LØFT

Ukategorisert: Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.

Bakgrunn

LØFT eller løsningsfokusert veiledning er opprinnelig en terapeutisk metode som er kjennetegnet av at den ikke fokuserer på problemet. LØFT har sin opprinnelse i amerikansk terapi, men i Norge er den blitt brukt innenfor andre yrkeskontekster som skole (Høigaard mfl.2001) og lederutvikling (Langslet 2000).

Hva kjennetegner LØFT

Hovedpoenget med LØFT er ikke å lete etter årsaker, men i stedet finne løsninger og positive veier fremover. Dette gjenspeiler seg i følgende trossetninger:

• ”Den som har skoen på, vet best hvor den trykker”. Den som mottar veiledning må bli hørt fordi vedkommende har best innsikt i saksforholdet.
• ”Endring er uungåelig”. Selv problematiske og vanskelige situasjoner har positive unntak. Det gjelder å fremheve disse konstruktive tankene i veiledningen. En viktig grunn til dette er fordi negative meninger har lett for å bli generalisert til å gjelde alle situasjoner: ”Du er alltid sur på meg”.
• ”Du trenger ikke forstå problemet for å løse det – finn heller nøkkelen til løsning!”. Et problem må ikke diagnostiseres før det kan løses. Det vi trenger å vite noe om er hvordan situasjonen skal se ut når problemet er løst (Skagen 2004: 92).

Det sentrale i LØFT-veiledningen er å løfte opp det som virker til å bli det dominerende. LØFT understreker sterkt at en forandring må skje for at veiledningen skal være vellykket. Derfor blir det viktig å kunne forklare forskjellene på tilstanden fra veiledningen begynte til forandringen er skjedd.

Teoretiske inspirasjonskilder

LØFT ligner Nevrolingvistisk programmering ved at begge retninger er handlingsorienterte og påvirket av arbeidet til Milton H. Ericson. De lover begge positive forandringer og en rask løsning av problemer.

Spørsmålsteknikker

Følgende spørsmålstillinger er vanlige i LØFT:

• Hypotetiske spørsmål. Hypotetiske spørsmål er beregnet spesielt på å utforske fremtidsmuligheter. Her handler det om å løse opp i fastlåste situasjoner ved å skissere opp nye mulige tilstander der problemet som eksisterer nå, er løst. I stedet for å lage resultatmål vil LØFT formulere mål som beskriver de første stegene i begynnelsen på en prosess.
• Mirakelspørsmål. Forestille seg et mirakel der alle problemer er løst. Deretter blir vedkommende spurt om hvordan man kan forestille seg konkret hvilke forandringer dette har ført til i relasjoner, for ham selv og for andre.
• Unntaksspørsmål
• Skalaspørsmål
• Mestringsspørsmål

Kritikk av denne veiledningstilnærmingen

LØFT legger stor vekt på kommunikasjonsstrategier. Disse fremstilles som verdifulle uavhengige av kontekst. Man kan spørre seg om det blir lagt mye vekt på kommunikasjon og for lite på innhold.

Kilder

• Høigaard, Rune, Jørgensen Arild og Petter Mathisen (2001). Veiledningssamtaler med elever. Kristiansand: Høyskoleforlaget
• Langslet, Gro Johnsrud (2000). LØFT. Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Oslo: Gyldendal norsk forslag
• Skagen, Kaare (2004). I veiledningens landskap. Kristiansand: Høgskoleforlaget.