Eksempler på pedagogisk bruk av wiki i lærerutdanningen

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk

Formål med arbeidskravet er å jobbe med en klasseoppgave som der tanken er at de skal fungere som et lærende fellesskap sammen. En slik arbeidsoppgave vil stille klassen overfor store utfordringer i forhold til å ta “executive control” over arbeidsprossen. Særlig fordeling av arbeidsoppgaver og revisjonsarbeid byr normalt på utfordringer.

Denne måten å jobbe på blir i større grad tatt i bruk i dag. For eksempel innenfor Knowledge Building-pedagogikken (vise til wikiboksiden + vise noen videoklipp som illustrerer hvrodan de jobber). Opplæringen blir da her å vise læringsaktiviteter for dem som blir gjenstand for diskusjon (hvis jeg finner noen).

Her presenterer vi noen mulige undervisningsopplegg man kan gjennomføre dersom man ønsker å utnytte samarbeidspotensialet i en wiki. Det finnes en rekke eksempler på ulike typer applikasjoner man bruker (Wikispaces, wikibøker, wikipedia for å nevne noen):

  • Undervisningsopplegg på samskriving: Samskriving og fag. Stasjonsarbeid og rullering i små grupper (gjennomføres 1 kveld).
  • Undervisningsopplegg på kollektiv deling av læringsressurser: Videreutvikling av wikibok i musikk (1 kveld).
  • Lage en helt nye digital læringsressurs: (Jmf. Prosjekt i fjor om Helleristninger i Østfold)
  • Undervisningssopplegg om kildekritikk: Kildekritikk – revisjon av wikibokartikkel eller wikipediaartikkel (1 kveld)
  • Undervisningsopplegg med fokus mot barnet som produsent: Lage utkast til wikibasert barnebok om et avgrenset tema som elever i skolen kan jobbe med å videreutvikle (På wikibøker eller wikispaces. Vise til eksempel på wikibok fra Japan)

Videreutvikling av wikibok i musikk[rediger]

  • Ressurs: Wikilærebok i musikk
  • Bakgrunn: Det ble gjort ganske mye arbeid med wikiboken i musikk våren 2012 (Våren 2012 var arbeidet spisset mot musikk og naturfag). Dette prosjektet har også fortsatt i ny form høst 2012 ved hjelp av en gruppe dedikerte musikklærere i Fredrikstad. Øystein Warem ved musikkseksjonen i lærerutdanningen bidrar også i arbeidet.
  • Sentral læringsaktivitet: Kollektiv utvikling av læringsressurser. Målgruppe her er primært lærere, men elever kan også ha tilgang til denne ressursen.
  • Videre arbeid: Det er fortsatt ikke lagt ut så mange digitale undervisningsopplegg knyttet til musikk.
  • Applikasjon: mediawiki (wikibøker)
  • Vurderingkrav:

Å lage en lærebok for barn[rediger]

  • Sentralt mål: Bli kjent med ideen om “Barnet som produsent” (elevene).
  • Arbeidstema: Wikibasert barnebok (lærebok) om et avgrenset tema. For eksempel om ville dyr i Østfold eller om et land? Da får man et fokus på naturfag og aktivitetene blir spisset inn mot et mer avgrenset felt? Siden arbeidstiden er begrenset er det naturlig at man jobber med å lage en struktur og noen eksempler og så kan man jobbe videre med å utvikle boken sammen med elevene.
  • Applikasjon: mediawiki (wikibøker). Er å foretrekke fordi det er det stedet der alle vet at "gjenbruk og videreutvikling er helt greit.
  • Hjemmelekse: Lage en liten bildesamling fra noe i nærmiljøet. Enten knyttet til naturfag eller til en severdighet i Østfold. For eksempel bilder fra sentrale bygninger i byer i Østfold. Ta 5 bilder av noe som andre kan ha bruk for. For eksempel Gamlebyen. Sjekk først hvilke bilder som ligger ute på Wikimedia Commons (vise eksempel på en bildesamling som er laget) (Studentene kan også lage eksempler på bildefortellinger om temaet eller finne videoressurser på nettet) Et spørsmål i denne sammenheng er om studentene skal ta bilder selv eller finne bilder på nettet som kan gjenbrukes. Hvorfor: Flere læreplanmål knyttet til nærmiljøet. Målet er også å få dem til å erkjenne kraften i å jobbe kollektivt. Virkemiddel: Jobbe tettere sammen som klasse.
  • Arbeid på Campus: Laste opp bildene i Commons (vi trenger en screencast på dette). Lage en felles bildesamling. Som en utvidelse av det som allerede ligger i Commons. I forhold til byer og steder. (kan eventuelt koble til et mål om å bruke mobilkamera)
  • Forberedelser: Her handler det om gjenbruk av eksisterende materiale på wikibøker. Vise eksempelet med barneboken om Japan som jeg har laget med barna mine. Lenking og gjenbruk av Wikipedia materiale blir viktig i wikiboka. Får dette frem når jeg viser eksempelet. - Lage barnebok om et land (Japen eller lignende) med rettighetsklarerte bilder. (på wikibøker). Ideen om at barna selv lærebøker har vært utført av lærere tidligere, men nå kan det gjøres innenfor rammen av en mer spennende innpakning. Enklere å hente eksterne ressurser fra nettet. Enklere å koordinere det kollektive arbeidet.
  • Pedagogisk-teoretisk introduksjon: Gjenta innføringen om at gruppen må ta “executive control”. Studentene bør lære seg å styre den kollektive arbeidsprosessen selv, fordele arbeidsoppgaver eller eventuelt revisjonsarbeid. Presentasjon av Scardamalia og Bereiter sine prinsipper for Community knowledge. Forsøke å få full klasse til å lage noe sammen. Dillenbourg: Collaborative vs cooperativ learning.
  • Deltakerforutsetninger: Forutsetter noe kjennskap til wikien og da særlig wikibøker.
  • Krav til samarbeidsferdigheter i prosjektoppgaven: Kjøre wikibokressursoppgaven som en klasseoppgave (gi dem en felles oppgave). Her må de fordele arbeidsoppgaver og også sette av noe arbeid til kritisk revisjon av det de har laget. Hjelpe dem i forhold til organisering av undergrupper. (Et spørsmål i hvilken grad jeg skal si noe om hvordan de skal strukturere arbeidsprosessen, men heller at de får beskjed om at de må bli enige om en eller annen struktur for arbeidsprosesen) Hvis de deler seg inn i undergrupper så kan jeg oppfordre dem til å bruke Google dokumenter som felles synkront samarbeidsverktøy eller andre digitale samarbeidsverktøy. Gi noen tips på dette.
  • Vurdering: Deler av arbeidet gjøres på høgskolen og inngår som en del av arbeidskravet med wikibøker. Det samlede bokproduktet inngår som en del av vurderingen. (Lage en PDF av felles produktet + epub som er e-bok løsning)Må ha et individuelt og et kollektivt minimumsordkrav. Også at de skal skrive en felles refleksjonstekst (30 studenter).

Kildekritikk – Revisjon av Wikipediaartikkel[rediger]

  • Sammendrag: Lærer foreslår noen alternative artikler til studenter som de skal lese og jobbe jobbe kildekritisk med i grupper i forhold til å sjekke kilder osv og annet (kan være greit å skrive ut artikkel i papier til dem). Kvelden avsluttes med at oppdateringer legges ut. Jobber her sammen som en community.
  • Tema: Det kan være et faglig tema eller et pedagogisk tema. Tenke nøye gjennom hva som er poenget med de tre oppgavene. Hva skal de representere? Hvis de får velge tema selv kan dette ta litt mye tid, men det styrker kanskje arbeidsmotivasjonen. En fordel med en revisjonsoppgave fordi det ikke tar så lang tid å videreutivkle. Mot slutten av kvelden legges endringene ut i forhold til de ulike artikler.
  • Sentral læringaktivitet: samskriving, fag og kildekritikk
  • Organisering av studentene: Eventuelt kjøre smågrupperullering – stasjonsarbeid (gjennomføres 1 kveld). Revisjon av 3 utvalgte Wikipediaartikler som er relevant for skolefag og som barn også kunne vært med å revidere.
  • Applikasjon: Wikipedia


Samskriving med stasjonsundervisning[rediger]

  • Sammendrag: Samskriving og fag, oppgavetyper. Wikiarbeid blir gjennomført i smågrupper. Den uavhengige variabelen er knyttet til det å variere oppgavetypene. Kan velge å ha noen oppgaver på wikibøker og wikispaces. Kjøre 4 timer med 30-60 minutter på hver stasjon. Tenke nøye gjennom hva som er poenget med de fire oppgavene. Hva skal de representere? Opplegget er basert på en slags skrivestafett.
  • Om selve oppgavene: “Skrive videre på en fortelling” (skjønnlitterær) eventuelt manus til en bildefortelling. Det bør kanskje også være en revisjonsoppgave i utgangspunktet. Det vil si at de får en grunnlagstekst som de skal videreutvikle. Opplegget bør bygge på problembasert læring. Tenke gjennom om det skal være pedagogisk oppgave (f.eks. hvordan bygge drømmeskole) eller fagoppgave (reise til Mars). Et annet forslag r å gi en oppgave der man skal forsøke å lage det beste undervisningsopplegget. Lage “det beste undervisningsopplegget i samfunnsfag/(norsk) og naturfag” – definere målgruppe og fag for dem på forhånd så de ikke bruker altfor lang tid på å komme i gang – eventuelt vurdere om jeg skal spesifisere utvalgt mål i kunnskapsløftet for dem – skal de selv lage opplegget eller finne et opplegg på nettet som er bra. Det er viktig at arbeidsoppgaven er tydelig. I oppgavebesvarelsen bør det være med en begrunnelse av hvorfor opplegget er så bra (“my theory”) (spesifisere en avgrenset ordmengde som de må forholde seg til) (i wikien at de kan jobbe med hyperlenking og videreutvikling). Oppgaven vil utfordre praksisteoriene deres.Prinsipielt sett vil det også handler om å gjøre en avveining av hvor spisset oppgaven skal være – jmf. vid eller åpen oppgave. Mulige arbeidstema til arbeidet på stasjonene
  • Oppgave 1: Hva kjennetegner drømmeskolen når det gjelder teknologibruk. Bygg opp med tekst og bilder. IKT og skoleutvikling:
  • Oppgave 2: Hva kjennetegner drømmelæreren
  • Oppgave 3: Lag et godt undervisningsopplegg.

(Det er en avveining hvor spisset oppgaven skal være – jmf. vid eller åpen oppgave).

  • Sentral læringsaktivitet: Tett samskriving i grupper med opplæring i forkant. (Si noe om hvorfor samskriving er viktig)
  • Pedagogisk teori: My theory osv + flere. (S&B). Kan “my theory” sies å være inspirert også av Schön. Opplegget bør bygge på problembasert læring. Tenke gjennom om det skal være pedagogisk oppgave (f.eks. hvordan bygge drømmeskole) eller fagoppgave (reise til Mars). Når andre jobber videre kan man si at man jobber med «our theory». Bør jeg velge et opplegg knyttet til S&B sin pedagogiske oppbygning: My theory osv + flere. (S&B). Kan “my theory” sies å være inspirert også av Schön.
  • Applikasjon: Wikispaces. Hvilken teknologi skal de jobbe med: Forventer at de bruker Google dokumenter og wikier sammen som dekker både synkrone og asynkrone samskrivingsprosesser.
  • Arbeidsform: Må kjøre smågrupperullering der de jobber en halv time eller time med en oppgave og så bytter de og skal fortsette å jobbe med det den andre gjør. Må ha en strukturert arbeidsform for å tvinge frem tettere samskriving. Rullering mellom to grupper. Hvis man ikke gjør dette risikerer man bare at de fordeler arbeidet seg imellom og så setter de det sammen til slutt (cooperative learning).


Tidsstruktuering av stasjonsarbeidet[rediger]

Sekvensiell oppbygning av økten: 3 timers økt så man kjører frem og tilbake med 3 hopp. Første gang der man utvikler grunnlagsideen, Andre gang der den nye gruppen forsøker å videreutvikle grunnlagsideen og så tredje gang der opprinnelig gruppe jobber videre med teksten. Lage en tabellform som synliggjør et forslag til oppbygning. En tabell som illustrerer den stasjonsbaserte undervisningen. Gruppestørrelse på ca. 4-5 så ikke de igjen må organisere seg i undergrupper. Det vil kunne ta mer tid.

Konkret samskrivingsopplegg med stasjonsbasert arbeid

Sekvensiell oppbygning Stasjon 1 Stasjon 2
1.time Plenum: Felles presentasjon i hva man skal gjøre (ved Rolf) Plenum: Felles presentasjon i hva man skal gjøre (ved Rolf)
2.time Gruppe 1 utvikler utkast til beste undervisningsopplegg med lenker og begrunnelse Gruppe 2 utvikler utkast til beste undervisningsopplegg med lenker og begrunnelse
3.time Gruppe 2 videreutvikler gruppe 1 sitt arbeid. Gruppe 1 videreutvikler gruppe 2 sitt arbeid.
4.time Gruppe 1 videreutvikler og fullfører opprinnelig tekst Plenum: Kort muntlig evaluering til slutt, eventuelt at de fyller ut et digitalt spørreskjema Gruppe 2 videreutvikler og fullfører opprinnelig tekst

Plenum: Kort muntlig evaluering til slutt, eventuelt at de fyller ut et digitalt spørreskjema

Vurdering: Blir definert som et gruppebidrag inn i wikiboka i forhold til å være et arbeidskrav knyttet til det å legge inn et undervisningsopplegg? De som ikke deltar må lage et undervisningsopplegg utenom undervisningen.

Forskning rundt betydningen av opplæring i samskriving[rediger]

Det er mulig å utforske betydningen av å gi opplæring i samskriving ved å todele studentgruppene. En eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Jeg legger opp til at studentene skal jobbe i mindre grupper (3-4) og så jobber de 1 time med ett tema på hver stasjon for så å rullere og forflytte seg videre. Avhengig av studentantallet på kurset så kan det bli aktuelt å dele studentene opp 2 kvelder med halvparten av studentene hver kveld slik at opplegget gjennomføres over 1 uke). (Eventuelt også at de to halvpartene deles inn i ytterligere to mindre grupper slik at det blir fire grupper totalt.). Alternativet er å bruke la gruppene jobbe i to adskilte klasserom samme kveld.

Her beskrives kjennetegn ved eksperimentgruppe i forhold til kontrollgruppen. Jeg ser for meg at hele klassen blir tilfeldig delt inn i 2 storgrupper på omtrent 10 studenter (antar at 20 studenter blir med i gruppa). En eksperimentell gruppe og en kontrollgruppe (kvasieksperimentelt design? – sjekke ut hva dette forskningsmetodisk blir). Praktiske spørsmål: Kan kjøre dem til forskjellige tider, for eksempel tirsdag og onsdag, men at første gruppe da er kontrollgruppen som ikke får samskrivingsopplæring (eller har rekkefølgen noe å si). Dette gjør det lettere i forhold til den praktiske gjennomføringen fordi det blir for mye hvis man skal samle inn data fra begge storgruppene.

Den ene gruppen blir presentert for et opplæringsopplegg der det blir fokusert på mulighetene som samskriving gir. Diskusjon av prinsipper for samskriving med konkrete utfordringer blir gjennomført rett før samskrivingsøkten. I denne gruppen defineres spillereglene tydeligere for dem. “Det er lov å fjerne andres tekst”. Eventuelt kjøre fire store grupper som er halvparten så store for å styrke reliabiliteten i stedet for to grupper. Sammenligne resultater mellom de fire gruppene. 2 timer per storgruppe på 5 studenter. (ikke så stor gruppe lenger). Dette betyr at jeg kan kjøre 2 storgrupper per kveld.

Jeg kan vurdere om jeg med de to undervisningsoppleggene kjører delvis videobasert opplæring som er tatt opp på forhånd så dette blir mest mulig likt (at jeg har laget noen screencast eller videoressurser på forhånd), men muligheter for at de kan stille spørsmål til denne gjennomgangen (Disse kan jeg legge ut på Youtube i etterkant). “Kontrollgruppen” Den andre gruppen får et alternativt opplæringsopplegg knyttet til aktuelt fagstoff som kan være relevant for oppgaven. Eller vil dette bryte med “My theory utgangspunktet?”. I det ene tilfellet sier jeg ingenting om spillereglene.

Bør det kanskje gis noe felles opplæring til begge gruppene. Et sentralt spørsmål er om jeg skal droppe lærerintervensjon under gruppearbeidet fordi målet her å studere gruppene evne til å være selvstyrte.

Variere gruppestørrelse og gruppesammensetning: Hvis 3 timer så kan jeg kjøre litt ulikt antall og sammensetning i gruppen. Alt fra 2er grupper til 10er grupper for å få et inntrykk av hvordan “samskrivingsopplæringen” påvirker ulike gruppekonstellasjoner. I 2er grupper kan jeg først dele de inn ut fra noen de ikke kjenner fra før. Eventuelt også et opplegg der dette blir gjort i forhold til de de kjenner.

Spørsmålet er om jeg skal legge noen strukturelle føringer for kvelden ved at de først skal jobbe i 2er grupper og så skal de sammenfatte arbeidet i større grupper. Tenke litt på dette.