Veiledning/Observasjon i klasserommet

Observasjon til bruk for pedagogiske formål

Observasjon og planlegging
Observasjon kan bli brukt til ulike pedagogiske formål. For det første kan observasjon bli brukt som en del av grunnlaget for å kunne planlegge, tilrettelegge og gjennomføre aktivtiter for elevene. Vi kan for eksempel ønske å skaffe oss oversikt over hva de elevene er interessert. Hvis vi for eksempel setter oss et mål om at hvert barn skal observeres, sørger vi for at alle barn får en viss grad av oppmerksomhet. Observasjon kan for eksempel hjelpe oss å skaffe oss oversikt over samspillet i elevgruppa. Hvem styrer mye og hvem er mer passive?

Tenk deg at du møter en elevgruppe for første gang. Hva legger du merke til?

Hvor mange er de?
Hva har de på seg?
Hvordan er atmosfæren i gruppa?
Hva kan jeg forvente av dem?
Hvordan er læringsrommet organisert?
Hvordan er læringssekvensene strukturert?

Etter at du har samlet inn informasjon gjennom observasjonen må du trekke deg tilbake litt for å tolke det du har sett. Dette kan danne grunnlag for noen tiltak som du ønsker å gjennomføre. Det kan også være at man vil observere noen grupper av elever eller enkeltelever i større detalj (Gjøsund og Huseby 2005).

Kommunikasjon med kolleger
Når vi skal kommunisere med kolleger og annet pedagogisk personale om det pedagogiske arbeidet er det viktig å kunne dokumentere hva som har skjedd. Det gjelder også når vi tror barn eller unge har spesielle vanskeligheter, og vi kontakter for eksempel spesialpedagog, psykologi eller sosionom. Da er det viktig at vi kan gi en så konkret beskrivelse av problemet som mulig (jmf. Samarbeid i Finland, (Systematisk observasjon er også viktig ved skikkethetsvurdering i lærerutdanningen) (Gjøsund og Huseby 2005).

Samarbeid med foreldre
Når vi kan vise til observasjoner av de barna eller unge vi skal samarbeide om, blir det lettere å få foreldrene til å forstå og akseptere de synspunktene vi har. De ser at synspunktene våre bygger på undersøkelser og grundig arbeid med barna deres (Gjøsund og Huseby 2005)..

Observasjonsarbeid i lærerutdanningen
Da kan man også forsøke å se observasjonsoppgavene i forhold til faglitteratur (Gjøsund og Huseby 2005)..

Observasjon og gjennomføring av undervisningen
Hvis man er alene med elevene i klassen så må gjøre observasjon samtidig som man utfører det vanlige arbeidet som lærer for en klasse. Du må derfor lære deg å gjøre notater underveis uten at det går utover samhandlingen med elevene. Kompliserte skjemaer vil ta for lang tid å fylle ut. Vi må derfor heller ta i bruke de metodene som gir mest opplysninger for formålet og til lavest mulig arbeidsinnsats (Gjøsund og Huseby 2005)..

Observasjon og tilpasset opplæring
Skolen skal møte alle barn, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, med et inkluderende fellesskap. Ulike observasjonsmetoder vil være til nytte i dette arbeide. For elever med særskilte behov vil det være nødvendig med et utstrakt samarbeid med både foreldre og annet personale (f.eks. PP-tjenesten) (Gjøsund og Huseby 2005)..

Å observere seg selv
Observasjon handler ikke bare om å observere andre, men også om å kunne observere seg selv. Man kan forsøke å reflektere over de handlinger man utøver uten at man nødvendigvis ser seg selv på samme måte som en utenforstående. Ved å fokus på seg selv kan også være viktig for egen læring (jmf. Jan Boklöv). I forhold til egen undervisning er det slik at man både observere og analysere det som skjer i forhold til de planer man hadde. Dette danner så grunnlaget for nye gjennomføring av undervisningen som man observerer.

Hvordan observerer vi (gjennomføring)

Observasjonkategorier

Deltakende observasjon

Deltakende observasjon innebærer at vi som observatør er med i situasjonen. Det er den typen observasjon som skjer når du for eksempel leser høyt for noen elever, kanskje en spennende fortelling. Samtidig som du leser, legger du merke til hvordan barna reagerer. Noen vil leve seg mer inn i fortellingen i andre og stille flere spørsmål. Dette er også en usystematisk observasjon fordi man ikke på forhånd har bestemt seg for hva man skal legge merke til (Gjøsund og Huseby 2005). Det er imidlertid umulig å få med seg alt ved å bruke systematisk observasjon. I et eksempel så registrerte en skole hva slags situasjoner som resulterte i konflikter, hvor mange dette var, og hvem som var deltakere. Systematisk observasjon blir brukt i andre sammenhenger, for eksempel når PP-tjenesten ønsker informasjon om et barn. Da får vi gjerne vite hva vi skal observere (Gjøsund og Huseby 2005).

Ikke-deltakende observasjon

Ikke-deltakende observasjon innebærer at vi befinner oss «utenfor» situasjonen når vi observerer. Vi kan for eksempel sitte ved et bord bak i klassen og registrere det som skjer. Ved usystematisk deltakende observasjon noterer vi vanligvis ikke ned det vi legger merke til. Vi kan notere ned det viktigste i etterkant med en notisbok. Ved systematisk ikke-deltakende observasjon blir observasjonen alltid skrevet ned (Gjøsund og Huseby 2005).

Observasjonsmetoder

Observasjon kan bli gjennomført på mange måter. Eksempler på deltakende indirekte observasjon er bruk av loggbok (loggskriving i praksisveiledningen), praksisfortellinger. Eksempler på direkte observasjon er bruk av video eller løpende protokoll. Observasjonsskjema kan være relatert til sosiometri (interaksjon mellom elever), aktivitetsskjema (leseaktivitet), kategoriseringsskjema (grad av glede, muntlig aktivitet….) Man kan måle aktivitet ut fra tidsbruk eller for eksempel ut fra et graderingsskjema (eks. ofte, av og til, sjelden aldri). Man kan også observere materielle faktorer som elevens eller lærerens interaksjon med gjenstander i rommet eller utearealet. I denne sammenheng kan det være hensiktsmessig å ta bilder eller filme det som skjer.

Loggboka

Loggboka er den enkleste måten å registrere observasjoner på. Her skriver vi ned det viktigste som skjer i løpet perioden vi observerer. Den består i prinsippet av blanke ark. Det kan dreie seg om et barn eller en hel gruppe (Gjøsund og Huseby 2005). Når vi kan observere noe ganske fritt ut, kan det være lett å legge for mye tolkning i det vi observerer. «Hans forlater gruppen han jobber. Han er lei av at han ikke får si noe i gruppa» (Gjøsund og Huseby 2005). Legge vi for mye tolkning i det vi ser styrer vi også observasjonen i en viss retning.

En vanlig A4-bok kan bli brukt som loggbok. Da kan man for eksempel dele en side i to eller tre kolonner. Figuren nedenfor viser en observasjonsprotokoll, og notatene dere tar blir kalt for feltnotater.

Tidspunkt	Beskrivelse	Tolkning
-	-	-
-	-	-
-	-	-

I kolonnen helt til venstre kan man kort skrive tidspunkt. I midterste kolonnen kan man beskrive det man observerer, det vil si det som skjer. I høyre kolonne kan man skrive ned umiddelbare tanker og tolkninger knyttet til observasjonen. Det er ofte lurt å skrive ned det man ser underveis eller rett etter at noe har skjedd. Hvis ikke så risikerer man å glemme mye av det som har skjedd.

Løpende protokoll

Løpende protokoll har mye til felles med loggbok. Vanligvis velger man her ut noen få atferdstrekk hos noen barn. Observasjonsnotatene kan bli gjort når vi har tid til å bruke den. Det kan for eksempel være en tidsperiode på 2-3 minutter. Ulempen med denne metoden er at man som regel gjør observasjonene i de «stille periodene» når man har tid til å skrive. Forhåndsbestemte observasjonsperioder kan kompensere for noe av det problemet vi pekte på over. Vi kan for eksempel bestemme oss for av hver observasjonsperiode begynner hvert 15. minutt.

Sosiometri

Sosiometri. For eksempel "hvem er sammen med hvem i friminuttene"? Man kan få en visualisert oversikt over dette. Kartlegge om noen er «litt utenfor» i miljøet. Dette kan gi interessant informasjon for læreren.

Aktivitetsskjema

I et aktivitetsskjema har vi valgt ut en del aktiviteter, som vi så skal undersøke i hvilken grad barna driver med. Også her kan vi på forhånd bestemme oss for når vi skal registrere (Vise noen eksempler på aktivitetsskjema). Et eksempel kan være registrering av hvem som snakker i plenum eller gruppearbeid. Et annet eksempel kan være at man observerer hvilke elever læreren henvender seg til i klasserommet. Dette kan danne grunnlag for interessante samtaler om hvorfor det er slik.

Bruk av videoopptak

Et godt supplement til observasjoner. Kan analysere opptakene i fred og ro etterpå. Vi får inn mye mer detaljrikdom. Vi får med oss mange situasjonsdetaljer, gester og signaler som vi ellers ville ha oversette eller glemt. Det går også an å lage stillbilder av videoklippene. Disse kan man for eksempel anonymisere ved å bruke "blyantskissefunksjonen" i bilderedigeringsprogrammet Picasa.

Samtidig må man være klar over at noe blir borte når man filmer. Kameraet fanger ikke alt som skjer i rommet. Jo større rommet er og desto flere som er tilstede, jo vanskeligere blir det å fange alle. Fastmonterte kamera forstyrrer kanskje ikke så mye.

Hvis man bruker et observasjonsskjema så kan den blir utarbeidet både av den som skal bli observert eller av den som skal observere. Hvis den som skal bli observert får utarbeidet observasjonsskjema vil nok dette gi en større opplevelse av kontroll overfor situasjonen. Det kan kanskje være lurt å gjøre hvis læreren som skal bli observert ikke er vant med dette.

Observatørens rolle i klasserommet

Det er også viktig at man avtaler observatøren sin rolle når det gjelder hvor mye man skal delta i undervisningen og hvor man skal plassere seg. Man kan observere både ved å bruke observasjonsskjema eller skrive logg underveis eller etter undervisningen.

Antallet observatører

Hvis det er mulig at det kan ofte være interessant om flere personer observerer den samme situasjonen. Jo flere personer som observerer desto mer informasjon vil man ofte kunne få. Selv om man ikke har planlagt å ha ulikt fokus vil man ofte se situasjoner på ulike måter. Det samme gjelder hvis man bruker flere observasjonsmetoder.

Observasjonstemaer

En lærerstudent som skal gjennomføre observasjon i praksis kan fokusere på en rekke ulike temaer. Det kan være at man retter fokus mot enkeltelever, samspill mellom elever, samspill mellom elevene og læreren, gjennomføring av undervisningsplanleggingen, faglig presentasjon av lærestoff eller hjem- skole samarbeidet.

Vær oppmerksom på at observasjon ikke trenger å fokusere på vanskelige situasjoner, men den kan være rettet inn mot noe den som blir observert har lyst til å vise for de andre på gruppen. Det er viktig at man bruker nok tid på å avklare hva man ønsker å fokusere på i observasjonsrunden.

Observasjon og tolkning

Det er også viktig å skille mellom selve observasjonen og tolkningen av det som skjer. I forhold til bevisstgjøring av dette kan man for eksempel vise et videocase og så kan studentene i gruppe forsøke å systematisere skillet mellom (1.) observasjon, (2.) Mulige tolkninger, (3.) Kroppskommunikasjon, (4.) Opplevelse av det som skjer.

Feilkilder ved observasjon

Den fysiske og psykiske tilstanden til observatøren har betydning for man ser. Vi kan skjerpe oss og legge til helt nye ting hvis vi for eksempel ser på en videosnutt flere ganger. Man legger kanskje merke til andre ting hvis man er sint enn hvis man er glad (Gjøsund og Huseby 2005)..

En del typiske feilslutninger når vi tolker andre er at vi i overdreven grad generaliserer fra førsteinntrykk og sisteinntrykk. Det viser seg også at førsteinntrykket spiller også en ganske stor rolle for vurderingen av et mennesket i lang tid etterpå. Enten dette er positivt eller negativt. Også sisteinntrykket har en tendens til å spille en større rolle, det vil si at vi legger mest vekt på siste observasjonene vi har gjort (Gjøsund og Huseby 2005)..

Rosenthaleffekten (Wikipediaartikkel) eller selvoppfyllende profetier viser at de antakelsene vi har på forhånd, har en tendens til å bli bekreftet nettopp fordi vi har gått ut fra at de vil bli endret. (jmf å ha ambisjoner på barnas vegne – vise video av dette) (Gjøsund og Huseby 2005).

Oppvurderingseffekten mener at vi generelt har en tendens til å vurdere andres menneskers egenskaper eller prestasjoner som mer positive enn det de egentlig er (Glorie-effekten). Sentraleffekten vil si at vi legger vurderingene våre mot gjennomsnittet. Det er heller ikke til å komme bort fra at oppvurderingseffekten har sitt motstykke i det vi kaller negativisme. Noe mennesker er veldig opptatt av å registrere det negative i forhold til det positive (Gjøsund og Huseby 2005).

For å redusere slike feilkilder er det viktig å være oppmerksom på at de ofte forekommer.

Observasjon og etikk

Når vi samler inn kunnskap om et barn, må det foregå på en måte som viser at vi respekterer barnet. Vi har et spesielt ansvar når vi velger ut områder vi vil observere, og de metodene vi vil bruke. Det viktige blir hva vi skal bruke observasjonene til og om det skal være til hjelp for barnet. Vi kan imidlertid ikke akseptere observasjoner som har begrenset betydning og blir foretatt rutinemessig (Gjøsund og Huseby 2005).

Observasjoner som er tenkte brukt i forhold til forskning, må aldri gjennomføres uten at det er søkt tilllatelse om det. I forhold til lærerstudenter bør man unngå observasjoner på områder som kan bli oppfattet som nærgående eller intime. Det er heller ikke riktig å gi studentene mer informasjon om barna enn det som er nødvendig for å gjennomføre opplæringen. Taushetsplikten gjelder (Gjøsund og Huseby 2005).

Man må også passe på at observasjonsarbeidet ikke forstyrre elevenes læringsarbeid. Hvis vi skal gjennomføre en mer systematisk observasjon bør vi informere barna om dette. Notater og oppsummeringer må oppbevares slik at de blir utilgjengelig for andre (Gjøsund og Huseby 2005).

Formidling av observasjonsresultater er et sentralt tema. Hvis disse opplysningene ikke lenger er aktuelle, bør vi tillintetgjøre dem. Et viktig spørsmål er også om andre kan overta observasjonsmateriale. Dette er det ulike meninger om. Noen mener alle parter er best tjentmed at barnet får begynne med blanke ark. Andre legger vekt på at observasjoner er nyttig informasjon som kan bringes videre til de som har ansvaret (Gjøsund og Huseby 2005).

Andre reagerer også generelt negativt på systematiske observasjoner av barn.

Eksempler på observasjonsguide/observasjonsskjema

Under observasjonen må observatøren notere eller registrere observasjoner i observasjonsskjemaet dersom dette blir brukt. Det er nok fortsatt best å bruke papir og blyant da digital teknologi nok vil kunne virke mer forstyrrende.

Kriteriene fra observasjonsguidene under kan utvides og endres når praksis er over. De fleste av kriteriene over må man også dokumentere i form av indikatorer som vise en synlig atferd som støtter disse kriteriene. I en øvelse så vil lærerstudenter kunne bruker dette skjemaet i forhold til tolkning av et videocase. Kanskje vil studentene benytte seg av ulike indikatorer.

Eksempel på kriterier for god undervisning man kan bli brukt som utgangspunkt for observasjon

Anerkjennelse (Bruk av ros)

Gi tydelig ros til elever som fortjener det.
Gi felles ros.
Gi elevene en oppmuntring (en klapp på skulderen).
La alle elever føle mestring.

I forhold til disse kriteriene handler det om å ha en positiv holdning til elevene. Dette kan være positivt for elevenes personlige utvikling og for motivasjonen.

Skape respekt og trygghet for den enkelte eleven

Tar det elevene sier på alvor.
Er imøtekommende (for eksempel ved at man håndhilser på elevene).
Bevisst bruk av blikk-kontakt (for eksempel ved å prøve å få øyekontakt med elevene).
Gi elever som trender det en «time-out».
Møte umotiverte elever på en kreativ måte.
Læreren har et tydelig kroppsspråk

Læringsmiljøet (klassemiljøet)

Elevene skal gi hverandre positive tilbakemeldinger.
Elevene er saklige og høflige i sine kommentarer til hverandre.
Elevene møter presis
Elevene går (relativt) rolig til plassene sine ved begynnelsen av timen
Elevene forstyrrer ikke hverandre i timen.
Elevene snakker ikke i munnen på hverandre eller læreren.
Læreren holder det man lover.

Læreren har skapt forventninger som gjør at elevene jobber innenfor rammen av denne type læringsmiljø. Et godt klassemiljø er viktig for elevene sosiale utvikling.

Undervisningssituasjonen

Læreren er godt forberedt.
Timen er planlagt, det vil si at den er metodisk og didaktisk gjennomtenkt.
Arbeidsplaner blir brukt på en god måte
Eleven har kjennskap til målene med undervisningen (for eksempel ved at de blir skrevet på tavla).
Leksearbeid blir gjennomgått (kontrollert?) i timen.
Prøver blir gjennomført (hvor ofte?)
Alle elevene får relevante oppgaver
Timen blir avsluttet med en oppsummering.
Elevene får komme med tilbakemeldinger om undervisningen.

Overgangsrutiner

Bør blir delt ut og samlet inn på en effektiv måte
Rydderutinene i klasserommet er gode.
Gode rutiner hvis elever har glemt bøker eller ustyr.
Gode rutiner ved oppstarten og avslutningen av en time.
Tydelige signaler blir brukt når elevene skal skifte læringsaktivtitet.

Faglig utvikling

Gi konkret faglig tilbakemelding (både ros og forslag til forbedring)
Gir tilbakemelding til alle elever
Muntlig vs skriftlig tilbakemelding
I hvilken grad sier tilbakemeldinger noe om hva eleven skal gjøre fremover.
Læreren formidler fagstoff på en tydelig måte.
Elevene samarbeider om fagstoff på en god måte.

(Kriteriene ovenfor er for det meste utviklet av noen retningslinjer for observasjon som har blitt utarbeidet ved Søre Neset skule)

Observasjonsguide for lærerstudenter ved PPU ved Universitetet i Oslo

I en guide for praksisopplæringen ved PPU ved Universitetet i Oslo blir det lagt vekt på at studentene skal observere en del hovedområder i praksis. Den første praksisperioden på 3 uker er organisert som en gruppepraksis, med fire til seks studenter per praksisgruppe. Studentene følger her de samme praksisklassene, deler arbeidet med planlegging og gjennomføring av undervisningen, og er sammen om veiledningen. Det er viktig at gruppa skal ha mange felles erfaringer og drøftingssituasjoner.

Studentene skal være med i timer der medstudenter underviser, selv om de ikke selv har kompetanse i dette faget. De skal da observere medstudenter og elever slik at de kan delta aktivt i veiledningssamtaler. Hver student skal ha praktisk arbeid med undervisning 8 – 10 timer per uke, dvs. observasjon av veileder, observasjon av medstudenter og egen undervisning. Veiledningen kan skje i gruppe, i par eller individuelt. Det skal være både før- og etterveiledning med veileder. I tillegg kan studentene veilede hverandre. Rollen til besøker fra universitetet er temaet: observasjon av klasseledelse og ledelse for læring. I tillegg skal oppmerksomheten ligge på kvalitetssikring av praksisopplegget og relasjonene mellom de forskjellige partene i partnersamarbeidet.

Innføring i faglig og sosialt arbeid i praksisklassene (ledelse, planlegging og gjennomføring av egen undervisning)

ulike undervisningsformer, differensiering og tiltak for tilpasset opplæring
læreren som leder av klassen
IKT som læringsverktøy i undervisningen
utvikling av det sosiale miljø og læringskultur i klassen
elevenes delaktighet og medinnflytelse i undervisningen
likestilling/likeverd mellom elevgrupper
organisering og utnyttelse av det fysiske miljøet i klasserommet

Det er også interessant om man kan observere andre sider ved skolens liv enn det som skjer i klasserommet. slik som de to neste hovedpunktene under legger vekt på (Inspirert av sosiokulturell læringsteori).

Innføring i den øvrige pedagogiske virksomheten på skolen (skolens pedagogiske plattform/grunntanke)

virksomhets- og utviklingsplaner på skolen
pedagogisk tenkning og anvendelse av IKT-utstyr
lokale læreplaner
skolebasert vurdering, kvalitetssikring og elevvurdering
samarbeidsformer mellom lærere og elever, bl.a. elevrådsorganer

Innføring i skolen som organisasjon (skolens oppbygning, struktur og ledelse)

timeplaner, timeressurser og disponible lærertimer
IKT-struktur og materielle ressurser
skolens fysiske og sosiale miljø
møteformer på skolen og organisering av samarbeid mellom lærere
lærernes arbeidsvilkår og arbeidssituasjon
samarbeidsformer skole/hjem, samarbeid med andre skoler/bedrifter

Eksempel på et veldig åpent observasjonsskjema

Tidspunkt	Dette gjorde læreren	Dette gjorde eleven
?	?	?
?	?	?
?	?	?

Refleksjon etter observasjonen

Etiske retningslinjer for observasjonssamtalen

Enten man observerer undervisning individuelt eller i gruppe bør man følge noen etiske retningslinjer:

Det er viktig at man har fokus på det positive når man observerer. Mange lærere (også de med erfaring) vil kunne føle seg sårbare når de blir observert.
Vær varsom med det du sier. Husk at det kan være lett å krenke den andre. Man må viser respekt for at situasjoner kan oppleves ”tøffe” for den som blir observert.
Man bør ha fokus på det man ble enige om å observere på forhånd. Hvis man bruker et skjema bør man primært bruke denne som utgangspunkt for samtalen. Man bør ikke snakke for mye om andre ting.
Det er taushetsplikt på det man diskuterer. Det man snakker om bør forbli innenfor gruppen.
Den som blir observert må kjenne seg trygg.

Eksempel på hvordan man kan strukturere refleksjonssamtaler rundt en observasjon

Den som ble observert får si noe først:
- Fortell hva du synes du lykkes med i timen sett i forhold til det som var avtalt på forhånd.
- Ble noe annerledes enn planlagt?
- Hva ville du oppnå med å gjøre det på den måten som du gjorde det på?
Observatørene får ordet (For eksempel ved at man tar en runde rundt bordet der taletiden er begrenset). Alle forteller en til to positive ting de observerte i forhold til det man avtalte på forhånd (eventuelt noe annet).
Grupperefleksjon. Hva kan man bruke i egne timer fra det som er observert? Vil man gjøre noen endringer?

Litteratur

Gjøsund, Peik og Roar Huseby (2005). I fokus: observasjonsarbeid i skolen. Oslo: Damm.
Postholm, May Britt og Dag Ingvar Jacobsen (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høgskoleforlaget

Ressurser

Lenke til ulike observasjonsskjema
Guide for praksisopplæringen ved PPU ved Universitetet i Oslo. Oppgir noen retningslinjer for bruk av observasjon.