Sankewikiboken/Matpiggsopper

Matpiggsopper omfatter tre arter i Norge. Blek piggsopp regnes som en av de bedre matsoppene, noe som mer enn antydes i slektsnavnet matpiggsopper. Blant norske soppkontrollører, som utdannes av Norges sopp- og nyttevekstforbund, regnes den blant de «fem sikre» soppene som ikke bør kunne forveksles med noen giftige sopper. Den selges på markeder rundt om i Europa.

Alle spiselige piggsopper vokser på bakken, ikke på trær. Det finnes andre piggsopper som vokser på bakken, men som ikke regnes som god matsopp, men de er mørkere i fargen enn de lysere artene som regnes blant matsoppene. I norsk natur er det bare tre lysere arter, og en norsk lettvintregel sier at alle lyse sopper med pigger under hatten er spiselige.

Blek piggsopp skiller seg fra rødgul piggsopp ved at den er lysere og mer hvit i fargen. Piggene hos rødgul piggsopp er sjeldent nedløpende på stilken. Begge er spiselige. I rå tilstand er smaken litt skarp, men etter varmebehandling får den en mild smak og en behagelig konsistens. På Ringerike og på Malmøya i Oslo er det forekomster av arten hvit piggsopp (Hydnum albidum) som er vurdert som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2021. Den er helt hvit, men er så lik blek piggsopp at det vil være lett å ta feil av de to.

Forsiden • Register •  Kantareller • Steinsopper

• 
  Hydnum repandum, blek piggsopp
• 
  Hydnum rufescens, rødgul piggsopp
• 
  Hydnum albidum, hvit piggsopp
• 
  Piggsopp til salgs på et marked

Beskrivelse

Sopphatten hos blek piggsopp er blek til gul, noen ganger litt blek rosa til rødoransje i fargen. Formen på hattkanten er ofte noe innrullet på unge eksemplarer og etterhvert nokså uregelmessig bølgete. Formen på hatten i sin helhet kan vise seg å være både konkav og konveks. Det er typisk at uregelmessigheten i formen forsterkes av at flere fruktlegemer vokser tett sammen i klynger.

Hattens overflate er vanligvis glatt og tørr, men eldre eksemplarer kan begynne å sprikke opp. Sporene finnes i det sporebærende laget som er formet som pigger mellom 2 og 7 millimeter lange. Sporelaget er nedløpende, noe som i denne sammenhengen vil si at piggene vokser litt nedover stilken. Det er vanligvis ikke tilfellet for rødgul piggsopp. Piggene faller lett av ved berøring, noe som er felles for alle spiselige piggsopper.

Stilken er vanligvis ikke helt midstilt under hatten. Den kan være relativt tykk og kjøttfull, uregelmessig i formen og har stort sett samme fargen som piggene og hatten. Kjøttet er sprøtt og endrer ikke fargen noe særlig etter gjennomskjæring, selv om det kan mørkne noe. Sporeavtrykket vil bli blekt kremfarget.

Selv om det kan være vanskelig å skille mellom de lyseste artene av matpiggsopper, kan følgende trekk kjennetegne blek piggsopp: den kan bli nokså stor, de bleke fargenyansene som ikke endres nevneverdig ved trykk og berøring og til slutt, sporenes form og størrelse.

Nyttige lenker

På Wikipedia

• Artikkel om blek piggsopp på Wikipedia på bokmål.
• Artikkel om rødgul piggsopp på Wikipedia på bokmål.

Andre oppslag

• Hvit piggsopp på Norsk rødliste for arter 2021.
• Wikibøkers indeksside om matpiggsopper.

Artsbestemmelse

• Spør en biolog, forum.
• Arter på nett, Artsdatabanken.
• Artsorakel, hjelp til artsbestemmelse.
• Digital soppkontroll, Norges sopp- og nyttevekstforbund.