IKT i utdanning/IKT og skoleutvikling/Stovner videregående

Her gir jeg en kort situasjonsbeskrivelse ved skolen i 2005: Nesten hver eneste skoledag blir nå i sin helhet viet et undervisningsfag. Man har for eksempel egneundervisningsdager for fag som norsk og matematikk. Slik får elevene større muligheter for å fordype seg i det faglige arbeidet på skolen. Bortsett fra felles spisepause er frikvarterene avskaffet. Elevene tar pause etter behov og etter avtale med lærerne. Skolen har revet ned en del vegger og plassert 120 elever i et stort felles studierom. Dette rommet er lyst og det er høyt under taket. Her har hver elev sin egen faste arbeidsplass med stasjonær datamaskin. Små skillevegger på lange bord deler inn de individuelle arbeidsplassene. Mange elever har innredet sin arbeidsplass med egne plakater og bilde av venner og familie for å gi den et personlig preg.

For de 120 elevene i 1.klasse begynner hver skoledag i det store studierommet. Elevene slår på datamaskinen og finner dagens program på dataskjermen. Faglærerne har samarbeidet om å sette dette sammen. Elev og lærer diskuterer arbeidsplaner hver eneste dag. I samtale med lærer bestemmer hver enkelt elev hvilket nivå vedkommende bør legge seg på i forskjellige fag. Deretter legger læreren inn oppgaver med forskjellige vanskegrad på elevenes digitale læringsplattform. I matematikk kan for eksempel elevene velge mellom tre forskjellige nivåer. Undervisningsinspektøren mener skolen har evnet å gjennomføre differensiert undervisning: ”Jeg tror, de gode resultatene henger sammen med, at vi i større grad lykkes med å møte elevene der de er”.

Elevene går også sammen i mindre grupper for å arbeide med prosjekter. Undervisningen i gruppelokalene foregår sammen med elever som har valgt samme vanskelighetsgrad. Er det elever med spesielle behov, legger lærerne spesielt tilpassede opplegg ut på elevenes område i læringsplattformen. På den måten kan man gi den enkelte eleven mer oppmerksomhet uten at han blir stigmatisert. Elever som blir tatt ut av undervisningen har ofte ikke likt at dette ble gjort. Dette pedagogiske opplegget gjør at eleven selv får være med å bestemme tempo og innhold ved det som skal gjøres. Dette gir mer ansvar for egen læring.

Det er tillatt for elevene å høre på musikk mens de jobber dersom de vil dette. Flere elever har musikkplugger i ørene. Da kan elevene jobbe mer for seg selv og de klarer ifølge skolen å konsentrere seg i flere timer av gangen. En endring fra tidligere er også at elevene skriver mer tekst nå når undervisningen er mer databasert. Elevene bruker vanlige lærebøker, men henter også informasjon fra Internett. De utfører oppgaver på datamaskinen og sender inn oppgavesvar via nett. IKT blir først og fremst brukt som et verktøy for å skape god variasjon i undervisningen.

Læreren har fortsatt ansvaret for grupper på 24 elever, men bruker nå mindre tid på tradisjonell formidling. Skolearbeidet utføres ved datamaskinen, mens lærere går rundt og veileder i studierommet. Seks lærere sirkulerer rundt i lokalet og veksler på skift med å holde teoretisk undervisning i grupperom. På den måte kan lærerne fordele arbeidsoppgaver mer fleksibelt.

Selv om 120 elever sitter samlet i et rom hevder ledelsen at elevenes konsentrasjonsproblemer er mindre enn de var før. Elevene bråker vesentlig mindre i timene. Mange av lærerne trodde at støy ville bli et stort problem når man økte gruppen fra 30 til 120. Selv om mange er samlet i ett rom, klager man lite over uro. Det er veldig stille og rolig. Det ser ut som om elevene får mindre problemer med selvdisiplinen. En forklaring kan være at datamaskinen ser ut til å fange elevenes oppmerksomhet. Elevene blir oppslukt av å jobbe når de får sitte foran sin egen datamaskin. De blir mer opptatt av skolearbeid når de bruker datamaskinen enn hvis de skulle skrevet notater i papirformat. Tidligere hadde elevene større problemer med å konsentere seg. Elevene ser også ut til å være mer motiverte. Det er elever som vil tilbake på plassene sine for å jobbe videre med det de skriver på.

Innovasjonen har dessuten styrket samarbeidet mellom lærerne på skolen. Parolen er at flere hoder tenker bedre. Lærerne i hvert fag har et felles ansvar for å utarbeide arbeidsplaner for elevene, tilpasset hver enkelt elev. Lærerne evaluerer dessuten eget arbeid i større grad og bruker det som grunnlag for ny forbedring. Ved å la lærerne arbeide i team har skolen fullstendig eliminert vikarbudsjettet. Hvis en lærer er syk, tar bare de andre lærerne over. Lærerressursen går inn i en fellespott.

Hva var så bakgrunnen for dette unike endringsprosjektet på Stovner? Ifølge undervisningsinspektøren er det kanskje ikke tilfeldig at skolene i Oslo Øst-området har vært foregangsgivende fordi de har hatt større problemer enn andre. Stovner videregående skole ligger i et område i Oslo som er relativt sosialt belastet. Flertallet av skolens elever har hatt tospråklig bakgrunn. Frafallsprosenten var tidligere høy og det faglige nivået lavt. Man kunne ikke fortsette som man gjorde. Derfor ønsket man å tenke helt nytt.

Skolens lærere hadde observert at elever som hadde vanskelig for å konsentrere seg i timene, kunne holde konsentrasjonen i timevis foran en datamaskin. Det var dette som skapte grunnlaget for idéen om en helt annerledes skolegang med datamaskinen som en integrert del av læringsmiljøet.

Stovner fikk 1,7 millioner kroner og fant selv en million kroner på budsjettet. Pengene er blant annet gått til innkjøp av datamaskiner og ombygning av skolen. En del av pengene i prosjektet har vært ekstra støtte man har fått for de mange faglige svake elevene på skolen. Tospråklige elever utløser også et fast støttebeløp. Stovner måtte bygge om deler av skolen. Inspektøren påpeker at skolebygningen legger hindringer for hvordan man kan organisere undervisningen: ”Hvis jeg ville vært rektor ville jeg søkt med til en skole med lettvegger.” De første lærerne som satte i gang omstillingen valgte dette frivillig. En del lærere som var skeptiske fikk stå på sidelinjen i ett år. Nå må alle være med på det nye opplegget. I innovasjonsprosesser ser ofte deltakerne mange hindringer. Det kan gjelde ressurser eller premisser som lovverket legger, for eksempel med maks. elevtall i grupper. De lærerne som var mest skeptiske til reformen var gjerne lærere som likte å være i sentrum og å være herre i eget hus. Det var dyktige lærere som likte seg veldig godt i rollen som frontalundervisere. Disse har gjerne profilert seg med å vise egen faglig dyktighet og for disse har nok overgangen vært ganske stor. Dette er lærere som er vant med å være alene og som nå må samarbeide med 5-6 andre lærere.

Inspektøren mener omleggingen har vært en åpenbar suksess. De flinke elevene gjør det bedre, og de svake klarer seg. Frafallet er borte og det er over dobbelt så mange elever som søker seg til skolen. Skolen blir sett på som moderne fordi den likner dagens arbeidsplasser utenfor skolen. Det faglige nivået har steget markant og elevene er langt mer tilfredse enn tidligere. Det er også skapt en endringskultur slik at det er lett å få personalet med på å gjøre ting som andre har slitt med.

Det kanskje mest interessante med Stovner er at den vellykkede strategiske tenkningen ser ut til å ligge langt unna en enkel teknologideterminisme. Her handler det ikke bare om å ta i bruk en læringsplattform, bærbare PCer eller pedagogisk programvare. Man tok heller utgangspunkt i organisasjonens behov og prøvde å utforme en felles pedagogisk visjon. Teknologien spiller en sentral rolle i organisasjonen, men det er primært som støtte for gode læreprosesser. La oss håpe vi får se flere slike eksempler i fremtiden. En forutsetning er kanskje da at vi må tydeliggjøre hvilke pedagogiske premisser som skal ligge til grunn for IKT-satsningen.