Hopp til innhold

Naturfag for ungdomstrinnet/8/Glukose

Fra Wikibøker – frie læremidler

Glukose, cellulose og stivelse

[rediger]

Glukose en enkel type sukker, som består av seks karbonatomer i en ring, med like mange oksygenatomer og dobbelt så mange hydrogenatomer forbundet til seg. Vi tegner gjerne glukosemolekylet forenklet som en sekskant:

Glukosemolekyl


I plantene settes glukosemolekyler sammen til større molekyler, som sammensatte sukkerarter (f.eks. vanlig sukker), eller cellulose:




og stivelse:




Cellulose og stivelse er begge lange kjeder av glukosemolekyler. Forskjellen er måten glukosemolekylene er bundet sammen på, og at stivelse har greinete kjeder (ikke vist på tegningen over). Stivelse, cellulose og alle sukkerarter kalles med et fellesnavn for karbohydrater.

Det finnes cellulose i mye av maten vi spiser, blant annet i grovt brød og salat. Cellulose i maten kaller vi kostfiber eller bare fiber. Dyr og mennesker klarer ikke å fordøye cellulose (fiber). Men fiber er bra for fordøyelsen, fordi det «smører» tarmene. Treverk og papir består for det meste av cellulose. Cellulose kan brenne. Når cellulose brenner, frigjøres energien fra fotosyntesen. Når vi fyrer i ovnen, er varmen og lyset fra flammene egentlig lagret solenergi som slippes fri igjen.

Stivelse finnes særlig i poteter og kornvarer. Stivelse er den viktigste energikilden i maten for menneskene som lever på jorda, og for alle planteetere i dyreriket.