Hopp til innhold

IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i musikk

Fra Wikibøker – frie læremidler

Komponere musikk

[rediger]


http://www.chordfind.com/

Kunnskapsløftet legger vekt på at elevene allerede i 1.og 2. klasse skal komponere musikk i ulike former. Sette sammen musikalske grunnelementer som klang, ulike rytmer samt eksperimentere og improvisere med lyd og lydbilder. Etter 4. klasse skal elevene ha eksperimentert med sang, talekor og instrumenter samt komponert egne tekster og laget egne lydillustrasjoner. Videre stiller kunnskapsløftet strengere krav til digitale verktøy innefor musikkfaget. Etter 7. årstrinn skal elevene komponere egne lydopptak ved hjelp av digitale verktøy. Og etter 10. årstrinn skal elevene bruke digitale opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere og sette sammen egne komposisjoner. Dette forutsetter at alle skolene i Norge har digitale verktøy som dekker dette behovet. For å gjøre enkle lydopptak, som det stilles krav om etter 7. årstrinn i kunnskapsløftet, kan skolene benytte seg av enkle løsninger som mp3 spillere med opptaksfunksjon, eller ”lette” lydopptaksprogram som finnes i Windows. Disse løsningene dekker kravene som stilles i kunnskapsløftet etter 7.årstrinn, men det gir ikke elevene de gode resultatene i form av lydkvalitet. Men når man derimot ser på kravene som stilles i forhold til digitale verktøy etter 10.årstrinn, er det åpenbart at skolene må invistere i nytt digitalt utstyr. Det kreves altså at alle ungdomsskoler i landet skal ha avanserte musikkprogram der man kan redigere, manipulere og sette sammen ulike opptak elevene jobber med. Opptaksutstyr som mikrofoner og ”headset” må også være tilgjengelig for oppkobling til datamaskinen. Det kreves rett og slett at alle ungdomsskoler har et lite musikkstudio. La oss inderlig håpe at dette lar seg gjennomføre. At alle ungdomsskoler prioriterer å anskaffe slikt utstyr slik at alle ungdomsskoleelever i landet får mulighet til å eksperimentere med musikk på denne måten. Men hvilke krav stilles til musikklæreren? Musikklærerne på ungdomstrinnet er vanligvis flinke til å spille ett eller kanskje flere instrument, men det vil ikke nødvendigvis si at de har kunnskapen som trengs innenfor IT, og i dette tilfellet digitale opptaksutstyr og musikkprogram. Det er et faktum at en god musikklærer ikke nødvendigvis har god kompetanse innenfor digitale musikkprogram. Hvem skal stå for opplæring av lærerne? Jo, det vil sikkert bli hold kurs for de lærerne som føler de trenger det. Men for elevenes skyld får vi håpe at lærerne tar seg god tid til å lære elevene hvordan disse musikkprogrammene fungerer, og at elevene får nok tid til å utforske mulighetene disse programmene tilbyr. At det ikke bare blir en kort seanse med mål om ”å ha vært borti det” for å oppfylle kunnskapsløftets krav. I så fall er det bortkasta ressursbruk.

Fil:878787.JPG

For at elevene på ungdomsskolen skal få nytte av, og få noe ut av å eksperimentere med disse digitale verktøyene i musikkfaget må de ha lærere som har kompetanse. Som kan stå for en god og motiverende opplæring. Lærere som tar seg god tid til å demonstrere og vise elevene hvilke muligheter som finnes, og ikke minst - lar elevene bruke tid på dette. Men har lærere tid til dette da?

Kilde: (Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Utgitt av Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet 2006 ), (IKT-PLAN for Sarpsborg kommune. Utgitt av Sarpsborg Kommune 2007)

Bruk av IKT i musikk

[rediger]

Mange skoler har i dag tatt i bruk IKT i de fleste fagene på skolene. Men hva kan man gjøre i musikkfaget for å få inn IKT?

Kunnskapsløftet har noen 3 hovedområder fordelt fra 1.-10. Årstrinn. De presenteres nedenfor:

Musisere
Dette hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter og dans, innenfor ulike musikalskesjangere og uttrykk på ulike årstrinn. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer (puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form), trening av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og musikkorientering i praksis. Det som er sentralt i dette hovedområdet er øving, musikalsk kommunikasjon, samspill, samhandling og formidling.

Komponere
Dette hovedområdet omfatter skapende arbeid med musikk og dans innenfor varierte uttrykk. Her inngår det å utforske og eksperimentere med musikkens grunnelementer, utforske stemmen, sette sammen musikalske forløp i lyd og bevegelse og skape egne musikalske uttrykk. Dette innebærer bruk av musikkens grunnelementer på varierte måter, oppøving av musikalsk hukommelse og forestillingsevne og trening i musikalsk kommunikasjon og formidling. Her anvendes ulike musikkinstrumenter og digitale verktøy.

Lytte
Å kunne lytte er en grunnleggende forutsetning for musikkopplevelse og for egen utøvelse, alene og i samspill med andre. Et samfunn med overflod av lyd og musikk krever musikalsk skjønn og musikkens grunnelementer og ulik bruk av disse og kjennskap til og fortrolighet med ulike former for musikk. Her inngår arbeid med barnesangkultur, samisk musikk og folkemusikk, kunstmusikk, improvisert og rytmisk musikk.

Timetallet i faget er fordelt på følgende måte:
Barnetrinnet (1.-7. årstrinn): 285 timer
Ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn) 85 timer

På barneskolen lærer elevene alt det grunnleggende innen musikken. De lærer litt om instrumenter, spille blokkfløyte, litt historie, å synge og lignende. Men når man når ungdomstrinnet er det nye temaer som står for tur. Mange ser det kanskje som vanskelig å trekke inn IKT i forbindelse med musikk faget, men det er det aldeles ikke.

På ungdomstrinnet er det slik at 8. Klasse har 2 timer musikk i uka, 9. Klasse har 1 time musikk i uka og 10. Klasse ikke har noen form for musikk. I 8. Klasse lærer elevene ofte å spille gitar. Her lærer de enkle grep som de kan bruke til å spille sanger som igjen inneholder disse grepene. Elevene får som regel utdelt et hefte med sanger og grep, som de skal lære seg sammen i musikktimene. Skal man trekke inn IKT i dette tilfellet, så kan man også la elevene gå inn på nettet og finne frem grep og lære seg de selv. Det finnes mange lærerike sider hvor elever kan finne en enkel oversikt over alle gitargrep. Da er det som regel et bilde av gitaren, og når du da trykker på et grep f. eks ”C”, så kommer det opp merker over hvor du skal pressene ned gitarstrengene på båndene, altså hvordan grepa skal foretas. Her har du en link til en slik side:www.chordbook.com. På enkelte sider kan man også høre lyden av grepet, slik at man kan sammenligne hvordan du spiller grepet i forhold til hva som er riktig. Man kan på denne måten bli mye bedre til å utføre grepene riktig slik at lyden blir mest mulig ren. Det kan du også finne her: www.chordbook.com. Ved å markere det grepet du vil høre på, kan du videre trykke på ordet ”Strum”, som står på gitaren, der grepene kommer opp. Da vil du høre korrekt lyd av det gitte gitargrepet.

Det finnes også andre hjemmesider på internett der man kan finne kjente sanger og gitargrepene til sangene til hver enkelt sang. Det kan du finne her: www.guitaretab.com. Det som er så fint med de sidene er at det alltid står en oversikt hvilke gitar grep som er med i sangen på toppen av hele sangen. Tekstene er bygd opp slik at gitar grepene er lagt inn slik at de står over de ordene i sangen hvor gitar grepet skal endres. Dette gjør det lett for elevene å vite hvor i sangen man skal bytte grep og tone hvis man synger. På denne måten kan da elevene gå inn på nettet og finne frem en sang de vil lære seg, finne ut hvilke grep som er med i sangen, for så å finne ut hvordan man bruker disse gitar grepene. Etter litt trenging kan elevene ha lært seg en sang helt på egenhånd.

I 9. Klasse er det nye temaer på menyen. Her kan for eksemepl komponering bringes inn på banen. Når det gjelder komponering vil jeg trekke frem et eksempel der en ungdomsskole i Østfold har kjøpt inn digitale verktøy for komponering på musikkrommet. De kjøpte inn 6 stasjonære datamaskiner, 6 keyboard, 6 eksterne lydkort, flere headsett med mikrofoner og en programvare som heter Cuebase. Cuebase er et musikkprogram der man først og fremst komponerer musikk fra bunn, til den er ferdig. Her henter elevene inn lyder fra keyboardet og inn til programmet. Videre legger de på for eksempel en tromme eller bass som spilles i et gitt tempo, BPM (Beats per minute). Dette er en ypperlig måte å lære elevene takter på. Alle vet at nesten all musikk innholder 8 takter. 1. Takta er selve starten, og den 8. Takta er den avsluttende. Dette er veldig lett å se i dette programmet. Programmet vil da konkretisere hvordan 8 takter fungerer i en sammenheng i en sang, noe som mange har store vansker å forstå bare ved å lytte til sangen. Elevene kan videre også spille av bassen, for så å spille inn andre lyder. Det kan for eksempel være trommer, hihats, crash og andre rytmer. Eller om de velger å bruke lyder som for eksempel piano eller gitar, til å spille inn en melodi som legges til oppe på sangen.

Elevene ved skolen har som regel fått i oppgave å legge inn melodien til en lett gjenkjennelig sang fra læreren. Melodien skal først legges på noe som kalles en ”ticker”. Det vil si en lyd som slår i en gitt takt, slik at elevene spiller inn melodien i riktig og likt tempo hele veien. Videre kan de gå inn å redigere i programmet, der de kan flytte på lydene hvis de har bommet litt på takta. På den måten får de melodien i nøyaktig riktig tempo. Neste oppgave da er å legge på 3 forskjellig type trommer eller hihats, for å skape rytme i sangen. Så legger de på flere instrumenter osv. Til slutt har de klart å komponere en kjent sang helt på egenhånd. Videre får de arbeide med egne låter, så sant de får godkjenning av læreren.

Problemet ved bruken av disse digitale mediene er at de kun har 6 stk fordelt på en hel klasse. Og noen klasser har så mange som opp til 30 elever. Dette gjør at det ofte sitter 4-5 elever på hvert keyboard og arbeider. Noe som igjen fører til at ikke alle blir like aktive i tillegg til at andre kanskje tar fullstendig kontroll og vil gjøre alt selv. Skolen har nå satt seg en målsetning om at de innen kort tid vil kunne ha MAX 3 elever ved hvert keyboard, slik at de får aktivisert flest mulig elever.


På dette bildet ser du hvordan digitale medier blir brukt i musikkfaget ved en ungdomsskole i Østfold. På bildet er det en LCD skjerm, stasjonær pc, keybord, eksternt lydkort, tastatur og mus. På denne maskinen jobber det 4-5 elever sammen hver gang de har musikk.

Kilde:
Kunnskapsløftet.
IKT-PLAN for Sarpsborg kommune. Utgitt av Sarpsborg Kommune 2007

Musikk som IKT prosjekt

[rediger]

Andre metoder elevene kan anvende ikt i musikkfaget på er prosjektarbeid. Det kan eventuelt være om instrumenter, musikksjangre, kjente artister, og generell musikkhistorie. På denne måten kunne elevene arbeidet på egenhånd hvor de kunne brukt internett til å finne informasjon om det gitte temaet. Her kan de da for eksempel få i oppgave å lage en presentasjon for resten av klassen. Dette kan gjøres på flere ulike måter. For å nevne noen så kan de lage et hefte, muntlig fremlegg, powerpoint presentasjon etc.

For å få brukt mest mulig ikt til prosjektarbeidet kan de da bruke informasjonen de finner på internett, samt relevante bilder til å lage en powerpoint presentasjon. Kort fortalt er powerpoint er microsoft program der man lager lysbilder til presentasjon av et gitt tema. Disse lysbildene kan vises til en større forsamling ved hjelp av prosjektor. Her har de også mulighet til å skrive ut et hefte med alle lysbildene fra programmet som de kan gi til lærer og medelever. Her kan du se hvordan en ungdomsskole i Våler kommune har laget en powerpoint presentasjon for bruk av musikk og ikt: Musikk og IKT

Relevante lenker

[rediger]

Linker for å finne sanger og grep:
- www.guitaretab.com



Linker for å lære seg nye grep:
- www.chordbook.com