Boken Om Linux/Kapittel 3

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk

Kap 3: Installasjon[rediger]

Jeg har også i et avsnitt i dette kapittelet sett på hvordan du kan installere Opensuse Linux. Installasjon og konfigurasjon av Skolelinux (Debian) er dekket i kapittel 25.

Før installering av Linux[rediger]

Før du setter i gang med å installere Linux, er det viktig med planlegging, spesielt hvis du allerede kjører andre operativsystemer på maskinen (PC). Det er en stor fordel å velge en PC som benytter seg av standard PC-komponenter. De mest populære PC-komponentene finnes det nemlig Linux-drivere (styreprogrammer) til.

Før du begynner installeringen, bør du skaffe deg en oversikt over hvordan PC-hovedkortet og PC-kortene er satt opp med hensyn til minneadresser, I/U-adresser, DMA-kanaler og maskinvare-interrupter (avbruddslinjer). Har du Windows fra før, finner du all teknisk dokumentasjon i Windows. Fra Windows velger du Start> Kontrollpanel> System>. Alternativ kan du bruke explorer\mappe ikonet høyreklikke "Denne PCen" og velge Egenskaper. Siste måte er å sjekke msinfo32 ved å kjøre fra startmenyen.

Her har du en enkel sjekkliste:

  • maskinarkitektur - type (ix86, SPARC, Alpha, PowerPC, MC68XXX, MIPS, StrongARM)
  • harddisker - type (SATA/SAS/PCI-E), størrelse, parametere
  • UEFI/BIOS-type - minnestørrelse
  • DVD-ROM-type (SATA, SAS), parametere
  • skjermkort - type, parametere (hvor mye RAM)
  • skjerm - produsent, modell, tekniske data
  • SCSI-kort- type, parametere
  • nettverkskort - type, parametere
  • lydkort - type, parametere
  • båndstasjon/kort - type, parametere
  • mus - type, parametere
  • I/U-porter - type (RS232, parallellport, USB)
  • Maskinvare på USB som kamera, skriver etc.

Det er viktig at du gjennom hele Linux-installerings-prosessen noterer deg alt du gjør, og hva du taster inn. Hvis ting går galt, vet du hvor det gikk galt, og hvor du var i installerings-prosessen. Pass på at du har alt av dokumentasjon til din egen maskinvare og til den Linux-distribusjonen du skal installere. Disse rådene er nyttige uansett hvilket operativsystem man skal installere fra bunnen av.

Har du en moderne PC med PCI-baserte enheter, vil Linux ved installasjon i de fleste tilfellene finne alle maskinvarekomponentene dine. Er du usikker om Linux støtter din maskinvare, kan du for eksempel sjekke Fedoras, Red Hats, SuSEs, Debians (Skolelinux) eller Ubuntu egen liste over maskinvare som støttes (Linux Hardware Compatibility List).

UEFI[rediger]

Skulle du få problemet med UEFI er rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene. Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.

Endre Windows-partisjon[rediger]

I den videre installasjonen forutsetter jeg at du har ledig plass på harddisken din til Linux. Ledig plass betyr ikke ledig plass på en Windows-partisjon (C..Z) men at det er fysisk ledig plass utenfor din Windows-partisjon. Tar Windows-partisjonen din hele disken kan du redusere størrelsen på Windows-partisjonen med programmer for eksempel PartionMagic og fips. PartionMagic må kjøpes og er enkelt å bruke eller Partition Master Free 10.8.

1. Ta komplett sikkerhetskopi av Windows-partisjonen/dokumenter eller filer 2. Start programmet, enten i Windows eller i bios, det finnes f.eks Ultimate boot CD (Ranish Partition Manager) men er ikke egnet for UEFI bios. 3. Du kan eventuelt bruke Hirens boot CD.

OpenSuSE Linux-distribusjon[rediger]

Skolelinux/DebianEdu er Linux-distribusjonen tilpasset Skole. Ønsker du å installere Skolelinux/DebianEdu finner du siste versjon på https://wiki.debian.org/DebianEdu/. Mer beskrivelse på hvordan du installere og setter opp Skolelinux finner du i kapittel 25. SuSE Linux krever noe mer enn Skolelinux. Siste versjon av SuSE Linux finner på https://www.opensuse.org. Fra hjemmesidene til OpenSuSE kan du til noen maskinarkitekturer laste ned ferdige ISO-filer. Du lager selv dine egne DVD fra ISO-filene. Hvis du kjøper en komplett pakke fra SuSE får du tillegg til gratis support også med en mer omfattende distribusjon. I vår enkle beskrivelse under forutsetter vi du bruker DVD\minnepenn som media. Vær oppmerksom på at ikke alle SuSE distribusjoner kan lastes ned som ferdige ISO-filer. Alternativet for deg er da installere OpenSuSE direkte fra Internett. Den kan installeres over nettverk.

Det er viktige å merke seg IP-adressen til kilden du laster ned fra. For nybegynnere kan installasjonen virke komplisert.

Vi antar videre at du ha media på DVD\minnepenn. Du starter installasjonen med laste inn Opensuse Linux fra DVD\minnepenn. Maskinen din må kunne laste inn operativsystemet fra DVD\minnepennen din. Fra første skjermbilde velger du "Installation". Tilsvarende som under Fedora. Første del av installasjonen er delt inn i følgende valg:

  • Valg av språk (velg norsk eller engelsk språkdrakt)
  • Valg av tastatur (her bør du velge norsk)
  • Type mus
  • Antall og type partisjoner (er du usikker velger du standard)
  • Programvarekomponenter
  • Oppstartsprogram
  • Tidssone og språk

Lar du SuSE håndtere partisjonene (Windows partisjoner og Linux filsystemer) vil det ble tatt hensyn til om du har FAT (Windows) eller NTFS (Windows 10 eller eldre) partisjon fra før av. På valget programvare kan du velge et standard system eller velge "Detaljert valg" hvor du også kan få med deg alle servertjenester (som for eksempel Apache, Samba, NFS) og et komplett Linux utviklingsmiljø. Til slutt er det bare å bekrefte og innstallasjonsprogrammet begynner å kopiere fra DVD-plata til harddisken. Etter at kopiering av media må du gjennom følgende valg:

  • Spørsmål om passord for root (dette er det samme som systemansvarlig)
  • Type nettverkskonfigurasjon (i mange tilfeller kan du velge det som er foreslått)
  • Sjekke noter og oppdateringer (det er viktige at du leser igjennom denne filen)
  • Autentiseringsmetode for maskinen din. Her velger du om du har din egen server eller om maskinen skal knyttes opp mot en server.
  • Definere lokale brukere (du kan ikke bare ha definert systemansvarlig)
  • Skjerm og skjermkort
  • Skriverkø med tilhørende skriver

Ulikt Fedora finner Opensuse Linux automatisk alle Windows-partisjonene dine og er et fornuftig første valg for de som er ferske Linux-brukere.

Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert. De siste notene finner du filen /usr/share/doc/release-notes/RELEASE-NOTES.en.rtf

Du finner også en egen html-versjon som har filendelsen *.html. Innholdet av den ser best med en nettleser som for eksempel Mozilla firefox.

I resten av kapittelet ser vi på en standard Fedora installasjon.

rsync[rediger]

rsync "options" "source" "destination" (Valg\kilde\plassering) -v : verbose -a : archive mode (Arkiv-modus) -z : compress file data (Komprimer fildata) h : human-readable (Menskelig-tilgang)

Installere på fedora: dnf install rsync

Debian: apt-get install rsync

rsync -Pavy dl.fedoraproject.org::fedora-stage/34/Fedora/$(uname -i)/iso/Fedora-34-$(uname -i)-DVD.iso

Laste ned linux fra terminal-økt:[rediger]

Skriv i terminal-økt: (Merker med orangs i terminal-økten). Ønsker du å endre mappen skriver du CD til ønsket plassering. wget http://releases.ubuntu.com/21.04/ubuntu-21.04-desktop-amd64.iso

Alternativ kan du bruke: Ubuntu\Debian: apt-get install jigdo-file

Du trenger: filnavn.jigdo

     filnavn.template

For å laste ned filen. Fordelen med jido er at du slipper å lase ned alt på nytt. Ulempen er litt mere vanskelig for nybegynnere.

Bruk ls kommandoen for å liste opp filer. Skriv f.eks jigdo-lite filnavn.jigdo i terminal for å starte nedlastingen. F.eks: [root@nittedal /home/download]# ls debian-10.9.0-amd64-DLBD-1.jigdo debian-10.9.0-amd64-DLBD-2.jigdo ebian-10.9.0-amd64-DLBD-1.template ebian-10.9.0-amd64-DLBD-1.template [root@nittedal /home/download]# jigdo-lite debian-10.9.0-amd64-DLBD-1.jigdo debian-10.9.0-amd64-DLBD-2.jigdo Så velger du nedlasting sted f.eks http://ftp.uninett.no/linux/debian-iso/10.9.0/amd64/jigdo-dlbd/ Så burde nedlastingen starte.

Torrent[rediger]

For fiberbrukere (På grunn av ofte lik opplasting\nedlasting) Kan det være lurt å vurdere torrent, da kan man få høyere hastighet hvis mange deler på image. Men for de andre DSL\Coax\mobil bredbånd brukere bør dette gå tregere.

http://www.bittorrent.org/beps/bep_0005.html

IPXE & PXE[rediger]

Det er mulig å installere fra internett\LAN Til dette trenger du installasjonskript: https://linuxhint.com/pxe_network_boot_centos8/

default menu.c32 label install_centos8 menu label ^Install CentOS 8 menu default kernel centos8/vmlinuz append initrd=centos8/initrd.img ip=dhcp inst.repo=http://192.168.15.1/centos8/

sudo firewall-cmd --add-service={dhcp,http,tftp} --permanent sudo firewall-cmd --add-port={4011/udp,69/udp} --permanent sudo firewall-cmd --reload

Du trenger å sette opp DHCP serveren for å gi tilgang til dette:

Nettverkkortet må støtte IPXE for dette skal virke.

Ellers bør du lese disse hvis du ønsker å vite hvordan det gjøres.

Det bør skrives litt om: http://wiki.mate-desktop.org/download Et tillegg for de fleste distribusjonene som burde være en del av.

Fortsett til neste side