Viderebruksveileder/Innledning

1. Innledning: Fremtiden er åpen

Data er kunnskap. Deling av kunnskap er et strategisk virkemiddel. Det digitale samfunnet åpner for nye former for deling, og åpner nye muligheter. Datadeling hjelper oss med å oppnå spesifikke mål. Summen av all distribuert, åpen kunnskap bidrar til å skape et mer kreativt, transparent og næringsvennlig samfunn. Dette dokumentet er en innføring i temaet viderebruk av offentlige data. Veilederen skal bidra til å operasjonalisere de intensjoner som er lagt gjennom offentlighetsloven og statlige føringer. Målet er å gi en dypere forståelse for bakgrunnen for en ny praksis rundt dataåpenhet i offentlig sektor, skissere et veikart mot mere dataåpenhet for den enkelte organisasjon, og gi konkrete svar på de spørsmål og avveininger endringsprosessen skaper.

Dette hjelper veilederen deg med:

Skap et godt grunnlag for viderebruk – også for fremtiden

Offentlige data er informasjon offentlige etater og kommuner produserer i forbindelse med arbeidsoppgaver utført på vegne av innbyggerne. I vårt informasjonssamfunn er stadig mer av denne informasjonen strukturert og tilrettelagt for interne informasjonssystemer i etatene.

Økende digitalisering skaper store muligheter for bruk av data. Ved å tilrettelegge for at rådata frigjøres i formater som er nøytrale og lette å formidle mellom maskiner, blir informasjonen også lettere å formidle mellom mennesker.

De siste årene har et nytt engasjement vokst frem hvor tilgjengeliggjøring av data ansees som en svært verdifull kilde til innovasjon. Første skritt i riktig retning har vært å erkjenne at folk utenfor det offentlige kan ha vel så god kjennskap til hvordan disse dataene best kan benyttes, som forvaltningen selv. Neste steg har vært å reflektere over hva slags data forvaltningen faktisk sitter på. Hva er data? Hva er offentlige data og hva bør være åpne offentlige data?

Utvikling med tanke på fremtiden handler om å ivareta de verdiene vi har og skape nye verdier for generasjoner etter oss. En av de viktigste verdiene for etterkommere og dagens samfunn er å skape gjennomsiktige organisasjoner, prosesser, systemer, regelverk og data.

En råvare for utvikling i politikken, i forvaltningen og i næringslivet

Offentlige etater sitter på store datamengder som kan være av interesse for eksterne aktører, men uten kapasitet til å dekke alle informasjonsønsker innbyggerne måtte ha. Ved å tilgjengeliggjøre informasjonen i strukturerte åpne dataformater og tilsvarende bruksvilkår, tilrettelegger man for både selvbetjening og utvikling av nye tjenester på områder der etaten eller kommunen ikke har tid eller ressurser til å gjøre jobben selv.

Offentlige data har til nå vært produsert innen separate enheter i en svært mangfoldig forvaltning. Vi ser derfor på et fragmentert, men veldig spennende og mangfoldig datatilfang. Når disse dataene tilgjengeliggjøres for viderebruk, kan hvert enkelt datasett vise seg svært verdifulle satt sammen på nye måter.

Vi har rådata for geologi, demografi, kartografi, kulturarv, skoleverket, eiendomsforvaltningen, forbruk, helse og så videre. Slippes disse fri, vil nye hoder kunne se nye muligheter – og sammen klarer vi kanskje å skape gulldata av grådata.

I det digitale informasjonssamfunnet er mengden data og antallet datakilder blitt overveldende. Hvordan sikrer vi en hensiktsmessig infrastruktur for at den tilgjengelige kunnskapen på små og store felt benyttes best? Hvordan kan vi gjøre data til et råstoff for utvikling − i politikken, i forvaltningen og i næringslivet?

Deling er ikke vanskelig

Tilgjengeliggjøring av offentlige data trenger ikke å være verken tidkrevende eller komplisert. I denne veilederen beskrives både hvordan en etat eller en kommune kan ta små enkle grep som gir rask gevinst. I sin enkleste form kan etaten dele et regneark med faktaopplysninger som presenteres i en offentlig rapport, for så fortløpende gå videre med økt grad av tilrettelegging etterhvert som etaten eller kommunen får erfaring med hva som fungerer best, hvordan det gjøres og hva som etterspørres.

Gjennom fellesføringene for 2011 har Fornyingsdepartementet vedtatt at alle etater skal tilgjengeliggjøre egnede rådata i maskinlesbare formater i 2011. Tilgjengeliggjøring av offentlige data vil derfor være en aktivitet hvor det ønskes ekstra innsats, og resultatene vil bli synliggjort i enhetenes årsrapporter, virksomhetenes nettsteder og på nettstedet data.norge.no.

data.norge.no

Data.norge.no ble lansert som en nasjonal datakildekatalog 29. februar 2011 (med blogg på plass i april 2010). Det er en møteplass ikke bare mellom databrukere og Fornyingsdepartementet, men også mellom databrukere og dataeiere. Vi inviterer derfor alle som er opptatt av offentlige data – enten de jobber i offentlige etater og forvalter data eller de er databrukere som prøver å sette sammen nye, innovative nettjenester – til å følge bloggen på data.norge.no og delta i debatten!

Om hovedforfatterne

Anne Aaby har en master i samfunnsgeografi, fra Universitetet i Oslo. Hun er bygeograf med fordypning innen innovasjon og regional utvikling. Hun er initiativtaker og ansvarlig redaktør i masterbloggen.no. Masterbloggen er et av prosjektene som vant «Nettskap 2.0» - konkurransen. Hun er partner i Studio Netting som er et design- og webbyrå. Skribent og blogger.

Anders Brenna kommer fra internett. Han er gründer av Gravemaskinen.no, teknologiskribent i Kampanje og iPhone-utvikler. Anders er tidligere nettsjef i Teknisk Ukeblad, redaksjonssjef i digi.no og har jobbet som blant annet utvikler, prosjektleder, IT-konsulent innen IT-drift, og kursinstruktør i IT-bransjen.

Pia Jannike Virmalainen Jøsendal har tverrfaglig bakgrunn fra Universitetet i Bergen med en master i humanistisk informatikk. Hun arbeider til daglig i Computas AS som rådgiver og konsulent innen informasjonsarkitektur, åpne (offentlige) data og semantisk webteknologi og er fagleder i faggruppen for Semantisk web og Informasjonsarkitektur i Dataforeningen. Hun er aktiv foredragsholder, konferansearrangør og entusiast

Anders Waage Nilsen er konsulent og daglig leder i medieutviklingsprosjektet MediArena. Han har studert sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, er tidligere journalist i dagspressen (Bergens Tidende og Dagbladet), har vært ansvarlig redaktør i magasinet Fri Flyt og bidratt i flere bøker (relatert til friluftsliv). Han har også ledet komplekse prosjekter i grensesnittet teknologi/reiseliv. Er en meget sporadisk blogger.

Eksempler på åpne datasett

Dette er tre eksempler på problemstillinger som kan løses ved hjelp av åpne offentlige data:

1. Hvilke næringer vokser i hvilke regioner?

Stedsnavnsdatabasen
Brønnøysundregistrene
Skattelister for foretak og informasjon fra statistisk sentralbyrå (SSB)

Krysses disse dataene kan man få oversikt over lønnsomme bedrifter sortet på region og nisje. Dette er informasjon kommuneplanleggere, investorer, arbeidssøkere, lærere i samfunnsfag og etablerere på hver sin måte ville hatt interesse av.

2. Kartlegge spredning av skadedyr

Kartdata
Observasjoner fra allmennheten

Kartdata får økt verdi når allmennheten bidrar med sanntidsobservasjoner. Et interaktivt kart kan vise spredning av skadedyr ved hjelp av innbyggere, foreninger eller organisasjoners observasjoner.

3. Hvilke skoler bidrar til sosial utjevning?

Skattelister
SSB
Fylkeskommunale databaser
Skoleporten

Ved å krysse ulike offentlige data kan man for eksempel produsere skolebidragsindikatorer. Foreldres inntekt og utdanning, ressurser som flyter til skolen, krysset med elevenes resultater produserer det som kalles en skolebidragsindikator. Skolebidragsindikatoren forteller hvor mye skolen bidrar til sin elevmasse. Bidrar skolen til å jevne ut sosiale forskjeller? Om vi antar at noen skoler bidrar til at elever fra mindre ressursrik bakgrunn også klarer å hevde seg, kan man anta at det finnes skoler som ikke får dette til.

Krysser vi offentlige åpne data for å produsere skolebidragsindikatorer, vil vi kunne vite hvilke skoler som trenger ekstra ressurser for å hjelpe sine elever frem.