IKT i utdanning/Pedagogisk bruk av læringsplattformer

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

Hva er LMS[rediger]

Mot slutten av 1990-tallet begynte man å utvikle ulike webbaserte verktøy for kunnskapsdeling samt for planlegging, gjennomføring og administrasjon av IKT-støttet undervisning. LMS er er en forkortelse for ”Learning Management Systems”. På norsk brukes ordet digitale læringsplattformer. Digitale læringsplattformer kan brukes som en samlebetegnelse for ulike former for digitale læringsstøttesystemer. Uninett definerer læringsplattform (LMS) slik:

”Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren” (Uninett 2006).

Universiteter og høgskoler var først ute med å ta i bruk slike systemer fra midten av 90-tallet. LMS-ene har nå for alvor gjort sitt inntog i grunnskoleopplæringen. Undersøkelser fra 2005 viser at 17 % av grunnskolene og 96 % av videregående skoler, har anskaffet en digital læringsplattform.

Kunnskapsløftet er nå innført på alle trinn i grunnskolen og det å bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet på lik linje med å lese, skrive og regne. Utbredelsen av digitale læringsplattformer har derfor siden 2005 skutt fart som en følge av nye og pålagte krav og forventninger til innholdet i grunnskolens opplæringstilbud

Forskjellige læringsplattformer[rediger]

Det tilbys innenfor LMS et utvalg av plattformer. Disse er i all hovedsak kommersielle produkter. De digitale læringsplattformene har det til felles at de er nettbaserte løsninger. Elevene kan logge seg inn på plattformen uansett hvor de måtte være. Plattformene er lukkede systemer der alt innhold er samlet på ett sted. De mest brukte plattformene i Norge er:

Desktop computer clipart - Yellow theme.svg

Fronter

It`s learning

Moodle

FirstClass

PedIt

Leverandørene legger vekt på stor grad av brukerinvolvering og har etablert ulike fora for at brukerens interesse og behov skal bidra til produktutviklingen, både i forhold til pedagogisk og administrativt verktøy i plattformen. Plattformene er satt sammen av flere komponenter med muligheter for samarbeidslæring, formidlingsbasert lærerstyrt undervisning og elevstyrte aktiviteter. Det er viktig å huske at LMS er utviklet i et skjæringspunkt mellom teknologi og pedagogikk. Dette innebærer at de pedagogiske prinsippene i LMS-en også er basert på teknologiske valg som i utgangspunktet ikke er verdinøytrale.

Hvordan bruke LMS[rediger]

Læringsplattformer blir brukt for å støtte forskjellige former for lærings- og undervisningsaktiviteter. Både gjennom å stimulere til forskjellige læringsaktiviteter og som et praktisk-administrativt verktøy. Plattformen er godt egnet verktøy for håndtering av diverse informasjon. Norgesuniversitetet har samlet erfaringer med LMS ved universiteter og høgskoler i Norge. Deres konklusjon var at LMS hovedsakelig brukes til å formidle enkel informasjon, digitale læremidler og administrere innleveringer, mens det i mindre grad brukes avanserte og interaktive funksjoner (Norgesuniversitetet 2005). Ifølge en rapport fra Utdanningsdirektorateter de digitale læringsplattformene viktige for skolens IKT-satsing og for utvikling av den digitale kompetansen. LMS-ene fungerer også som et viktig lim for organisering og strukturering av læringsarbeidet og for internt samarbeid på skolene.

Teknisk oppbygging og bruk av LMS[rediger]

Teknisk bruk[rediger]

Den tekniske arkitekturen i læringsplattformen er viktig. Det må være lett å finne frem til aktuelt stoff og den bør være visuelt innbydende. Elevene må kunne finne fram på en rask og enkel måte. Fronter opererer med en romstruktur hvor hver klasse har sitt eget klasserom i den digitale skolebyggningen. Elevene har tilgang til sitt klasserom. Her ligger deres personlige mapper innenfor ulike fag, lenkebanker med relevante lenker for undervisningen, forum hvor de kan diskutere eller samtale samt informasjon som læreren har lagt ut. Det er læreren som administrere rommet og bestemmer hvordan det skal se ut og hva innholdet skal være.

Tilgang og rettigheter[rediger]

Tilgang er definert på flere nivåer. Lærere kan ha tilgang til hele ”skolen” på læringsplattformen, mens skoleledere kan ha tilgang til hele utdanningssektoren i kommunen (om kommunen har felles plattform). Selv om lærere har tilgang til hele skolen er allikevel rettighetene begrenset. En lærer har gjerne leserettigheter overalt, skriverettigheter på fellesrom, kun eierrettigheter på sitt eget klasserom. Elever bør ha så enkel tilgang som mulig. Foresatte kan også ha tilgang til skolens læringsplattform. Her kan de finne ukeplaner, halvårsplaner og annen generell informasjon til hjemmet. Foreldretilgang krever at foresatte har egen bruker. Hva foresatte skal ha tilgang til, er en diskusjon som må taes på den enkelte skole. På de lave klassetrinnene kan det være greit at foreldrene har tilgang til hele klasserommet, samt barnets personlige mapper. Høyere opp på trinnene bør elevne få noe større frihet ved at foreldrene ikke lenger får tilgang til de personlige mappene, men bare ukeplaner, foreldrepost, vurdering og fraværsføring dersom LMSet har dette.

Pedagogisk bruk av LMS[rediger]

Læringsstier[rediger]

En læringssti er en samling sider som er bygget sammen i et lineært løp for å optimalisere læring. Læringsstier gir gode muligheter for variasjon. En slik sti kan benyttes ved presentasjon av nytt stoff. Læreren lager en sti med en kort introduksjon av stoffet, samt små videosnutter eller lydklipp som kan gjøre stoffet mer interessant. Med tanke på tilpasset opplæring og diffrensiering er også slike stier et nyttig pedagogisk hjelpemiddel. Læringsstier kan også brukes som avslutning og oppsummering av et tema.

Ressursrom[rediger]

For lærere[rediger]

Ved bruk av LMS kan man opprette felles ressursrom for skolen og kommunen. I disse fellesrommene kan man samle gode pedagogiske undervisningsopplegg, og legge ut felles informasjon. Noen plattformer legger opp til at man kan dele informasjon med hverandre, eller opprette fellesrom hvor alle har tilgang. I ett slikt rom kan man samle og dele gode pedagogiske opplegg med andre lærere og ansatte. Ressursrommet må være ryddig og bør holde en viss standard. Et slikt ressursrom bør inneholde en søkefunksjon for at man enkelt finner fram til ønsket materiale.

For elever[rediger]

For elever kan et ressursrom være en samling av morsomme og motiverende linker, spill og oppgaver. Dette kan også være en gulrot for å få elevene til å bruke læringsplattformen. På ressursrommet kan man også legge inn læringsstier slik at elever som er spesielt interessert i temaer kan gå inn å lære mer. Elevene kan i et slikt ressursrom gå inn på trinn som er både lavere og høyere enn det de selv er på. På denne måten kan de gå inn og repetere stoff de har lært eller de kan gå videre for å lære mer om temaer de jobber med. Med andre ord kan et slikt ressursrom være en meget god differensieringsmulighet for alle elever.

Lærerens bruk[rediger]

Digitale læringsplattformer kan være et godt verktøy for den enkelte lærer. Læreren kan legge ut informasjon om turer, fravær, vikarer, skjemaer og annen viktig informasjon. I lukkede plattformer kan lærere også legge ut bilder fra aktiviteter klassen er med på, slik at foresatte kan følge med på skolehverdagen. Gjennom plattformen har læreren mulighet for individuell oppfølging og å gå i dialog med elevene på ulike måter. Læreren kan forberede og motivere elvevene ved å legge ut læringsstier, linker til spill, informasjon om ulike tema og linker til forlagenes fagstoff-sider.

Praktisk eksempel fra skolehverdagen[rediger]

Hvaler ungdomsskole har i flere år satset på ett digitalt løft og aktiv pedagogisk bruk av LMS. De har så godt som fjernet den gamle ”korktavla” og all informasjon ligger i Fronter. De har jobbet med å innføre digital mappevurdering i en toårs periode. De har brutt ned alle målene etter 10. trinn i kunnskapsløftet og lagt de inn i et søkbart arkiv i fronter. Når en lærer nå skal opprette f. eks. en innleveringsmappe, en diskusjon i ett forum eller en læringssti skal det relateres direkte opp mot kunnskapsmål. Tilknytningen til kommpetansemålene i Fronter gjør det mulig å søke opp elevmapper på tre ulike nivåer: på fag, hovedområder innen faget eller direkte på enkelte komptansemål.

Disse søkbare mappene som også inneholder lærerens underveisvurdering og veiledning, er tilgjengelige for elevene samt foresatte til enhver tid. Skolen har gått bort fra å gi karakterer på enkeltprøver og gir heller en samlet karakter som sier noe om elevens kompetanse i faget på det tidspunktet. Underveisvurdering med karakter gis både gjennom en elevsamtale med faglærer og skriftlig og legges inn i elevenes mapper slik at foresatte også kan gå inn å lese den.

LMS - i går, i dag, men hva med i morgen?[rediger]

De kritiske røstene mot LMS har blitt flere etter hvert som fenomenet har fått større utbredelse. Er en læringsplattformer velegnet for mer avansert pedagogisk bruk? Det blir hevdet at LMS er basert på en gammeldags arkitekturmodell og at den tradisjonelle pedagogikken ikke blir utfordret (Norgesuniversitetet 2006). Er LMS best egnet for å utvikle og drive fram nye læringsformer eller finnes det andre IKT-løsninger som håndterer dette bedre. Dalsgaard (2006) hevder at LMS hovedsakelig er utviklet for administrasjon og levering av læringsinnhold, og ikke for selvstyrte elevaktiviteter. Dagens unge har primært brukererfaring med ”web 2.0” teknologier og deres erfaringer og kunnskap vil ikke nødvendigvis passe inn i de ensrettede, lukkede læringsplattformene der alt innhold er samlet på ett sted.

Kilder[rediger]

  • Baltzersen, Rolf K., Tolsby, Håkon og Røising, Hanne Schou (2007). Iboende pedagogikk eller "black box"? En pedagogisk analyse av 3 læringsplattformer med utgangspunkt i deres tekniske arkitektur: Høgskolen i Østfold. Rapport 2007:5
  • (Håland, Erna 2007) Må ha det bare må ha det: Digital kompetanse. Nordic journal of digital literacy. 1-2007 2.ÅRG: Universitetsforlaget.
  • Utdanningsdirektoratet: Digitale læringsplattformer - en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen. 2006


Eksterne linker[rediger]

Fronter

learning

Moodle

Firstclass

Pedit

Oversikt over noen norske skoler som jobber aktivt med digitale læringsplattformer[rediger]

  • Borgen barneskole er en av skolene i Sarpsborg kommune som jobber med utvidet bruk av læringsplattformen Fronter.
  • Haldennettverket (Strupe ungdomsskole og Hjortsberg barneskole) satser på å styrke opplæringen i bruk av læringsplattform ved sine skoler.
  • Hvaler ungdomsskole jobber aktivt med å lage et opplegg for digital mappevurdering i læringsplattformen Fronter.
  • Askimbyen jobber også aktivt med pedagogisk bruk av læringsplattform.