Viderebruksveileder/Å stimulere til viderebruk
5. Å stimulere til viderebruk
[rediger]I denne veilederen beskriver vi en prosess, en stegvis tilnærming til mer dataåpenhet. Men data får først verdi når de tas i bruk. Hva gjør du når du har lansert dine første datasett og vil inspirere potensielle brukere til å begynne å bruke dem?
Gjør det lett å finne dine data
[rediger]Hvis offentligheten skal få fullt utbytte av åpen, offentlig informasjon er det viktig å få vite hva slags informasjon som finnes, og hvordan man får tilgang til den. Dette er en utfordring, enten man produserer trykksaker, nettsider eller rådata. Å gjøre et datasett tilgjengelig på egne nettsider er ikke tilstrekkelig. En strategi knyttet til dataåpenhet må dermed også ha et element av aktiv promotering av tilgjengelige datasett, dels gjennom å dele datasett via spesielle nett-tjenester (datakataloger), dels ved å bygge et område for åpne data på egne nettsider, og dels gjennom tekniske tiltak for å gjøre datasett søkbare via regulære søkemotorer. Den ambisiøse dataeier kan også gjøre dataene tilgjengelig som «linked data» (se teknisk beskrivelse for mer informasjon).
Offisielle datakataloger
[rediger]I forbindelse med arbeidet for viderebruk av offentlige data har Fornyingsdepartementet etablert tjenesten data.norge.no, som er en katalog hvor man publiserer 1) lenken til datasettet, 2) en beskrivelse av datasettet og 3) «tagger» som beskriver hva datasettet inneholder. Målet med tjenesten er å skape en felles ressurs for det offisielle Norge, som kan fungere som en en møteplass mellom databrukere og -eiere. På nettstedet vil potensielle brukere få informasjon om innholdet i ulike datasett, hvilke viderebruksrettigheter som er tilknyttet det enkelte datasett og hvilke tekniske formater dataene finnes i. Ved at data legges ut i en delt nasjonalt ressurs, åpner det også for at man i større grad kan standardisere den informasjonen som beskriver det enkelte datasett. Det bør tilordnes emneord som både sier noe om politikkområdet (helse, barnehager, skole, innvandring etc) og som sier noe om datasettets innhold (kommune, inntekt etc) [Knytte sammen med emneordstrategi på data.norge.no]
| Datakatalogens opprinnelse |
|---|
Den aller første digitale datakatalogen ble lansert i oktober 2008 av lokale myndigheter i Washington DC. Denne datakatalogen ble en stor suksess, og konseptet har siden den gang spredt seg til en lang rekke land, regioner og kommuner. Det er i dag over 30 offentlige datakataloger i verden, og antallet øker raskt. Vivek Kundra, president Barack Obamas informasjonssjef, forklarte hvorfor dette ble en del av amerikansk informasjonspolicy:
Det er i dag ikke bare stater som har etablert datakataloger, men også internasjonale institusjoner som FN og Verdensbanken. Offentlige virksomheter som tilgjengeliggjør mange datasett kan også opprette egne datakataloger i tillegg til data.norge.no. Internasjonalt er det mange eksempler på regionale og lokale forvaltningsnivåer som etablerer egne datakataloger, og gjør dataåpenhet til en del av en strategi for omdømme og borgerinvolvering. [Lenker til alle datakatalogene som nevnes i teksten?] |
Andre datakataloger
[rediger]Det finnes også, både nasjonalt og internasjonalt, datakataloger som er etablert og utviklet av enkeltindivider eller organisasjoner. Disse katalogene kan inneholde både offentlig informasjon og privat informasjon. Ofte er disse organisert på en slik måte at hvem som helst kan registrere datasett. Å tilgjengeliggjøre datasett i slike kataloger vil øke sannsynligheten for viderebruk.
Åpne data lenker på egne nettsider
[rediger]Mange offentlige virksomheter internasjonalt har etablert seksjoner på egne nettsider der dataåpenhet profileres og knyttes mot virksomhetens samfunnsoppdrag. Slike nettportaler er en gode måte å komme i dialog med potensielle brukere av data på, fortelle om langsiktige visjoner og be om innspill til hvilke datasett som skal frigjøres for viderebruk. Her kan man også profilere gode eksempler på viderebruk av egne data. Slike seksjoner trenger ikke å være en egen datakatalog, men kan lenke videre til en ekstern kilde - eksempelvis data.norge.no. Sørg for at det innholdet du legger ut knyttet til åpne data, er mulig å dele via sosiale nettverk. Gjennom kanaler som Facebook, Twitter og Linkedin deles ofte informasjon mellom potensielle viderebrukere av informasjon.
Søkbarhet og aktiv lenking
[rediger]Foruten å bruke datakataloger og profilering av «åpne data» i egne kommunikasjonskanaler, kan man også «synliggjøre» åpne data via søkemotorer. Søkbarhet innebærer at man publiserer lenker til aktuelle data sammen med annen informasjon (for eksempel en artikkel om at et datasett er tilgjengeliggjort) som gjør innholdet mulig å indeksere for søkemotorer som Google eller Yahoo. Et tips kan være å innarbeide en rutine om at man legger inn en lenke til “aktuelle datasett” hver gang man produserer nyheter, pressemeldinger eller informasjonsmateriell.
Skap entusiasme og ta eierskap til resultatene
[rediger]Eiere av data bør bidra til å motivere andre til å bruke, utforske og viderebruke data. Det krever at noen i organisasjonen aktivt profilerer dataene i ulike sammenhenger, inviterer til viderebruk (se tips i kapittelet 5). Dersom noen bruker dataene i en applikasjon, i en artikkel eller i andre sammenhenger – skriv om det, og gjør andres viderebruk til din suksess!
En god nettbasert løsning vil ofte vekke oppmerksomhet. Om du selv har uløste kommunikasjonsutfordringer kan du selv utvikle en visuell løsning. Ved å fortelle omverden at denne løsningen er bygget på åpne data, kan du stimulere til at andre videreutvikler konseptet eller bruker de samme dataene til nye formål.
Inspirasjon
[rediger]Se gjerne noen eksempler på hva andre aktører internasjonalt har gjort for å tilgjengeliggjøre åpne data:
- London Datastore: http://data.london.gov.uk/
- Verdensbanken: http://data.worldbank.org/
- Vancouver: http://data.vancouver.ca/
- Department of Health and Human Services, USA: http://www.hhs.gov/open
Delta i samtalen om åpne data
[rediger]http://data.norge.no er adressen FAD har valgt å bruke til et norsk datakilde-nettsted. Dette er ikke bare en datakatalog, men også en møteplass der alle som er opptatt av offentlige data – enten de jobber i offentlige etater og forvalter data eller de er databrukere som prøver å sette sammen nye, innovative nettjenester – kan følge bloggen og delta i debatten!
[Bruke hashtaggen #offdata på Twitter. Andre arenaer?]
Fortell verden om hva som er skjedd
[rediger]Lansering av datasett er en nyhet, som bør kommuniseres. Større datasett fortjener regulære og brede presselanseringer, mindre datasett kan kommuniseres til smalere brukergrupper - eksempelvis ved å etablere et nyhetsbrev for aktører som er særskilt interessert i åpne data. Det kan være en fordel å kartlegge både organisasjoner, selskap, nettverk og enkeltpersoner aktivt for å etablere en kritisk brukermasse i tidlig fase.
Plassér folk i samme rom - skap ideer sammen
[rediger]Ansikt-til-ansikt arrangementer virker alltid som forløsende på ideer, perspektiver og ikke minst ønsket om å skape noe sammen. Her er noen grunner til å ville samle folk i samme rom:
- Kartlegg hvem som er potensielle viderebrukere av dine data, hva etterspørselen er etter flere datasett og finn ut om hvordan folk ser for seg å gjenbruke dine data.
- Finn ut mer om hvordan presenterte data fungerer i forhold til formater, oppdateringer, grensesnitt og liknende.
- Å fortelle potensielle viderebrukere om flere av datasettene og planer for ytterligere tilgjengeliggjøring
- Tilrettelegge for at ulike utviklere møter hverandre
Skap en viral effekt hvor selve møtet og målet for møtet kan spres gjennom sosiale kanaler, i relevante nettverk. Bruk twitter, linkedin, blogger og andre medier som kommunikasjonsplattform, samhandlingsrom under sesjonen og innspillskanal.
Det er uttalige ulike måter å legge opp et arrangement for dette formålet: Sørg for å ha en agenda som ethvert godt møte oppmuntrer til. I tillegg krever temaet åpne data en skikkelig presentasjon som introduserer alle som er tilstede i rommet til en lik forståelse av omfang og innhold. På denne måten har alle et likere grunnlag å gjennomføre diskusjonen og arbeidsmøtet.
- Gi alle 7 minutter til å presentere et prosjekt de er i ferd med å utvikle
- Design arrangementet opp til lokale preferanser og interesser
Det er ulike måter å holde et slikt arrangement og det er ulike typer arrangementer man kan satse på: Dersom man søker webben på disse søkeordene unconference, barcamp, meetup, speedgeek, lightning talk vil man finne mange inspirerende former å samle folk på med tanke på å motivere og å gi rom for mer eller mindre ukjente aktørers ideer og prosjekter. Det kan være nyttig å ta kontakt med arrangører av slike arrangementer i andre regioner eller land for hjelp eller gode tips. Det vil også være en fordel å koble seg opp mot verdifulle samarbeidspartnere som læringsinstitusjoner, presse og organisasjoner for å øke bredden i deltakerne og å øke eksponeringen uttad. Under har vi listet opp noen morsomme eksempler:
Gi folk en utfordring
[rediger]Det er mange gode eksempler på at det å gi potensielle brukere en konkret utfordring ofte kan virke forløsende på kreativiteten. Slike arrangement har fått navn som hack days eller hackatons. Et godt norsk begrep er dataverksted. Formatet er enkelt men utradisjonelt: Du lanserer ett eller flere datasett, og inviterer utviklere om å komme opp med gode konsepter. Server gjerne pizza eller noe annet lettspist og godt. Etabler gjerne en premie til det beste resultatet. Slike konkurranser har blitt avholdt i flere land, også Norge, med godt hell.
Ofte stilte spørsmål (OSS, FAQ)
[rediger][Hvilke spørsmål pleier folk å stille?]
[Folk spør ofte om hvilke spørsmål folk pleier å stille. (Næh? Gjør de det?)]