Digital oppvekst

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk

Kjennetegn ved den nye digitale oppveksten[rediger]

Statistikk[rediger]

De fleste barn og unge i Norge i dag har datamaskin hjemme, som de bruker i fritiden. I 2000 var det 49,3 prosent av norske husholdninger som hadde internett. Dette økte til 68,2 prosent i 2005 og til hele 87,5 prosent i 2007 (Norway Internet Usage and Marketing Report 2007). Ifølge en landsomfattende undersøkelse gjennomført av Medietilsynet i 2008 er det 73 prosent i aldersgruppen 8–18 år som bruker internett daglig. I løpet av en uke oppgir hele 95 prosent av de unge at de har vært innom internett minst én gang. I gjennomsnitt bruker gruppen to timer per dag på nettet, og internett er nå den mediekanalen som de unge bruker mest tid på. Det er heller ikke store kjønnsforskjeller (Lindbøl 2008).(Tekst i dette delkapittelet er hentet fra Baltzersen 2009 av forfatteren selv).

Antallet innholdsprodusenter har eksplodert[rediger]

Internettbruken har de siste årene gått gjennom et generasjonsskifte. Weben fungerer i dag i større grad som en brukevennlig plattform der alle kan legge ut og dele ulike former for digitalt innhold. Begrepet web 2.0 ble for første gang brukt av O’Reilly Media i 2004 for å beskrive disse endringene. Det kanskje viktigste kjennetegnet ved utviklingen er at antallet innholdsprodusenter på nettet har eksplodert. Per 2010 finner man 4 milliarder fritt tilgjengelige bilder i bildedatabasen Flickr og 120 millioner videoer på YouTube.

Internett gir nå enhver bruker stor frihet til å kunne synliggjøre seg selv, sitt eget arbeid eller sine egne meninger. Utviklingen ser ut til å styrke kreative produksjonsformer som verken er markeds- eller eiendomsstyrte. Endringene skjer som følge av at de aller fleste husstander i den vestlige verden har fått tilgang til internett. Store deler av befolkningen har nå høyere utdanning og langt flere enn tidligere er skrivekompetente. Mange, både unge og eldre, ønsker å bruke fritiden sin til å gjøre noe nyttig for samfunnet over nettet (Benkler 2006).

Sosial kommunikasjon dominerer[rediger]

Selv om internett blir brukt til en rekke ulike aktiviteter (spill, lekser, musikk, e-post, frisurfing, informasjonssøk og nyhetssidebesøk), er sosial kommunikasjon med andre den dominerende aktiviteten blant de unge. De fleste ungdommer bruker e-post, hurtigmeldinger og nettsamfunn (for eksempel Facebook) daglig. Dette gjelder begge kjønn (Storsul m.fl. 2008). Det er også en vesentlig nedgang i kommunikasjon der de unge utgir seg for å være en annen person (Lindbøl 2008: 50).

I et nettsamfunn registrerer brukerne seg med navn eller kallenavn, personlig informasjon og gjerne et portrettbilde. Det mest vanlige er å ha et vennenettverk som hovedbasis. I tillegg er man gjerne også med i en rekke andre grupper. Man kommuniserer med andre ved å legge ut bilder og forteller om hva man holder på med. Det er dessuten vanlig å kunne chatte med hverandre via hurtigmeldinger (IM, Instant Messaging). Nettsamfunn som Facebook tilbyr dessuten brukerne en rekke underholdningstilbud som for eksempel ulike spill. I realiteten fungerer nettsamfunnene nå som et miniinternett på internett (Storsul m.fl. 2008). En viktig grunn til at mange bruker nettsamfunn er at de er oversiktlige å bruke. En ungdom sier følgende i et intervju om hvorfor vedkommende bruker nettsamfunn: Hvis det blir komplisert, mister det litt hensikten. Tanken er vel at en skal kunne tilegne seg informasjon og komme i kontakt med mennesker enkelt og raskt. Så det er jo det som kanskje er en fellesnevner med de [nettsamfunnene] som blir brukt mest. (ibid.: 29).

Nettsamfunn fungerer som en plattform, der en rekke mulige nettaktiviteter er samlet på ett sted. Dette gir brukeren bedre oversikt, og det blir mindre tidkrevende å forholde seg til et nettsamfunn der alle er med, fremfor å delta i flere ulike nettsamfunn. De unge bruker dessuten ulike sosiale nettjenester som utfyller hverandre. Facebook blir for eksempel brukt til å se på andres profiler og holde oversikt over hva som skjer av sosiale aktiviteter. MSN (hurtigmeldingssystem) blir brukt til direkte kommunikasjon, mens mange ser på underholdende videoklipp på YouTube. E-post blir mest brukt til mer seriøse henvendelser relatert til skole eller jobb (ibid.).

Den generelle tendensen er at majoriteten av barn og unge i dag deltar i ett eller flere sosiale fellesskap på internett. De unge ser ut til å bruke mer tid på nettet til å kommunisere med dem man kjenner fra før. Det er blitt lettere å holde kontakt med venner som flytter, slektninger som man ikke treffer så ofte, eller venner som ikke bor i nærmeste nabolag (ibid.).

Lettere å finne sin plass i subkulturer[rediger]

Fordi ungdom med spesielle interesser som skiller seg fra majoriteten på hjemstedet, vil nettfellesskap kunne fungere som en viktig alternativ, sosial arena. I spillet World of Warcraft (WoW) deltar for eksempel spillerne i et enormt verdensomspennende spillfellesskap med brukere fra hele verden. Her kan man få dyrket spillinteressene sine og samtidig ha sosial kontakt med andre spillere (Linderoth og Bennerstedt 2007). Et nettfellesskap med wikipedianere bidrar i utviklingen av leksikonet Wikipedia. Her kan unge som er interessert i språk og lignende, treffe andre likesinnede. Gaysir er et nettsted for homofile, som gjør det lett å komme i kontakt med andre med samme legning. Et kjennetegn ved disse fellesskapene er gjerne at det er relativt lav terskel for å bli med i slike fellesskap. WoW koster penger, men det er gratis å være bidragsyter i Wikipedia eller delta på Gaysir.

Hva viser de siste undersøkelser[rediger]

Digitale verktøy tar stadig mer plass i barns hverdag.

I rapporten "Barn og digitale medier 2010" legger Medietilsynet fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om barn og unges bruk av de elektroniske mediene PC, Internett, mobil og elektroniske spill. Rapporten er en oppfølger til de tidligere SAFT-undersøkelsene som ble gjennomført i 2003 og 2006 og Trygg bruk-undersøkelsen 2008. Medietilsynets formål med rapporten er å gi en samlet fremstilling av barn og unges bruk av ulike typer digitale medier og tilgangen til slike medier.

Hovedfunn i 2010-undersøkelsen

  • Tilgang: Omtrent alle barn i Norge har tilgang på PC og internett: Omtrent tre av fem har egen PC, og cirka halvparten har bærbar PC.
  • Personvern: Barna er relativt bevisst på hva de legger ut av personlige informasjon om seg selv og andre.
  • Elektroniske spill: Barna bruker i gjennomsnitt omtrent en og en halv time hver dag.
  • Støtende seksuelt materiale: Til sammen har 14 prosent av barna opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer på internett i løpet av det siste året. Jenter har opplevd dette i større grad enn gutter.
  • Tilsyn fra foreldrene: Barna oppgir at de har mye alenetid på internett, mens foreldrene i større grad enn barna oppgir at de ofte sitter sammen med barna når de surfer på internett.
  • Sosial kommunikasjon: Deltakelse i nettsamfunn og chatting er populært.
  • Personlige møter: Nesten ett av fire barn har i løpet av det siste året møtt noen i virkeligheten som de først traff på internett. Dette er en høyere andel enn det foreldrene tror.
  • Mobbing: Digital mobbing med ny teknologi forekommer.
  • Mobiltelefon: De fleste (90 prosent) har egen mobiltelefon og flertallet fikk mobiltelefon innen de var 10 år.
  • Kildekritikk: Barna er forholdsvis bevisste og kritiske i forhold til informasjonen som ligger på internett.

(Barn og digitale medier 2010)

Sosial kommunikasjon over nettet[rediger]

Chatting[rediger]

Chatting er blitt en vanlig måte for barn å kommunisere på.

Nye nettsamfunn- sosial kommunikasjon over nettet

Bruk av sosiale medier som facebook, blogg, snapchat, whatsapp og enda flere kommunikasjonsverktøy blir stadig mer utbredt. De nye kommunikasjonskanalene har blitt en del av hverdagen til stadig flere av oss, og barn og unge bruker mye tid på det.

Hva er chatting?[rediger]

Chat, også kalt lynmelding, er en fellesbetegnelse for en type kommunikasjon over nett som skiller seg fra e-post med at samtalen foregår i tilnærmet sanntid og samtalen fungerer mer som en telefonsamtale enn en e-postutveksling.(Ord og begreper). Tidligere ble det å chatte kun omtalt som at man kommunisere med andre over nettet, fortrinnsvis på datamaskinen. Parallelt med utviklingen av smartphone har chattingen nå utviklet seg til å gjelde andre kanaler og sosiale medier. Når man snakker om den nye medieteknologien, omfatter dette alle typer anvendelser hvor en overfører informasjon ved digital teknologi, datasystemer eller telekommunikasjonsnettverk. Den teknologiske utviklingen som vi nå er inne i, fører til at mediene (TV, radio, online-Internett, mobil) blir tilgjengelige som hybride tjenester over et bredbåndsnett. (Kulturdepartementet, 2011)

På nettet finnes chatterom om de aller fleste tema. Det finnes egne barnechatter og chatter for voksne. Mange benytter seg av «lokale» chatter, for eksempel på fotballagets hjemmeside. Disse chattene er også åpne for alle, men det er større sannsylighet for å møte noen fra nærmiljøet her enn på en «nasjonal» chat. Det er mulig å lage egne chatterom på nettet, om temaer man ønsker å debattere. Det er også mulig å lage lukkede chatterom, hvor gruppen godkjenner nye deltagere. Dermed kan en vennegjeng lage seg et eget rom hvor bare de chatter.Instant messenger er en noe annerledes måte å chatte på. Her laster man ned et program på maskinen som gjør det mulig å se når venner – som også har lastet ned dette programmet – er på datamaskinen, og man kan «snakke» med de direkte. Eksempler på slike program er MSN. Videre så har man forskjellige chatrom som viber, snapchat, whatsapp og enda flere som man kan laste ned på smartphone. (Børrud, 2004)

Hvordan chatter man?[rediger]

Chatting kan foregå ved at man søker opp personer man gjerne vil ha på vennelisten sin, og alle må godkjenne for å komme på hverandres lister. Dette gjør at ikke hvem som helst kan skrive til deg. Her kan man også snakke med flere om gangen, ved å invitere folk inn i samtalen med ett enkelt trykk. Når man snakker to og to kan man også dele filer med hverandre ved å sende bilder, musikk eller andre typer dokumenter. I dag har vi også web-kamera som man kan feste til datamaskinen hvis den ikke allerede er innebygd. Da har man mulighet for å se hverandre mens man skriver eller snakke sammen hvis man har en mikrofon koblet til eller i dataen. Nå kan man til og med spille forskjellige spill med den man skriver med. Det er også mulig å gå inn i åpne chatrom der hvem som helst kan delta uten at man er på en venneliste chat.no. Innenfor de forskjellige kanalene kan du finne chatrom med forskjellige interesser, hvor du kan chatte med folk som har samme interesse som deg.

Er det farlig å chatte?[rediger]

Det er ikke farlig å chatte. Så lenge du – og barna dine – husker på chattereglene og er anonyme. Når ingen vet hva du egentlig heter eller hvor du bor, kan du chatte i vei. Men husk alltid på at de du chatter med kan være noen helt andre enn de de utgir seg for å være. Selv om et chatterom har aldersgrense kan hvem som helst gå inn. Det er fullt mulig for barn og unge å gå inn på chatterom med høyere aldersgrense.Og det er fullt mulig for voksne å utgi seg for å være barn – for å komme i kontakt med andre barn og unge. (Børrud, 2004)

Nettsamfunn[rediger]

I dag er det vanlig å chatte via nettsamfunn. Man melder seg inn i et nettsamfunn ved å registrere navn og annen informasjon om seg selv. Det vanligste og mest brukte stedet i Norge er Facebook.

Fil:Triptych game - official screenshot 1.jpg
Dataspill kan være fengende for barn i alle aldre. Her er et "screenshot" fra spillet Triptych.

Dataspill[rediger]

Det finnes mange forskjellige typer dataspill. Det kan dreie seg om alt fra TV-spill man kjøper i butikken til PC-spill man finner på internett. Eksempler på gratis internettbaserte småspill finner man på 123spill.no og 1001spill.no hvor det finnes til sammen over 4000 spill og det kommer stadig nye. I rapporten fra Medietilsynet kan man lese at barn spiller i snitt en og en halv time hver dag i snitt. De spiller vanligvis sammen med familie, venner eller alene. Kjønn og alder innvirker på hvilke spill som spilles. Gutter foretrekker sport- og bilspill, skyte- og actionspill, og rollespill i større grad enn jenter, mens jentene foretrekker partyspill og humor-/tegneserieaktige spill (Barn og digitale medier 2010).

Kjønnsforskjeller[rediger]

Bruk av PC: Tidligere undersøkelser viser at gutter har betraktelig bedre kunnskaper innen bruk av data enn det jenter har. Nyere undersøkelser(undersøkelse som Høgskolen i Buskerud har utført på oppdrag fra Forbrukerrådet og Barne- og likestillingsdepartementet), viser at jenter stadig tar innpå guttene. De siste årene har jentene blitt vesentlig bedre i bruk av data, både teknisk og ved bruk av ulike programvare. De bruker også datamaskinen i mye større grad til hjelp og bruk i skolearbeidet nå, enn tidligere. Artikkel på regjeringen.no.

Det er store forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder bruksområder av datamaskinen. Gutter bruker mesteparten av tiden på dataen til å spille ulike dataspill, mens jenter i mye større grad bruker den til å chatte med venner, samt gjøre skolearbeid. I undersøkelsen Høgskolen i Buskerud gjennomførte, kom de frem til følgende: ”Mens jentene bruker PC i skolearbeidet 5,5 timer i uka, er guttene nede i 4,7 timer. Gutter rapporterer at de bruker mer tid på PC-spill enn jenter, og her er forskjellene på kjønn markante. Gutter spiller i snitt 9,5 timer i uka, jentene bare 2,5 timer”

Bruk av mobil: I en undersøkelse utført av Telenor Resesarch and Innovation, Telenors forsknings- og utviklingsavdeling, har de kommet frem til at gutter oftere har dyre, nye og avanserte telefoner, mens jentene bruker litt ”enklere” telefoner. Likevel mener forskerne at jentenes mobilbruk er mer avansert og omfattende, og at de generelt sett er mer aktive på ulike nettsamfunn enn det gutter er. Denne typen tjenester, som jenter ofte utforsker på nettsamfunnene, er gutter mer interessert i å utforske via sine mobiler. Grunnen til dette kan rett og slett være at jenter lettere gir opp når det blir for tidskrevende og klønete, mener forskerne. På mange måter er dette også positivt. Jentene er kritiske brukere som krever at tjenester fungerer. Hvis raskeste vei til målet er å gjøre ting på PC-en, velger jentene dette. Det er ingen skam å være hverken tidsmessig effektiv og kritisk bruker, sier forskerne. Les mer om bruk av mobil på forbruker.no

Aldersforskjeller[rediger]

I dagens samfunn finner vi data- og internettbrukere i alle aldersgrupper, helt ned til barnehagealder finner vi brukere som utforsker og spiller på nett.


Internett som mulighetenes arena?[rediger]

Barnet som digital produsent eller konsument?[rediger]

Å konsumere er å fortære eller forbruke. De minste barna konsumerer hovedsakelig internettinnhold. De er mottakere og brukere av programmer og tjenester som de synes er morsomme. Å produsere viser til at man lager et produkt. I internettsammenheng vil det si å komme med eget bidrag til fellesskapet. Dette kan være snakk om alt fra faglig relaterte produkter, til tanker og meninger. Det kan være film, musikk, tekst, bilde og lignende. En blogg er for eksempel et sted der man kan komme med tanker, meninger og synspunkter, dermed produserer man.

Det å produsere og bidra med eget innhold til fellesskapet har blitt utrolig enkelt med det vi kjenner som Web 2.0, altså den nyere generasjonen nettsider. En side vi godt kjenner til i dag er Youtube. Dette er et godt eksempel på hvordan brukerne både konsumerer og produserer materiale. De står fritt til å surfe rundt på nettstedet og konsumere det som ligger der, men også bidra på egenhånd, ved å lage seg en egen brukerkonto og laste opp egne bidrag i form av videoer. Det er i hovedsak denne formen for nettsteder som dominerer blant ungdommer i dag, i tillegg til sosiale nettsteder.

Den digitale hverdagen sett i et aldersdiffrensiert perspektiv viser at hverdagen til de aller yngste preges av spill, lek og utforskning, mens etter hvert som de kommer i skolealder forandres bruken til også omfatte kunnskaps- og ressursbruk av nettet. Sosiale nettsteder har blitt en alternativ møteplass for ungdom, hvor de kan kommunisere med hverandre og vise hvem de er gjennom hva de publiserer. Digitale hjelpemidler har blitt en stor del av barn og ungdommers dagligliv.

Problemområder ved barn og unges digitale hverdag[rediger]

Bruk av PC og internett kan by på problemer hvis man ikke bruker det riktig..

Overdreven eksponering av følelser og personinformasjon[rediger]

Det publiseres informasjon om personer som ikke vet om det og som ikke har godkjent at dette blir gjort. Blogger er eksempler på steder slike hendelser kan finne sted. I de fleste tilfeller praktiseres blogger på den måten de er ment som, å dele meninger og tanker om ting, både personlig, kulturelt og generelt. Noen velger derimot denne metoden for å spre rykter og utsette personer for verbal og digital mobbing. Dette temaet er svært vanskelig å ta tak i, da informasjonen er ute av andres kontroll det øyeblikket det er publisert på internett slik at alle kan se det. Dersom hele navnet er nevnt i innlegget, eller i artikkelen/teksten, som er lagt ut, kan dette by på problemer ved søk av jobb. Som tidligere nevnt er internett blitt en slik stor søkemotor som brukes i de aller fleste situasjoner, også for arbeidsgivere som er interessert i å finne informasjon om arbeidssøkerne sine. Ved å søke på Google kommer alle artikler med navnet ditt opp. Hvis noen da har lagt ut negativ informasjon som du kanskje ikke selv er klar over, vil ikke dette ha positiv betydning i jobbsøkingen. Det kan selvfølgelig også hende at du har blogget på egenhånd, og har i noen sammenhenger lagt ut svært personlig informasjon, som du ikke hadde tenkt plutselig kunne slå tilbake på deg. Derfor må barn og unge lære seg å være bevisste på hva de legger ut av personinformasjon og overdreven eksponering av følelser.

Informasjonen som legges ut kan rett og slett også være falsk, både i forhold til personer og med tanke på fagartikler som brukes som referanser i oppgaver. Barn må lære seg å være kritiske til det de finner, gjerne dobbelsjekke informasjonen dersom dette lar seg gjøre. Det kan være en god idé å sjekke kildene som er benyttet i artikkelen, kanskje også følge kilder videre derfra igjen etc. På den måten har man fordypet seg ordentlig ned i stoffet og er sikker på at informasjonen de har funnet er til å stole på.

Benytte seg av falsk identitet[rediger]

Nettforumer er noe av det mest populære kommunikasjonsmetoden til barn og unge i dag. Problemet som dukker opp her, er de som benytter seg av falsk identitet og utnytter seg av dette for å komme i prat med unge jenter og gutter. I de fleste tilfellene utgir de seg gjerne for å være på alder med dem de søker, noe som er svært vanskelig for barna å oppdage. Her skapes det dermed et falsk tillitsforhold og i verste fall kan barnet gå med på å møte personen det har konversert med på nettforumet, hvilket kan få fatale følger.

Foreldre og voksne bør ha en dialog og samtaler med barna om hva de opplever på internett og hvordan internett fungerer. Problemet er at ikke mange barn og ungdommer har et ønske om å snakke med foreldre og foresatte om hva de foretar seg på nettet. I mange tilfeller er de unge overlegne de voksne når det gjelder digitale ferdigheter og kan derfor skjule sine handlinger slik at de voksne ikke finner ut av dem. Dette endrer seg heldigvis med tiden, da teknologien også har mye å si for voksne og de tilegner seg mer og mer kunnskap rundt dette temaet. Et problem som da lett kan dukke opp er at barn og unge ikke respekterer den kunnskapen de voksne besitter. Voksne vet som regel mer og mer om kildekritikk og hvordan man skal forholde seg til medier.

Publisering av bilder på Internett[rediger]

På nettsteder som Nettby og Facebook er det svært populært å legge ut bilder av seg selv. På Facebook kan du bestemme at det bare er vennene dine som får se bildene, men her må man passe på at det øyeblikket bildene er publisert på Facebook har de alle rettighetene til disse bildene. Derfor bør man være kresne på hva man legger ut. Som tidligere nevnt er Nettby åpen for alle og alle kan se hva du foretar deg på profilen. Dette er grunn god nok til å være enda mer kritisk til hva som publiseres. Disse bildene kan hvem som helst kopiere, lagre på egen PC og dette kan misbrukes på ulike måter. Ute på nettet er det svært mange eldre mennesker som blir tilfreds av å se på bilder av barn og unge. Foreldre bør snakke om dette med barna sine slik at de er oppmerksom på problemet. Dersom de voksne har problemer med å få snakket om dette og lurer på hva barna tar for seg på nettet, kan de opprette egne profiler uten bilder slik at ingen ser hvem de er. På denne måten kan de se på profilen til barna sine og se hva de publiserer og hvem som snakker til dem.

Kilder[rediger]

(lesedato 170209)


Eksterne lenker[rediger]

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2441885.ece (lesedato 250508)