Hopp til innhold

Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert/Forvirrande omgrep i elektrisitetslæra

Fra Wikibøker – frie læremidler
Bokmål: Denne siden er delvis på bokmål, og ikke fullstendig oversatt til nynorsk.

Oppklaring av forvirrande omgrep i elektrisitetslæra[rediger]

Begrep

Forklaring

Forvirrende fordi …

Burde/kunne ha hett:

Sluttet elektrisk krets

En elektrisk krets hvor alle ledningene henger sammen og eventuelle brytere er skrudd .

Vi har lett for å forbinde ordet «sluttet» med at strømmen har sluttet å gå. Det er det motsatte som er tilfelle.

Sammensluttet elektrisk krets. (Begrepet sluttet er vel egentlig i denne sammenhengen en for­kortelse for sammen­sluttet.)

Åpen elektrisk krets

En elektrisk krets hvor det er et brudd på en (eller flere) av ledningene, slik at strømmen ikke kan gå.

Ordet «åpen» kan få oss til å tro at det er åpnet opp for at strømmen kan gå. Det er i virkeligheten lednings­kretsen som er åpnet opp, i betydningen at en eller flere ledninger er løsnet eller at en kontakt/bryter er skrudd av.

Brutt elektrisk krets. Manglende kontakt mellom ledninger.

Strømstyrke

Forteller hvor mange elektroner som farer gjennom ledningen. Strømstyrke er et mål for antallet elektroner som passerer et tverrsnitt av ledningen per sekund. (Se figur F2-13, s. 113.)

Begrepet «strømstyrke» sier ingen ting om hvor sterke elektronene er, bare hvor mange de er. (Eks. en strømstyrke på 1 A fra stikkkontakten i veggen er mye sterkere enn en strømstyrke på 1 A fra et lommelykt­batteri.)

Elektronmengde (antall elektroner per sekund), strømmengde, elektron­strømfrekvens

Elektrisk spenning

Forteller hvor mye energi det er i hvert enkelt elektron, altså hvor mye styrke det er i for eksempel et batteri eller en stikkontakt.

Ikke forvirrende i seg selv, men sammen med begrepet strømstyrke som ikke di­rek­te har noe med styrke å gjøre, blir det forvirrende.

Det passer bra at det heter spenning, for det er et dekkende begrep, hvis vi for eksempel sammen­ligner med spenning i en stålfjær eller en bue­streng. Men det kunne også gjerne ha hett elektrisk styrke eller elektrisk kraftnivå.



Dette er også forvirrende:[rediger]

Elektronene i en sluttet strømkrets flytter seg fra minus (-) mot pluss (+). Dette kan vi kalle elektronstrømretningen [svart prikkete pil]. Men vi sier at strømretningen går fra pluss til minus [grå tjukk pil]. I virkeligheten er det ingenting som flytter seg i den grå pilens retning. Vi har altså begrepene elektron­strømretning, som er den veien elektronene i virkelig­heten flytter seg, og strømretning. Det siste er ikke noe som eksisterer i virkeligheten, men en misforståelse fra flere hundre år tilbake, som verden ikke har våget eller tatt bryet med å rette opp, og som derfor skoleelever (og lærere) må slite med. Misforståinga skuldast den vidgjetne Benjamin Franklin.

Likning[rediger]

Elektrisk spenning, strømstyrke og elektrisk motstand kan sammenlignes med elever i et klasserom:

  • Spenningen er hvor lyst eller vilje elevene har til å komme seg ut. Høy spenning = sterk vilje til å gå ut.
  • Motstanden er hvor trang utgangen (døren) er. Høy motstand = trang utgang.
  • Strømstyrken er hvor mange elever som faktisk passerer dørstokken per sekund.
  • (Energi-innholdet i klasserommet er hvor mange elever det er i klasserommet ganget med hvor stor lyst de har til å komme seg ut.)
  • (Effekten er antallet elever som går over dørstokken per sekund ganget med lysten deres.)


NB! I en elektrisk krets er det slik at alle elektronene har like liten eller like stor “lyst” til å flytte på seg. Hvis ett elektron har mer “lyst” enn de andre, vil denne “lysten” fordele seg jevnt utover mellom alle elektronene. Vi må tenke oss i dette eksempelet at det samme gjelder for elever.