Wikibøker:Stilmanual (kokebok)

Dette er stilmanualen for kokeboken. Den er skrevet for å gi oppskriftene et enhetlig oppsett. Det er tillat å stille spørsmålstegn ved disse retningslinjene om man mener at det forbedrer kokeboken.

En oppskrift bør inneholde følgende.

• En innledning som begynner med navnet på retten, uthevet i fet skrift.
• En ingrediensliste, med antall porsjoner i kursiv.
• En fremgangsmåte i en nummerert liste.

Rekkefølge i ingredienslisten

Rekkefølgen på ingredienser er fri, men kan med fordel følge følgende oppsett for at oppskriftene skal få likere form og dermed bli lettere å lese:

1. Først ingredienser angitt med antall/stykk.
2. Deretter massebaserte ingredienser (gram eller kilogram).
3. Deretter volumbaserte ingredienser (milliliter eller liter).
4. Til slutt ingredienser av små mengder målt med spiseskje, teskje, osv.

Foretrukne enheter i oppskriftene

Ingredienser kan angis på flere måter, enten ved antall, masse, volum, eller tradisjonelle mål (som teskje, matskje og lignende). Gram og kilogram anbefalte enheter for masse, mens milliliter og liter er anbefalte enheter for volum. Det gir følgende fordeler:

1. Ved å bruke milliliter og gram kan man utnytte den svært hendige egenskapen at 1 ml vann veier 1 gram (gjelder også for melk). Det blir også svært enkelt å regne seg mellom masse og volum for andre typer ingredienser ut i fra omregningstabeller med færre konverteringsfeil.
2. Ved å unngå desiliter, centiliter og hektogram minskes sannsynligheten for konverteringsfeil når man skal måle opp ingredienser. Bruker man kun ml og L brukes behøver man kun å konvertere med faktorene 1 og 1000, og dermed blir konverteringsfeil som oppstår mer åpenbare. Ved å bruke ml, dl, cl og L brukes faktorene 1, 10, 100 og 1000 for å regne mellom enhetene, og konverteringsfeil som oppstår vil dermed ikke være like åpenbare. Hvor mange ganger har du lest av feil og målt opp i desiliter da du skulle ha liter, eller omvendt?

Temperatur

Grader celsius ( °C) er den vanligste måten å oppgi temperatur på matoppskrifter i utviklede land, og er den eneste temperaturskalaen som benyttes i denne kokeboken. Temperatur bør angis med tallverdi og mellomrom før gradtegnet, for eksempel:

• 200 °C

Antall

Ingredienser angis ved antall hvor hensiktsmessig. (For eksempel 1 egg, ½ løk eller 2 bananer). I denne listen er det anbefalt å skrive brøker med symboler som ¼, ½ og ¾, istedet for å skrive 1/4, 1/2 og 3/4.

Masse

Massebaserte oppskrifter foretrekkes generelt (kilogram eller gram, ikke hektogram - se avsnitt om enheter nedenfor). En av fordelene med massebaserte oppskrifter er at man ikke trenger å ta hensyn til hvor tett pakket ingrediensene er på samme måte som man må ved volumbaserte oppskrifter (hvor man bør spesifisere f.eks. «godt pakket», «flat topp», «rundt topp» eller «siktet». For mer informasjon se artikkelen Matlagingsmål på Wikipedia).

Volum

Volumbaserte mål kan også brukes. Dette er særlig aktuelt for væsker (liter eller milliliter, ikke centi- eller desiliter).

• Volummål over 1000 ml bør angis i liter (f.eks. 1,25 liter eller 2 liter).
• Volummål under 1 liter bør angis i milliliter (f.eks. 50 ml, 300 ml eller 750 ml).

Tradisjonelle mål

Tradisjonelle volumbaserte matlagingsmål kan også benyttes hvor hensiktsmessig (f.eks. kryddermål, teskje, barneskje, spiseskje), men bør suppleres med masse- eller volumenhet, særlig i tilfeller hvor det kan oppstå tvil («kopp» kan for eksempel tradisjonelt vise til en kaffekopp á 150 ml eller en tekopp á 250 ml). Også her er det anbefalt å bruke brøksymboler som ¼, ½ og ¾, istedet for å skrive 1/4, 1/2 og 3/4.

Følgende definisjoner brukes her (kan variere fra land til land):

• 1 ml = 1 kryddermål (krm).
• 5 ml = 1 teskje (ts).
• 15 ml = 1 spiseskje (ss), også kalt 1 matskje (ms).

For å finne mengde i gram kan man bruke en omregningstabell for komprimering (se f.eks. Matlagingsmål på Wikipedia). Eksempelvis:

• 2-3 ts salt (ca. 10-20 g).

Det anbefales som hovedregel å angi ingredienser i gram. Årsaken til dette er at massemåling med en moderne vekt i praksis er mest presist, mens måling med skje avhenger av størrelsen på skjeen, fylling, etc. Eksempelvis:

• 10-20 g salt (ca. 2-3 ts).

Eksempel på en oppskrift:

Lammestek er en stek som spises hos de fleste i påsken, og den er også en ideell søndagsmiddag.

Ingredienser

6–8 porsjoner

• 1 løk i båter
• 2-3 gulrøtter i store biter
• 2,5 kg lammelår
• 750 ml vann
• 5 g knust rosmarin (ca. 2 ts)
• 6 g salt (ca. 2 ts)
• 2.5 g pepper (ca. 1 ts)
• (Evt. 2-3 hvitløkbåter)

Saus

• 40 g hvetemel (ca. 5 ss), utrørt i litt kaldt vann (jevning)
• 1 liter stekesjy, kraft eller buljong
• 15 ml solbærsaft eller litt rødvin (ca. 1 ss)
• 5 ml soyasaus (ca. 1 ts)
• Salt og pepper etter smak

Fremgangsmåte

1. Gni lammelåret godt inn med krydder. Vil du ha hvitløk i, lager du små snitt i steken med spiss kniv og stikker inn hvitløkbåtene som du først deler på langs (anbefalt).
2. Ha løk, gulrøtter og vann i en langpanne eller ildfast form.
3. Legg steken over og stikk inn steketermometer i den mest kjøttfulle delen.

Stek ved 125 °C i 2-3 timer. 70 °C på steketermometeret gir rosa stek, 76 °C er gjennomstekt.

La steken hvile minst et kvarter før oppskjæring. Imens lager du sausen.

1. Gi sjyen et oppkok og tilsett jevningen mens du rører godt.

Smak til med solbær, soya, salt og pepper.

Serveres med stekte potetbåter, sukkererter, gulrøtter, sopp og persille. Grønnsakene freses lett i smør på pannen.

Eksterne lenker

• Artikkel om kjøkkenhygiene på FRUKT.no