Sebastiansk/Alfabet og uttale

I. Det sebastianske alfabetet

Under følger en gjennomgang av det sebastianske alfabetet, med norske eksempler på uttale. Uttalen av språket er svært lik som på italiensk og kirkelatin.

Aa	Som på norsk «mage»
Bb	Som på norsk «brent»
Cc	Som “tsh” før “i” og “e”, ellers som på norsk «kunst»
Dd	Som på norsk «dame»
Ee	Som på norsk «sted»
Ff	Som på norsk «kaffe»
Gg	Som "dzj" før “i” og “e”, ellers som på norsk «sag»
Hh	Stum, uttales aldri
Ii	Som på norsk «pil»
Ll	Som på norsk «smil», aldri som i «bål
Mm	Som på norsk «same»
Nn	Som på norsk «land»
Oo	Som på norsk «kål»
Pp	Som på norsk «park»
Qq	Som på norsk «kvinne»
Rr	Som på norsk Som på norsk «hard»
Ss	Som på norsk «pris»
Tt	Som på norsk «si'tt'e»
Uu	Som på norsk «mord»
Vv	Som på norsk «stav»
Xx	Som på norsk «heks»
Zz	Som på norsk «satse»

Som man ser finnes ikke de norske bokstavene J, K, W, Y, Æ, Ø og Å.

II. Diftonger

cc	Som "tsh" før "i" og "e", ellers som på norsk «dukke».
ch	Hard k, som på norsk «kone»
gg	Som "dzj" før "i" og "e", ellers som på norsk «hagle»
gh	Hard g, som på norsk «Gud»
ou	Samme som u, som på norsk «sol»
gn	Som på norsk «banjo» (som på spansk ñ)
qu	Ingen tilsvarende norsk lyd; Som "kw" i engelsk «question»
sc	Som på norsk «skitten» før "i" og "e", ellers som på norsk «delikat»

Trykk og aksent

Trykket legges alltid, uten unntak, på nest siste stavelse (vanligvis en vokal), med mindre det er aksenttegn i ordet som viser at trykket skal legges et annet sted. F.eks. skal alle ukedagene uttales med trykk på nest siste stavelse, unntatt mercrédiem og giovédiem, fordi disse har akutt aksent på en annen stavelse, og uttales dermed annerledes.

Oppgave 1

Les følgende tekst høyt for deg selv flere ganger, slik at du lærer deg uttalen: "Bonum diem. Estavo natevum in la Norvégia. Avo cinquantaquattrum agnes e habito in Oslo. Ego laboro como professorum pré un' escola per des infantes. Studo sebastianum per instanzia, et avo finivo la tasca, finalemente. Nunc mangieravo dinerum cum ma familia".