Rammeplan for praksisopplæringen på PPU

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Rammeplan for lærerutdanningen fra 2003 vil gjelde frem til høsten 2012 og så vil det komme en ny plan. Rammeplanen fra 2003 legger opp til at studentene skal tilegne seg kompetanse innenfor fem områder:

  • Faglig kompetanse: kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte basisfagene, ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid og kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. Rammeplanen oppgir at lærerens faglig kompetanse bygger både på vitenskapsfag, kunstfag og yrkesfag. Studiefagene i lærerutdanningen må ses i sammenheng med kunnskapsbehovet i skolefagene, yrkesfagene eller fagområdene i barnehagen. Solid faglig kompetanse er også viktig fordi læreren skal fungere som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator.
  • Didaktisk kompetanse: kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter og legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever. Kjernen i den didaktiske kompetansen er å kunne legge til rette for at elevene skal lære å lære, slik at de kan utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfylt måte. Den didaktiske kompetansen handler om å analysere
    • forutsetninger og behov hos barn og unge,
    • velge og grunngi læringsinnhold,
    • arbeidsmåter,
    • bruk av læremidler
    • vurderingsformer
    • planlegge opplæringen innenfor rammene som er satt i lover og forskrifter og i planverket for barnehage og skole

I tillegg må man kunne utforme individuelle opplæringsplaner. Læreren må også ha evne til å inkludere barna, foreldrene / de foresatte og kollegene aktivt i det pedagogiske arbeidet. Det er dessuten viktig å ha kunnskap om ulike læringsstrategier og vurdere hvordan man kan bruke disse i ulike situasjoner. Som vi ser av punktene over ligger den didaktiske kompetanse veldig nært opp til den didaktiske relasjonsmodellen.

  • Sosial kompetanse: Læreryrket krever sosial kompetanse, det vil si evne til samhandling og kommunikasjon. De må kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter, kunne samarbeide med elever, kolleger og foreldre/foresatte og kunne være ledere i et lærende fellesskap. Dette innebærer å legge rette for gode læringsmiljøer der man kan vise omsorg for den enkelte og være tydelig som leder. Læreren må også kunne samarbeide med foreldre/foresatte, kolleger og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø. Skal elevene etablere nye læringsstrategier må læreren har toleranse og evne til innlevelse, men også kunnskap om ledelse og konflikthåndtering.
  • Endrings- og utviklingskompetanse: Lærere trenger endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. De må kunne vurdere egen og skolens virksomhet, være med på å prege utviklingen i yrket, delta i lokalt utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse. Dette krever at de er åpne for nytenkning både når det gjelder kunnskapsinnhold og læringsformer i fagene. Lærerne må, individuelt og i teamsamarbeid, kunne analysere og vurdere aktivitetsplaner, fagplaner, arbeidsmåter og organisering av opplæringen. De må kunne se barn og unges utvikling, læring og danning i sammenheng med endringer i samfunnet. Det innebærer kreativitet og læringsstrategier som fremmer entreprenørskap, det vil si evne til å ta initiativ til å starte nye aktiviteter eller virksomheter.
  • Yrkesetisk kompetanse: I all sin virksomhet trenger læreren yrkesetisk kompetanse. Dette krever innsikt i egne holdninger og de etiske utfordringene i yrket og kunne vurdere læringssituasjonene i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på. Det innebærer å kunne se sammenhengen mellom allmenn moral og etikk og de særskilte kravene yrket stiller. Samværet med barn og voksne vil omfatte både informasjonsplikt og taushetsplikt for eksempel når man møter barn i konflikt og krise. Læreren må forvalte denne makten i samsvar med lovverk, erkjente grunnverdier og barns rett til likeverdig behandling. Yrket krever også etisk begrunnelse for valg av lærestoff og arbeidsmåter.

Disse fem kompetanseområdene utgjør kjernen i lærerens profesjonskunnskap. Læreren skal kunne reflektere over egen kompetanse, kunne vurdere kvaliteten på opplæringen og kunne stille kompetansen til rådighet for et lærende og handlende kollegialt fellesskap. For å nå disse målene blir praksisopplæringen og praksisveiledningen svært viktig.

Kilde[rediger]

  • Rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning (2003). Oslo: Utdannings og forskningsdepartementet.Tekst (Lesedato 30.04.2012).