Hopp til innhold

IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i norsk

Fra Wikibøker – frie læremidler

Hvorfor bruke IKT i norskfaget?[rediger]

Svaret finner vi først og fremst i Kunnskapsløftet. Her som i alle andre fag gjelder de fem grunnleggende ferdighetene.

  • Å kunne utrykke seg muntlig
  • Å kunne uttrykke seg skriftlig
  • Å kunne lese
  • Å kunne regne
  • Å kunne bruke digitale verktøy


I kunnskapsløftet står det: "Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er helt nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner". kunnskapsløftet.


Spesifikke kompetansemål
Nedenfor blir det vist til hva som står i læreplanen om det å bruke digitale verktøy i norskfaget. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

  • bruke datamaskinen til tekstskaping (2.årstrinn)

  • gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer,dataspill og TV-programmer (4.årstrinn)
  • foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (4.årstrinn)
  • finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på bibliotek og Internett (4.årstrinn)
  • lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (4.årstrinn)

  • bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster (7.årstrinn)
  • bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (7.årstrinn)
  • forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett (7.årstrinn)
  • lage sammensatt tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (7.årstrinn)

  • utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon (10.årstrinn).
  • utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy (10.årstrinn).
  • sammenlikne og vurdere nettsider med hensyn til bruksmåter, informasjonsverdi og design (10.årstrinn).
  • sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern (10.årstrinn).
  • formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier (10.årstrinn).

Hentet fra Kunnskapsløftet

Presentasjon av eksempler på hvordan man kan bruke digitale verktøy i norskfaget?[rediger]

Bruk av IKT som hjelpemiddel i norskfaget går i hovedsak ut på programmer som øver inn de grunnleggende lese- og skriveferdighetene. Det er ofte mulig å tilpasse programmene etter den enkelte elevens ferdigheter og behov, noe som gjør opplæringen mer effektivisert.

Skolenettet har en oversikt [1] over programvare som kan benyttes til lese- og skriveopplæring i norskfaget.


Eksempel: Datamaskin i begynnende skriveopplæring[rediger]

Diskusjonen om hvor tidlig arbeid på datamaskin bør innføres har forgått lenge. Det ser ut til å være flere grunner til at bruk av datamaskin kan være positivt i den tidlige skriveopplæringen.


Mange barn har dårlig utviklet finmotorikk i tidlig skolealder. Dette fører til at mange vil ha problemer med å skrive med blyant. Bokstavene kan bli noen knudrete kråketegn som gir liten mestringsfølelse. Uten en følelse av mestring vil motivasjonen for å fortsette arbeidet raskt ebbe ut. Dette er svært kritisk når det skal gjelde noe så grunnleggende som det å skrive.


Ved å ta i bruk en datamaskin kan man til dels unngå dette finmotoriske problemet. Det skal ikke mye til for å kunne bruke et tastatur på en datamaskin. På tastaturet har du alle bokstavene tilgjengelige. Du trenger derfor ikke legge ned masse tid og krefter på å forme og finne bokstaver, bare for å oppdage ut at du ikke får det til. Med datamaskinen ligger alt til rette. Ved å trykke på en tast får man opp det man ønsker med en gang. Du får en direkte respons på noe du gjør, og det ser bra ut i tillegg. Dette gjør at fokus kan flyttes fra bokstavutforming, og over på det å skrive ord og setninger, tekstproduksjon. Å klare å skrive noe som ligner på en tekst er et stort skritt videre for elevene. De kan nå produsere noe. De kan også ta en utskrift for å få et konkret bevis på det de har klart å skrive. Da kan vi snakke om mestringsfølelse, og et godt utgangspunkt for videre læring. Hva som faktisk blir produsert i startfasen er ikke så nøye. Alle knekker ikke skrivekoden med en gang, og lekeskriving er helt klart lov å bruke fram til elevene knekker koden. Elevene vil selv ha en formening om hva de skriver. Kanskje er det i starten inspirasjon nok bare i det å utforske de ulike bokstavene. Stadiene i skriveutviklingen er mange (Lorentzen 2005).


Som nevnt tar bruk av datamaskinen vekk fokuset på bokstavformingsdelen av skriveprosessen, men det er også flere ting som bruk av datamaskin indirekte formidler. Voksne tar det som en selvfølge at vi starter foran i ei bok, og skriver fra venstre mot høyre fra toppen av siden. Dette er ikke en naturlov og på ingen måte noen selvfølge. Det ser vi jo blant annet ved at det gjøres på mange forskjellige måter rundt om i verden. Våre normer for skriftretning ligger automatisk i en datamaskin. Ved å skrive på data får elevene erfaring med at vi begynner øverst på arket og skriver fra venstre mot høyre linje for linje til vi kommer til bunnen av arket. At dette skjer automatisk bidrar også til fokuset kan være på produksjon av tekst, og ikke på det rent skrivetekniske. Også når man kommer til bruk av store og små bokstaver er datamaskinen et godt hjelpemiddel. Ved hjelp av ”capslock” og ”shift-tasten” har elevene mulighet til å utforske store og små bokstaver. Til å se på en enkel måte hvilken stor bokstav som tilsvarer den lille, og omvendt (Lorentzen 2005).


Det bør sies at man selvfølgelig ikke skal slutte med å skrive for hånd. Å kunne utforme bokstaver og å skrive for hånd er like viktig som før. Men man må se an litt hva som er fokus. Noen ganger er det skriftutforming, andre ganger er det tekstinnhold. Målet er alltid mestring.


Hvordan kan man så gjennomføre en slik databruk i praksis? Det finnes lærebøker som har denne metoden som en arbeidsform. For eksempel Turid Fosby Elsness sin bok Zeppelin. Her brukes framgangsmåten at elevene sitter sammen to og to på en datamaskin, og veksler på å være den som skriver. Når de sitter sammen to og to får de mulighet til å diskutere og kanskje også lære av hverandre.

Eksempel: Bruk av digitale verktøy til høytlesing[rediger]

Å kunne lese er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Om norskfaget står det spesifikt: ” Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaring som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet”. [1]


Et viktig spørsmål blir hvordan man kan motivere elevene til å lese mer for å bli gode lesere. Her følger en beskrivelse av et lesetreningsopplegg for andre årstrinn der elevene skal lage sin egen digitale eventyrbok. Dette opplegget kan også brukes på ulike årstrinn ved å bruke andre tekster.


Elevene skal i følge Kunnskapsløftet jobbe med eventyr i løpet av de to første skoleårene. Dette er grunnen til at dette emnet passer godt på 2. årstrinn. For at elevene skal øve seg på å bli gode lesere, er det nyttig å ta lydopptak når de leser og la dem høre på dette etterpå. Til dette prosjektet plukker man ut noen eventyr man ønsker å jobbe med. Disse kan deles i passe avsnitt for barna, slik at alle får noe de skal øve skikkelig på. Her kan mengden tilpasses det nivået elevene befinner seg på. Når elevene har øvd, bruker man et lydopptaksprogram (for eksempel Windows MovieMaker) til lydopptak. Elevene får høre på seg selv etterpå. Enkelte får en aha-opplevelse og ønsker å øve mer, mens andre er fornøyd med resultatet. Her er det viktig at læreren er med og styrer slik at resultatene blir så bra som mulig.


En slik digital eventyrbok trenger illustrasjoner. Disse kan elevene bidra med selv. Her er det mange muligheter. De kan tegne ulike scener fra eventyret og skanne inn tegningene. De kan lage figurer som kan fotograferes eller de kan lage animasjonsfilm. Dette materialet kan man så legge inn i MovieMaker. Her bør elevene sørge for at tekst og illustrasjoner passer sammen. Erfaring viser at sluttresultatet ofte blir en populær bok som elevene gjerne ser og hører på mange ganger.


Dette er et prosjekt der alle kan oppleve å lykkes. De som ikke er så gode lesere, kan få en kortere tekst som de har mulighet til å mestre. Jeg tror elever blir motivert til å lese mer når de får være med på et vellykket prosjekt som de kan føle stolthet over.


Det finnes mange norske folkeeventyr som man kan bruke. H.C.Andersen har skrevet mange fantastiske eventyr. Ragnar Arntzen har laget en ressursside om ham som anbefales! [2] Her er lenker til andre sider der man kan finne eventyr:

  • En side med norske folkeeventyr [3]
  • Ressursside om H.C.Andersen [4], [5]
  • En side om eventyr fra Høgskolen i Volda [6]
  • Digitalpedagoger har artikler om eventyr [7]


Utstyr til dette prosjektet:

  • PC med Windows MovieMaker
  • Webkamera eller fotoapparat
  • Skanner
  • Mikrofon


OBS!
Windows MovieMaker har en lei tendens til å "kræsje" med jevne mellomrom. Dette er svært frustrerende når man holder på å lage bilde/filmpresentasjoner. Så Photo Story 3 for Windows kan anbefales som et alternativ. Den har ikke alle funksjonene til Windows MovieMaker, men den fungerer absolutt bra til enkle bilde/filmpresentasjoner.

Eksempel: Bruk av animasjon[rediger]

Det å bruke digitale verktøy er en motivasjonsfaktor i dagens skole. Barna som går på skole i dag er født og oppvokst med denne teknologien. I tillegg er det å bruke digitale verktøy en av de fem grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. ”… Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.” (Kunnskapsløftet 2006)Sammensatte tekster er et emne under kompetansemål på alle årstrinn. Tekster som er sammensatt av ord, lyd og bilde, også kalt multimodale tekster. Her er digitale verktøy unike. Elevene kan skrive inn tekst, de kan tegne i et dataprogram eller skanne inn tegninger de har laget på papir, sette inn bilder, de kan lese inn tekst eller legge inn filmsnutter. Det er nesten bare fantasien som stopper en her. Mulighetene er mange.


Praktisk eksempel:

Temaet er vikingtiden i Norge. Dette kan absolutt sees på som et tverrfaglig prosjekt og bør nok være dette i og med at det krever en del tid. Gjennom historiefaget får elevene lærdom om vikingtiden i Norge. Forming av figurer og kulisser sees i lys av kunst og håndverkfaget. Det å skrive manus til handlingsforløpet for animasjonsfilmen kommer inn under norskfaget. Innspillingen av animasjonsfilmen gjør at vi kommer inn i bruken av digitale verktøy. Ved å legge det fram på denne måten sikrer man seg å tilfredsstille følgende krav:

  • Elevene skal kunne bygge modeller av hus i målestokk med utgangspunkt i egne arbeidstegninger, bruke ulike grafiske teknikker i eget arbeid, planlegge og utvikle multimedieapplikasjoner ved å kombinere egne og andres multimedieelementer av typene tekst, bilde, lyd, video og animasjoner og skape fortellinger om mennesker i fortiden og bruke de til å vise hvordan mennesker tenker og handler ut fra samfunnet de lever i.


Fremgangsmåte:

  • Skuespillere: For å lage en film benytter man seg av skuespillere og når det dreier seg om animasjonsfilm begrenser dette seg til figurer. Den enkleste måten er å bruke ferdige figurer som lego, playmo og lignende. Det som derimot er å foretrekke er å lage sine egne figurer, da fortrinnsvis ved å benytte leire. Det er enkelt og forme og gir et flott resultat. For å utsmykke figurene ytterligere kan man bruke stoff, hyssing, skinn og ellers hva fantasien måtte tillatte.
  • Kulisser: Å male på papir av A3-format og lime dette på papp etterpå fungerer glimrende. Husene som vikingene bodde i lager man enkelt ved å skjære ut i papp og lime i sammen. Sammenrullede A4-ark er en flott måte å lafte husene slik de gjorde i vikingtiden. Videre kan man male veggene og tildekke taket med mose. Dette gir et flott resultat.
  • Animeringen: Selve lagingen av filmen skjer ved bruk av webkamera. De fleste skoler har dette og den mest vanlige typen er Logitech, der følger programvaren Image Studio med. Dette er et enkelt program å lære elevene og de mestrer dette på kort tid. Når selve innspillingen er ferdig bruker man Windows Moviemaker. Dette programmet følger med Windows XP og er lett å lære elevene.


MAKVIS:

  • Motivasjon: Bruk av animasjon er en kjempespennende måte å arbeide med et tema på. Elevene har mulighet til å lage og vise fram et produkt de kan være stolte av. Dette skaper motivasjon.
  • Aktivisering: Elevene gjør stort sett hele arbeidet selv og dette sørger for god aktivisering.
  • Konkretisering: Konkretiseringen gjøres enkelt ved å lage noen eksempler på både figurer, kulisser og manus. Rett og slett en slags smørbrødliste.
  • Variasjon: Temaet inkluderer mange fag og er et varierende prosjekt i seg selv. De får gjort og lært mye forskjellig på samme tid.
  • Individualisering: Dette er i hovedsak er samarbeidsprosjekt med inndeling i mindre grupper. Men det åpner også for at man kan jobbe på egenhånd og eventuelt gjøre andre ting om de vil det.
  • Samarbeid: I et slikt prosjekt er samarbeid i høysetet. Dette gjelder både imellom lærer – elev og elev – elev.


Utstyrsliste:

  • PC med operativsystemet Windows 98 eller nyere.
  • Et Logitech webkamera (koster fra 250 – 1200 kroner).
  • Programmet Image Studio (Følger gratis med Logitech webkamera).
  • Windows Moviemaker (Følger med Windows).


Konklusjon: Bruk av animasjon egner seg ikke på de helt lavere trinnene på barneskolen. Dette er gjennomført og testet på en 6 klasse, men kan muligens også fungere på noen lavere trinn ved å simplifisere opplegget noe. Dette er ment som et forslag til hvordan man kan inkludere digitale verktøy i faget norsk (men også de andre som er nevnt over). Det som er positivt er at elevene får være med i hele prosessen og de sitter igjen med et sluttresultat de kan være stolte av og presentere for andre ved å vise fram filmen som er det ferdig redigerte resultat.



Eksempel: Bruk av hemmelig skrift med PC[rediger]

Som vi ser av eksempel 1 under undervisningsopplegg, er PC-en et nyttig verktøy i den begynnende skriveopplæringa. Elevene lærer store og små bokstaver parallelt, og undersøkelser viser at elevene skriver like mye med blyant når de i tillegg får bruke PC. Totalt skriver de altså mer. Undersøkelser viser at bruk av PC i begynnelsen av skriveopplæringen øker motivasjonen hos barn, ikke bare i begynnelsen av skriveopplæringen, men også i skolen generelt. Elevene viser mye mer interesse for å bruke datamaskin til å søke seg frem til stoff enn å bla opp i et leksikon. Hvis vi skal fokusere på den begynnende skriveopplæringen, har undersøkelser vist at ved å bruke forskjellige metoder i den begynnende skriveopplæringen kan dette øke motivasjonen og skrivelysten til et barn, også barn som ikke har begynt å lese eller skrive.

En metode å gjøre det på er noe som faget GLSM kaller for "hemmelig skrift". Med hemmelig skrift kan du få en elev som ennå ikke har begynt å lese eller skrive til å taste i veg på tastaturet. Eleven skal ta utskrift av produktet og ta den med til deg. Han skal fortelle deg hva han har skrevet, og du, som lærer skal formulere det på baksiden av arket. Ofte motiveres eleven også til å lage illustrasjon til. Til slutt leser du teksten høyt for klassen og dette vil bidra til at eleven vil føle tilhørighet til teksten, som nå har fått fine formuleringer, og kan bli stolt av seg selv. På denne måten motiveres eleven til å gjenta dette, og til slutt begynne å skrive selv.


Eksempel: Å lage en hjemmeside om et norskfaglig tema[rediger]

I dag er det enkelt å lage hjemmesider (for eksempel Frontpage). Hjemmesidene kan man publisere både på skolens lokal nettverk og internett. Dette er et program man ganske enkelt klarer å lære seg ved ren utforskning eller ved hjelp av andre. Her sitter læreren på en flott ressurs som kan brukes i undervisningsøyemed. Et godt eksempel på et pedagogisk nettsted er Ragnar Arntzens nettsted om H. C. Andersen benyttet i norskfaget.


Eksempel. Bruk av tekstbehandlingsprogram til stilskriving[rediger]

For å utvikle digitale ferdigheter i norskfaget er det nødvendig å kunne mestre ulike tekstformer og utrykk. Ved bruk av digitale hjelpemidler som word, eventuelt andre tekstbehandlingsprogram, får elevene kunnskap i å skrive og redigere tekst. På denne måten blir elevene kjent med rettefunksjonen, ulike skrifttyper og tekststørrelser, måter å komponere tekster på, klipp og lim-funksjonen, lærer å sette inn bilder og de får muligheten til å leke seg med språket på en enklere og mer oversiktlig måte.


Ved bruk av datamaskin under stilskriving vil det, for det første holde elevene oppdatert i utviklingen til samfunnet, for det andre vil det bringe stilskriving til et høyere nivå. Elevene slipper å slite ut hendene med mange timer skriving, spissing av blyant og visking, ikke minst å redigere teksten! Ved bruk av datamaskin kan elevene lett klippe og lime som de måtte ønske det. Det er lettere for elevene å velge overskrift, gjøre det ryddig med programmert marg, og ikke minst lettere for lærerne å tyde skriften! Det fins også ferdigprogrammert ordbok i norsk i Word-programmet, som gjør det lettere for elevene å være obs på sine skrivefeil. Hvem sier at det ikke er lov å bruke digital ordbok fremfor ordbok i form av en bok. Jeg vil hevde at digitalt ordbok er med på å gjøre elevene mer obs på feil enn om de hadde skrevet for hånd. De vet kanskje ikke engang at det de skriver er feil hvis de skriver for hånd.


Lesetrening er sentralt i norskfaget. PC-en gir muligheter her også. Eksempel 2 under undervisningsopplegg gir et eksempel på at elever kan motiveres til høytlesing ved å gjøre lydopptak på PC-en. Det finnes videre et program som heter e-Lektor[8]. Det er et nyttig hjelpemiddel for å gi elevene trening i lesing.

Tekstskaping er sentralt i norskfaget. Prosessorientert skriving er en måte å skape tekster på som blir benyttet mye på ulike klassetrinn. Her er PC-en av uvurdelig hjelp. Teksten blir til i samarbeid med en gruppe. Elevene sitter først i gruppe og har idemyldring om oppgaven de skal skrive. Deretter skriver de hver sin tekst. Når de har skrevet førsteutkastet, skal de dele teksten sin med de andre i gruppa. Etter å ha lest tekstene til de andre på gruppa, skal de treffes og gi hverandre konstruktiv tilbakemelding på tekstene. Deretter er det tid for å ta med seg tipsene og utbedre teksten ut fra disse. Når eleven føler at teksten er ferdig gjennomarbeidet, blir den så innlevert til læreren som kommer med sin tilbakemelding til eleven. Denne prosessen blir utrolig arbeidskrevende dersom elevene ikke kan bruke et tekstbehandlingsprogram. Med et slikt program, er det derimot greit å redigere teksten og gjøre den bedre. Her finnes en ressursside om prosessorientert skriving der man kan følge hele prosessen skritt for skritt. [9]

Tekstbehandlingsprogrammer er et unikt hjelpemiddel når elevene skal produsere egne tekster. Det er enkelt å få en tekst til å se pen ut selv for dem som ikke har pen håndskrift. Et tekstbehandlingsprogram gjør det enklere å huske mellomrom mellom ord, det er enklere å lage overskrift og avsnitt. Elevene ser tydeligere hvor de skal ha innledning, hoveddel og avslutning.

Tekstbehandlingsprogram hjelper også elever med rettskriving. En rød strek under ordet forteller eleven at han må sjekke om dette ordet er skrevet riktig. Mange program gir også et hint om grammatikken ikke stemmer. Elever blir ofte nysgjerrige på hvorfor de får slike streker og vil lære seg å skrive riktig. Det er imidlertid viktig å gjøre elevene oppmerksom på at et slikt program ikke retter alle feil.

Internett gir tilgang til mye relevant informasjon. I norskfaget som i mange andre fag, kan elevene finne stoff til oppgaver av mange slag. Det finnes mye stoff om forfattere, de kan finne eventyr og annen litteratur. Digitale ordbøker er også nyttige hjelpemidler.

"Forskerne er uenige om hva skjermlesing gjør med oss som lesere. Espen Aarseth mener f.eks.at når deler av teksten er gjort om til linker, blir leserens oppmerksomhet rettet mot detaljene istedenfor sammenhengen, og at derfor hypertekster egner seg dårlig til tekster som krever at leseren skal følge en lengre argumentasjon" (Schwebs m.fl.2001 i Ragnar Arntzen 2005:35). Vi oppfører oss annerledes når vi leser på skjerm enn på papir. Det er mer anstrengende for øynene å lese på skjerm, og vi kan ikke velge lesestilling like fritt, men det antas at det ikke er forskjell på leseforståelsen om vi leser på skjerm eller på papir, dersom vi leser i vanlig lesetempo. Les mer om dette i R. Arntzens artikkel på side 33ff. [10]

Litteraturliste[rediger]

  • Arntzen, R. (2005). Med IKT til HCA i et dannelsesperspektiv. I: Afdal,G. (red.) IKT i læringsrommet. Halden: Høgskolen i Østfold
  • Kunnskapsløftet (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. Læreplan
  • Lorentzen, Rutt T (2005). Datamaskin frå 1.trinn. I: Sjong, Synnøve (red.) GLSM Gjøvik:Det norske samlaget.
  1. URL:skolenettet.ls.no, 10.02.08, www.skolenettet.ls.no