Innledning om digitale fortellinger

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

Hvorfor skrive om temaet “Digitale fortellinger i skolen”[rediger]

Det er flere grunner til at jeg har valgt å skrive en bok som retter seg mot lærere og lærerstudenter om digitale fortellinger i skolen. En viktig grunn er at læreplanen i norsk skole stiller økte krav til bruk av digitale verktøy og sammensatte tekster i skolen. Det samme gjelder den nye lærerutdanningen. Mye kan tyde på at det å la elever lage digitale fortellinger kan være en god måte å innfri disse kravene.

En annen grunn er at digitale fortellinger av mange blir regnet for å være en ny, moderne fortellingsform med stor appell. Med unntak av boken Digital storytelling in the classroom av Jason Ohler (2008) er det få bøker internasjonalt som retter seg spesifikt inn mot skolen som kontekst. Det er imidlertid økende interesse for temaet både i forhold til praktisk undervisning og forskning. Våren 2011 ble det avholdt en stor internasjonal konferanse om temaet på Lillehammer. Til tross for økende interesse er det allikevel ennå ikke publisert en bok om temaet på norsk. Det er derfor behov for å formidle kunnskap om denne nye sjangeren i en norsk kontekst.

En tredje grunn er at det er behov for en bok som kan sammenfatte en del av det praktiske arbeidet som er gjort med digitale fortellinger i norsk skole. Selv om enkelte fagdidaktikere har skrevet artikler innenfor området, har det ennå ikke vært laget en helhetlig sammenfatning. Formålet med denne boken er derfor å beskrive den faglige bredden og alle de anvendelsesmuligheter som digitale fortellinger kan gi lærerutdannere og lærere. De siste årene har jeg selv gjennomført et vidtspennende forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til bruk av digitale fortellinger. I tillegg har jeg holdt kurs for lærere og lærerstudenter om dette temaet. Nå følte jeg det var på tide å sette alle erfaringene og tankene mine ned på trykk!

Bokens oppbygning[rediger]

Dette er først og fremst en bok spekket med praktiske tips om hvordan man kan jobbe med digitale fortellinger i undervisningen. I tillegg har jeg ønsket å plassere digitale fortellinger som sjanger inn i en historisk og samfunnsmessig kontekst. I det første kapitlet i del I som heter “Digitale fortellinger”, skriver jeg en del om dette. [1] Alle de andre kapitlene tar opp bruk av digitale fortellinger i skolen på ulike måter. I andre kapittel blir digitale fortellinger vurdert i forhold til tre pedagogiske perspektiver som kan sies å ha noen likhetstrekk med denne nye sjangeren. I tredje kapittel blir den didaktiske relasjonsmodellen brukt til å drøfte de utfordringer læreren står overfor ved bruk av digitale fortellinger i undervisningen. Her redegjør jeg også for noen av de erfaringene jeg og mine studenter har gjort i arbeidet med digitale fortellinger. I fjerde kapittel drøfter jeg hvordan digitale fortellinger kan støtte opp under utviklingen av grunnleggende ferdigheter hos eleven.

Hele del II av boken inneholder praktiske tips og eksempler på digitale fortellinger. I det femte kapitlet skriver jeg derfor om hvordan man kan lage en digital fortelling. I de neste kapitlene blir det vist til en rekke eksempler på digitale fortellinger i ulike skolefag. Mange av eksemplene er laget av studenter på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold. I dette studiet, som jeg har hatt ansvaret for i en årrekke, har studentene jobbet med å lage digitale fortellinger helt siden 2007. Mange av fortellingene er publisert på YouTube, og utgjør et interessant kildemateriale som dekker en bredde av temaer og bruksområder i grunnskolen. For en del av fortellingene er det også lagt ut vurderinger av de digitale fortellingene som er gjort i forbindelse med sensorarbeid på studiet. Målet er at eksemplene skal gi inspirasjon, ideer og veiledning til å komme i gang med å lage digitale fortellinger.

Om samspillet mellom nettressurs og papirbok[rediger]

Denne boken om digitale fortellinger er også publisert som et gratis og åpent digitalt læremiddel på nettstedet Wikibøker. Det er mange grunner til at du bør vurdere å studere nettboken. Du vil for det første kunne se de digitale fortellinger som er beskrevet her i boken. Den nettbaserte boken har i tillegg et velutviklet internlenkesystem som tillater smidig navigering mellom ulike deler av boka. Denne fleksible lenkingen gjelder ikke bare for ulike sider opprettet på Wikibøker, men det gjelder også lenking til artikler på Wikipedia og bildedatabasen Wikimedia Commons. Her har man tilgang til millioner av rettighetsklarerte bilder. Bilder som er brukt i boken, er hentet fra dette nettstedet.

En annen grunn til at jeg har valgt å satse på en nettbokløsning, er at digitale fortellinger som et fagfelt er i rask endring, og dette stiller store krav til oppdatering av ressurser og eksempler. Det arbeidet blir lettere hvis det blir gjort gjennom en nettbok. Det vil for eksempel bli publisert en bok til om digitale fortellinger i løpet av april 2012 i Norge. Det vil være naturlig at elementer derfra kan brukes i oppdatering av denne wikiboken. En annen fordel med den nettbaserte boken er at den fint kan leses på smarttelefon, nettbrett, Smart TV eller PC.

At boken primært skal fungere som en nettbok, kommer tydeligst frem ved at del II av boken er av ganske begrenset verdi hvis man ikke har muligheten til å se den digitale fortellingen. Noen steder er også teksten mer oppramsende med bruk av flere bombepunkter enn det ville vært naturlig i en papirbok. Dette er gjort for å lette den digitale lesningen av teksten. De ulike kapitlene henger kanskje heller ikke like godt sammen som i en tradisjonell bok som kun er beregnet for papir. Denne forskjellen mellom tekst på nett og tekst på papir er noe jeg har blitt mer bevisst under arbeidet med denne boken. Hovedintensjonen med nettboken har da heller ikke vært at man skal lese den fra A til Å, eller at den skal være en tydelig helhet og ha gode overganger mellom kapitlene. Jeg oppfordrer heller nettlesere til å benytte seg av den veldig gode søkemotoren oppe i høyre hjørne på nettsiden.

Samtidig er det slik at folk fortsatt ønsker seg bøker i papir. Det er derfor du nå (kanskje) holder denne boken i hånden. Boken er allikevel ikke utgitt på et tradisjonelt forlag, men den er trykt opp av forfatteren selv. Dette gjør selvfølgelig at prisen på en bok blir langt lavere, men kvaliteten i forhold til språklig korrekturlesning og layout er nok ikke fullt så god. Og hvis det går greit for deg å lese boken som en papirutskrift av en PDF-fil, så er den faktisk helt gratis.

Hvorfor skrive en bok om digitale fortellinger som en wikibok?[rediger]

Se for deg en fremtid der tusenvis av lærere, lærerstudenter og elever samarbeider om å lage sine egne læringsressurser. Forlagene hjelper til både med å rekruttere forfattere og kvalitetssikre materiale. Er dette bare en utopi? Vil man ikke også med slike løsninger ødelegge den naturlige og sunne arbeidsfordelingen som i dag eksisterer mellom lærere og forlag? Vel, det skal mye til for å endre et system som har fungert bra i lang tid, men vi vet at Wikipedia har snudd opp ned på leksikonfeltet, og det er heller ikke usannsynlig at læremiddelbransjen vil stå overfor lignende endringer.

100 000 ansatte i CIA deler etterretningsinformasjon i en wikiløsning

Wikipedia fremstår i dag som et lysende eksempel på hva et enormt kollektiv av mennesker kan utrette i global skala over internett. Leksikonet representerer på flere måter en ny skriveform med sitt tydelig brudd med den elitistiske produksjonsmodellen der noen få utvalgte skal skrive for de mange. Vi ser at denne måten å dele og utvikle kunnskap, sprer seg til stadig nye områder. For eksempel deler den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA sin interne informasjon etter lignende prinsipper i wikien Intellipedia.

I skolen har det foreløpig ikke skjedd så mye. Her dominerer de lukkede læringsplattformene, og forlagene har fortsatt full kontroll på læremiddelproduksjonen. Vi ser imidlertid at det skjer endringer i utlandet. Studenter ved Universitetet i Toronto skriver for eksempel artikler om forskningsmetode på Wikipedia (se for eksempel denne artikkelen om etnografi. En rekke prosjekt er igangsatt ved amerikanske universitet for å skrive om statsvitenskap (political science) som fagområde på Wikipedia. Her bidrar både vitenskapelig ansatte og studenter.

Foreløpig har vi imidlertid sett få vellykkede forsøk på å lage læringsressurser etter en kollektiv Wikipediamodell. Selv om stiftelsen Wikipedia har et eget læremiddelområde som heter Wikibøker der hvem som helst kan legge ut materiale, er det lite brukt. [2] Jeg tror allikevel det bare er et spørsmål om tid før nye kollektive produksjonsmodeller vil vokse frem som viktige supplementer til den tradisjonelle produksjonsmodellen for læremidler. Det er mer usikkert om wikibaserte læremidler vil fungere som fullverdige erstatninger, men jeg tror uansett det vil bli et større samvirke mellom det praksisfeltet produserer og det forlagene lager.

Denne boken om digitale fortellinger utgjør i denne sammenheng et lite skudd på den stadig voksende wikistammen. Boken er i all hovedsak skrevet av meg som enkeltforfatter. Bokprosjektet fremstår derfor på overflaten som ganske likt en hvilken som helst annen nettbok. Den store forskjellen ligger i publiseringslisensen som tillater fleksibel gjenbruk av den teksten:

I forhold til copyright står det på netttstedet Wikibooks at man kan kopiere, modifisere eller redistribuere alt innhold på wikibøker, så lenge man gjør den nye tekstversjonen man lager tilgjengelig på de samme lisensvilkårene som den opprinnelige lisensen. Man må også huske å kreditere forfatterne. Her kan man referere til en liste med en oversikt over alle forfatterne som har bidratt, men det er også mulig å gjøre dette ved å lenke til den tidligere boken eller artikkelen som man har bearbeidet. Denne lisensen sikrer at tekstmaterialet blir fritt og tilgjengelig for andre i fremtiden.

CC-lisenser tillater fri gjenbruk av publisert materiale under visse betingelser.

Som vi skjønner av tekstlisensen, er et sentralt kjennetegn ved en wikibok at den egentlig aldri blir helt ferdig. Man vil alltid ha muligheten til å endre teksten og tilpasse den til egne behov. En wikibok må derfor tidfestes på en mye tydeligere måte enn tekst på papir, fordi man risikerer at wikiteksten har endret seg uka etter publisering. For å få frem at boken vil være i kontinuerlig endring, har jeg derfor valgt å publisere boken med tittelen “Digitale fortellinger i skolen - versjon 2012”. Når jeg nå har skrevet hele teksten, så er dette for 2012-versjonen av boken. “Digitale fortellinger i skolen - versjon 2013” vil kunne ha nye forfattere som bygger på videre på denne teksten. Det er for eksempel mulig å tenke seg at en bok utvikler seg i flere ulike retninger: For eksempel “Digitale fortellinger i historie - versjon 2013a” og “Digitale fortellinger i norsk - versjon 2013b”. Er det noen i Sverige som ønsker å gi ut en bok om digitale fortellinger på svenske Wikibøker, står de også fritt til å gjenbruke teksten. Denne fleksibiliteten i forhold til gjenbruk av tekst er i Wikipediamiljøet egentlig langt større enn i det tradisjonelle tekstreferansesystemet. Det er for eksempel tillatt å kopiere hele tekstdeler mellom Wikipediaartikler uten at man trenger å omskrive teksten. Sånn sett bygger den interne utvekslingen av artikkelinformasjon på Wikipedia på frie «copy-paste»-prinsipper så lenge man lenker tilbake til den opprinnelige teksten. Disse lisensbetingelsene er formulert under en Creative Commons lisens som sikrer fri gjenbruk av tekst også på læremiddelnettstedet Wikibøker.

Det første som faller en inn når man hører dette, er kanskje at dette ikke høres bra ut. Men dette prinsippet utgjør faktisk noe av bakgrunnen for suksessen til Wikipedialeksikonet. Hvis bidragsyterne på Wikipedia som oversatte Wikipediaartikler internt mellom ulike språk, skulle gått rundt med en konstant angst for ikke å ha referert til et korrekt antall personer, så ville hele tekstutviklingsdynamikken ha forsvunnet. Det interne tekstproduksjonsfellesskapet på Wikipedia og Wikibøker bryter på denne måten med tradisjonelle referansenormer ved at man kan kopiere og lime fra en tekst til en annen tekst uten at dette blir opplevd som juks. Du kan også beholde store deler av teksten akkurat slik den var i den første versjonen.

Man bør allikevel følge noen kjøreregler. For det første må man som sagt referere til artikler på Wikibøker som man har brukt som grunnlag for den reviderte bok man utvikler. Når det er vanskeligere å få oversikt over forfatterne, blir det desto viktigere at man refererer til de aktuelle artiklene man har brukt. Ønsker du å gjøre større endringer, anbefaler vi at du kopierer den opprinnelige teksten over i en ny wikibokside, og så kan du jobbe videre der.

Husk også at den nye teksten du utvikler, må frigis under den samme lisens som den opprinnelige teksten. Boken er skrevet med et stort ønske om at andre skal videreutvikle den og ta ansvaret for en kollektiv utvikling av en bok innenfor dette feltet. Teksten du skriver må derfor legges ut igjen åpent, det vil si at man må legge ut en revidert versjon på samme nettsted. Slik sikrer man at andre igjen kan videreutvikle din reviderte versjon av teksten. På denne måten skaper man en sterkere tekstutviklingsdynamikk, egentlig etter de samme prinsipper som vi har sett innenfor miljøer knyttet til utvikling av programvare med åpen kildekode.

PediaPress trykker opp bøker på basis av artikler på Wikibøker og Wikipedia

2012-versjonen av boken er i sin helhet skrevet av meg (Rolf K. Baltzersen), men jeg har allikevel valgt å bruke «vi»-form noen steder i boken. Med dette “vi” signaliserer jeg en ønsket delaktighet fra fremtidige forfattere i den videre kollektive tekstutvikling. Wikiboken er etter min mening et eksempel på neste generasjons lærebøker. Gjennom dette bokprosjektet ønsker jeg å vise at man kan skrive en tekst under en kollektiv gjenbrukslisens, og allikevel beholde den personlige kreditering og ære som mange motiveres av i akademia. Jeg har da valgt en produksjonsmodell der jeg skriver nettressursen eller boken som eneforfatter, påberober meg forfatterskap for 2012-versjonen av boken, for deretter å frigi den under en kollektiv tekstlisens. Slik sikrer jeg meg at institusjoner og andre blir oppmerksomme på mitt bidrag og forfatterskap. Samtidig åpner jeg opp for at hvem som helst i fremtiden kan skrive videre og gjenbruke teksten på Wikibøker slik som de selv måtte ønske.

Papirversjonen av boken blir trykt opp på nettstedet PediaPress. Overraskende nok er det omtrent ingen som har benyttet seg av denne muligheten til å trykke opp papirbøker fra Wikibøker og Wikipedia. Det blir nok helt sikkert flere i fremtiden.

God lesning og gjenbruk av denne boken!

Noter[rediger]

  1. Deler av denne teksten vil også kunne egne seg som leksikonartikkel i Wikipedia og vil etterhvert bli overført dit. På Wikipedia vil det kanskje også være lettere å få med andre i å jobbe videre med utviklingen av en felles definisjon av digitale fortellinger.
  2. Mitt prosjekt om IKT i utdanning er et unntak.