortsetter å snakke, klargjør argumenter videre, økt innsikt i "problemet".
  • Gjentakelse av enkelte nøkkelord (enklere form for parafrasering.
  • Her blir det vist til del 1 av den berømte terapisamtalen Carl Rogers hadde med Gloria.