Hopp til innhold

IKT i utdanning/Bruk av IKT for minoritetsspråklige elever

Fra Wikibøker – frie læremidler

Hva sier lovverket og læreplanen om undervisning av minoritetsspråklige elever[rediger]

Alle barn og unge i Norge har lik rett til utdanning, og skal få et opplæringstilbud tilpasset egne evner og forutsetninger. Dette er et grunnleggende prinsipp i den nye reformen i grunnskolen og videregående, som har fått navnet Kunnskapsløftet (Rundskriv F-13-04 Kunnskapsløftet). Reformen startet i august 2006 og omfatter fra høsten 2007 elevene på 1. – 10. trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i videregående opplæring.

Kunnskapsløftet på ulike språk

  • Kunnskapsløftet: [1]
  • Kunnskapsløftet på 15 ulike språk [2]

Elever fra språklige minoriteter skal derfor ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som medelever med norsk som morsmål. De har rett til tilpasset opplæring etter den norsk Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 2-8.

Opplæringslova § 2-8

Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norsk-opplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.

Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisnings-personale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

  • Begrepsavklaring i Opplæringslova § 2-8
    • Morsmål – elevens førstespråk og det språket eleven behersker best og benytter daglig i ulike situasjoner.
    • Språklige minoritetselever - benyttes synonymt med minoritetsspråklige og elever fra språklige og kulturelle minoriteter, og henviser til elever som har et annet morsmål enn norsk, samisk, dansk og svensk.
    • Tospråklig opplæring – den opplæringen språklige minoritetselever får når de får opplæring i og på morsmålet og norsk, og omfatter morsmålsundervisning, tilrettelagt norskundervisning og tospråklig fagundervisning (fagundervisning både på morsmålet og norsk).


Opplæringslova § 2-8 oversettelse på ulike språk


Dermed skolen står overfor store utfordringer i arbeidet med å tilpasse opplæringen for minoritetsspråklige elever. Minoritetsspråklige elever har store variasjoner i sine forutsetninger for å lære norsk. Dette stiller særlig store krav til skolen og de som arbeider med å legge til rette for en språkopplæring som sikrer elevene et faglig godt utbytte i alle skolens fag inkluderende å kunne bruke digitale verktøy.


  • De grunnleggende ferdighetene etter Kunnskapsløftet som skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag er:
    • å kunne uttrykke seg muntlig
    • å kunne lese
    • å kunne uttrykke seg skriftlig
    • å kunne regne
    • å kunne bruke digitale verktøy


I denne omgang skal vi se nærmere på den femte grunnleggende ferdigheter ” å kunne bruke digitale verktøy” som herfra skal defineres IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) som følger: IKT er en elektronisk basert teknologi som kan motta, bearbeide, lagre, presentere og overføre ulike former for informasjon.

Gjennom læreplanenes mål for kompetanse på ulike trinn og i ulike fag, skal de digitale ferdighetene utvikles innenfor fagenes rammer. Ved å bruke de forskjellige IKTs ferdigheter kan det være til hjelp for minoritetsspråklige elever i opplæringen evt. tilpasset opplæring de har krav til. Digitale ferdigheter skal være en integrert og naturlig del i læringsarbeidet i alle fag og på alle nivåer. Dette skal bidra til å motvirke at det skapes forskjeller på bakgrunn av kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn.


Ved å benytte de forskjellige digitale verktøy til tilpasset opplæring som står sentralt i Opplæringsloven og Kunnskapsløftet(L-06/L-06S), skal vi ta hensyn til den enkelte elevs behov og forutsetninger. Som tospråklige lærere ser vi at IKT kan tas i bruk til opplæringen på forskjellige nivåer og fag på alle trinn. Det kan bruke i elevens ordinære klasser, velkomstklasser, mottaksklasser eller innføringsklasser.

Hvordan blir IKT integrert i skolen?[rediger]

For å oppnå digital kompetanse i den norske skolen, er det flere faktorer som spiller inn, som f.eks. politikk, kompetanse blant lærere, organisering osv. Hvis disse faktorene ikke fungerer i samspill med hverandre, blir det heller ingen digital kompetanse i skolen.

IKT-satsingen som finner sted i utdanningssektoren har Kunnskapsdepartementet samlet under et program for digital kompetanse hvor det blir satt som hovedmål at norske skoler skal ha tilgang til digitale verktøy av høy kvalitet i løpet av 2008

  • IKT-pedagogikk på fire nivå:[1]
    • Teorinivå- hvordan kan vi tenke for å utnytte mediene i undervisningen? (Tenkning og prinsipper for IKT-pedagogikk.)
    • Organisasjonsnivå- hvordan kan skolen utvikle IKT-pedagogikk? ( Lokal utvikling av IKT-pedagogikk.)
    • Undervisningsnivå- hvordan kan undervisningen tilrettelegges? (Undervisningsmetoder.)
    • Programnivå- hvordan vet vi at et program er godt? (Vurdering av kvaliteten i pedagogisk programvare)

De fire nivåene er avhengige av hverandre, og en bør se dem i sammenheng når en utarbeider metoder for IKT-basert læring.

  • Fire problemfelt ved FoU i IKT-pedagogikk (FoU betyr Forskning og Utviklingsarbeid)[2]
    • Med teorinivå vil det legges vekt på utvikling av ledelse og organiseringsmåter for å tilrettelegge organisasjonsstrukturer slik at den praktiske bruken sklir best mulig inn i hverdagen. Det dreier seg for eksemplel om å utvikle rutiner for kompetanseutvikling av lærere, innkjøp- og vedlikeholdsrutiner. IKT-rutiner knytter lederfunksjoner, utvikling av ulike lære- og strategiplaner og ikke minst utvikling av en IKT-pedagogisk kultur på arbeidsplassen.
    • Lokal utvikling av IKT-pedagogikk: Skolene i hver kommune har mulighet for samarbeid når det gjelder den pedagogiske tilretteleggningen for bruk av IKT. Dette kan gjøres ved at skolene bestemmer seg for et tema eller et hovedområde de ønsker å arbeide med. Deretter opprettes aksjonsteam ved hver skole. Disse kan bestå av lærere på ulike klassetrinn, team som arbeider til daglig eller team som utgjøres av deltakere fra ulike skoler og på tvers av fag. Her vil den enkelte gruppe jobbe med smale problemstillinger, men tilsammen bidrar de til en helhet, og alle skolene vil få nytte av arbeidet. Dette krever imidlertid at refleksjon og erfareingsdeling vektlegges.
    • Undervisningsmetoder:IKT-pedagogisk tilretteleggelse
      • IKT som metode for læring. For eksempel bruk av regneark(Excel) i matematikk eller andre fag, eller bruk av Word i en tekstbehandling.
      • Bruk av IKT for å lære seg teknologien(lære for å bruke), det vil si prosedyrer for hvordan en kan presentere og tilrettelegge ny programvare eller andre digitale læringsrom for elevene slik at de lærer seg dette raskest mulig. Klikker 5.
      • Å bygge opp elevenes kritiske evne i forhold til bruk av IKT til læring(lære om bruk muligheter og begrensninger). Det kan være for eks. vurderingen av nettbasert informasjon, søketeknikker på internett, valg av informasjon og kjennskap til teknologiens muligheter og begrensninger.
    • IKT-pedagogisk materiell: Det er utvikling, utprøving og evaluering av teknologiske løsninger som skal fungere som pedagogisk hjempemidel. Det kan være et verktøy for kommunikasjon ( Læringsplattformer). Eller det kan være et opplæringsprogram innen et bestemt fag.


IKT-bruk for minoritetspråklige elever[rediger]

vi:Cách sử dụng những kỷ thuật thông tin trêng mạng dành cho học sinh thiểu số Việt-nam

th:วิทยาการคอมพิวเตอร์​กับ​นักเรียนที่ไม่ได้ใช้ภาษานอร์เวย์เจียนเป็นภาษาแม่



  • Bruk av Læringsplattform (LMS)
    • Læringsplattformen er et viktig redskap i store deler av skolehverdagen og benyttes både som et kommunikasjons- , administrasjons- og pedagogisk verktøy. Bruk av digitale verktøy er innført som grunnleggende basisferdighet på linje med lesing, skriving og regning i de nye læreplanene som gjelder fra høsten 2006. LMS - som Fronter[3],er i bruk i flere kommuner i Østfold fylke.
  • Pedagogiske-programmer
    • http://skolenettet.no Pedagogisk programvare er lagt ut til fri nedlasting for alle skolene i Norge som har brukernavn og passord på Skolenettet.
      • Skolenettet-BRA: Programmet "BRA" gir trening innenfor språkområdene benevning, avskrift, orddiktat, begrepsforståelse, auditiv forståelse og lesing.
      • Skolenettet-MIN VERDEN er et dataprogram som gir mulighet for oppbygging av fortellinger i bilde, tekst og tale. Programmet er ment å være et verktøy i arbeidet med språk, lesing og skriving, men det kan også benyttes som et drillprogram.
      • Skolenettet-Bildeordboka er et undervisningsprogram med mange muligheter i norsk og fremmedspråkundervisningen. Lær språk ved hjelp av bilder, tekst og lyd- ny utvidet versjon. Bildeordboka kan brukes i norskopplæringen, ikke minst for dem som har norsk som andrespråk.
      • Skolenettet-nøkkel til Norge: Språktrening, samt innføring i norske forhold og norsk historie. Nøkkel til Norge retter seg mot norskundervisning av elever med tospråklig bakgrunn i grunnskolen, videregående og i voksenopplæring.
    • http://www.nettreisen.no Nettreisen inneholder ulike temareiser om både film, musikk, dyr, sport, oppfinnelser og land.
  • Bruk av Internett som kildesøk på eget morsmål

I praksis ble elevene ofte sendt på biblioteket når de skulle finne kilder og utdypende stoff, og for minoritetsspråklige elever er det nesten umulig på grunn av begrensning i norskkunnskaper. Ved bruker av Internett kan de søke på eget morsmål og har da mulighet til å få med seg de informasjoner som finnes på begge språk. Elevene kan være mer selvstendige uten tospråklige lære tilstede. Utfordringen tospråklige lærere/faglærere her sitter med, ligger i å lære elevene kildekritikk. Det første treffet på Internett er ikke nødvendigvis det mest relevante.

  • Digitale læringsressurser på Internett
    • Relevante lenker
      • http://abcpc.no
      • http://bip.no Her kan du finne informasjon du kan bruke for å lære mer om flyktninger og innvandring, inkludering og mangfold, samt rasisme og diskriminering. Bip står for Barnas og ungdommens innvandrings portal. Nettstedet skal tilfredsstille de krav som barna selv stiller til nyttig og spennende nettsted.
      • http://morsmal.org Nettbaserte læremidler til morsmålsopplæring og tospråklig opplæring.
      • http://begrepsportalen.no Begrepsportalen-et nasjonalt samarbeid om begrepsforståelse, er et nettbasert dataverktøy som passer godt for skoler og voksenopplæringssentre som jobber med norskopplæring av fremmespråklige.
      • http://bazar.deichman.no Bazar er en skreddersydd tjeneste for språklige minoriteter i Norge. Her finner du informasjon om det norske samfunnet og kulturen, norskopplæring, aviser fra 60 land og organisasjoner.
      • http://kildenett.no Kildenett er et digitalt læreverktøy for elever i samfunnsfag og historie. Her står Kunnskapløftet og nye læreplaner i sentrum. Kildenett vil bidra til oppdatert innhold for ungdomstrinnet og videregående skole.
      • http://www.minett.no Her kan du finne læremidler på norsk, arabisk, kurdisk og somalisk for elever i norsk skole.
      • http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/. Interaktiv norsk videregående skole. Følger fagplanen for norsk som andrespåk i videregådende skole, og tar for seg de aller mest sentrale delene av dette faget.
  • Microsoft Office

Som tospråklig lærer har jeg selv brukt Word og Excel aktivt i lese- og skriveopplæringen. Når det gjelder utvikling av ordforråd i mottaksklassen, så foregår dette på norsk og elevens eget morsmål. For å forstå og lære nye ord bør dette foregå ut fra elevens egne erfaringer og den eksisterende begrepsoppfatningen. Jeg har brukt ”bilder” ved innlæring av nye ord. Denne måten egner seg best for substantiv. Her er det tilpasset- og nivåbasert opplæring som gjelder. Med hensyn til grammatisk forståelse kan elevene selv sammenligne norsk med sitt eget morsmål. Jeg tror at bruk av Word kan bidra til vedlikehold av morsmålet, som er et viktig verktøy for læring i alle områder. Excel passer bra til uttalefokusering, og i tillegg kan det brukes som repetisjonsverktøy.

Her er noen eksempler på bruk Word og Excel:

Å bruke ordbøker på internett[rediger]

For minoritetsspråklige elever kan internett være et godt verktøy å bruke i forbindelse med de språklige problemer som kan oppstå. Elever kan bruke internett til å søke opp ord som de lurer på eller finne sider med faktastoff om noe faglig på sitt morsmål. Dersom elevene for eksempel jobber med 2.verdenskrig på skolen, kan eleven bruke internett til å få litt informasjon på sitt morsmål. På denne måten kan de komme mer forberedt på skolen når de skal fortsette eller begynne med emnet.

Minoritetspråklige elever kan også bruke internett som en ordbok. Det finnes mange oversettelsesprogrammer som gjør det enkelt for elever å finne frem til ord på sitt morsmål. Elevene kan for eksempel ha vanskeligheter med å lære seg engelsk fordi de har mer enn nok å lære seg det norske språket. Da kan det bli mye for mange å begynne å jobbe med å lære seg enda et språk ved siden av. Her kan internett være en hjelp. Det finnes mange sider som kan oversette mellom utallige språk. Her kan elevene få oversatt fra engelsk til morsmålet. Dermed slipper de å lære seg språket igjennom norsk som også er et fremmedspråk for dem.


Kilder[rediger]

Ekstern lenker:



*Fotnoteliste:

  1. Læring med IT av Glenn Egil Torgersen og Opplysningsfilm 1998
  2. Forskningsmetode i IKT-pedagogikk. Læringsforslaget DA, Glenn Torgersen og Lars Vavik. Stjødal 2004
  3. www.fronter.no