Eksempler på veiledningsgrunnlag fra barnehagen

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Et mangfold av veiledningstemaer[rediger]

Det er veldig mange forskjellige temaer man kan ta opp som grunnlag for veiledning i barnehagen. Her er noen eksempler:

  • Plan for samlingsstund,
  • Innhold til en foreldresamtale med foreldre,
  • Pedagogisk opplegg for et barn som ikke komme inn i leken.

(Carson og Birkeland 2009:76).

De konkrete temaene kan gjerne være innledningen til mer prinsipielle pedagogiske refleksjoner knyttet til samspill med barn og andre voksne i barnehagen, ledelse av barnegruppen og personalgruppen, samhandling med foreldre, konfliktløsing i barnegruppen,lek i barnegruppen, motivasjon, didaktisk tenkning, pedagogisk grunnlagstenkning,kjønnsperpektivet, det flerkulturelle perspektivet, barnehagen som samfunnsinstitusjon og en del av utdanningsløpet(Carson og Birkeland 2009:65).

Konkrete eksempler[rediger]

Videre beskriver jeg noen konkrete eksempler på veiledningsgrunnlag for barnehagen:

Vanskelig å ikke "overkjøre" veisøker[rediger]

En førskolelærer skriver: Jeg kjenner at det er vanskelig å ikke overkjøre den som jeg veileder. Det er klart at jeg vet mye og har lang erfaring. På mange måter har jeg makt og den kan brukes både til å få fram det beste i dem jeg veileder, eller få dem til å føle seg små og underlegne. Dette er noe av det vanskeligste i veiledningen, synes jeg. Jeg klarer ikke alltid å gjøre det som er godt for den andre, men jeg prøver i alle fall å være bevisst at jeg har makt (Carson og Birkeland 2009: 70-71).

Behovet for å “bli sett”[rediger]

En nyutdannet førskolelærer skriver: "Jeg synes at jeg begynner å kjenne de fleste foreldrene nå. De er veldige blide og greie, men jeg merker at når det er noe de vil snakke om, så spør de ikke meg, men heller Grete (assistenten) eller deg (øvingslærer). Jeg er jo ny, men jeg har så lyst til at de skal snakke med meg når det er noe. Jeg har lyst til å være noe for foreldrene, ikke bare ”studenten” Jeg kjenner meg så dum og liten når de snakker over hodet på meg. Har tenkt litt på hva jeg kan gjøre for å få det til, men jeg vet ikke helt om det jeg har tenkt er så lurt." (Carson og Birkeland 2009: 77).

Studenten uttrykker her et ønske om forandring.

Å lære seg å planlegge en samlingsstund[rediger]

En assistent skal ha samlingsstund og ønsker veiledning hos pedagogisk leder: "Jeg har ikke planlagt så mange samlingsstunder før. De jeg har hatt har jeg ofte tatt på sparket, men det synes jeg har gått greit. Ungene har nå likt det og fulgt med. Da har jeg tatt en bok, sunget litt av de sangene de liker og kanskje hatt en lek. Jeg har nå ikke tenkt så mye på hvorfor jeg har gjort det på den måten. Nå når jeg skal lage en plan for samlingsstunden, så vet jeg ikke hvor jeg skal begynne. Hva er riktig å gjøre da?"(Carson og Birkeland 2009:77)

Her uttrykkes det indirekte følelser i forhold til nye krav og forventninger.

  • Hvilket syn på kunnskap uttrykkes?
  • Hva er problemstillingen?
  • Hvordan kan en som veileder spørre for å forstå assistentens tanker?

Styrer søker veiledning hos annen styrer[rediger]

En styrer søker veiledning hos en annen styrer: "Barnehagen skal i gang med et utviklingsarbeid: Nå har barnehagen bestemt seg for å komme i gang med et utviklingsarbeid knyttet til kulturformidling. Jeg er litt frustert for at jeg synes jeg er litt aleine om tankene mine. Da jeg foreslo at vi skulle arbeide med kulturformidling, så tenkte jeg på at vi kunne utvikle nye arbeidsmåter i drama og musikk, men de andre vil bare arbeide med gamle tradisjoner. Det synes jeg vi har arbeidet godt med før.

Jeg har gjort meg noen tanker om hvordan jeg kan motivere personalgruppen til å utvide perspektivet på kulturformidling. Jeg tror for eksempel mer på å gjøre ting enn å snakke om det. Derfor har jeg tenkt å invitere en dramalærer som kan ha workshop der ulike arbeidsmåter blir demonstrert. Etterpå kan vi prøve noe av dette for å se om det er noe vi vil utvikle videre. Tanken min er at de ikke skal utelukke dette før de har prøvd det" (Carson og Birkeland 2009:77/78).

Spørsmål:

  • Hva søker styreren veiledning i forhold til?
  • Hvordan kan en forstå veiledningsbehovet?

Kilder[rediger]

  • Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget