Musikkinstrumenter

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

Fra Kunnskapsløftet[rediger]

I faget musikk etter 10.årstrinn under området "Lytte" står det at

Kunnskapsløftet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjenkjenne og benevne forskjellige instrumenter og ensembler innenfor ulike sjangere.

Vi har med bakgrunn i dette laget en lenkesamling med lytteeksempler til både kjente og ukjente instrumenter. Videoklippene vi har brukt er hentet fra Youtube; en gratis fildelingsressurs.

Musikkinstrumenter[rediger]

Musikkinstrumenttyper [rediger]

Instrumenter er ofte delt inn etter måten de genererer lyd på:

  • Blåseinstrumenter genererer lyd når en bolk luft brukes til å vibrere deri.

Frekvensen på den genererte bølgen er relatert til bolken med luft og formen på instrumentet, mens den genererte tonekvaliteten påvirkes av hvordan instrumentet er konstruert og dets kvalitet samt måten toneproduksjonen utføres. Gruppen deles inn i messinginstrumenter og treblåsinstrumenter.

  • Perkusjon genererer lyd med eller uten pitch (tonefrekvens) når de slås på. Formen og materialet på den delen av instrumentet som slås på og formen på ressonansrommet, om deri, bestemmer instrumentets lyd.
  • Strengeinstrumenter genererer lyd når strengen blir plukket, strøket eller liknende. Frekvensen på den genererte bølgen (tonen) avhenger vanligvis av lengden på den vibrerende delen av strengen, massen, tensiteten av hver streng og festepunktene. Tonekvaliteten varierer med konstruksjonen av instrumentets ressonansrom.
  • Stemme, den menneskelige stemmen er et eget instrument. Stemmefunksjonen produserer motsatt av sangfunksjonen en lyd som det menneskelige øre ikke oppfatter som en spesifikk tonehøyde. En sanger genererer lyder når luftstrømmer fra lungene møter stemmebåndene i oscillasjon. Den grunnleggende frekvensen kontrolleres av stemmebåndenes tensitet og tonekvaliteten av formen på vokaltrakten. På denne måten kan en mengde forskjellige lyder skapes. Dog finnes det forskjellige anvendelser av tale i en musikalsk kontekst. Felles for de er at man anvender rytmiske fraseringer og metoder mer intensivt enn normalt i sang. Et eksempel på dette er rap.
  • Elektroniske instrumenter genererer lyd gjennom elektroniske midler. De etterlikner ofte andre instrumenter i deres utforming, spesielt tangentbrett.
  • Tangentinstrumenter er ethvert instrument som spilles med et klaviatur. Hver tangent genererer en eller flere lyder, da de fleste tangentinstrumenter har tilbehør; pedaler på piano, registertrekk på pipeorgel etc., for å manipulere disse lydene. De kan produsere lyd med luft (orgel), vibrerende strenger enten slått på (piano) eller plukket (harpsichord), av elektroniske midler (synthesizer) eller på annen måte. Til tider blir instrumenter som vanligvis ikke har tangentbrett, tilpasset med et, som for eksempel cembalo.

Strengeinstrumenter[rediger]

Fiolin

Fiolin[rediger]

Fiolin er et strykeinstrument som spilles med bue, og tonene kommer fram ved at strengene settes i vibrasjoner. Lyden forsterkes av selve kassen. (Tid: 0:49)

  • Bratsj, cello og gitar[1]
  • Kontrabass spilt med bue og piano [2]
  • Kontrabass spiller pizzikato [3]
Harpe
Klassisk gitar

Gitar[rediger]

Gitaren er et strenginstrument, som vanligvis har 6 strenger. Det finnes også gitarer med flere strenger, for eksempel 7 strenger eller 12 strenger. En gitar består av disse delene: hals, hode, strenger og resonanskasse. (Tid: 2:41)

Balalaika

Balalaika spiller Kalinka[rediger]

Balalaika regnes som Russlands nasjonalinstrument. Det er et instrument med tre strenger, lang hals og en trekantet resonsanskasse. (Tid: 0:54)

Sitar

Sitar[rediger]

[[4]] Sitaren er et indisk strenginstrument som ble utviklet på 1200-tallet. Det består av 6-7 overstrenger og 11- 19 understrenger. Sitar spilles med plekter. (Tid: 8:22)

Harpe[rediger]

Harpe er et strengeinstrument som består av en skammelliknende fot, en forstang (som går loddrett opp fra foten)og en ressonanskasse (som er festet nede ved foten, og som går skrått ut fra den og smalner oppover). Ressonanskassen er festet øverst til forstangen med en elegant formet hals. Harpen har i tillegg pedaler som brukes til å variere tonearten man spiller i. (Tid: 1:38)

Blåseinstrumenter [rediger]

Trombone

Messingblåsere[rediger]

Trombone er et messingblåseinstrument, som ofte også blir kalt for basun. De forskjellige tonene lages ved at luftsøylen forlenges eller forkortes når trombonespilleren beveger det løse røret (kalt sleiden) fram eller tilbake. (Tid: 1:35)

Treblåsere[rediger]

  • Saxofon [7]
  • Obo: Gabriel Obo [8]
  • Klarinett: Klarinett-polka [9]
  • Fagott : Vivaldi Sonate for fagott og harpe [10]
  • Tverrfløyte: [11]Tid: 0.52
Didgeridoo

Panfløyte[rediger]

Flere forskjellige klassiske stykker spilles Tid: 7.30. Du kan lese mer om panfløyte her: [12]


Didgeridoo[rediger]

Didgeridoo er et instrument som knyttes til aborigerne i Australia, og er en lang stokk som fungerer som en slags tretrompet. Innmaten har blitt spist av termitter, og utvendig er røret jevnet med ild. (Finnes også didgeridooer som er laget av bambus, da bambus er ferdig uthulet fra naturens side) Didgeridoospilleren kan enten brumme, synge eller skrike inn i røret, og dermed lage dype vibrasjoner. (Tid: 1:40)

Sekkepipe [rediger]

Tid: 3.10. Skotsk folkeinstrument. Musikerne på filmen er kledd i kilt.

Perkusjoninstrumenter[rediger]

Tamburin[rediger]

En Tamburin består av en treramme med et stramt skinn over. I trerammen er det festet noen metallskiver som rasler når instrumentet beveges.
(Tid: 2:55)

Xylofon[rediger]

Her spilles "Cold play" Tid:3.47 Xylofon er et stavspill. Tonene er som på et piano. Her kan du lese mer om instrumentet: [13]


Orgel sett ovenfra

Tangentinstrumenter[rediger]

Orgel[rediger]

Orgelet er kalt instrumentenes dronning. Det består av pipeverk, spillebord, koblinger og vindverk. Pipeantallet varierer fra et par hundre til mer enn tretti tusen. Spillebordets klaviatur (manualer for hendene og pedaler for føttene) varierer fra 1- 4 manualer med et omfang på 4-5 oktaver, og pedalrekka har gjerne et omfang på ca. 2,5 oktaver. Det finnes elektriske, mekaniske og pneumatiske orgler. (Tid: 8:32)

Piano

Piano[rediger]

Et piano er et tangentinstrument. Det finnes ulike typer pianoer, for eksempel flygel og klaver. Forskjellen mellom disse er at i et flygel er strengene liggende, mens i et klaver er strengende stående. Dette virker inn på lyden som kommer ut av instrumentet. (Tid: 2.56) Her spille ei 5 år gammel jente "Til Elise"

Trekkspill

Trekkspill[rediger]

Trekkspillet ble laget i Wien i 1820- årene. Da dette instrumentet kom til Norge var det konstruert slik at man fikk en tone når man trakk belgen ut, og en annen tone da man presset belgen inn. Etterhvert tok toraderen over markedet, og senere kom det kromatiske trekkspillet. Med kromatisk menes det at man får samme tone uansett hvilken vei man presser belgen. (Tid: 1:22)

Kilder[rediger]

Youtube
Brunsvik, Geir et al. (2000). Ekko 1 og 2. Gyldendal