Wikibøker:Referanser og litteraturlister

Referanser og litteraturlister er en selvfølge i akademiske bøker, og er også praktisk hvis man skal lage en lærebok. Det anbefales at man følger en fastlagt standard for dette, slik at en bok som skrives av flere får samme form på referansene og litteraturlistene i alle kapitler. Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. For prosjektet IKT i utdanning anbefaler vi dere å følge retningslinjene til Høgskolen i Østfold for referanseteknikk De følger Harvard-standarden

• Her står det også noe om hvilken mal dere skal følge for å lage en god struktur i lærebokartiklene dere skriver.

Skriving av litteraturliste

Her står det mer utfyllende informasjon om hvordan dere skal bruke litteraturliste. På denne siden finner dere også mange eksempler som dere kan ta utgangspunkt i.

Kildehenvisninger i en tekst

Her står det mer utfyllende informasjon om hvordan dere skal bruke kildehenvisninger i en tekst.På denne siden finner dere også mange eksempler som dere kan ta utgangspunkt i.

Lenker til nettsteder som kilde

Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til Wikipedias artikkel om dette.

Eksterne lenker

• Tidningen.aland.net Ålandstidningen, Ålands største dagsavis (svensk)
• Barnebokkritikk.no: Inger Østenstad. Anmeldelse av Jon Ewos roman Svart. Og Cirka hvitt
• Kritikerlaget.no Espen Stuelands presentasjon av Espen Søbye som Årets litteraturkritiker 2006 (pdf)

Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker statiske lenker så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.

Litt avhengig av hvilken form en liker så kan det legges til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir språket siden er på (se {{språkikon}}). Om dette brukes foran den eksterne lenken så må en slik mal påføres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt så påføres språket kun på de som er på andre språk enn norsk.

Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. Vær påpasselig med at denne er objektiv!

I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat. Vær imidlertid forsiktig med å sette på dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert på nettstedet.

En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.

Fotnoter (referanser)

• Du legger inn fotnoter (referanser) i teksten ved å legge inn følgende betegnelser: <ref> </ref>. Du skriver inn fotnoten mellom disse to referansetegnene.
• Fotnotene (referanser) blir automatisk lagt inn i en liste der du skriver inn <references/>. Listen blir automatisk nummerert

Eksempel:

Vi bruker mappevurdering i dette studiet.

Det ser ut til at man opererer med ganske forskjellige definisjoner av digitale skiller.

Fotnoteliste:

Mal for strukturering av avslutningen av en artikkel

Her følger en mal her for hvordan dere kan strukturere avslutningen av en artikkel.

Fotnoter

Her legger man inn fotnoter i en liste. Fotnotene (referanser) blir automatisk lagt inn i en liste der du skriver inn <references/>. Listen blir automatisk nummerert.

Her kan man i tillegg legge inn referanser til direkte sitater i en tekst. Jeg tenker på når man skal oppgi sidetall. Her bør man kanskje også bruke sitattegnet-funksjonen i wikieditoren.

Sitat

De har gjort det slik i denne artikkelen om digital divide

Litteratur

Her legger man inn litteratur fra de kildene man har brukt teksten.

Det kan være praktisk å skille mellom trykte og nettbaserte kilder, fordi henvisningene er så forskjellige. En pragmatisk tilnærming kan være fornuftig. Hvis det er to trykte og en nettbasert kilde er det greiest å oppgi dem i en bolk, men hvis det er ti av hver type er det praktisk å splitte opp for å få en ryddig liste. Det er jo også slik at nettkilder varierer – henvisningen til en artikkel i et nettbasert tidsskrift vil i utgangspunktet være skrevet på samme måte som henvisningen til en i et trykt tidsskrift. Det kan også tenkes at man kommer over bøker som er publisert på nettet, og da vil også henvisningen se nesten lik ut som en vanlig henvisning til en trykt bok.

Eksterne lenker

Det kan være greit å ha en seksjon for henvisning til ressurser på nettet som ikke nødvendigvis er brukt som kilder. Det kan f.eks. være nettsider som har læremidler knyttet til det som beskrives i artikkelen.

Bruk overskrifter på to nivåer

Prøv å skrive artikkelen med å bruke to overskriftsnivåer. Overskrift på nivå 2 er med 2 likhetstegn == Mappe ==, mens på nivå 3 er det 3 likhetstegn === Mappe ===