Analyse av foreldresamtale i forhold til Modell I-handlingsstrategier hos Argyris og Schøn

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Modell I viser til generelle trekk ved de handlingsteorier som Argyris og Schøn mener å ha sett i sine empiriske studier. Modell-I handlinger blir gjerne forbundet med at man har lav mellommenneskelig kompetanse. Ledere viser tegn på at de er overkontrollerende, overdrevent konkurranseorienterte, ufrie i forhold til følelser og lukket for andre idèer enn sine egne. De fleste ledere vil befinne seg innenfor slike handlingsmønstre selv om de hevder noe annet (Baltzersen 2008).


Om modelltenkningen til Argyris og Schön[rediger]

Argyris og Schøn er interessante å bruke fordi de mener modell I-tenkning blir særlig fremtredende i ubehagelige samtalesituasjoner. Dette er en naturlige forsvarsmekanisme som oppstår hos alle når de føler seg truet. I det aktuelle eksempelet er det tydelige tegn på at den nyutdannete læreren opplever samtalesituasjonen som meget ubehagelig. Ifølge Argyris og Schøn er det særlig da modell I-tenkningen og strategiene inntreffer. I forhold til en foreldresamtale vil kanskje en erfaren lærer som har vært i denne samtalesituasjonen i mindre grad oppleve den som ubehagelig og derfor med mindre sannsynlighet gå inn i et modell I-handlingsmønster.

Modelltenkningen vurdert i forhold til et utvalgt videocase[rediger]

Nedenfor ser du noen eksempler i tabellform på hvordan modell I-strategier kan sies å komme til uttrykk i samtalen.


Å håndtere miljøet på egen hånd[rediger]

Argyris og Schøn Momenter hentet fra foreldresamtalen
Vil eie samtalen ved å styre den og bestemme selv, for eksempel ved å håndtere den faglige kommunikasjonen selv (Baltzersen 2008: 48). Tar kontroll over situasjonen ved å definere hva de skal snakke om. I tillegg til at han snakker mye og gjør de fleste vurderingene.
Ikke nødvendig å bruke tid på å utvikle en felles forståelse av hensikter (ibid: 46). Lærer spør ikke foreldrene om det er noe de ønsker å snakke om.
Overdrevent opptatt av seg selv – jeg kjørte på med mine egne synspunkter ved enhver anledning (ibid: 47). Dette passer kanskje ikke helt, men det læreren virker opptatt av er å frem sine egne vurderinger selv om disse er noe utydelige.
Misliker uenighet (ibid: 48) Ser ut som om den nyutdannede læreren endrer standpunkt om elevens aggressive atferd underveis i samtalen.

Eie og kontrollere oppgaven[rediger]

Argyris og Schøn Momenter hentet fra foreldresamtalen
Følge en plan der man på forhånd har bestemt seg for hva man skal gjøre (Baltzersen 2008: 48). Virker så opptatt av å stille spørsmålene han skal gjennom at han ikke klarer å stille oppfølgingsspørsmål til det som blir sagt. (kikker ned i notatene sine).
Veileder er opptatt av å gjøre ting riktig. Redd for å innrømme at noe ikke fungere så godt. Sårbarhet i forhold til dette blir sett på som en svakhet (ibid: 48). Forberedende samtaler vitner om at finnes en riktig måte å gjøre dette på. Snakker ingenting om hvordan han selv opplever disiplinproblemene i klassen.
Direkte kritikk er kjennetegnet av at man åpent forteller hva andre gjør feil og hvordan andre bør endre seg. Denne tilnærmingen baserer seg på at man går ut fra at problemet skyldes andre, og at man ikke selv har noe ansvar for konsekvensene av det som skjer. Problemet med denne typen direkte kritikk er at begge parter lett kan begynne å anklage hverandre (ibid: 47). Ønsker den nyutdannete egentlig å kritisere mer direkte, man så tør han ikke gjør det. Det han sier til kamera etter foreldresamtalen kan tyde på dette. Et problem i klassen er Per (eleven). Han er allikevel tvetydig. På den ene siden er Per litt aggressiv, men på den andre siden gjør ikke dette så mye fordi han ikke mener noe vondt med det. Det kan virke som om læreren har planlagt å være mer kritisk i foreldresamtalen, men så ender han opp med å forsvare guttens handlinger. Han ender heller opp med en strategi der han forsøker å "bevare høfligheten" i samtalen. I selve foreldresamtalen blir kritikken godt pakket inn og fremstår som ganske utydelig. Kanskje aner han også at er foreldrene vil kunne gå i forsvar dersom han kritiserer barnet deres åpent.

Å beskytte seg selv[rediger]

Argyris og Schøn Momenter til foreldresamtalen
Åpent vise negative følelser sees på som tegn på inkompetanse: 1. Spør alltid på en vennlig måte. 2. Forsøk å opprettholde roen ved å holde tilbake negative følelser. 3. Jeg prøver å få andre til å gjøre det de vil jeg skal gjøre, men jeg går frem slik at ingen blir fornærmet. 4. Særlig i starten er det bedre å være forsiktig enn å provosere (Baltzersen 2008: 49). Lærer har en vennlig tone. Endrer nesten standpunkt underveis for ikke å fornærme noen

(jmf. Det han sier om at gutten er litt aggressiv).

Undertrykke egne følelser ved å snakke svært abstrakt uten å referere til direkte observerbare begivenheter. Blant annet for å tilbakevise gjetninger man misliker. Kan imidlertid føre til mange misforståelser (Baltzersen 2008: 50). Er utydelig på hva han legger i at Per er litt aggressiv. Referere til samtale med far uten at det blir konkretisert hva de snakker om.

Å beskytte andre[rediger]

Argyris og Schøn Momenter til foreldresamtalen
Alene forsøker å beskytte andre fra å bli såret. Forsøker å beskytte andre mot de negative følelsene han har til dem (Baltzersen 2008: 54). Opptatt av å ikke si noe om at han irriterer seg over at Per (eleven) bråker i timene.

Generell vurdering[rediger]

I de utvalgte videosekvenser går det an å hevde at læreren inntar en formidlende rolle der han snakker mye, men egentlig ikke kommer med noen tydelig råd. Problemene i klassen blir heller ikke beskriver på en tydelig måte overfor foreldrene. Dette bekreftes av at læreren etterpå snakker om at det er vanskelig å formidle kritikk. Akkurat i disse sekvensene virker forklaringsmodellene å være individrettet mot enkeltpersoner. Læreren tenker foreløpig ikke så systemisk rundt utfordringene.


Analyser brukt i følgende undervisningsopplegg[rediger]

Litteratur[rediger]

  • Baltzersen, Rolf K (2008). Å samtale om samtalen. Bergen: Fagbokforlaget.