Øvelse om aktiv lytting 1

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Hva handler øvelsen om?[rediger]

Her beskrives opplegget for en øvelse knyttet til aktiv lytting som er beregnet til å ta ca.45 minutter.

Mål[rediger]

  • Å forstå prinsipper for aktiv lytting
  • Å lære seg samtaleferdigheter knyttet til aktiv lytting.
  • Å styrke evne til å reflektere over egne samtaler

Selv om man samtaler om en konkret tematikk i veiledningsøvelsen handler den primært om å øve seg på å være aktivt lyttende. Tanken med aktiv lytting er at veileder i størst mulig grad skal få frem mulig begrunnelser for veisøkerens handlinger. Målet er at veisøker skal bli mer bevisst og “klar over” sine egne handlinger, det vil si styrke sin egen praktiske yrkesteori.

Anbefalt antall i gruppen[rediger]

  • Det anbefalte antall er på 3 personer. Denne øvelsen blir gjennomført i gruppe med veileder, veisøker og observatør.

Forberedelser[rediger]

  • Øvelsen baserer seg på at studentene både har fått en generell innføring i veiledning og aktiv lytting (halv time til to timer). Prinsippene for aktiv lytting blir forankret i en humanistisk psykologi. Foredraget om aktiv lytting blir satt i sammenheng med de to videoene til Rogers som det er lenket til (intervju med Rogers om kjennetegn ved klientsentrert terapi og første del av samtalen med Gloria).
  • Veisøker og veileder bør ha tilgang til et forberedt veiledningsgrunnlag. Man kan bruke noe tid på å la studentene skrive et veiledningsgrunnlag først. Gruppen må så bestemme hvilket veiledningsgrunnlag de vil bruke i øvelsen. I tillegg må man bestemme hvem som skal være veileder og observatør.

Rollefordelingen[rediger]

  • Observatøren bør fokusere på å kartlegge hvilke prinsipper for aktiv lytting som veileder forsøker å benytte seg av. Blir det tid i øvelsen kan man bytte på rollene.
  • Lærere bør også gå rundt å høre på hva studentgruppene snakker om under øvelsen.


Punktliste til studentene under gjennomføring av øvelsen[rediger]

Studentene bør få delt ut en punktliste i papir som de kan bruke som hjelpe under gjennomføringen av øvelsen. Denne malen blir delt ut til studentene rett før gjennomføringen av øvelsen

I denne øvelsen skal man veilede ut fra prinsippene om aktiv lytting. Som veileder skal du derfor ikke å gi så mange råd eller komme meg dine egne vurderinger av hva du mener om problemet. Du kan eventuelt forsøke å gi råd helt mot slutten av samtalen. Husk at selv om aktiv lytting handler om å bruke ulike spørsmålsteknikker er tilnærmingen basert på at man har en grunnleggende positiv og nysgjerrig innstilling til veisøkeren. Forsøk derfor å konsentrere deg om å forstå det veisøkeren sier. Prøv å anstreng deg for å være der til stede for den andre.

Spørsmålteknikker å øve på
Forsøk å bruke noen av følgende spørsmålsteknikker:

  • Parafrasering. Forsøk å repetere (parafrasere) det som blir sagt: “At du gjengir så nøyaktig som mulig det siste som veisøker sa”. Det bidrar ofte til at veileder fortsetter å snakke.
  • Gjengivelse av nøkkelord. Forsøk å gjengi spesielle nøkkelord som du ønsker veisøker skal si noe mer om: Veisøker: "Det handler om holdninger." Veileder: Holdninger?
  • Oppsummering. Forsøk å oppsummere eller gjengi essensen av det du mener veisøker sier etter en lengre samtalesekvens. Lytteren omformulerer med egne ord det den andre har sagt og sjekker at det er riktig: ”Du mener altså at…” (omformulering), ”Har jeg tolket deg rett når du sier…”,(omformulering). ”…er det riktig oppfattet?” (omformulering).
    • Veileder kan forsøke å oppsummere hva veisøker har sagt mot slutten av samtalen.
  • Åpne spørsmål. Forsøk å be om utdypning av noe som står i veiledningsgrunnlaget: Ved åpne spørsmål søker lytteren å utdype det den andre har sagt: “Kan du utdype/forklare meg”, ”Du sa… kan du

fortelle mer om det?”, ”Du nevnte ordet…, hva legger du i det?”, ”Jeg forsto deg ikke riktig da du beskrev…, kan du gjenta det?”, ”Hvilke fordeler og hvilke ulemper…?”

  • Speile følelser. Gjenspeile følelser: Lytteren forsøker å tolke talerens bakenforliggende følelser: ”Du høres veldig opprørt ut, har det hendt noe spesielt?” ”Jeg hører på deg at du er stolt over at du har lykkes, ikke sant?”
  • Som veisøker kan det vært lurt å skriv ned stikkord underveis hvis det er noe du vil si, men så ønsker du ikke avbryte veisøker
  • Oppmuntring. Bruk støttende lyder som "mmmmm", "ja"
  • Mot slutten av samtalen kan du eventuelt forsøke å utfordre veisøker litt mer.


Gruppefunksjoner

  • Veisøker starter samtalen med å fortelle om det som står i veiledningsgrunnlaget(15 minutter)
  • Observatørene er støttespillere for veileder og kan hvis veileder ønsker det gi råd om i hvilken grad punktlisten/veiledningstilnærmingen/prinsippene for aktiv lytting blir fulgt opp. Observatøren gir sine kommentarer etter samtalen er over. Det er en fordel om observatøren forsøker å registrere hvilke konkrete lytteteknikker som ble brukt.
  • Veileder kan stoppe samtalen underveis og spørre observatørene i hvilken grad de mener vedkommende klarer å følge punktlisten. Eventuelt høre om råd i forhold til å gjøre korrigeringer.


Etter samtalen

  • Hovedfokus ligger i å reflektere rundt aktiv lytting. Dette kan alle sammen snakket om hvordan prinsippene for aktiv lytting fungerte etter at veiledningsøkten er over (Da vil man metakommunisere). Husk at dette er en øvelse. Ikke vær for kritiske mot hverandre i diskusjonen etter samtalen. Man opplever seg gjerne som sårbar i slike øvelser. Særlig veileder og veisøker. NB! Husk at det er veiledningstilnærmingen og ikke veilederen som person dere skal diskutere.
  • Får dere tid kan dere kjøre opplegget en gang til med nytt veiledningsgrunnlag, det vil si at dere bytte roller og så kan noen andre i basisgruppen forsøke å være veileder og en være veisøker.

Evaluering av øvelsen[rediger]

  • Ble gjennomført på førskolærerutdanningen november 2010 og januar 2011. Omtrent alle studenter synes det var en interessant og lærerik økt. De hadde ikke lært noe om veiledning tidligere i utdanningen, men de fikk først en innføring i veiledningpedagogikk og aktiv lytting på 2 timer. Noen av studentene har drevet litt med pedagogisk veiledning gjennom jobben, men de fleste hadde ingen erfaring med veiledning. Læreren gikk rundt og hørte på noen grupper under gjennomføringen av øvelsen. Inntrykket var at åpne spørsmål, parafrasering og gjengivelse av nøkkelord var de mest hyppig brukte strategiene. Oppsummering og speiling av følelser ble ikke like mye brukt.
  • En litt annen variant av den samme øvelsen ble også gjennomført høsten 2011 på førskolelærerutdanningen. Studentene skulle få veiledning på valg av tema i forhold til veiledning på bacheloroppgaven, det vil si mer oppgavefaglig veiledning. Dette fungerte ikke like bra som mer yrkesfaglig veiledning. Det ser ut til at veisøker i større grad forventer å få råd ved oppgavefaglig veiledning. Det ser derfor ut til å være en fordel om veiledningen tar utgangspunkt i et gjennomtenkt og forberedt veiledningsgrunnlag. Da besto gruppene også av 5 personer. Dette fungerte ikke så bra som grupper på 3 fordi flere ble passive og meldte seg ut. Det er også en utfordring å få alle gruppene til å jobbe målrettet under øvelsene. Noen begynner raskt å snakke om andre temaer.