IKT i utdanning/Digital navigeringskompetanse

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

Digital navigeringskompetanse[rediger]

ASUS Eee White Alt.jpg

Som en del av en god digital kompetanse, er digital navigeringskompetanse viktig. Å lete etter informasjon, også kalt søkestrategi, er viktig for å kunne finne det en leter etter på det store internettet. Det er et hav av informasjon som ligger tilgjengelig for oss alle, men det er ikke nødvendigvis så lett å finne det man leter etter. Når Rolf Baltzersen (2009) snakker om digital navigeringskompetanse, beskriver han det ved hjelp av fire steg som søkere bør ha kunnskap om og beherske.


Man bør først og fremst vite hvor man skal søke. Her finnes det mange muligheter, men det mest vanlige er å benytte seg av en søkemotor som for eksempel Google. Hvilken søkemotor man skal bruke kommer helt ann på hva man leter etter. Når man har funnet ut hvor man skal søke, på bakgrunn av hva slags informasjon man leter etter, er det viktig at man vet hvordan man skal lete. Her gjelder det å ha en viss kunnskap om hvordan søkemotorene fungerer, spesielt når det gjelder hva slags ord det egner seg å søke på. Blir ordene, eller ordkombinasjonene for generelle kan man få utrolig mange treff, noe som gjør det umulig å få oversikt over de ulike treffene. Når man da har funnet en nettside som er relevant, oppstår et behov for å holde seg til letingen. Å lese tekster på nettet krever at en holder fokus på det man jobber med. Man kan fort bli fristet til å klikke seg videre ved hjelp av hyperlenker man finner i teksten man leser. Dette kan være nyttig for å finne mer om det man leter etter. Men lenkene er ikke alltid like relevante, og man risikerer derfor å bli trukket unna informasjonen man i utgangspunktet var på jakt etter. Til slutt, er det viktig å arkivere relevante besøk. Det vil si at man lagrer sidene der man finner informasjon som kan være nyttig, slik at man kan finne tilbake til den senere.

Bruk av generelle søkemotorer[rediger]

For effektiv søking på internett er det viktig å gå rett til sider der man regner med å finne relevant informasjon, og å finne riktig søkemotor. For å slippe å bruke mye tid på å prøve seg fram, kan det være lurt å lese "bruksanvisningene" til søkemotorene.


Noen tips når en skal søke på nett:


  • + brukes ved småord eller tall du ønsker skal være med i søket, men som Google ellers automatisk utelater. F. eks +2. verdenskrig. Meningsbærende ord setter Google automatisk +foran. Ønsker du å utelukke et ord, setter du -foran ordet.
  • Husker du ikke alle ordene i en frase, kan du erstatte hvert ord du er usikker på med *.
  • ~søkeord, sett tegnet ~ rett foran søkeordet på engelsk, og du kan også få treff på synonymer. Det kan hende synonymene kommer langt bak på listen.
  • filetype:pdf søkeord Får begrenset søket kraftig. pdf- for rapporter og større dokumenter, ofte av høy kvalitet.
  • filetype:ppt søkeord for powerpoint presentasjoner.


Her følger en beskrivelse av noen slike generelle søkemotorer:


  • Ask går ut på at brukeren kan stille faktaspørsmål på enkel engelsk. Den fungerer nå mest som en god søkemotor, men best for engelskspråklig materiale. Den grupperer søkene og gir forslag til innsnevringer og utvidelser av søket. For mange typer faktaspørsmål samler den stoff fra flere pålitelige kilder i de første treffene. Dette er en veldig god side å bruke, og samler mange relevante treff.
  • Google er en søkemotor som er veldig fin å bruke dersom en ønsker både treff fra Norge og resten av verden. Her kan man spesifisere om man vil søke på nett, på bilder, nyheter, grupper.
  • Kvasir er et alternativ dersom man skal søke etter norsk materialet.


Noe som er viktig å huske på, er at mange søkemotorer i stor grad lever av reklame. Mange aktører betaler penger for å la sin nettside komme høyt opp på en treffliste.

Bruk av emnespesifikke søkemotorer[rediger]

Man trenger ikke alltid bruke de generelle søkemotorene når man skal finne informasjon. Det kan være lurt å lete i bibliotekenes databaser som for eksempel Bibsys , hvis man vil finne relevante bøker til en oppgave man skal skrive. Om man er ute etter oppdatert statistikk, kan det være lurt å ta en titt på Statistisk sentralbyrå sine sider.


Ved bruk av søkemotorer som er spesielt designet for å finne for eks. nyheter, slipper du mange unødige treff, og du kan få opp de siste nyhetene først. Et eksempel på dette kan være å bruke Sesam. Dette er en norsk søkemotor som har nyhetssøk i en lang rekke norske og noen nordiske og internasjonale nyhetskilder. Sesam gir oversikt over treff på temaer fra forskjellige kilder og typer medier (aviser, nettsteder, blogger, lyd, bilde og TV-klipp)

Søkestrategier elever bør lære seg[rediger]

Det er ikke bare på nett elever må lære seg å søkestrategier. Det er også viktig at de lærer seg hvordan de skal søke etter filer på sin egen pc. Elevene bør lære litt om ulike filer, slik at de vet om de skal søke etter en bildefil eller andre filtyper. Elevene må kunne finne en fil på sin pc, selv om de ikke husker hvor de har lagret den. Det hjelper også å få en grunnleggende forståelse for hvordan datamaskinen er bygd opp. Jo mere elevene kan om dette, jo mere spennende vil de synes det er å jobbe med datamaskinen. Det en elev mestrer er som regel alltid morsomt, og det er derfor viktig å gi eleven en mestringsfølelse. Ved å bruke god tid på datamaskinen, lære hvordan den er bygget opp og hvordan man søker, vil dette bidra til å øke forståelsen til eleven, og igjen øke interessen.

Dette med å kunne lære seg å søke frem til det en er ute etter på nettet, og å kunne innsnevre søket sitt er veldig viktig. Særlig i forbindelse med skriving av oppgaver, vil man spare mye tid og krefter på å ha lært på skolen hvordan man søker effektivt. Dette er en viktig del av IKT undervisning, og bør være en del av de grun



Navigering på nettsteder[rediger]

5 Tastenmaus Microsoft IntelliMouse Optical Black.jpg

På internett har elevene mulighet til å finne mange ulike typer nettsider. De enkelte nettstedene er ofte bygget opp i en hierarkisk struktur med utgangspunkt i en hjemmeside som utgjør det øverste nivået. Etter hvert har imidlertid mange nettsteder fått en ny form som ikke lenger bundet sammen som en lineær eller en hierarkisk struktur. Den nye bindingen kan være satt sammen av lenker som fører leseren i en ny nettside. Fra dette utgangspunktet kan brukeren klikke seg rundt ved hjelp av lenker hvor som helst i hierarkiet og på forskjellige nivåer. Som bruker kan man bli fristet til å klikke seg videre til mer fordypende informasjonsområder eller til enda mer avsporende nettsteder (Bertnes 2005: 39). Billedlig sett blir leseren ført inn i et edderkoppnett. Leseren bør derfor kjenne til denne sammenkoblingen, som betyr at leseren selv må velge eller kanskje bearbeide og forme innholdet i forhold til eget behov.


En tanke man skal være oppmerksom på er hvilken interesse forfatteren har og hvilken interesse leseren har, i forhold til hyperlenker. Hyperlenker, vil si at man kommer automatisk over på andre nettsider ved å klikke på for eksempel en uthevet tekst eller en "uthevet" boks. Her er det forfatteren som utvider eller utdyper informasjon på enkel måte. Det er ikke alltid forfatteren har vært kritisk ti disse nettsidene. Lenkene kan da være distraherende på grunn av manglende relevans i den faglige sammenheng.

Kilder[rediger]

  • Baltzersen, Rolf (2009).Forelesning om digital kompetanse 22. januar

Ressurser[rediger]

  • Google Søk. Wikiartikkel med ulike søketips ved bruk av søkemotoren Google