Pedagogikk/Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap

Barns læring

Hvordan lærer barn? Dette er et spørsmål som har opptatt filosofer og pedagoger i lang tid. De fleste foreldre har nok også noen ideer om hvordan barna deres tilegner seg kunnskap. En viktig grunn til at det har utviklet seg så mange teorier om hvordan barn lærer er nok også det faktum at barn også lærer på mange ulike måter. Nedenfor finner du en oversikt over noen av de mest vanlige læringsteoriene.

I den skandinaviske pedagogiske tradisjonen har man de siste tiårene blitt stadig mer opptatt av sosiokulturell læringsteori. Dette gjenspeiler seg også i valg av pensumbøker for lærerstudenter. Ved grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold bygger for eksempel Line Witteks bok om læring på sosiokulturelle læringsteorier. Men selv innenfor denne teorirammen finnes det et vell av ulike teorier noe som heller ikke gjør det enkelt å velge mellom hvilke teorier som det er mest aktuelt for noen studenter å lære noe om. Det er allikevel noen fellestrekk og det er at de fleste nyere teorier hevder å være inspirert av tenkningen til Lev Vygotskij.

Samfunnet som barna lever i påvirker også hvordan de lærer. I Norge bruker for eksempel barn stadig mer fritid med bruk av digital teknologi.

Boken «Læring i og mellom mennesker» av Line Wittek

• Wittek snakker om begrepet distribuert intelligens. Det mest vanlige terminologien er distribuert kognisjon. Ressurser:
  • Engelsk wikipediaartikkel om socially distributed cognition.
• Ann Brown
• Mappevurdering

Boken «Lærere i skolen som organisasjon

Nettverkssamfunnet og skolen av Krumsvik

• I denne boken fremhever Krumsvik fremveksten av nettverksamfunnet. Det er særlig Manuell Castells som har vært viktig i beskrivelsen av hva som kjennetegner dette samfunnet. Ressurser:
  • Engelsk wikipediaartikkel om network society.
  • Svensk wikipediartikkel om Manuell Castells (mer utfyllende enn norsk wikipediartikkel).

Læreres profesjonelle læring i skolen av Munthe og Postholm

• Positivt med fokus på Lesson study
• Litt lite fokus på læring i nettverk (jmf. referere til artikkelen om Torontosystemet), (Annet eksempel, Baltzersen og Eliassen, publisere i Brage?).

Skolen som organisasjon og arbeidsfellesskap av Jenssen og Roald

• Fokus på lærerteam.
• Kommunikative ledelse (aktiv lytting blir fremhevet).

Læreren i hjem-skole-samarbeidet

• Trekke inn eksempelet fra NRK-serien lærerne i wikiboken.

Lærerprofesjon og profesjonsetikk av Ohnstad

• Sentrale spørsmål: Hvorfor har læreryrket høyere status i noen land når det er samme oppgave som blir gjort? Hvor viktig er slik status for at lærere skal gjøre en god jobb?

Å løpe mot stjernene av Juell og Nordskog

Boken handler om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser.

Platon hevder at evnen til undring er filosofiens opphav. Dette synspunktet blir fremmet i dialogen Theaetetus. Paul M. Opdal mener barnets evne til undring er undervurdert i skolen. Store forskere og små barn har den samme evnen til undring. Man er i stand til å se på en selvfølgelighet som en gåte.

• Hvorfor er månen rund?
• Det har jeg aldri sett før at mauren har så smal linje.

(Slike spørsmål danner også utgangspunkt for ideutvikling innenfor Knowledge Building-pedagogikken).

Ekstra ressurser

• Howard Gardner (Engelsk wikipediaartikkel)
• De mange intelligenser
• Filosofi med barn og ungdom (Inspirert av Sokrates), Theaetetus
• Matthew Lipman (Grunnlegger av filosofi i skolen) (engelsk artikkel)

Se også andre artikler

Norske wikipediaartikler

• Læring (uferdig oversiktsartikkel som trenger revisjon)

Se også videoressurser

Engelske videoressurser

• Filosofisk samtale. Eksempler fra norsk skole.
• Om filosofisk samtale i korte trekk.
• Teacher Education in Philosophy for Children in Multicultural Contexts.

Forslag til videre arbeid

• Oversette den engelske artikkelen om socially distributed cognition til norsk wikipedia.
• Finne flere videoressurser.
• Utvide artikkel om sosiokulturelt læringssyn. Skrive i norsk wikipedia om «group cognition» og «knowledge building»