IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i GLSM

Hva er GLSM?

GLSM er forkortelsen på faget ”grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring”, et fag som vektlegger sammenhengen mellom det faglige og didaktiske grunnlaget for lese-, skrive- og matematikkopplæring. Faget ble til etter at stortingsmeldingen ”kvalitetsreformen: om ny lærerutdanning. Mangfoldig-krevende-relevant” (2001-2002) pekte på de store forskjellene mellom høgskolene når det gjaldt vektlegging av begynneropplæringen i norsk og matematikk i undervisningen for studentene. Departementet valgte derfor å opprette et eget fag for å sikre at alle studentene i lærerutdanningen skulle få det samme tilbudet. GLSM ble derfor innført som et obligatorisk fag på 10 studiepoeng både i allmenn- og førskolelærerutdanningen i 2003. (Skjong 2007).

”Nasjonal rammeplan for Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM)”:

”Skriftspråklig og matematisk kompetanse er viktig for å kunne fungere godt i et skole- og samfunnsliv som stiller store krav til barn, unge og voksne på disse områdene. I denne studieenheten skal studentene styrke sitt faglige og didaktiske grunnlag for å gjennomføre grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring på småskoletrinnet. De skal samtidig videreutvikle evnen til å vurdere kvaliteten i opplæringen, slik at de kan bidra til at alle elever oppnår god kompetanse på de nevnte områdene (…) Studentene skal kunne analysere et utvalg av bilde- og faktabøker, skjønnlitteratur, IKT-baserte hjelpemidler og andre læremidler og kunne bruke slikt materiell i begynneropplæringen” (…)”

Man kan ikke sette en frist på når den grunnleggende opplæringen i lesing, skriving og matematikk er ferdig, for barn lærer seg disse ferdighetene i svært ulikt tempo. Likevel har vi valgt å avgrense artikkelen til å omhandle den grunnleggende opplæringen som skjer i 1. og 2. Klasse. Vi har også delt opp faget i to hovedområder; lese- og skriveopplæringen med fokus på tekstbehandling og matematikkopplæringen med fokus på regneark.

Refleksjon rundt bruk av IKT i hjem og skole

Bruken av IKT både i hjem og skole har de siste årene 10 årene økt betraktelig, fra å være tilbud for de spesielt interesserte til å bli nærmest en nødvendighet for de fleste. PC-en har etter hvert blitt et naturlig inventar på linje med TV-en og radioen for så å si alle barn, og andelen husstander med barn som har PC i hjemmet har fra 1997 til 2007 økt fra 50 % til 93 %. Andelen husstander med barn som har internettilgang har eksplodert fra 13 % i 1997 til 89 % i 2007 (tall fra 1997,tall fra 2007).De elektroniske verktøyene kan sies å ha blitt en integrert del i hverdagen til folk, og da også i hjemmet. Når det gjelder bruk av IKT i skolehverdagen la ”Utdannings- og forskningsdepartementet” fram en femårig plan i 2004 som skulle øke den pedagogiske bruken av IKT i skolen. Et av målene var at innen 2008 skulle ”det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring” ("Program for digital kompetanse). Altså er det ingen tvil om at man de siste årene har satset stort på utviklingen av IKT i skolen. Og når man vet at nesten alle barn i 1. og 2.klasse har tilgang til IKT i hjemmet, er det kanskje ikke så rart. For å møte barna på deres premisser og for å være med i den digitale utviklingen som barn tar del i hver dag har skolen hatt, og har fortsatt, en stor utfordring foran seg.

Hva sier Læreplanen i norsk om bruk av ikt i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen?

Grunnleggende ferdigheter i norskfaget

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.

Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Kompetansemål i norskfaget etter 2. årstrinn

Skriftlige tekster

bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur

bruke datamaskinen til tekstskaping''

Hvordan bruke tekstbehandling i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen

Hvorfor

IKT skal være et fornuftig redskap på linje med blyanten. Man skal bruke dette redskapet når det kan gi fordeler i læringssituasjonen, og altså ikke bare for ”IKT- ens skyld”. Mens det noen ganger passer best å ta i bruk redskaper som blyant og arbeidsbok, kan det andre ganger passe bra å bruke tekstbehandling (word) som redskap. I den grunnleggende skrive- og leseopplæringen kan tekstbehandling åpne for nye veier inn til barnets lese- og skrivelyst. Det er mange grunner til dette.

De fleste barn i dag er vant til å bruke PC hjemme, og det vil være positivt for dem å kunne bruke erfaringer fra hjemmet i skolearbeidet. De vil se at oppdagelser de gjør hjemme vil ha innvirkninger på arbeidet de gjør på skolen. På denne måten oppstår det kontakt mellom de miljøene barnet deltar i hver dag, og denne kontakten er viktig for å skape trygghet og mestring.

At det å knytte de to ferdighetene skriving og lesing opp mot PC vil øke motivasjonen hos mange barn, er det vel ingen tvil om. I dag sitter mange barn inne med mye kunnskap om bruk av PC allerede da de starter på skolen, og mange har positive erfaringer med bruk av dette digitale verktøyet. Ved bruk av tekstbehandling i lese- og skriveopplæringen vil barna ta med seg disse positive erfaringene over i skolearbeidet.

Bruk av tekstbehandling vil sette fokus på det som er viktig å fremme hos 1. og 2.klassinger, nemlig selve skriveopplevelsen og skrivegleden. For mange barn kan det å skrive i seg selv være en så stor utfordring at selve opplevelsen og gleden ved det å faktisk skrive blir borte. Et vanlig skriveark kan nemlig by på større utfordringer enn vi kanskje tenker på; holde seg på linjene, starte på riktig plass på siden, mellomrom mellom ordene, avsnitt, små og store bokstaver etc. På PC-en løses disse utfordringene enkelt ved at PC-en selv gjør mye av jobben. Å holde seg på linjen er lenger ikke noe problem, og ved et lite tastetrykk vil små bokstaver bli til store. Dette er eksempler på hvordan fokuset kan flyttes fra de tekniske utfordringene barn møter i skriveopplæringen og over til selve skrivegleden. Ikke minst kan barn som sliter med å forme bokstavene riktig slippe å tenke på dette ved bruk av tekstbehandlingsprogram. Bokstavene formes av PC-en, og i tillegg får da barna se hvordan bokstavene egentlig skal se ut.

Bruk av tekstbehandling kan fremme tilpasset opplæring ved at barna kan lære seg de bokstavene de selv vil i sitt eget tempo.

Hvordan

Da IKT kom inn i skolen for ca 25 år siden, ble alle PC-ene plassert på ett rom og gjerne langs veggene. Dette var ofte av teknologiske årsaker, nemlig at stikkontaktene var å finne langs veggene. På de fleste skoler som fikk IKT- utstyr ble det opprettet et eget IKT- fag på lik linje med norsk og matte. For at en klasse skulle ha IKT- undervisning måtte elevene altså forflytte seg til et egen datarom og bruke de få timene de fikk tildelt i uka til IKT- undervisning. Denne fremstillingen av IKT i skolen kan man fortsatt kjenne seg igjen i også nå i 2008. På mange skoler finner man fortsatt de tradisjonelle datarommene som blir tatt i bruk i bestemte datatimer. Når man skal bruke tekstbehandling i lese- og skriveopplæringen må man organisere datarommet eller klasserommet på en måte som fremmer sosial læring. Dette gjør man først og fremst ved å la elevene samarbeide i par. På denne måten kan elever som har mye erfaring med PC hjelpe andre elever som ikke har like mye erfaring. Å la elevene stå og skrive vil også fremme et sosialt samspill mellom elevene og vil gjøre det lettere for dem å bytte plass ved PC-en når de skifter mellom å være aktiv og passiv i skriveprosessen. (Trageton 2003)

Når en ny 1.klasse starter på skolen er det et stort sprik i bokstavkunnskapene innad i klassen. Noen barn kan de fleste bokstavene, både store og små, mens andre barn kan svært få av bokstavene. Det sammen gjelder ferdighetene lesing og skriving. Hvordan kan bruk av tekstbehandlingsprogram tilpasse undervisningen til alle elever i en klasse hvor nivået spriker så mye? For å bli god til å lese er det ingen tvil om at man må ha god bokstavkunnskap. Ved tradisjonell bokstavinnlæring har undervisning som oftest gått ut på å at alle elevene lærer èn og èn bokstav i samme tempo. Det vil si at de elevene som allerede kan visse bokstaver, fortsatt må ta del opplæringen av disse bokstavene. Dette er en metode som verken kan kalles effektiv læring eller som fremmer lærerlyst. Ikke minst går denne metoden imot prinsippet om tilpasset opplæring fordi alle elevene i klassen må lære de samme bokstavene i sammen tempo. Det er også viktig at elever ikke lærer seg bokstavene i alfabetisk rekkefølge, da er faren at bokstavene bare blir en automatisk regle for dem. Det ideelle er at de lærer de bokstavene de selv vil i sitt eget tempo. Tekstbehandling åpner mulighetene for nettopp dette. Elevene kan stå i par og utforske tastaturet, og de kan ta i bruk både kjente og ukjente bokstaver. Poenget er ikke innholdet i teksten de produserer, men det at de faktisk produserer tekst. Dette stadiet i skriveutviklingen kalles pseudoskriving eller lekeskriving. Når elevene står i par vil de kunne utnytte hverandres kunnskaper. Kanskje den ene eleven kan noen bokstaver som den andre ikke kan? I starten kan det være nok at elevene får lekt seg med bokstavene, på den måten vil de etter hvert bli kjent med flere av dem. Dessuten vil ”caps lock”- knappen gi elevene tilgang til både store og små bokstaver. Etter hvert kan elevene øve seg på å skrive sitt eget navn, og kanskje de også kan flere ord? Ved å bli kjent med bokstavene på denne måten vil elever som sliter med å forme bokstavene på et ark se hvordan de faktisk skal skrives. Mange barn har motoriske vansker, og blir derfor ofte hemmet av dette når de blir bedt om å skrive på ”den vanlige måten”. Ved å bruke PC kan de nå fokusere på å produsere mye tekst uten å tenke på utformingen. Det å produsere tekst vil bli en mer kreativ og uformell prosess enn det å skrive bestemte ting i skrivebøkene. Denne metoden vil fremme tilpasset opplæring ved at elevene selv kan velge hvilke bokstaver de vil skrive. De har helt klart fått tatt bokstavene i bruk i deres eget tempo. Nå kan elevene gjerne flette inn ord de kjenner i tekstene sine, og sammen kan parene diskutere disse ordene. Hvordan staves de, hva heter bokstavene, hvordan uttales lydene? Nå blir plutselig utfordringene mye større for elevene, fra å bare skrive bokstavrekker uten mening til å skrive ord med mening. En fin overgang fra meningsløse bokstavrekker til meningsfylte tekster kan være ordbøker som elevene selv lager. Først kan elevene få skrive ned tilfeldig valgte ord, men etter hvert kan man be de om å finne ord på den bokstaven de vil. (Trageton 2003)

Selv har jeg opplevd bruk av egenproduserte ordbøker i min lærerpraksis. Jeg opplevde at to elever stod ved PC-en sin og valgte å skrive ordet ”Fredrikstad” inn i ordboka si:

Først skriver de ”Fredriksa”. De sier ordet til hverandre i ”skilpaddefart” og får med seg alle språklydene: ”F – r- e – d – r – i – k – saa”, noe som er naturlig fordi det ligger nærme talemålet. En av elevene syns at noe ikke stemte, og ville ha på en – d på slutten. Etter en diskusjon med partneren spør de læreren om hjelp og de blir enige om å ha en – d på slutten. Fortsatt føler elevene at noe ikke stemmer. De syns det er noe som mangler og mener først at det skal være ”f – r – e – d – r - i – k – s- d – a – d”. Dette viser at det er vanskelig å skille ”d” og ”t”. Etter litt hjelp fra læreren igjen får de stavet Fredrikstad helt riktig.

Denne hendelsen viser at det kommer noe godt ut av et slikt samarbeid elevene imellom. Sammen med hverandre og sammen med læreren kommer de fram til hvordan ordet staves. Dette er helt i tråd med den kjente psykologen Lev Vygotsky teorier.Vygotsky er opptatt av den ”signifikante andre” som betyr at en elev har en større utviklingssone dersom eleven får nødvendig og riktig hjelp av en mer erfaren person. Han kaller det nivået som eleven kan nå ved hjelp fra noen som kan mer for den proksimale utviklingssonen. Etter hvert har elevene utviklet sine egne alfabetbøker. Målet er at de skal lage en egen bok som inneholder alle bokstavene og noen ord som begynner på den bestemte bokstaven. Slik kan elevene produsere sine egne ABC-bøker! Disse bøkene er tilpasser hver enkelt elev og koster mye mindre enn de kommersielle ABC-bøkene. Dessuten kan barna her illustrere til ordene sine. I de kommersielle ABC-bøkene kan man sette spørsmålstegn ved illustrasjonene som er tegnet til bokstavene på grunn av at de kan være vanskelig å tolke for mange barn. Det er mye bedre om de selv får illustrere til sine egne ord, for da vil illustrasjonene bli meningsfulle for dem. Gjennom å bruke PC får altså elevene produsere sine egne tekster, som etter hvert kan bli til egne ordbøker. Dette er et eksempel på leseopplæringen og skriveopplæringen henger nøye sammen. Gjennom arbeidet med ordbøkene, har elevene blitt kjent med kjente og ukjente bokstaver. De har også blitt kjent med både store og små bokstaver gjennom bruk av ”caps lock”. Nå sitter de igjen med ordbøker de kan slå opp i og lese i for å bli bedre kjent med bokstavene og ordene de har valgt seg ut. Slik fremmer altså disse bøkene også leseopplæringen. (Trageton 2003)

Barn utvikler gjerne sitt eget ”språk” før de lærer seg å skrive ordentlig. De staver ord på sin egen måte som virker logisk for dem. Dette kalles for ”invented spelling”, og kan kalles det andre stadiet i skriveutviklingen etter pseudoskriving. Barn staver gjerne ord lydrett, etter lydene de hører i ordet. En elev kan for eksempel skrive ”hp” istedenfor ”hoppe”. Når man uttaler ”h” og ”p” etter hverandre høres det jo ut som man sier ”hoppe”. Altså er ”invented spelling” et stadiet som viser at elevene er på god vei til å knekke lese- og skrivekoden. Det kan på lik linje med ordbøkene sees på som en fin overgang mellom lek på tastaturet til meningsfulle tekster. Ved bruk av PC vil elevene utforske ordene på flere måter, ta bort og legge til nye bokstaver. Derfor er det nok lett å finne mange eksempler på ”invented spelling” i elevenes dataskrevne tekster. Når elevene staver ord på sin egen måte, er det viktig å ikke rette på ordene de staver ”feil”. Et argument for å rette opp feil kan være at elevene vil lære seg feil stavemåte om man ikke retter opp feilene. Likevel mener jeg det vil være en undervurdering av elevene å gå inn å gjøre om på deres tekster. Ved bruk av ”invented spelling” kan elevene nå få prøve seg på å skrive egne historier. Mest sannsynlig er det bare eleven selv som vil forstå hva som står i tekstene sine. Elevene forteller sin egen historie til parkameraten eller til læreren. Selv om ordene i teksten kan virke uforståelig har nemlig eleven full oversikt over hva som står skrevet. Nok en gang ser man at egenproduserte tekster kan brukes av elevene for å øve på å lese. Det er en viktig erfaring for elevene å få lese sine egne tekster for andre. Da får de erfart at det er sammenheng mellom det man skriver ned og det man leser, altså sammenheng mellom skrift og tale. (Trageton 2003)

For mange lærere kan det nok virke litt skummelt å rokke ved den tradisjonelle lese- og skriveopplæringen. At PC-en kan ta over for blyant og papir virker i hvert fall rart for mange. Det er ikke slik at PC-en skal ta over for håndskriften, for håndskriften er en del av vår personlighet og må bevares. Likevel vil det å bruke PC-en i lese- og skriveopplæringen være en metode som tilpasser undervisningen bedre til hver enkelt elev. Jeg har også tro på at innlæringen av bokstavene vil gå fortere med bruk av PC. Bare tenk på hvordan ”caps- lock” forenkler innlæringen av små og store bokstaver; de trenger bare trykke på en knapp og vil da fort bli kjent med hvilke store og små bokstaver som hører sammen. Dessuten vil man ved bruk av PC slippe å tenke på hvilke type bokstaver man skal bruke i 1.klasse; sammenhengende skrift, trykkskrift (enkeltstående bokstaver), små eller store bokstaver. Og til slutt tror jeg bruk av PC kan være et verktøy som virker mindre skremmende og mer motiverende i en lese- og skriveutvikling som skal være nettopp det.

Litteraturliste

Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 2006. Oslo, Utdanningsdirektoratet
"Program for digital kompetanse". Fra internett:http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=433
Statistisk sentralbyrå. Fra internett: http://www.ssb.no/emner/10/03/ikthus/tab-2007-09-20-01.html, http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-232.html
Trageton, A. (2003): Å skrive seg til lesing: ikt i småskolen. Oslo, Universitetsforlaget
Sjong, S. (2007): GLSM: Grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæring. Det norske samlaget

Jennytna 5. feb 2008 kl. 21:57 (CET)

Dersom klassen og lærerne har jobba godt i 1.klasse med PC-skrivinga, vil bokstavtestene fra slutten av 1.klasse normalt vise at barna kan de fleste store og små bokstavene. Faktisk kan de i gjennomsnitt 24 store og 20 små bokstaver. Det er verdt å gjenta Karlsdottir (1998) sin konklusjon om at den faktoren som påvirket leseferdighetene i 4.klasse mest, var hvor mange bokstaver de kunne ved skolestart (tilsvarende 2.klasse i dag). Den enorme bokstavproduksjonen barna hadde på datamaskin i 1.klasse har også latt barna utvikle bokstavene i egen takt i tråd med Kunnskapsløftet. Hvordan møter man diss barna i 2.klasse? Det er lite motiverende for elevene å bruke tid på å lære seg én og én bokstav når de kan de fleste bokstavene fra før. Det er i tillegg også i strid mede K06 og tilpasset opplæring. Derimot kan kartleggingstester finne ut hvilke bokstaver hver enkelt elev ikke kan, slik at eleven kan få supplerende bokstavtrening på disse få bokstavene.

På grunn av at det er teknisk lettere å skrive på maskin i forhold til med blyant har flesteparten av barna i tillegg skrevet egne meningsbærende, korte historier med hjelp av voksen rettledning og oppmuntring. De har faktisk skrevet seg til lesing i løpet av det første året på skolen. Den formelle lese- og skriveopplæringen som foregår i 2.klasse blir derfor svært enkel for veldig mange, da flertallet allerede kan lese og skrive fra før. Hva skal da “PC-barna” gjøre? Svaret er enkelt: Fortsette med å skrive og lese med utgangspunkt i det nivået hver enkelt elev befinner seg på. Slik elevdifferensiering bør være det normale i de fleste 2.klasser i dag. Man lærer å lese av å lese, og man lærer å skrive av å skrive, det er først og fremst snakk om mengdetrening. Skrivegleden og leselysten eksploderer i begynnelsen av 2.klasse. Hva med de svake elevene? Det er i 2.klasse man begynner å snakke om dysleksi og lesevansker. Dessverre kan faktisk en uheldig utført formell spesialtrening føre til at disse elevene pådrar seg svekket selvtillit og forsterking av lesevanskene. Dette kan være en av flere grunner til at Norge på landsbasis bruker over 6 milliarder kroner på spesialundervisning i enkeltfag på skolen, hovedsakelig i norsk, matte og engelsk.

De såkalte svake elevene bør i stedet få ekstra støtte til å skrive ned sine spennende historier og lære å lese med utgangspunkt i disse. Felles gjennomgang av standard skrivehefte og tekniske ABC-øvelser kan ofte virke demotiverende og stjele verdifull tid fra meningsfull skriving eller lesing og individuell oppbakking av elever med lese- og skrivevansker. Ved gjennomgang og analyse av egne tekster vil elevene lettere se sammenhengene mellom meningslesing og mestring av de tekniske sidene dersom de ennå ikke har skrevet seg til lesing.

Dikt er ofte en populær sjanger blant elever i 2.klasse. Det kan være en takknemlig oppgave å skrive dikt, både fordi den ikke har mange regler om hva som er rett og galt og fordi de vanligvis ikke er så lange. På den andre siden sier profesjonelle forfatterer at dikt er noe av det vanskeligste en kan skrive. Det er en sterk komprimering av mening, der hvert ord må finslipes slik at det kan passe inn i sammenhengen. Et slikt nivå har naturligvis ikke 2.klassinger forutsetninger for å ligge på. Derimot utfordrer dette elevene til å utfolde seg med ord og få prøvd kreativiteten sin. IKT kan være et godt hjelpemiddel til å gjennomføre nettopp dette på en enda enklere måte for elevene. Blant annet er det enkelt for skriveren å ta bort skrift, eventuelt prøve igjen og se flere forskjellige løsninger på kort tid. Uten faste regler på hva som er rett og galt hjelper dette eleven til å kunne vurdere ulike alternativer opp mot hverandre og på den måten utvide ordforrådet sitt. I tillegg trenger ikke en elev som jobber på pc å bry seg om utforming av bokstaver, noe som gjør at han/hun fullt og helt kan konsentrere seg om innholdet i diktet. Dette er faktorer som gjør at digitale hjelpemidler i diktskriving kan bidra til at elever på en enda bedre måte kan få utfoldet seg og prøvd kreativiteten sin.

Hva sier Læreplanen i matematikk om bruk av IKT i den grunnleggende matematikkopplæringen?

Grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget

"Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk dreier seg om å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater". (K06:60)

Når man leser Kunnskapsløftets Læreplan i matematikk finner man ikke mange konkrete eksempler på hvordan man kan bruke IKT i 1. og 2 klasse. Likevel åpner mange av emnene for bruk av digitale verktøy. Under hovedområdet ”geometri” står det;

”Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og utføre konstruksjoner og beregninger. Videre studeres dynamiske prosesser som speiling, rotasjon og forskyvning. Hovedområdet omfatter også det å utføre og beskrive lokalisering og forflytning”. (K06:60)

Det samme gjelder hovedområdet ” Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk”;

”Statistikk omfatter å planlegge, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data inngår å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Sentralt i statistikk er å vurdere og forholde seg kritisk til konklusjoner og framstilling av data. Sannsynlighet er en tallfesting av hvor stor sjanse det er for at en hendelse skal inntreffe. I kombinatorikk arbeides det med systematiske måter å bestemme antall på, noe som ofte er nødvendig for å beregne sannsynligheter”. (K06:64)

Her vil bruk av regneark være en ny og spennende metode for å visualisere temaet for elevene. Altså kan mange av punktene i ”Kunnskapsløftet” gjennomføres ved hjelp av IKT, det er opp til den enkelte lærer om det blir gjort.

Hvordan bruke IKT i den grunnleggende matematikkopplæringen

Som sagt skal man ikke bruke IKT som et redskap for enhver pris i undervisningen, men ofte kan det være mange gode grunner til å bytte ut den ”tradisjonelle tavleundervisningen” med mer spennende undervisningsformer. Regneark og geometriprogrammer kan være gode hjelpere for elever som nettopp har startet på skolen i deres første møte med faget matematikk. 1) Møte med skolefaget matematikk kan for mange barn by på vanskeligheter. Ofte er ikke dette fordi de mangler matematiske kunnskaper, men fordi den formelle matematikken ikke samsvarer med bakgrunnskunnskapene barna har fra de 6 første årene i deres liv. Altså har mange barn hatt mange erfaringer med matematikk lenge før de starter på skolen. IKT kan på noen slike områder hjelpe til med å ”viske ut” noen av disse forskjellene mellom elevenes bakgrunnskunnskaper og den nye, formelle matten som de nå står ovenfor. Blant annet kan digitale verktøy som ”geogebra” og ”cabri” gjøre overgangen til geometridelen av mattefaget enklere. Her kan elevene selv se hvordan figurer ser ut i praksis og hva som skjer med dem ved å flytte på punkter, og på den måten blir faget visualisert for dem. Det samme gjelder blant annet regneark og statistikkdelen av mattefaget. Stoffet blir enklere for elevene å forstå ved å få det fremstilt på denne måten. 2) En annen viktig grunn til at digitale verktøy er hensiktsmessig i matematikkopplæring i de laveste trinnene går på det med motivasjon. Allerede før skolepliktig alder kan de fleste barn i dag en del om bruk av IKT. Dette er noe elevene synes er gøy og som skaper mestringsfølelse hos veldig mange. Dataspill med matteoppgaver er for eksempel en fin måte å få elevene til å jobbe med det kapittelet som det holdes på med. Fargerike og spennende animasjoner er som oftest nok til få elevene til å yte ekstra når de får muligheten til å jobbe med digitale verktøy. Her kan også konkurranseaspektet spille inn, ved hjelp av at elevene kan spille mot hverandre eller via såkalte ”high-scores”. På sistnevnte kan elevene forbedre sine egne rekorder ved enten å få flere riktig eller gjøre oppgaven på raskere tid. Gode eksempeler på internettsider som opererer med slike og andre type matteoppgaver er matematikk.org og gruble.net. Her kan man enkelt klikke seg inn på de trinnene man ønsker, i dette tilfelle 1. og 2. trinn.

På disse interaktive sidene finnes det også andre typer oppgaver elevene kan jobbe med. Ved at elevene både kan velge område innen matematikk og vanskelighetsgrad selv, hjelper dette læreren til både å fremme tilpasset opplæring og samtidig la den enkelte elev jobbe med temaet han/hun selv synes det trengs mest. På denne måten kan altså læreren sette i gang en hel klasse på akkurat det temaet og nivået som trengs. Dette lærer i tillegg elevene en del om selvdisiplin og ansvar for egen læring.

Også på disse sidene er motivasjon et nøkkelbegrep. Elever i 1. og 2.klasse er ofte ukonsentrerte og lei repetisjon i form av lærebøker og et fast mønster. Ved å utnytte data som elevene oftest synes er spennende kan konsentrasjonen heller brukes på matteoppgavene igjen. I tillegg kan feil ofte oppleves som mer umotiverende i skriveboka. Da må eleven pusse ut, skrive oppgaven på nytt for så å prøve igjen. I disse digitale verktøyene kan elevene enkelt trykke vekk det gale svaret for så forsøke på nytt. Dette gir elevene muligheten til å se hva som er feil kontra hva som er riktig i hurtig rekkefølge, noe som er svært belærende.

Andre dataprogrammer som kan være hensiktsmessig å benytte seg av i 1. og 2.klasse er de som baserer seg på mange repetisjoner, slik som “Gangetrimmeren” og “Mons og Marthe”. Her blir elevene stilt ovenfor den samme typen oppgaver gjentatte ganger. Dette bidrar til at de grunnleggende regnestykkene i større eller mindre grad blir automatisert for elevene. Ved at et barn får det samme stykket mange ganger og samtidig ser svaret hver gang gjør dette at barnet etter hvert ikke trenger å gå omveien om utregning for å vite svaret på denne og lignende oppgaver. Dette vil hjelpe eleven mye i den fremtidige matematikkopplæringen. Dersom de grunnleggende regnestykkene er automatisert vil det følgelig bli lettere, og ikke minst raskere, for en elev å arbeide med mattefaget og dets framtidige utfordringer.

Innføring i de mest brukte digitale verktøyene til bruk i den grunnleggende matematikkopplæring:

Microsoft Office Excel

Microsoft Office Excel, også kalt Microsoft Excel, er et program produsert av Microsoft og er en del av Microsoft Office-pakken. Programmet er basert på regneark der man kan utføre beregninger, ofte i form av matematiske problemer, analysere informasjon, behandle lister og talldata i regneark eller websider. Programmet har avanserte matematiske funksjoner, og har en hel del formler og funksjoner inkludert. Programmet brukes også til å produsere diagrammer og statistikk i. Dette programmet er ikke i hovedsak utviklet for elever i de laveste trinnene på skolen. Derimot kan det hjelpe mange 1.- og 2.klassinger til å få visualisert statistikk- og analysedelen av matematikkfaget. I følge Kunnskapsløftet skal elevene etter 7.årstrinnet kunne: "representere data i tabeller og diagram som er fremstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er".(K06:63)

Geogebra

Geogebra er et gratis nedlastingsprogram hvor elevene kan konstruere all geometri og algebra. Dette hjelper mange elever i de laveste trinnene til å kunne se sammenhenger i denne delen av matematikkfaget. Allerede etter 2. alderstrinn skal elevene i følge Kunnskapsløftet (K06:61)kunne beskrive og kjenne igjen hjørner, kanter og flater. Bruk av Geogebra kan være et godt hjelpemiddel for å oppnå dette målet.

Max123

Max 123 er et interaktivt nettsted som er utviklet av Cappelen forlag. Her kan elevene trene grunnleggende begreper og matematiske ferdigheter med visuell støtte. Det er også utviklet emnekort og en felles lærerveiledning med lysark for begrepstrening. Nettstedet har et appellerende brukergrensesnitt, og oppaver som blir presentert på en variert måte. Elevene velger et emne og arbeide med oppgaver i sitt eget tempo. De begynner på enkleste nivå og blir automatisk trukket opp til høyere nivå ut i fra hvordan oppgavene besvares. Skolelisens til Max 123 kan bestilles gjennom Cappelen forlag. Lisensen koster kr 1 240,- pr. program (3 ulike nivå) pr. år.

Mons og Marte i regneskogen

Mons og Marte i regneskogen er et spill for en eller to spillere, der målet er å gi hjelp til automatisering av de 4 regneartene. Her er det mulig å velge oppgaver innenfor det nivået eleven befinner seg på. Eleven starter å spille ved å trekke et kort. Rett svar gir framrykking, feil svar gjør at han må gå noen skritt tilbake. I programmet er det mulig å få både muntlig og skriftlig instruksjon og hjelp. Underveis opplever også Mons og Marte hindringer og overraskelser. Dette er også et gratis nedlastingsprogram som kan virke svært motiverende for mange elever. Muligheten for å spille flere sammen er blant annet svært sjelden blant pedagogiske spill.

Spiders første matte

Spiders første matte er et dataprogram som er beregnet på barn fra 5 år. Programmet fokuserer på den første matematikklæringen, og inneholder ulike aktiviteter som å sortere, finne lik, telle, rekkefølger, og å bevege seg i labyrinter. Programmet har en tydelig grafikk, og det er i stor grad benyttet muntlige instruksjoner. Etter utført oppgave, kommer en kort belønning i form av en animasjon. Det er også mulig å få se en lengre animasjonssekvens etter ett visst antall utførte oppgaver. Programmet må kjøpes på cd, men kan deretter installeres på harddisken.

Multi

Multi er Gyldendals bok + nett - læremiddel for matematikk på grunnskoletrinnet. Nettstedet er i utvikling, men mange oppgaver er klare og kan benyttes gratis. I forbindelse med Kunnskapsløftet er forlagene i full gang med utvikling av nye læremidler. De fleste lærebøker har tilhørende nettsteder som kan brukes fritt. Multi er et nettsted for 1. – 7. klasse, der oppgaver for de lavest trinnene begynner å komme på plass. Prigrammet finnes på nettstedet til Gyldendal.

Lære mer - matematikk og klokka

Lære mer - matematikk og klokka er et dataprogram med grunnleggende matte- og klokketrening for barn fra 7 år. Programmet inneholder øvelser som øver koblingen mellom sifre og antall, gjenkjenning av tall, tallinja og regning (addisjon og subtraksjon) i tallområdene 1 – 50. Du kan også trene på å lese og stille en analog og en digital klokke. Også her er det innstillingsmuligheter. Det er mulig å stille inn vanskelighetsgrad (hvilket tallområde eleven skal jobbe innenfor), skrifttype, tid (klokkeslett), lyd, hvilke øvelser som skal vises i menyen og betjeningsform. Programmet kan styres med mus, tastatur, trykkebrett og 1 – 5 brytere. Programmet må kjøpes på cd for installasjon på harddisken alternativt at det kjøpes en skolelisens.

Tall - lek

Tall - lek er et dataprogram med grunnleggende talltrening. Programmet inneholder tale, lyder, musikk, figurer og animasjoner, og er beregnet på barn fra 5 år. Tall – Lek trener tall og mengder i tallområdet 1 – 9. Programmet inneholder 9 øvelser som dekker grunnleggende talltrening, tallrekkefølger og mengdetrening. Brukergrensesnittet appellerer til barn; bildene og animasjonene er enkle og oppfatte, og det er i stor grad benyttet muntlig instruksjon. Også dette programmet må kjøpes på cd for deretter å kunne installere det på harddisken eller det kan kjøpes en skolelisens for produktet.

Gruble.net

Gruble.net er et nettsted som er gratis å bruke og du får tilgang uten brukernavn og passord. På nettstedet finnes oppgaver innenfor de fleste fag. Her finnes også pekere til andre norske og utenlandske læringsressurser på nett. I matematikkdelen på denne siden finnes det treningsoppgaver i grunnleggende regnearter som ganging, deling, pluss og minus. Dessuten også oppgaver i tallrekker og om enheter i vekt, volum og lengde.

Altså finnes det oppgaver innenfor de fleste temaene i matte på denne siden. Det er derimot ingen mulighet for å variere vanskelighetsgraden innenfor hvert tema, men naturligvis er jo 1-5 gangen lettere enn 6-10 gangen. Altså kan man si at det er en slags stigende vanskelighetsgrad. Denne siden er mest ment for drilling og automatisering av mattestoffet for brukeren. Mange gjentakelser gjør at elevene etter hvert bruker kort tid på stykkene, noe som hjelper veldig i den videre matematikkopplæringen. Gruble.net er også en side som ikke passer i stedet for, men i tillegg til den ordinære undervisningen. Automatisering passer best etterskuddsvis, og derfor bør denne siden oftest benyttes etter at temaet er gjennomgått og de grunnleggende kunnskapene er på plass hos brukeren.

Matematikk.org

Matematikk.org er et nettsted med over 200 undervisningsopplegg for alle nivåer. Her finner du matematiske oppgaver, spill og historier. Nettstedet er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetene i Oslo, Bergen, Agder og Tromsø, Høgskolen i Oslo og NTNU. De fleste oppgavene kan innstilles med hensyn til vanskelighetsgrad, men kan likevel være vanskelige for yngre elever og elever med matematikkvansker. Andre oppgaver, for eksempel ”regneregn” og ”regnemesteren” kan også brukes av en del elever med spesielle behov for tilrettelegging.

På denne siden kan man også enkelt klikke seg inn på hva som er aktuelt for den enkelte bruker. Allerede på hovedsiden kan man velge om man er ute etter stoff for ”1-10 trinn”, ”11-13 trinn” eller for ”lærere og ansatte”.

Under hovedområde ”1-10 trinn” kan man velge mellom flere typer tallspill før man deretter velger vanskelighetsgrad. Ved å regulere mellom ”lett”, ”middels” og ”vanskelig” kan elevene selv spille ut fra hvilket nivå de ligger på, noe som også fremmer tilpasset opplæring. Disse spillene er i hovedsak ment for at elevene skal se at tall også kan brukes til litt morsommere ting enn tradisjonell matteundervisning, og kjente spill som mastermind og sudoku er representert.

Alternativet ”11-13 trinn” er derimot ment for bruk av elever i den videregående skolen. Her finnes det også spill hvor tall er det vesentligste, men hovedfokuset ligger likevel på at elevene kan lese og utforske matematikkfaget her.

I tillegg finnes det altså en egen side for ”lærere og ansatte”. Her finnes det svært mange forskjellige undervisningsopplegg og man kan enkelt klikke seg fram til hvilket trinn det gjelder, hva temaet er og hvilke læreplanmål som skal oppfylles. Eksempel: Du er lærer for en 4.klasse og trenger et undervisningsopplegg som gjelder praktiske oppgaver om kjøp og salg under hovedtemaet ”måling”. Da kan man gjøre følgende: Klikke på ”undervisningsopplegg”, deretter ”3-4 trinn” nederst på siden. Derfra kan man se under hovedtema ”måling” og krysse av ”løse praktiske oppgaver som gjelder kjøp og salg”. Da får man opp tre forskjellige undervisningsopplegg i dette tilfelle. ”Turen til dyreparken” er da et flott eksempel på et undervisningsopplegg for denne målgruppen i dette temaet, hvor elevene skal lage et reisebudsjett for familien Olsen på tur til Dyreparken. Slike ferdige undervisningsopplegg kan alene fungere som innhold i en time om et tema. Dette er derimot ikke tilfelle for de fleste av spillene, som nok heller bør brukes som en ”kick-off eller som tilleggsoppgaver til den ordinære undervisningen. Slik kan elevene fatte interesse for stoffet samtidig som de får inn den formelle delen.

Matematikk.org er en nettside som er veldig fleksibel i forhold til elevenes alder da det finnes oppgaver her for de fleste nivåer. I tillegg er det positivt at denne siden skiller mellom ”lett”, ”middels” og ”vanskelig” i stedet for alderstrinn. På den måten kan en sterk 3.klassing jobbe med oppgaver som tilsvarer nivået i 5.klasse og omvendt, noe som ofte ikke skjer ellers da elevene notorisk klikker seg inn på sitt eget årstrinn.

Mattespill.no

Mattespill.no er et nettsted der elevene kan trene på hoderegning. Her trenes de regneartene, pluss faktorisering og prosent. De som registrerer seg, kommer også med på resultatlistene. Nettstedet er enkelt å ta i bruk. Det inneholder ingen spesielle effekter. Resultatene eleven oppnår er belønningen.

Litteraturliste

Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 2006. Oslo, Utdanningsdirektoratet
Trageton, A. (2003): Å skrive seg til lesing: ikt i småskolen. Oslo: Universitetsforlaget
Karlsdottir R (1998): Utvikling av les- og rettskrivingsgferdigheter hos grunnskolebarn i Trondheimsområdet: LNU/Cappelen
Utdanningsdirektoratet: Digitale hjelpemidler til matematikkundervisning. Fra internett: www.skolenettet.no

Olemunum 3. feb 2008 kl. 23:34 (CET)~

Bruk av IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring

Å kunne lese og skrive er absolutt nødvendig i dagens samfunn for at maksimal kunnskap skal ytes, ikke minst for å fungere normalt i samfunnet. Derfor er det av helt naturlig at grunnleggende lese- og skriveopplæring gjennomføres i skoler. Den dag i dag begynner barn i første klasse når de er fem og seks år. De fleste som begynner på skolen har allerede kommet i kontakt med bokstav-verden. De kjenner for eksempel igjen bokstaver fra navnet sitt, til mor og far, eller andre medlemmer i familien. Mange har kanskje begynt å skrive navnet sitt, og noen har til og med begynt å lese. I de fleste skoler starter lese- og skriveopplæring allerede ved første uke på skolen, mens andre skoler leker og tegner i det første halve året. Det fins mange metoder og strategier på å gjennomføre grunnleggende lese- og skriveopplæring hos barn i tidlig skolealder. Man har den ”gamleskole-metoden”, hvor læreren står ved tavlen og underviser og elevene sitter ved pultene og følger med. Og man har noe som mange lærere og teoretikere diskuterer om den er en effektiv læringsmetode - å ”leke seg til læring”.

I dagens samfunn er informasjons- og kommunikasjonsteknologi, (IKT) blitt sentral bruk i hverdagslivet. Alt blir mer og mer digitalt, istedenfor å bruke kart når vi er ute og reiser, bruker vi GPS, istedenfor leksikon har vi Wikipedia, Google, eller Nysgjerrigper, samt andre søkesider, vi leser mer og mer avis på nettet, bestiller billetter på nettet og kommuniserer via e-mail, eller chatteprogrammer. Samfunnet vårt er i stadig utvikling, derfor er det også naturlig, ikke minst nødvendig for skoler å ha undervisning knyttet opp mot digitale læringsressurser. I denne teksten ønsker jeg å legge vekt på enda en ny metode som innføres i norske skoler. Jeg vil fokusere på hvorfor og hvordan man skal ta i bruk IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring.

Hvorfor skal man ta i bruk IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring?

I kunnskapsløftet har elevene som kompetansemål, allerede etter 2. trinn, å kunne bruke digitale verktøy. Dette er en av de fem grunnleggende ferdighetene som står i kompetansemålene i hvert fag etter 2. trinn, 4. trinn, 7. trinn og 10. trinn. For eksempel i faget norsk står det ”Å kunne bruke digital verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæring, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evnen til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.”

I tillegg vil jeg påpeke at datamaskin er et verktøy som er mye mer tilgjenglig i hvert hjem i dag enn det var for ti år siden, derfor er det også flere barn i tidlig alder som har større mulighet til å kjenne, føle og leke med en datamaskin. Datamaskin er derfor ikke lenger et ukjent fenomen for små barn i Norge. Ut i fra egen erfaring vil jeg si at jeg opplever at de aller fleste barna syns det er morsomt og spennende å taste på tastaturet og se at det dukker opp bokstaver på skjermen. Dette er faktisk en fin metode å se at bokstaver kan bli til fine ord, og mange ord vil danne setninger, og flere setninger skaper en tekst. Rutt Trøite Lorentzen skriver i teksten ”Datamaskin fra 1. Trinn” at ”… ved å skrive på datamaskin kan barn få mestringsfølelse med skrift, følelse av å lykkes med skriving, uavhengig av hvilket nivå de er på i skriveutviklingen, uavhengig av finmotorisk utvikling og nesten uavhengig av fysisk rustning. (…) Mestringsfølelse på et felt barn opplever det så viktig å lykkes på som lesing og skriving, er gull verd i tidlig skriftspråkopplæring.” Det fins mange typer barn, som det fins mange typer mennesker. Barn er forskjellige, noen er veldig nøye med å skrive pent, mens andre får ikke til å skrive pent. Gir vi barn muligheten til å skrive på datamaskin tar vi fra dem denne fokuseringenpå å forme hver bokstav pent, og konsentrasjonen vil derfor bli mer rettet direkte på bokstavene på skjermen, læringen vil derfor bli mer effektiv. Denne læringsmetoden vil hindre at elever, som har senere utvikling på finmotorikken, får skrivevegring. I begynnelsen av lese- og skriveopplæringen er vi alltid vant med at elever lærer først blokkbokstaver før de går over til små bokstaver – gjerne i andre klassen. Ved bruk av datamaskin i tidlig skolealder vil det bidra med til at elever lærer både blokkbokstaver og små bokstaver samtidig, da blokkbokstaver på et tastatur blir til små bokstaver på skjermen, når de taster på dem. Dette vil også, med stor sannsynlighet, resultere at elevene vil øke skrivelysten. Dessuten synes det også tydelig i sammenhenger hvor elevene sitter to og to og skriver på en datamaskin, at dette er en sosial arena for elevene. De skriver og ler, kommuniserer og samarbeider. Jeg opplever at elevene i begynnelsen av skriveopplæringen er mer opptatt av å vise frem produktet deres når de skriver på data enn når de skriver for hånd. Ofte fordi det er et fint og ryddig produkt, og gjerne med et bilde til.

Enda en grunn til hvorfor bruk av digitale læringsressurser er nødvendig og positiv for de minste skolebarna, er fordi de vil få stimulering i finmotorikken sin ved bruk av mus og bevege på pilen. Å klikke seg frem på forskjellige ikoner på datamaskinen, eller ved nødvendig bruke av musa i forskjellige spill, er eksempler på stimulering og øving av finmotorikken.

Hvordan skal man ta i bruk IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring?

For den minste elevgruppen – de som ennå ikke kan lese og skrive – er det ikke utviklet mange læringsressurser. Likevel har de store forlagene laget supplerende nettsteder til ABC-verkene sine. Det er derfor, for tiden, begrenset læringsmetoder for å ta i bruk IKT i grunnleggende lese- og skriveopplæring, men det fins. Først vil jeg presentere en metode som gjerne kalles ”hemmelig skrift”. Denne metoden er også hentet fra teksten til Ruth Trøite Lorentzen. Hemmelig skrift kan brukes allerede tidlig i 1. klasse, eller helt til elevene klarer å skrive på egenhånd. Med hemmelig skrift vil det si at elevene skriver om en opplevelse, fortelling, eller historie om hva som helst, på datamaskin. De bare trykker i veg på tastaturet og ta utskrift av det ferdige resultatet. Etterpå kan de fortelle til læreren hva de har skrevet og læreren formulerer elevens fortelling på baksiden av arket. Elevene kan også oppmuntres til å lage illustrasjon til utskriften. Deretter kan læreren lese det for klassen, som en tekst som eleven selv har produsert. Dette er en fin måte for eleven å få økt lysten til å skrive, når de selv ikke får det til. Elevene vil på en positiv måte identifisere seg med teksten og produktet. Dette vil øke mestring, som på en annen side vil øke selvtilliten til barna.

En annen metode som også kan brukes, og som også ofte brukes i lese- og skriveopplæring, er rett og slett rent avskriving. Elevene kan få lov til å skrive av læreboka si. Når elevene skriver for hånd, skriver de også av, først følger de linjene på en bokstav, og deretter skriver de på egenhånd, samme bokstav flere ganger. Vi kan bruke samme metode ved hjelp av datamaskin, men her slipper elevene å konsentrere seg om å forme bokstaven riktig og pent, de bare trykker på tastaturet, de skriver av de samme bokstavene som det står i boka, og det dukker opp like fine bokstaver hver gang. Lorentzen skriver: etter hvert som barna knekker skriftkoden, ser vi at de stort sett tar i bruk de samme sjangrene som vi ser i den tidlige skrivingen for hånd, først til-fra-tekster, brev, lister, beskjeder og andre sak-pregede sjangrer, og deretter ulike fiksjonssjangrer avhengig av teksttypene de møter i undervisningen og i ulike sammenhenger utenom skolen (Lorentzen 2001, 2002).

Det finnes også andre læringsressurser, en som Margareth Sandvik tar for seg, ”Jakten på beinet”, som er en IKT-basert læringsressurs for de minste skolebarna, de trenger ikke å kunne lese og skrive for å kunne spille spillet. I tillegg er den flerspråklig og flerfaglig, programmet snakker norsk, arabisk, tyrkisk, albansk, urdu, somalisk eller engelsk og inneholder bokstavtrening, lese- og skriveoppgaver, matematikkoppgaver, samtaleoppgaver og oppgaver innenfor natur- og miljø. Fordi programmet er flerspråklig og flerfaglig vurderes den som pedagogisk nyttig. Den fremmer språklæringen ved at elevene selv raskt kan hoppe mellom norsk og eget morsmål. Dessuten er stoffet bygd inn i en lekekontekst, og slik kan læringen skje på premissene til barna.