Veiledning/Øvelse om strategisk metakommunikasjon

"Bli kjent fasen" bør komme før forventningssamtalen. I en del sammenhenger gjennomføres forventningssamtalen senere i veiledningen.

Hva handler øvelsen om?

Øvelsen handler om å anvende seg av verbal metakommunikasjon i en profesjonell veiledningssamtale for å sikre optimal kommunikasjon. Studentene øver seg på å strukturere og evaluere en samtale fortløpende. Metakommunikasjon vil kunne ha ulike funksjoner i ulike faser i samtalen:

Startfasen: I begynnelsen av et profesjonelt veiledningsforhold vil det være naturlig at man har en forventningssamtale.
Underveis: Det er lurt å jevnlig stille oppklarende og evaluerende spørsmål underveis i en samtale.
Oppsummering: Til slutt i en samtale bør man alltid sette av noe tid til å bli enige om hva man har snakket om og kommet frem til.
Åpen kommunikasjonsform: I det meste av litteratur om god kommunikasjon fremhever man gjerne en kommunikasjonsform der man forsøker å begrunne hva man tenker og sier. På denne måten unngår man at det oppstår for mange misforståelser.

Forventningssamtalen

En forventningssamtale kan foregå på mange ulike måter. Det er veldig viktig at veiledningsforholdet blir etablert på en god måte både i individuell veiledning og gruppeveiledning. Det kanskje viktigste er at veisøker får fortalt noe om sine forventninger til veiledningen. Det kan være lurt å utfordre veisøker til å tenke gjennom sine forventninger en stund før den første samtalen (for eksempel ved å sende ut en skriftlig refleksjonsliste).

Konflikter handler ofte om at man har ulike forventninger. Det blir derfor ofte viktig at man som veileder inviterer til å snakke om hvilke forventninger man har til et veiledningsforhold. Den vanskelige samtalen.

Blir man enige noe om i den første samtalen kan man skrive ned noen punkter. Dette bidrar ofte til sterkere grad av ansvarliggjøring i veiledningsforholdet.

Et viktig diskusjonsspørsmål rundt en forventningssamtale er i hvilken grad veileder skal snakke om sine forventninger. Det er også naturlig at veileder sier noe om sine forventninger, men det bør kanskje ikke komme før veisøker sier noe. Hvis ikke kan veilederens forventninger bli veldig styrende for hvordan veiledningen skal foregå og man får ikke avdekket de egentlige ønsker veisøker har.

Når det gjelder i hvilken grad man metakommuniserer i veiledningssamtalen så ser dette ut til å være veldig avhengig av veilederen som er autoritetspersonen. Veisøker antar at det er veileder som har erfaringen og kompetansen og vil derfor ofte gå med på den kommunikasjonsform som veileder bestemmer uten å tenke nærmere over dette (Baltzersen 2008).

Et interessant spørsmål som oppstår i en forventningssamtale er om veisøker skal få lov å være med å diskutere hvilken veiledningspedagogikk man skal bruke. Ofte blir dette sett på som selve fundamentet i veiledningen og det ser derfor ut som om veileder sjelden åpner opp for dette. I denne sammenheng kan man spørre seg om veileder uansett bør tydeliggjøre de premisser og spørsmål-svar teknikker som vedkommende ønsker å benytte seg av. En typisk utfordring hvis man ikke metakommuniserer vil for eksempel være at veisøker forventer å få råd og så stiller bare veilederen spørsmål. I andre veiledningsforhold vil det motsatte kunne være tilfelle. Motstridende forventninger som ikke diskuteres øker sjansen for konflikt. En kvantitative spørreundersøkelse analyser av Baltzersen (2008) avdekker at i oppgavefaglige veiledningsforhold der men regelmessig metakommuniserte var det ingen studenter som opplevde kommunikasjonen som dårlig.

Forventningssamtalen forplikter både veisøker og veileder til å gjennomføre veiledningen på en ordentlig måte.

Eksempler på punkter man kan ta opp i en forventningssamtale

Hvorfor skal man gjennomføre veiledning?
- Hva er veiledning? Skal studenten få mene noe om dette. Bør veileder si noe om dette først?
Hva skal veiledningen handle om?
- Institusjonelt gitt temaer
- I hvilken grad kan studenten få velge samtaletemaer
- Noen temaer som man bør snakke om?
Hvordan skal vi snakke sammen i veiledningen?
- Studentrollen og veilederrollen.
- Grad av forberedelse
- Spørsmål-svar teknikker
- Mengde råd som veileder gir
- Er avbrytelser greit
- Oppsummering av samtalen (skriftlig eller muntlig)
- Skriftlig forarbeid eller etterarbeid knyttet til veiledningssamtalen
Når skal vi ha veiledning?
- Etter avtale eller etter behov? Viktig at studenten "blir sett".
- Er det greit å stikke innom?
- Lengre formaliserte veiledningssamtaler (med før- og etter veiledning). Hvor mange og når i veiledningsforløpet?
- Hvor mye veiledning trenger man? Individuelle forskjeller? Se det an? Eller snakke om det på forhånd?
- Skal man gi mindre veiledning etter hvert (prinsippet om økt grad av selvstendiggjøring)

Oppdrag til en øvelse

Forsøk å gjennomføre en forventningssamtale.

Forberedelse før forventningssamtalen

1. Hvis dere ønsker dette kan dere forsøke å lage en skriftlig temaliste (samarbeidsavtale) til den første samtalen. Gruppen kan eventuelt sammen diskutere hva en slik en slik liste kan inneholde. Det går an å ta utgangspunkt i følgende overordnede spørsmål.

Hva skal veiledningen handle om?
Hvordan skal dere snakke sammen i veiledningen?
Når skal dere har veiledning?

(Se eksempler på samarbeidsavtaler for praksisveiledning i lærerutdanningen.)

Gjennomføring av forventningssamtalen

2. Forsøk å evaluere forventningssamtalen underveis (2-3 ganger underveis). Dette kan gjøres med å stille spørsmål av typen? Her er noen eksempler på spørsmål som veileder kan stille veisøker:

Synes du alt fungerer som det skal?
Har jeg vært uklar i forhold til noe jeg har sagt?
Er det noe annet du ønsker vi skal snakke om

Avslutning av forventningssamtalen

3. Forsøk å oppsummere forventningssamtalen:

Be veisøker oppsummere hva dere har snakket om.
Veileder kan skrive dette ned som punkter og så kan veisøker lese gjennom dette i etterkant.
På denne måten kan man inngå en forpliktende samarbeidsavtale (psykologisk kontrakt) som kan danne grunnlag for det videre veiledningsforholdet.

Generell kommunikasjonstilnærming

4. Forsøk generelt å ha en åpen og tydelig kommunikasjonsform der du redegjør for hva du tenker man tenker og hvilke samtalestrategier du benytter deg av (høyt prosedyrenivå):

Når jeg sier til deg at jeg gjerne vil hjelpe deg så er det fordi jeg virkelig vil ditt beste.
Du må bare avbryte meg hvis du synes noe jeg sier er uklart.
Hvis du ikke liker noe jeg sier så vil jeg gjerne at du sier ifra. Jeg blir bare glad hvis du gjør det.

Husk at samtalen ikke må bli for teknisk

Som med alle samtaleverktøy er det viktig at man ikke blir for teknisk i sin tilnærming til den andre. Det aller viktigste er at man klarer å holde en spontan og naturlig god tone i samtalen der veisøker kan få reflektere uten å være redd for konsekvenser.

Evaluering av undervisningsopplegg

Gjennomføre en kort skriftlig evaluering rundt hvordan studentene opplevde undervisningsopplegget.

Se også

Litteratur

Baltzersen, Rolf K. (2008): Å samtale om samtalen. Veiledning og metakommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget.