Pedagogisk bruk av wiki

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk

Hva kjennetegner en wiki[rediger]

De siste årene er det utviklet en rekke nye publiseringsverktøy på Internett som gjør det enkelt å skrive på Weben. Wiki er et eksempel på at disse verktøyene gir større muligheter for samskriving og samarbeid mellom et stort antall personer. Wiki betyr rask eller hurtig og viser med dette til at det er et brukervennlig verktøy for publisering og redigering av nettsider. Nettsidene er som regel tilrettelagt slik at hvem som helst kan redigere de samme sidene på en enkel måte.

Globale wikiprosjekt som for eksempel Wikipedia krever at den enkelte bidragsyter må oppgi noe av sitt eierskap til en artikkeltekst fordi andre brukere kan gjøre forbedringer av både språk og innhold i teksten. Leksikonet er omdiskutert nettopp fordi hvem som helst kan gå inn, lage og opprette sider. Denne kritikken gjør de godt rede for på sin side om seg selv. Professor Thomas Hylland Eriksen er imidlertid meget imponert over grundigheten til wikipediaNy Tid-26.01.07. Wikier kan også bli brukt til koordinering av kollektiv kunnskapsutvikling i ulike organisasjoner (Se for eksempel Intellipedia).

I 2005 publiserte Nature, et av de viktigste vitenskapelige tidsskrift i verden, en undersøkelse der de konkluderte med at Wikipedia, et åpent nettleksikon med frivillige bidragsytere, var like bra i kvalitet som det mest anerkjente leksikonet Encyclopedia Britannica. Undersøkelsen rystet det etablerte leksikonmiljøet. 5 år senere er Wikipedia kjempen i leksikonmiljøet. Per 2010 er det skrevet 15 millioner artikler globalt i dugnadsleksikonet. Har dette noen konsekvenser for pedagogikken og skolen?

Wikipedias kollektive kunnskapsproduksjonslogikk ser ut til å være overlegen den tradisjonelle individualiserte kunnskapsproduksjonsformen på flere områder. Kvaliteten ligger i en kombinasjon av et gjennomsiktig produksjonsmiljø og et stort antall bidragsytere. Wikipedia er først og fremst et globalt produksjonsmiljø. Oversettelsen av artikler mellom ulike språk stimulerer et høyt produksjontempo. Når kunnskapsproduktet er eid av fellesskapet med frie muligheter for gjenbruk effektiviserer dette delingsprosesser på en helt annen måte enn vi har sett tidligere. Per mars 2010 var det 160 000 aktive brukere (bidratt siste måned) og 3,2 millioner artikler i engelsk Wikipedia. Slike størrelser vil aldri et tradisjonelt norsk leksikon kunne være i nærheten av å matche. Nedenfor drøftes noen av kjennetegnene:

  • ”Alle gjør feil”. Dette gjelder også professorer som kvalitetssikrer artikler i Britannica, men i tradisjonelle leksikon er det ingen som umiddelbart kan gå inn å rette disse feilene. Dette er enkelt i Wikipedia. Når flere bidragsytere overvåker den sammen artikkelen er sjansen større for at faglige feil blir oppdaget.
  • ”Stor åpenhet stimulerer kontinuerlig oppdatering”. Når flere brukere bidrar i samme artikkel vil oppdateringer skje hyppigere enn hvis bare en person har ansvaret for dette.
  • ”Man trenger ikke professortittel for å skrive en god leksikonartikkel”. Leksikon er en sekundærkilde så du trenger ikke nødvendigvis være best på ditt felt for å skrive en kvalitetsartikkel. En hobbyentusiast kan sammen med andre klare dette like bra.*
  • ”Leksikonartikler i Wikipedia tilbyr en diskusjon av temaet” Hver artikkel har en diskusjonsside. Et kontroversielt tema om for eksempel Staten Israel har lange diskusjonssider som er arkiverte og lett tilgjengelige. Artiklene bærer derfor i større grad preg av å være i en evig utviklingsprosess. Dette gir også lærere gode muligheter for å trene elever i å være kildekritiske

En oversikt over forskning knyttet til pedagogisk bruk av wikier[rediger]

Forskningen på pedagogisk bruk av wikier er økende. De teoretiske innfallsvinklene varierer, men generelt sett blir wikiene ansett for å være spesielt gode i å støtte sosialkonstruktivistiske læringsprosesser (Bruns & Humphreys, 2005; Lund, 2008; Ruth & Houghton, 2009). Det er også blitt gjort forskning som viser hvordan wikier kan støtte konstruktivistiske læringsprosesser (Heafner & Friedman, 2008; Parker & Chao, 2007). Wikien kan både støtte utforskende læringsprosesser (Yukawa, 2006) og dybdelæring (Aharony, 2009; Matthew & Felvegi, 2009; Matthew, Felvegi, & Callaway, 2009). Det blir også hevdet at disse verktøyene kan være med å utfordre tradisjonelle pedagogiske antakelser om hvordan man skal undervise i skriveprosesser (Lundin, 2008), både ved hvordan de stimulere skriftlig revisjonsarbeid (Ma & Yuen, 2008) og autentiske skriveprosesser (Forte & Bruckman, 2006; Mak & Coniam, 2008). Forte og Bruckman (2006) er for eksempel opptatt av at wikier kan skape effektive skrive-for-å-lære erfaringer. I stedet for bare å se på nettbaserte tekster som autonome og endelige bærere av informasjon, kan vi gjennom wikier se på teksten som dynamisk med muligheter for utvikling av meningsdannelse gjennom samarbeid.

En sentral didaktisk utfordring gjelder lærerens vanskeligheter med å evaluere studentens individuelle bidrag i gruppearbeid (Elgort, Smith, & Toland, 2008; Trentin, 2009). Det er også en økende interesse for å studere hvordan wikien kan bringe sammen profesjonelle yrkesutøvere (Johnson, Shelton, & Wiley, 2008; Sheehy, 2008) og støtte utviklingen av studentutviklet innhold (Wheeler, Yeomans, & Wheeler, 2008).

Det blir dessuten sett på som viktig å etablere en bedre forståelse av den grunnleggende epistemologien som trengs for å utvikle innhold og fellesskap i en wiki (Ruth & Houghton, 2009). Det er fortsatt lite forskning som utforsker det pedagogisk potensialet knyttet til å bruke wikier til samarbeidslæring (Elgort et al., 2008). En del forskning på wikier indikerer dessuten at samskriving og samarbeidslæring heller er unntaket enn normen (Lin & Kelsey, 2009). Disse funnene utfordrer derfor idealistiske hypoteser om at wikier er naturlig fordelaktige å bruke.

Med noen unntak (Baltzersen & Tolsby, 2008), er det imidlertid gjort veldig lite forskning knyttet til den pedagogiske bruken av globale wikifellesskap som Wikipedia og Wikibøker. Empiriske studier rettet mot disse fellesskapene fokuserer vanligvis på hvordan Wikipedianere jobber (Bryant, Forte, & Bruckman, 2005; Hoisl, Aigner, & Miksch, 2007). Den begrensede forskning har hovedsakelig vært preskriptiv (normativ) (Konieczny, 2007; Staley, 2009). Allikevel er det noen empiriske lærebokprosjekt som har blitt gjort i relasjon til utdanningsrelatert bruk av wikier som lærebøker (O'Shea, Baker, & Kidd, 2008; Ravid, Kalman, & Rafaeli, 2008). Jeg har imidlertid ikke funnet noe forskning relatert til pedagogisk bruk av globale wikimiljø bortsett fra de undersøkelser som jeg selv har gjort (Baltzersen 2010).

Hvordan bruke wiki i undervisningen[rediger]

Det finnes massevis av eksempler på bruk av wiki i undervisningen. Et populært nettsted som lærere bruker er wikispaces eller har også utdanningsinstisjonene sine egne lokale wikier Høgskolen i Østfold. Bruk av wikier kan relateres til læreplanens fokus på viktigheten av samarbeid den generelle delen av lærerplanen. Noen potensielle fordeler med wikier vil kunne være:

  • bygge opp kunnskapsbaser i fellesskap, over tid, gjerne over flere semestre
  • søke opp informasjon i wikien
  • ta stilling til andres arbeid og videreutvikle dette konstruktivt
  • formulere innlært kunnskap på nytt med egne ord
  • bryte ned eksisterende stoff i mindre deler, omorganisere over tid og systematisere stoff
  • skrive sammen på en helt ny måte

(Nettside)

Åpen eller lukket wiki

En wiki kan også brukes isolert til et prosjekt eller en database. I arbeidet med uerfarne eller barn kan det være nødvendig å ha wikien utenfor offentlig rekkevidde. Læringsplattformer som Moodle har muligheter for å opprette wikier som vil være beskyttet fra offentligheten. Moodle er en læringsplattform som er installert på over 50 000 læresteder og har 30 millioner brukere på verdensbasis. Dette er en fri programvare. En lukket wiki gjør dokumentene sikrere ved at ikke alle kan gå inn å redigere teksten. Dette øker troverdigheten betraktelig. Det er en øvelse i å moderere seg, og spesielt med barn kan en omfattende samling av informasjon true personvernet.


Nedenfor beskriver vi i større detalj noen eksempler på pedagogisk bruk

Utvikling av wikibok[rediger]

Studenter på studiet i IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold bidrar blant annet i utviklingen av en nettbasert lærebok om IKT i utdanning. Ved å bruke wiki i undervisning kan man utvikle en felles kunnskapsdatabase der all utviklingshistorikk blir dokumentert. Verktøyet blir særlig interessant dersom man bruker det over tid. En felles kunnskapsbase for eksempel for en skoleklasse vil i begynnelsen være ganske tom, og målrettet innsats for å fylle den kan være hensiktsmessig slik at wikien får innhold og et utgangspunkt.

Kunnskapsløftet gir læreren metodefrihet så lenge kompetansemålene oppfylles. Dette betyr at læreren ikke er bundet til å bruke læreboken så lenge informasjonen som blir gitt til elevene er i tråd et eller flere kompetansemål. Hvis læreren ønsker å bruke andre ressurser enn læreboken, kan wiki være et godt alternativ. I en wikibok kan læreren samle ulik informasjon og lage linkesamlinger til relevante nettsider. På denne måten har læreren enkel tilgang til sitt utvalg av informasjon til en hver tid. Eventuelt kan læreren lage en alternativ lærebok med relevant informasjon, oppgaver, videoer og linker som elevene kan benytte seg av. Velger læreren å gjøre wikien tilgjenglig for andre kan lærere nyte godt av dette samtidig som de kan være med på å utvikle og forbedre wikien ytterligere.

En wikibok kan brukes som en utvidelse eller erstatter av lærebøker. Det er et verktøy som alle elevene i en klasse kan bruke til å samarbeide om å lage en nettbasert bok. Elevene kan tildeles hver sine temaer eller områder, som til sammen blir en wikibok. Elevene kan arbeide sammen grupper eller hver for seg. En wikibok kan lages av elever på alle aldersnivåer og kan derfor med fordel brukes på alle trinn i skolen. Dette er en fin måte å fremme elevmedvirkning på, ved at elevene selv får være med på å tilrettelegge sin egen læring gjennom å utvikle en wikibok som en læringsressurs. Gjennom arbeidet får elevene oversikt over hva de skal lære når de arbeider med pensum, og de vil få et felles eierskap til innholdet. Wikiboken kan lages med utgangspunkt i en lærebok, eller ved at læreren gir et tema som elevene selv må finne informasjon til. Ved siste alternativ er det viktig at elevene lærer å være kildekritiske og at læreren kvalitetskontrollerer innholdet. På internett finnes store mengder informasjon fra utallige kilder. Det er ingen garanti for at alt er pålitelig, og elevene må lære seg hvordan de kan vurdere informasjonen de finner. Det er viktig å ha klare regler for hvordan arbeidet skal foregå. For eksempel kan elevene velge seg temaer som læreren legger inn som underoverskrifter i wikiboken. På den måten er det enkelt for elevene å arbeide strukturert.

Lære seg å skrive leksikonartikkel[rediger]

Skriver man i Wikipedia må man tilpasse teksten til en leksikonsjanger. Sakprosa får en stadig viktigere plass i skolen, ikke minst i norskfaget. Læreplanen legger dessuten vekt på at både skriving og IKT regnes som grunnleggende ferdigheter i alle fag. Wikipedia kan i den forbindelse være et godt verktøy for å øve seg på fagskriving. Klassen kan f.eks. felles lage en ferdig disposisjon som to og to elever deretter fyller med relevant innhold. Det er viktig at artiklene som publiseres holder god faglig kvalitet, derunder at informasjonen som blir gitt er riktig og at kilder er oppført.

Oversette leksikontekster i Wikipedia[rediger]

Det har vært gjennomført noen større prosjekt der studenter i høyere utdanning har skrevet artikler på Wikipedia. De to store prosjektene er Wikipedia Public Policy Intiative og APS-Wikipedia initative. APS var et psykologiprosjekt som involverte Wikimedia foundation og fem universitet fra Washington D.C. Wikimedia foundation har også forsøkt å støtte bruk av Wikipedia i diverse ulike kurs. Det er også flere eksempler på enkeltkurs (Cyberlaw, Kollektiv intelligens) der Wikipedia blir brukt:

Det er mange måter å bruke Wikipedia. Det er bare fantasien som setter grenser. I språkundervisning kan man for eksempel oversette leksikontekst i Wikipedia mellom forskjellige språk. Man kan for eksempel oversette tekster på Wikipedia fra tysk til norsk og fra norsk til tysk. Elever kan skrive om et lokalsamfunnet i Norge på tysk Wikipedia (f.eks noe man finner i den norske utgaven). Eller man kunne finne noe interessant om tysk kultur på tysk Wikipedia som man kunne oversette til norsk Wikipedia. Her er det også gunstig å se til den engelske versjonen av Wikipedia, da den er mer utfyllende enn den norske. En oversettelse fra den "engelske-wikipediaen" til den "norske-wikipediaen" vil kunne gi et større utbytte på landsbasis ved å få mer relatert fakta på norsk. Wikipedia er det stedet elever som regel sjekker først for å finne faktastoff. Elever på lavere trinn vil derfor søke på "norsk-Wikipedia" etter som deres engelskkunnskaper er noe mindre.

Wiki som støtte for prosjektsamarbeid[rediger]

Wiki kan på mange måter brukes som støtte for prosjektsamarbeid, og som en måte å jobbe åpent sammen på et område hvor hvem som helst kan bidra. Gjennom wiki kan man samarbeide uten å sitte i samme rom, og samtidig kunne forandre og oppdatere informasjonen som finnes på siden. Dette gjør at man kan jobbe helt åpent, samtidig som det er sikkert, og man slipper å miste informasjon. I wiki arbeides det ikke bare med teksten som er på siden, men også utseendet. På denne måten får man også innsyn i sidens oppbygging, og større forståelse for hvorfor den ser ut som den gjør.

Som lærer kan du bruke Wiki til forskningsarbeid, eller som en ressurs for elevene i deres arbeid. Samarbeid over nett blir mer og mer vanlig, og prosjektarbeid i Wiki gir elevene mulighet til å få erfaringer på dette området før de kommer ut i jobb.

Under finner du eksempel på wikisider som er utarbeidet og endret gjennom prosjektarbeid av studenter ved Høgskolen i Østfold.

- Videoressurser om menneskekroppen

- Videoressurser om musikkinstrumenter

- Videoressurser om dans

Skrive om lokalsamfunnet[rediger]

I samfunnsfag eller norsk kan elever skrive om lokalsamfunnet sitt, og noe det er kjent for på norsk Wikipedia. Alle kan være med å bidra i utviklingen av en sluttekst som man legger ut i leksikonet.

Hvis du lurer på hvordan du skal skrive om lokalsamfunnet/ evt hva et lokalsamfunn er, kan du lese om det her Lokalsamfunn

For tips og ideèr til videreutvikling av wiki- sider, se her Lokalhistorie

Her er noen eksempler på sider om lokalsamfunn:

Hølen

Lisleby

Eidsvåg

Samskriving[rediger]

Når elever integreres i en wiki lærer de ikke bare om samarbeid, men de lærer i tillegg om publisering og skriving. Elever lærer at alt som er på internett ikke er like pålitelig. Det er mange internettsider man enkelt kan revidere, slik som wikipediasider.

Når elevene samskriver, snakker de sammen og hjelper hverandre. De må samarbeide for å nå frem til et ferdig produkt. Tekstutviklingen blir annerledes når hele fellesskapet må bli enige om hvordan teksten skal bli. Hver person kan ikke skrive helt for seg selv, men samarbeidet må være konstant. I samarbeidsprosessen bør elevene ha noen form for kommunikasjon. Denne kommunikasjonen kan foregå ved møter eller gjennom digital kommunikasjon som mail, facebook, skype, twitter osv. Avslutningsvis bør man sørge for at teksten har en sammenhengende og en god flyt.

Ved samskriving så samarbeider man og da er det sosiokulturelt læringsperspektiv mest treffende når det gjelder læringsteori. Et viktig element i det sosiokulturelle perspektive er kommunikasjonen mellom mennesker. Dette er naturlig nok veldig relevant når man er en gruppe som arbeider sammen. Samtidig så skal arbeidet være mediert. Når man bruker en wiki som læring treffer det veldig godt.


Praktiske tips i forhold til bruk av wikier[rediger]

Ved bruk av f.eks. wikispaces får man nye muligheter både i form av deling av kunnskap og samarbeid. Denne videoressursen tar for seg et tenkt scenario hvor noen elever på barnetrinnet skal gjennomføre et gruppearbeid med bruk av både tradisjonelle digitale verktøy og wikispaces. Vil du vite hvordan man lager en egen wikispaceside? Trykk her

Opplæring i bruk av wiki[rediger]

For å bli en god bruker av wiki er man nødt til å lære hvordan man skal redigere eller lage nye sider. Det kan man gjøre ved å se på ulike typer screencast eller brukermanualer. Trykk på disse linkene for noen forslag: screencast eller brukermanualer.

Eksempler på undervisningsopplegg med wiki[rediger]

I undervisningen kan man bruke en wiki på en rekke forskjellige måter:

Samfunnsfag (Etter 10. trinn):

  • Kompetansemål:

Lage spørsmål om sentrale internasjonale konflikter på 1900-tallet og i vårt eget århundre, formulere årsaksforklaringer og diskutere konsekvenser av konfliktene.

  • Eksempel:

I Samfunnsfag pleier 2. verdenskrig å være ett tema i løpet av 9. trinn. Ett av undertemaene som det kan være interessant å ta for seg er begrepet "Blitzkrieg". Da man ofte får spørsmål som "Hvordan klarte Nasjonalsosialistene i Tyskland å erobre så mye av Europa på så kort tid?" I den norske utgaven av wikipedia blir dette begrept behandlet kort og godt i denne artikkelen: Blitzkrieg.

  • Arbeidsoppgaver

Denne siden kan brukes som teoribasis for en del av undervisningen. Evt. kan den legges ut på Fronter under "anbefalte lenker" når elevene jobber med dette temaet i forbindelse med ett prosjekt. Elevene skal også lære å vurdere bruk av ulike kilder så de kan også vurdere om denne siden gir en bedre/mer nøytral fremstilling enn det læreboka gjør.

Samfunnsfag (Etter 10. trinn):

  • Kompetansemål:

Gjøre greie for imperialisme og gi eksempel på avkolonialisering

  • Eksempel:

På Wikipedia kan man finne korte og gode sammendrag om ulike temaer, som for eksempel imperialismen og avkoloniseringen: Imperialisme Avkolonisering

Disse to artiklene er gode å bruke når man skal besvare kompetansemålet; gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering. Her finner man en forstålig og enkel artikkel om imperialismen og en oversiktlig artikkel om avkolonisering og eksempler på dette under imperialismen.

  • Arbeidsoppgaver

Disse artikkelene kan gis ut til elevene og deretter kan de besvare spørsmål som læreren har laget fra teksten. Dermed sitter elevene inne med basiskunnskap på hva dette går ut på.

Naturfag (etter 4.trinn):

  • Kompetansemål:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer.

  • Eksempel

Videoressurser om fenomener og stoffer for elever frem til 4. trinn er en wikibok med ressurser for 1-4 trinn i naturfag. Her finner man linker til sider som tar for seg relevant informasjon knyttet opp mot de aktuelle kompetansemålene.

Selv om wikiboka ikke er så omfattende i seg selv er innholdet av god kvalitet. Små filmer kan brukes som motivasjon i innledningsfasen til arbeidet med kildesortering. Deretter kan elevene deles i grupper som utforsker ulike områder innen kildesortering og presentere for hverandre. Her er også tips til hva en kan gjøre for å forebygge at mengden søppel øker, f.eks. å gi bort gaver en har laget selv, heller enn å kjøpe noe nytt og å lage loppemarked. Kanskje noe skoleklasser kan tenke på å arrangere?

  • Arbeidsoppgaver

Retursamarbeidet Loop er en nettside om kildesortering med innhold tilpasset alle aldere fra barnehage til videregående skole. Her kan man for eksempel finne filmer, ulike spill, et stort antall oppgaver og aktiviteter, bilder og fakta tilpasset de ulike trinnene. Dette er knyttet opp mot rammeplanen for barnehagen og mot skolens læreplaner.

I arbeidet med kildesortering og utforskingen av loop.no, kan elevene bruke Wikispaces. Det kan brukes som en oppsamlingsbase for tekst og bilder underveis i arbeidsprosessen, som deretter kan redigeres som en del av sluttarbeidet. Dette vil da kunne legges til i wikiboka som en ressurs i seg selv, til inspirasjon og som eksempel på hvordan et undervisningsopplegg om kildesortering kan foregå.

Se også[rediger]

her

  • Screencast om hvordan en wikipediaartikkel utvikler seg. Jon Udell (22 jan, 2005) (8 min) har laget en animert fortelling om hvordan en Wikipediaartikkel utvikler seg. Varer
  • Videoressurser om dans. Studentene har redigert en wiki om dans som en del av mappeoppgave 2.
  • WikiSpaces Wiki spesielt tilpasset for skolebruk der den bærende tanken er at flere skal jobbe med den samme teksten og utvikle den.
  • MediaWiki Wiki-programvare, f.eks. for nedlastning til skolen.
  • WikiTravel Reisegaider for reisemål i hele verden

Aktuell faglitteratur på norsk[rediger]

Nuvola apps bookcase.svg


Kilder[rediger]

  • Aharony, N. (2009). The use of a wiki as an instructional tool: A qualitative investigation. Journal of Web Librarianship, 3(1), 35-53.
  • Baltzersen, R. K. & Tolsby, H. (2008). En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet?: Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. In M. Allern, & K. S. Engelsen (Eds.), Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Tromsø: Noregsuniversitetet.
  • Bruns, A. & Humphreys, S. (2005). Wikis in teaching and assessment: The M/Cyclopedia project. San Diego, California: ACM.
  • Bryant, S., Forte, A. & Bruckman, A. (2005). Becoming wikipedian: Transformation of participation in a collaborative online encyclopedia. In GROUP '05: Proceedings of the 2005 International ACM SIGGROUP Conference on Supporting Group Work, 1-10.
  • Ebner, M., Kickmeier-Rust, M. & Holzinger, A. (2008). Utilizing wiki-systems in higher education classes: A chance for universal access? Universal Access in the Information Society, 7(4), 199-207.
  • Giles, J. (2005). Internet encyclopaedias go head to head. Nature, 438(7070), 900-901.
  • Heafner, T. L. & Friedman, A. M. (2008). Wikis and constructivism in secondary social studies: Fostering a deeper understanding. Computers in the Schools, 25(3), 288-302.
  • Hoisl, B., Aigner, W. & Miksch, S. (2007). Social rewarding in wiki systems - motivating the community. In Online Communities and Social Computing. Proceedings Second International Conference, OCSC, 362-371.
  • Leuf, B. & Cunningham, W. (2001). The wiki way: Quick collaboration on the web. Boston: Addison-Wesley.
  • Lin, H. & Kelsey, K. D. (2009). Building a networked environment in wikis: The evolving phases of collaborative learning in a wikibook project. Journal of Educational Computing Research, 40(2), 145-169.
  • Lundin, R. (2008). Teaching with wikis: Toward a networked pedagogy. Computers and Composition, 25(4), 432-448.
  • Ma, W. W. K. & Yuen, A. H. K. (2008). News writing using wiki: Impacts on learning experience of student journalists. Educational Media International, 45(4), 295-309.
  • Mak, B. & Coniam, D. (2008). Using wikis to enhance and develop writing skills among secondary school students in hong kong. System, 36(3), 437-455.
  • Matthew, K. I. & Felvegi, E. (2009). Learning course content by creating a wiki. TechTrends: Linking Research and Practice to Improve Learning, 53(3), 67-73.
  • Matthew, K. I., Felvegi, E. & Callaway, R. A. (2009). Wiki as a collaborative learning tool in a language arts methods class. Journal of Research on Technology in Education, 42(1), 51-72. http://www.eric.ed.gov/PDFS/EJ856933.pdf
  • Murugesan, S. (2007). Understanding Web 2.0. IT Professional, 9(4), 34-41.
  • Ravid, G., Kalman, Y. M. & Rafaeli, S. (2008). Wikibooks in higher education: Empowerment through online distributed collaboration. Computers in Human Behavior, 24(5), 1913-1928.
  • Richardson, W. (2009). Blogs, wikis, podcasts, and other powerful web tools for classrooms. Thousand Oaks, CA: Corwin Press.
  • Sheehy, G. (2008). The wiki as knowledge repository: Using a wiki in a community of practice to strengthen K-12 education. TechTrends: Linking Research and Practice to Improve Learning, 52(6), 55-60.
  • Trentin, G. (2009). Using a wiki to evaluate individual contribution to a collaborative learning project. Journal of Computer Assisted Learning, 25(1), 43-55.
  • Wheeler, S., Yeomans, P. & Wheeler, D. (2008). The good, the bad and the wiki: Evaluating student-generated content for collaborative learning. British Journal of Educational Technology, 39(6), 987-995.