Boken Om Linux/Kapittel 3/del 1

Fedora Installasjon[rediger]

Forbedrelse før installasjon[rediger]

Først bør du sjekke om maskinvaren er støttet: https://access.redhat.com/ecosystem/

Stort sett pleier fedora gjøre det ganske bra på drivere. Med untakk av det nyeste AMD skjermkort og trådløs av spessielle typer. Intel\AzureWave Broadcom pleier stort sett å gå ganske plug an play.

Men spessielle trådløs\nettverkkort f.eks Killer™ Wireless-AC kan være vanskeligere å få fungere.

Fedora-operativsystemet[rediger]

Ønsker du siste versjon av Fedora Linux kan du laste det ned fra nettet (https://getfedora.org/). I dette kapitlet skal jeg forklare hvordan du kan installere Linux. Linux er gratis, og ingen enkel organisasjon eller enhet har ansvar for utgivelse av nye versjoner og distribusjon av programvaren. Derfor kan hvem som helst sette sammen og distribuere Linux-programvaren. Jeg har her konsentrert meg om hvordan Fedora Linux installeres. Jeg har ikke diskutert alle installasjonsvariantene, det hadde tatt en hel bok. Forklaringen av installasjonen er mest mulig sentrert rundt en "standard" installasjon.

Under installasjons av f.eks fedora bruker du Ctrl+Alt+F6 for å komme til tekstkommando. Her kan du bruke f.eks lspci eller lsusb og fdisk -l.

Du bruker Ctrl+Alt+F1 for å komme tilbake til installeringen.

Du finner mere informasjon på: Fedora installering avansert

Uvisst hva som er poenget med dette bildet
Uvisst hva som er poenget med dette bildet

Forskjellen mellom Fedora og Redhat enterprice[rediger]

Mens fedora ofte har hyppige utvidelser 1-2 år med oppdateringer har Redhat enterprice 10 år med oppdateringer Redhat gir support for bedrifter. Men frie fedora må man bruke dokumentasjon eller forum for å hjelp hvis man ikke kjenner noen som kan hjelpe.

Fedora Linux-distribusjon[rediger]

Ønsker du siste versjon av Fedora Linux, kan du laste den ned fra https://getfedora.org/nb/workstation/download/. Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene "lokalt" fra for eksempel

http://ftp.uninett.no/linux/Fedora/releases/23/Workstation/.

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik:

Installere fra nett

[root@nittedal /root]# md5sum Fedora-Workstation-netinst-x86_64-34.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum Fedora-Workstation-netinst-x86_64-34.iso

Eller hvis du har Live DVD-plate

[root@nittedal /root]# md5sum Fedora-Workstation-Live-x86-34.iso [root@nittedal /root]# sha256sum Fedora-Live-Workstation-x86_64-34.iso

Installasjons DVD Foreløpig ikke bygget

[root@nittedal /root]# md5sum Fedora-Workstation-Live-x86_64-35-1.2.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum Fedora-Workstation-Live-x86_64-35-1.2.iso

Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen.

[root@nittedal /root]# cat md5sums

[root@nittedal /root]# cat sha256sum

-----BEGIN PGP SIGNED MESSAGE-----

Hash: SHA256

f38d1aca6211b6bbb2873a550f393d03866294e3e5094256feb4cd647c25a310 Fedora-Workstation-netinst-x86_64-34.iso

85d9d0c233d560e401e2ad824aa8e6d5614e8b977dfe685396bfb2eb3ba5b253o Fedora-Workstation-Live-x86_64-35-1.2.iso

-----BEGIN PGP SIGNATURE-----

Version: GnuPG v1.2.6 (GNU/Linux)

iQIcBAEBCAAGBQJWM9N7AAoJEDJHTPg07Jy6vLQP/2m9NYWcPo8cIZDw7fq+u5LC g50R+8TQlY76LMzv0NAuIsx6pw3JW/BZSRVd74Jlg+cPK6te9XVmJ2HS9WoSWvPw T821eRRbV8ou3JthST/ZPbcdy1L3Qz6Xbfu1u7LwE4yjgh+8fQJ7ZKANpchEuOhk j9JK45vwbgUj9gWSQghoe+2dXOtTmtJAnPjTirYmeB0JJubwjEgT+O9y+EaUXABs oKTUH2ej6qsLSWjbjcH3bxjaQwvzZKEN3KgKyFIBpIdeCVMp/JiLqHwQ8Fqtwsu9 j2sv7oB+arE/RjOprgC6TDgbx753zoFmHo0maiCMCCFfSDsea8pHay3n7u/Exr/8 8XE9UFXRMnFPFmdY21uE8SIilnE/Ig3BAqCIo2qN/8gx6bEAIaC10B+h7gtS2D46 J5982pneqyw88MCLUIN27kx59vTr9N6DNPomz5VEgf2J7rmfE3ZbrIS45r2zJPjt sbr6mjmJrx+sPWx5Ie0pgkjMbgQeZ8yN4GegyJwwhjRIoYZl3W7QyAaYJbKRfFPP hn+oOoe3RB8Jhhoma29MezDesL9t8wafmPelp5sNU02ORvuhvwcpKdmPyku0VzI+ PuYzDB19DCNjHV3UKMQ2BlR6m1AevCtra/WDqeXliwFWGT//iQjIBMwB4o2byxFe R3cfguVlycgsPAIPKhKW =Jvm2

-----END PGP SIGNATURE-----

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til Fedora Core 34 kan du gjøre dette fra Fedora sine hjemmesider (https://getfedora.org/). Dokumentasjonen finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 & SHA-1 Checksum Utility https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med K3b (KDE) eller Brasero (Gnome)for linux. I Windows kan du bruke Nero eller CDBurnerXP: Free samt Free ISO Burner. Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer Eller

Bruk kommandoen i linux:

root@nittedal /root]# dd if=Fedora-Workstation-Live-x86_64-35-1.2.iso of=/dev/sdb bs=512k

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

Installeringsoversikt[rediger]

I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer Fedora Linux, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux
starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.)
definere Linux-partisjoner
definere filsystemer og veksellager (swap)
installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
installere og konfigurere maskinvare
installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene

Fedora Linux har to installeringsprogrammer, et tegnbasert og et grafisk. Begge installeringsprogrammene leder deg gjennom installerings-prosessen og automatiserer ett eller flere av stegene omtalt ovenfor. Installerings-prosessen er beskrevet i detalj på Fedora sin hjemmeside (fedora.redhat.com). Du kan også laste ned dokumentasjonen og lage din egen dokumentasjons-CD.

Linux og tastaturet[rediger]

Under selve Fedora-installerings-prosessen har taster og funksjonstaster faste funksjoner. Med piltastene eller musen kan du forflytte deg mellom de forskjellige feltene.

Velger du en tegnbasert installasjon, kan du flytte deg fremover med [Tab] og flytte deg bakover fra felt til felt på skjemen med [Alt] og [Tab]. Ønsker du å velge et felt, trykker du på mellomromstasten eller Enter-tasten direkte.

Velger du en tegnbasert installasjon, merker du eller fjerner du merkingen av en avmerkingsboks ved å trykke på mellomromstasten. Trykker du på funksjonstasten F12, blir feltverdien lagret, og du går videre til neste skjermfelt.

Når du starter (booter) opp Linux med installerings-platen, har du allerede et fleroppgave- og flerbrukeroperativsystem som gjør det mulig for deg å ha flere virtuelle skjermer.

Du kan når som helst i installerings-prosessen veksle mellom disse virtuelle skjermene. Under installerings-prosessen er de viktigste skjermene skjerm 1, som gir deg installasjons-dialogen, og skjerm 3, som gir deg installasjonsloggen. Velger du en grafisk installasjon, er det fornuftig å holde seg til skjerm 7 (X Windows). Har du valgt en grafisk installasjon er det bare å klikke med musa hvis du ønsker å gå forover (Next) eller bakover (Back) under installeringsprosessen.

Velge installeringsmetode[rediger]

Installeringsvalget "Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM" bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

Ønsker du å foreta installasjonen via NFS, FTP eller HTTP må du lese RELEASE-NOTES som følger med på første CD-ROM eller DVD-ROM-platen. Denne installasjonsmetoden krever at du har kopiert alle Fedora Linux-filene til en lokal disk (DOS/Windows). Har du en Linux- eller Unix-maskin<<FootNote( Det er også mulig aa kjøre en Windows(r) XP Professional eller Windows(r) 11 maskin som NFS-tjener.)>> som er satt opp i nettverket ditt, kan du alternativt installere via NFS. Det eksterne NFS-filsystemet kan være en del av en harddisk, hele harddisken eller en delt Linux CD-ROM-plate. Har du satt opp en FTP-server som har Linux-filene, har du muligheten til å installere direkte fra FTP-serveren. FTP-serveren kan også være plassert på Internett. Det siste alternativet er HTTP-server. Her kan du installere Linux på PCen fra en HTTP-server.

Mer utfyllende beskrivelse av hvordan du kan laste ned andre alternative oppstartskjerner, (http://gnome-look.org/content/show.php/Gort+Plymouth+Splash+Theme?content=163850) eller (http://kde-look.org/index.php?xcontentmode=35x45). Fra de enkelte oppstartskjernene kan du igjen velge forskjellige installeringsmetoder for operativsystemet Fedora Linux.

Videre i denne forklaringen av installasjonen antar jeg at du installer fra CD-ROM eller fra en DVD-CD.

Oppstart[rediger]

Du begynner installeringen av Fedora med å plassere Fedora CD\DVD-platen i PCen eller arbeidsstasjonen, deretter slår du på maskinen. Hvis maskinen din har muligheten til å starte opp direkte fra minnepenn, noe de fleste nye PCer har går dette raskere en plate.

Starter du Linux-installasjonen fra DVD\CD eller minnepenn, vil det komme opp en oppstartsmeny på skjermen. Her blir du presentert for en del alternativer.

( Start Fedora live ) Starter fedora på vanlig måte.

( Trobleshooting -> Run a memory test ) gjør du kan teste rambrikke for feil.

Trykker du (Trobleshooting -> Start Fedora live in basic grafic mode) for du mer hjelp med oppstartsvalgene.

Ellers kan du velge å starte fra harddisk som siste alternativ.

Trykker du (Trobleshooting -> Test this media and start fedora) blir platen testet for feil for så å starte manuelt. Greit å teste hvis platen har riper\smuss. For mere informasjon sjekk under denne:

Test av media (CD-plate)[rediger]

Et nytt menybilde gir deg muligheten til å teste om CD-platen er i orden.

Denne opsjonen gjør det samme som sjekksumprogrammet md5sum eller sha256sum. Du kan her teste alle CD-platene. Har du testet CD-platene på forhånd velger du «skip» og starter installasjonen.

Velge språk og tegnsett[rediger]

Når du har trykket på Enter, blir du ønsket velkommen til Fedora Linux. Etter at teksten er lest kan du her trykke next for å komme videre. Det kommer opp et skjermbilde hvor du har muligheten til å velge språket som skal benyttes under installerings-prosessen.

Skjermbildet er delt i 2. Høyre side av skjermen viser deg dine valgmuligheter. Venstre skjermside gir deg informasjon om de forskjellige valgene. Du kan i venstre skjermbilde også lese kommentarer til denne utgaven (Release Notes) fra Fedora. Ønsker du ingen form for hjelp, kan du trykke på knappen skjul hjelp (Hide Help). Jeg anbefaler at hjelpesidene (Online Help) og kommentarnotatene leses. I dette skjermbilde (Language Selection) velger du norsk (Norwegian).

Tastatur blir automatisk satt til språket som blir valgt. I eldre varianter av Red Hat Linux (lavere versjoner enn Red Hat Linux 7.3) var det norske tegnsett basert på ISO 8859 latin 1 tegnsett med støtte for de norske tegnene Æ, Ø og Å. Dette er det samme tegnsettet som også Microsoft Windows 9x bytter seg av.

Partisjonering[rediger]

Etter språk og tegnsett kommer du inn i menybildet for partisjonering av harddisken. For de fleste brukere kan man velge forvalt utforming av partisjoner. Velg de stasjonene du vil bruke for denne installasjonen. Du har også muligheten å velge avansert konfigurasjon for lagring.

Konfigurere nettverk[rediger]

Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP)

I neste skjermbilde får du spørsmål om å konfigurere nettverkskort. Du får ikke spørsmål om nettverkskort i maskinen hvis Linux ikke finner nettverkskortet ditt. Selv om installeringsprogrammet ikke finner nettverkskortet, kan Linux-distribusjonen ha 100 % støtte for nettverkskortet. Du må i så fall konfigurere nettverkskortet senere, etter installeringen. Nettverksdrivere settes opp som en modul. Du finner moduler i /lib/modules/5.14.10-300.fc35.x86_64/kernel/drivers/net/. Sjekk fra Windows hvordan nettverkskortet ditt er satt opp. Kjør deretter /sbin/modprobe programmet med driver navn og oppsettet til kortet. Syntaksen er: modeprobe nettverksdriver IO=xxx irq=xx dma=xx xcvr=xx etc.

Får du dette til å virke manuelt kan du senere definere nettverksdriver med tilhørende nettverksparamtere med # neat (Fedora). Neste gang du laster opp maskinen vil den nye nettverksdriveren med tilhørende parametere lastes opp automatisk.

Normaltsett bør ikke dette trenges å settes opp hvis det er RJ45 (Gigabit kort). Unntaket er usb baserte mobil bredbånd\trådløse usb enheter som man må gjøre dette med.

F.eks:

https://github.com/abperiasamy/rtl8812AU_8821AU_linux

Er et sted å starte.

Ønsker du å lære mere kommando kan: Engelske fedora dokumentasjon Comando line interface være stedet.

Hvis du startet Fedora-insteringen via FTP, NFS eller HTTP får du heller ikke spørsmål om nettverkskort. Hvis du ikke setter opp nettverkskommunikasjonen, vil Linux-maskinen ikke ha muligheten til å snakke med andre maskiner via nettverkskortet. Installeringsprogrammet prøver å analysere og identifisere nettverkskortet. Hvis du har et kjent kort, vil installeringsprogrammet finne kortet med de riktige maskinvare-parameterne. Det neste som skal forklares, er hvordan IP-adressen skal settes opp.

Du har valgene DHCP eller fast IP-adresse. Velger du DHCP, må du ha en DHCP-server i nettet som kan gi deg en IP-adresse. Har du ingen DHCP-server, må du velge fast IP-adresse.

Oppsett av TCP/IP[rediger]

Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver.

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16. Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn som www.linux.no i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett.

Felt	Eksempel på verdi
IP-adresse ipv4	192.168.1.10
IP-adresse ipv6	Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
Netmask	255.255.255.0
Nettverk	192.168.1.0
Kringkasting	192.168.1.255
Vertsnavn	dellwork.elboth.no
Gateway ipv4	192.168.1.1
Gateway ipv6	Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
Primær DNS ipv4	217.118.32.12
Sekundær DNS	217.118.32.13
Tertiær DNS	193.216.69.12
Primær DNS ipv6	2001:4860:4860::8888
Tertiær DNS ipv6	2001:4860:4860::8844

Definere root-passord[rediger]

Installeringsprogrammet vil deretter spørre deg om root-passord (systemadministrator). Dette passordet bruker du senere når du skal logge deg inn for å konfigurere Linux-systemet, definere brukere og installere andre programpakker etc. Root-passordet må være minst 6 tegn langt, og passordet skrives inn to ganger. Bruk et passord som er enkelt for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette.

Passordet kan bestå av både bokstaver og tall. Du kan ikke bruke kontrolltegn i passordet. Systemet skiller mellom små og store bokstaver. Et godt passord er en blanding av bokstaver og tall. Ikke glem at konsekvensene av å glemme root-passordet kan være at det blir vanskelig å komme inn på systemet ditt. I alle fall hvis du ikke har fysisk tilgang til det. Hvis du har fysisk tilgang til maskinen, kan du imidlertid starte opp på nytt og skrive “linux single" på GRUB eller LILO-kommandolinjen. Du vil da få opp et skall med root-privilegier, og kan sette et nytt passord for root hvis du ønsker dette. Når du logger deg inn som root, har du tilgang til alle tjenester. Vær derfor forsiktig. Ikke logg deg inn som root for å gjøre ting som ikke krever root-rettigheter, det skaper bare unødvendig stor risiko. Du kan senere endre root-passordet med passwd eller system-config-rootpassword.

Definere brukere[rediger]

Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene system-config-users eller useradd-programmet. Dette er også beskrevet i kapittel 19.

Installasjonsklasser[rediger]

Etter velkomstbildet fra Fedora kommer du inn i menybildet for installasjonsklasse. Du velger fra følgende installasjonsklasser:

Kontor og produktivitet
Programvareutvikling
Webtjener

I tillegg kan du velge Fedora Extras. Anmerker du denne opsjonen får masse tilleggsprogramvare fra Fedora. Du kan eventuelt senere installere Fedora Extras. Du har også muligheten til å manuelt bestemme hvilke spesifikke programkomponenter du ønsker å ha med.

Figur 3.10: Installasjonsklasser

Dessverre er dette ikke tilgjengelig ennå Heller ikke RPM Fusion som gjør det mulig å installere Steam og andre programmer som flash.

Kopiere inn data[rediger]

Du kan nå klikke på Neste for å starte installeringen av Fedora Linux. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen.

Figur 3.11: Kopiere inn data

Avslutte installeringen[rediger]

Installeringsprogrammet gir deg nå beskjed om at systemet er klart for omstart av Linux-operativsystemet. Fjern platen fra maskinen. Du kan nå velge å kjøre systemet ned. Dette vil kunne ta noen minutter.

Blir PCen din automatisk avslått, slår du den på igjen. Når PCen din har kjørt en normal oppstartssekvens, ser du GRUB eller LILO-kommandolinjen som er "boot:"

For å starte opp uten spesielle parametre, trykker du på Enter.

Linux

GRUB boot:

Det grafiske login-bildet bør etter noen minutter dukke opp hvis du har valgt å installere og starte X Windows System med enten GNOME- eller KDE-grensesnittet.

Se på meldingene når systemet lastes opp. Noter deg eventuelle feilmeldinger. Fikk du problemer med installeringen, anbefaler jeg at du kikker på Fedoras hjemmeside (http://fedora.redhat.com) og i forskjellige linux informasjonsider:

Hjelp og informasjonssider[rediger]

Informasjonsider	Beskrivelse
https://fedoramagazine.org/	Fedora magasin på engelsk
http://fedoranews.org/	What is FedoraNEWS.ORG?
https://fedoraproject.org/wiki/FWN	FWN
http://www.phoronix.com/scan.php?page=news_topic&q=Fedora	phoronix.com
https://www.reddit.com/r/fedora	reddit.com
http://www.fedorafaq.org/	Fedora Faq

Bruker du IRC anbefaler vi irc.freenode.net med kanalene #fedora og #fedora-devel.

Etter installeringen[rediger]

Etter installeringen av Fedora Linux skal du gjennom følgende punkter:

Bli ønsket velkommen
Godta lisensbetingelsene
Sette opp brannvegg
Sette opp SELinux
Definere dato og klokkeslett
Sett tidsone
Opprette brukere
Sette opp lydkort.

Godta lisensbetingelsene[rediger]

Første punktet er å godta Fedora sine lisensbetingelser. Les igjennom lisensbetingelsene. Fedora forutsetter at du godkjenner lisensbetingelsene.

Velge tegnsett[rediger]

I Fedora er tegnsettet basert på UTF8 (basert på Unicode som er et 16 bits tegnsett). Dette er det det tegnsettet som Windows 2000 og Windows XP bruker i dag. Du velger her no-latin1. Du kan uansett endre på oppsettet etter installeringen ved å kjøre kommandoen kbdconfig. Du kan alternativt kjøre kommandoen /usr/bin/'system-config-keyboard' fra GNOME eller KDE og velge 'Norwegian' som standard locale. Dette vil hjelpe en del andre programmer til å bruke norsk språk på riktig måte. Noen norske spesialtegn er sammensatte. Du må derfor trykke flere taster i kombinasjon for få tegnene fram på skjermen.

Konfigurere brannmur[rediger]

I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis Linux-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene (/etc/service). Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

Konfigurere SELINUX[rediger]

I neste skjermbilde definerer du om ønsker å utvide Linux operativsystemet med SELinux. Som er forkortelsen for Security Enhanced Linux. Dette betyr i praksis at du har høyere oppløsning på Linux-sikkerheten enn det som er normalt. For de fleste greier seg uten denne tilleggsfunksjonaliteten.

For dokumentasjon se: Se Linux fedora dokument dokumentasjonen

Konfigurere tidssone[rediger]

Normalsett settes tidsone basert på språket du velger under installasjonen hvis det ikke går automatisk kan du sette det manuelt ved å trykke på klokken i KDE\Gnome "Adjust date\time" og velge tidsone UTC (Coordinated Universal Time som er det samme som GMT) eller som funksjon av fysisk lokasjon. Jeg anbefaler her at du velger å sette klokken som funksjon av fysisk lokasjon=Europa/Oslo. Dette valget finner du i listen.

Du kan alltid endre tidssone senere ved å kjøre setup-programmet eller programmet /usr/sbin/timeconfig direkte. Alternativt under GNOME eller KDE er programmet /usr/share/system-config-date.

Konfigurere dato og klokkeslett[rediger]

På neste skjermbilde definer du dagens dato og klokkeslett. Systemet vil senere automatisk ta hensyn til sommer og vintertid.

Definere lydkort[rediger]

Lydkortet blir automatisk funnet. I denne seksjonen kan du teste lyd og gjøre mindre justeringer på lydkortet. Etter at lydkortet er sjekket er du klar til å logge inn på systemet og bruke det. Skal du bruke Displayport\HDMI som lyd må du sette opp drivere og velge primærenheten avhengig av distribusjon.

Starte Windows 10 og Linux[rediger]

Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og Linux, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstartsprogrammet i Windows ønsker at oppstartssektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen:

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere "dual boot". Senere går jeg i mer detalj:

Installere Windows
Installere Fedora Linux
Verifisere Windows-oppstart
Fedora Linux-oppstart
Kopiere Fedora Linux-oppstartssektoren til diskett
Kopiere Fedora Linux-oppstartssektoren til Windows
Oppdatere boot.ini-filen til Windows
Omstart

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av Fedora, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan Linux oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstartslasteren i /dev/hda hvor MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstartslasteren i første sektor i oppstartspartisjonen, for eksempel /dev/hda1 eller /dev/hdb1 (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet).

På noen eldre maskiner får man ikke lastet opp Windows (Windows XP) selv om man har fulgt den oppskriften som jeg har skissert med dual boot (Linux & Windows). Er du så uheldig finner du en grei beskrivelse på hvordan du kommer i kontakt igjen med din Windows-partisjon på Fedora sin hjemmeside https://getfedora.org/ eller i Linuxbladet lwn.net (http://lwn.net/Articles/86835/).

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon kan du bruke Live-DVD-en for å fikse grub2. Alternativet er skulle du få problemet med UEFI er rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene. Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.. Fra oppstartsprogrammet etter boot skriver du linux rescue (boot: linux rescue).

Når Fedora Linux er installert, starter du maskinen på nytt for å bekrefte at maskinen starter Windows. Virker Windows feilfritt, starter du maskinen på nytt. Logg inn som systemadministrator (root) på en av de virtuelle konsollene (Ctrl-Alt-Fn). Når du er inne som systemadministrator, kopierer du oppstartssektoren fra Linux-root-partisjonen. Hvis root-partisjonen er satt opp på /dev/hda2, blir kommandoen:

[root@nittedal /root]# dd if=/dev/hda2 of=/bootsect.lnx bs=512 count=1

Hvis root-partisjonen er satt opp på /dev/hdb1, blir kommandoen:

[root@nittedal /root]# dd if=/dev/hdb1 of=/bootsect.lnx bs=512 count=1

Du bør nå sjekke at filen bootsect.lnx ikke er større enn 512 bytes. Er den det, har du gjort en feil eller det er noe galt med root-partisjonen din. Hvis du nå ikke har montert opp Windows-diskene dine, må filen bootsect.lnx kopieres ut på en Windows (DOS)-diskett. Det gjør du enkelt med Mtools kommandoen mcopy.

[root@nittedal /root]# mcopy /bootsect.lnx a:

Det er også mulig å montere disken hvis du ikke har installert Mtools-pakken.

[root@nittedal /root]# mount -t msdos /dev/fd0 /mnt

[root@nittedal /root]# cp /bootsect.lnx /mnt

[root@nittedal /root]# umount /mnt

Ta nå ut disketten og start Windows XP eller eldre. Logg inn som systemadminstrator og kopierer inn bootsect.lnx til C:\.

C> COPY a:\bootsect.lnx c:\.

I Windows har C:\boot.ini omtrent samme funksjon som /etc/grub.conf (ved bruk av grub som oppstartsprogram) eller /etc/lilo.conf (ved bruk av lilo som oppstartsprogram) har i Linux. Denne filen har attributtene S (system), H (hidden) og R (read). Disse attributtene fjerner vi med:

C> ATTRIB -s -h -r c:\boot.ini

Vi lager en sikkerhetskopi før vi går videre:

C> COPY c:\boot.ini c:\boot.000

I Windows Notisblokk oppdaterer vi siste linje med C:\ C:\BOOTSECT.LNX="Linux". I eksemplet nedenfor er boot.ini tatt fra en av PCene i mitt hjemmenettverk.

[boot loader]

timeout=30

default=multi(0)disk(0)rdisk(0)partition(1)\WINNT

[operating systems]

multi(0)disk(0)rdisk(0)partition(1)\WINNT="Microsoft Windows XP Professional" /fastdetect

C:\BOOTSECT.LNX="Linux"

Når du har oppdatert boot.ini, lagrer du filen. Attributtene kan nå settes tilbake.

C> ATTRIB +s +h +r c:\boot.ini

Du kan nå ta ned maskinen. Neste gang du starter PCen vil du se følgende melding når maskinen har startet opp:

Please select the operating system to start:

Windows XP Professional

Linux

eller hvis du har Windows NT Workstation:

Please select the operating system to start:

Windows NT Workstation Version 4.0

Linux

Du kan nå selv velge hvilket operativsystem du ønsker å laste. Velger du Linux, kommer følgende melding opp:

LILO loading zImage ....

Husk at hver gang du gjør endringer i Linux-boot-sektoren må den oppdaterte bootsect.lnx-filen overføres til Windows-partisjonen på C:\bootsect.lnx. Noen oppgraderinger av Linux-operativsystemet og alle nye Linux-installasjoner kreve at du må lage en ny bootsect.lnx-fil.

Ønsker du mer hjelp rundt hvordan du kan ha både Windows (Windows XP eller eldre) og Linux på samme maskin, kan du lese HOWTOen "Linux+NT-Loader". Du finner peker til den fra www.linux.no eller du kan gå direkte til kilden:

http://www.linuxdoc.org/HOWTO/mini/Linux+NT-Loader.html

For nyere maskiner UEFI\EFI bør du prøve rEFInd Boot Manager https://sourceforge.net/projects/refind/files/0.10.2/refind-cd-0.10.2.zip/download Da UEFI kan være trøblete særlig hvis du har flere operativssystem-er.

Fjerne Linux[rediger]

Hvis du ønsker å fjerne Linux-partisjonen, finnes det flere alternativer. Det mest drastiske alternativet er å lavformatere hele harddisken. De fleste harddiskleverandører kan i dag tilby lavformateringsprogrammer. Du finner også lavformateringsprogrammer på nettet. Når du lavformaterer harddisken din, forsvinner alt som er installert på maskinen. Alle partisjoner forsvinner uansett hva slags operativsystem de tilhører. Lavformateringsprogrammer leveres vanligvis på egne oppstartsdisketter. Disse er som regel basert på MS-DOS. Etter oppstarten er det bare å følge menyalternativene.

Ønsker du å bare å fjerne Linux, er lavformatering unødvendig. Fra Linux kan du fjerne GRUB fra MBR ved å kjøre grub-programmet (/sbin/grub). Hjelp gir deg opsjonene som du trenger bruke. Fra Linux kan du fjerne LILO fra MBR ved å kjøre LILO-programmet (/sbin/lilo).

Eksempel:

# /sbin/lilo -u

Ved å bruke opsjonen -u får du tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen. Ønsker du bare å fjerne enkelte Linux-partisjoner kan du også bruke Linux-kommandoene parted og rm.

# parted /dev/hda

Her fjernes Linux-partisjonen (med filsystem) /dev/hda. Hvis du vet sekundært (minor) nummer (prøv med print) til partisjonen kan du bruke rm-kommanoden.

# rm 4

Her fjerner vi partisjonen med minor nummer 4. Du kan også bruke Microsofts fdisk. Hvis du vil fjerne Linux fra en maskin som har både Linux og Windows, bør du forsikre deg om at du har en oppstartsdiskett for Windows 98. Du kan da starte maskinen fra denne og bruke fdisk-kommandoen med mbr-opsjonen. Dette er en udokumentert opsjon som virker både på GRUB og LILO.

Eksempel:

C> fdisk /mbr

Her settes MBR til å peke til den primære DOS-partisjonen, og Windows vil på nytt starte normalt. Av og til kan det være problemer med å få fjernet en Linux-partisjon med Microsofts fdisk. Du kan da starte maskinen med en Linux-bootdiskett og bruke Linux' fdisk til å fjerne partisjonen. Etter omstart av maskinen kan du så bruke Microsofts fdisk til å lage en partisjon som Windows kan bruke.

For de som har installert Windows 10 eller Windows 8.1 med filsystemet NTFS og satt opp systemet med Dual boot, fjernes ikke oppstarten av Linux med fdisk-kommandoen. Gå til I386-katalogen på platen med Windows XP eller eldre. Fra denne katalogen kan du enten skrive fixboot eller mbrfix for å få tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen.

Eksempel:

D:\I386> fixboot eller D:\I386> mbrfix

For nyere UEFI 64 bits:

\EFI\BOOT\BOOTX64.EFI /sys/firmware/efi [-d/sys/firmware/efi]&&echo "EFI boot on HDD" || echo "Legacy boot on HDD" Sett opp: /boot/efi på enten 100\200 mb størrelse. Type: FAT32 med boot\oppstartpartion.

Eller prøv følgende kommando: grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/fedora/grub.cfg

su lsblk blkid | grep -i efi grep -i efi /etc/fstab

ls -l /boot/efi/EFI/

SecureBoot Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

Oppgaver til kapittel 3[rediger]

Oppgave 3.1 Hvilke verktøy finnes for å endre partisjonstabellen?

Oppgave 3.2 Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer Linux?

Oppgave 3.3 Hvordan kan man sjekke Fedora ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

Oppgave 3.4 Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller redhat. Kopier installasjons-platen til filsystemet til redhat fedora. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjonsalternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

Oppgave 3.5 Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller windows 10?

Oppgave 3.6 Hvilken kommando kan du kjøre under Fedora og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjonstabell?

Fortsett til neste side