Lese- og skriveopplæring med bruk av IKT

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk
Logo Wikilæreboken i
Norsk
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Fra Kunnskapsløftet[rediger]

Kunnskapsløftet

‎Kunnskapsløftet fokuserer på de fem grunnleggende ferdighetene

  • å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig
  • å kunne lese
  • å regne
  • å bruke digitale verktøy.

Elevene skal tilegne seg de grunnleggende ferdighetene for videre utvikling og læring. Dermed har det seg slik at lærer må kunne bruke digitale verktøy i klasserommet. Ved å skrive på PC får elevene nytte av både lesing, skriving, muntlig øvelse og bruk av digitalt verktøy. Elevene kan starte med dette allerede i 1. klasse. Det er et krav at elevene skal kunne skrive og lese etter første år på dette trinnet.

Da blir det også nødvendig å ”stimulere elevens lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet" (K:29). Dette kan man gjør når elevene får benytte PC til skrive- og leselæring. Læringsplakaten nevner også at skolen skal stimulere elevene "til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking”. Dette får de vært med på gjennom å produsere sine egne "verk" gjennom bøker og tekster de selv produserer og bestemmer hvordan skal se ut. Kritisk tenkning får de når disse blir produsert i kontakt med medelever som gir ris og ros til tekstene.

I norskfaget sier Kunnskapsløftet at det muntlige skal være "kommunikasjon med andre" (K:39). Dette får en til hvis flere elever jobber foran PCen. Videre nevnes det å lytte og tale som barna blir nødt til når de snakker sammen eller kommenterer hverandres tekster. Dette skal ”videreutvikles gjennom systematisk opplæring i ulike sjangere og aktiviteter" (K:39). Ovennevnte temaundervisning er en fin måte å tilfredsstille kravene som Kunnskapsløftet krever. Videreutviklingen blir gjort ved at skriveprosessen er prosessorientert. Innenfor norskfaget legges det vekt på å kunne bruke digitale verktøy. Det å beherske digitale verktøy gir mulighet for å arbeide med nye tekstformer og uttrykk, og dette kan åpne nye muligheter i lese- og skriveopplæringa, både i ”produksjon, komponering og redigering av tekster” (K:39). Dette er jo nettopp det Trageton mener er viktig, at elevene selv er "produsenter" av produktene som blir benyttet i skrive- og leselæring.

Hvorfor bruke tekstbehandling i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen?[rediger]

Tekstbehandling

IKT skal være et fornuftig redskap på linje med blyanten. Man skal bruke dette redskapet når det kan gi fordeler i læringssituasjonen, og altså ikke bare for ”IKT-ens skyld”. Mens det noen ganger passer best å ta i bruk redskaper som blyant og arbeidsbok, kan det andre ganger passe bra å bruke tekstbehandling (word) som redskap. I den grunnleggende skrive- og leseopplæringen kan tekstbehandling åpne for nye veier inn til barnets lese- og skrivelyst. Det er mange grunner til dette:

  • De fleste barn i dag er vant til å bruke PC hjemme, og det vil være positivt for dem å kunne bruke erfaringer fra hjemmet i skolearbeidet. De vil se at oppdagelser de gjør hjemme vil ha innvirkninger på arbeidet de gjør på skolen. På denne måten oppstår det kontakt mellom de miljøene barnet deltar i hver dag, og denne kontakten er viktig for å skape trygghet og mestring.
  • Det å relatere de to ferdighetene skriving og lesing opp mot PC vil kunne øke barns motivasjon. I dag sitter mange barn inne med mye kunnskap om bruk av PC allerede da de starter på skolen, og mange har positive erfaringer med bruk av dette verktøyet. Ved bruk av tekstbehandling i lese- og skriveopplæringen vil barna ta med seg disse positive erfaringene over i skolearbeidet.
  • Bruk av tekstbehandling vil sette fokus på det som er viktig å fremme hos 1. og 2.klassinger, nemlig selve skriveopplevelsen og skrivegleden. For mange barn kan det å skrive i seg selv være en så stor utfordring at selve opplevelsen og gleden ved det å faktisk skrive blir borte. Et vanlig skriveark kan nemlig by på større utfordringer enn vi kanskje tenker på; holde seg på linjene, starte på riktig plass på siden, mellomrom mellom ordene, avsnitt, små og store bokstaver etc. På PC-en løses disse utfordringene enkelt ved at PC-en selv gjør mye av jobben. Å holde seg på linjen er lenger ikke noe problem, og ved et lite tastetrykk vil små bokstaver bli til store. Dette er eksempler på hvordan fokuset kan flyttes fra de tekniske utfordringene barn møter i skriveopplæringen og over til selve skrivegleden. Ikke minst kan barn som sliter med å forme bokstavene riktig slippe å tenke på dette ved bruk av tekstbehandlingsprogram. Bokstavene formes av PC-en, og i tillegg får da barna se hvordan bokstavene egentlig skal se ut.
  • Bruk av tekstbehandling kan fremme tilpasset opplæring ved at barna kan lære seg de bokstavene de selv vil i sitt eget tempo.

Hvordan bruke tekstbehandling i den grunnleggende lese- og skriveopplæringen?[rediger]

Skal man lære å lese før man lærer å skrive? Eller er det best å skrive før man lærer å lese? Det er mange diskusjoner rundt dette. Arne Trageton fokuserer på det å lære seg å skrive før en lærer seg å lese i sin bok "å skrive seg til lesing". Boken konsentrerer seg om skrive- og leselæring fra 1. til 4 klasse.


Skrive seg til lesing på PC er en ny praksis som det er svært lite nordisk forskning på. Trageton velger først å vise hvordan praksis kan være. Deretter utvikler han et teorikapittel som begrunner hvorfor det å lære seg skriving før lesing er mer effektivt enn å lære seg lesing før skriving (Trageton, Arne 2003:215).

Arne Trageton er 1. amanuensis ved Høgskolen i Stord. Han har i mange år jobbet med å få elevene til å ”skrive seg til lesing” gjennom flittig bruk av digitale verktøy som PC. PC – skriving blir tatt i bruk i 1. klasse til 4. klasse. Han benytter ordet skrive- og leselæring isteden for skrive- og leseopplæring. Opplegget hans går ut på elevene i 1. klasse begynner med bokstavlæring ved å lære seg å skrive ord på PC. Deretter dannes egenproduserte tekster. På denne måten skriver man seg til lesing fordi man gjetter seg til lyder og sammensetting av bokstaver. Dette foregår over lengre tid, og tekstene elevene produserer, blir arbeidet med jevnlig. Prosessorientert skriving er enkelt på PC. PC-en gjør at man med enkelthet kan gå inn å fjerne og rette på bokstaver og tekst.


Ved bruk av PC har elevene mulighet til å sitte og leke seg med tastaturet i et vanlig skriveprogram på datamaskinen. Man trenger ikke tilgang til internett og det holder lenge med ”gjenbruksmaskiner” som skolene enten har fått av bedrifter eller skaffet seg gratis på andre måter. Det viktigste er at maskinene inneholder et skriveprogram som elevene selv kan produsere tekster og bokstaver på. Det finnes også gratis skriveprogram som kan lastes ned fra nettet som f.eks OpenOffice. Ved å la barna leke med bokstaver og ord i tekstprogram på egenhånd lærer de å være nysgjerrige på det de selv og andre gjør.


Lek med datamaskin gir rom for tilpasset opplæring[rediger]

Lek med datamaskin

Når elevene bruker datamaskin til lek og prøving, kan de vise hva de kan av bokstaver og ord fra før av. Læreren går rundt og spør og lytter og finner fort ut hvor mye den enkelte eleven kan. Dette kan være en fin måte for læreren å drive tilpasset opplæring på. Læreren kan da planlegge læring ut fra det nivået den enkelte er på. Elevene derimot kan konsentrere seg om lydene som "hører til" bokstavene istedenfor å fokusere på utforming og finskriving av den enkelte bokstav. Barna får positive assosiasjoner når de får produsere bokstaver og ord på egenhånd. Man må heller ikke se bort ifra at elevene fort tar etter hverandre og dermed får en kommunikasjon og en sosial prosess. De snakker om hva de gjør, hvorfor de gjør det og stiller spørsmål. Det eleven ikke kan, kan læreren hjelpe med.

Hva fokuserer man på i 1. klasse[rediger]

Når en ny 1.klasse starter på skolen er det et stort sprik i bokstavkunnskapene innad i klassen. Noen barn kan de fleste bokstavene, både store og små, mens andre barn kan svært få av bokstavene. Det sammen gjelder ferdighetene lesing og skriving. Hvordan kan bruk av tekstbehandlingsprogram tilpasse undervisningen til alle elever i en klasse hvor nivået spriker så mye? For å bli god til å lese er det ingen tvil om at man må ha god bokstavkunnskap.

Bokstaver

Ved tradisjonell bokstavinnlæring har undervisning som oftest gått ut på å at alle elevene lærer èn og èn bokstav i samme tempo. Det vil si at de elevene som allerede kan visse bokstaver, fortsatt må ta del opplæringen av disse bokstavene. Dette er en metode som verken kan kalles effektiv læring eller som fremmer lærerlyst. Ikke minst går denne metoden imot prinsippet om tilpasset opplæring fordi alle elevene i klassen må lære de samme bokstavene i sammen tempo. Det er også viktig at elever ikke lærer seg bokstavene i alfabetisk rekkefølge, da er faren at bokstavene bare blir en automatisk regle for dem.

Det ideelle er at de lærer de bokstavene de selv vil i sitt eget tempo. Tekstbehandling åpner mulighetene for nettopp dette. Elevene kan stå i par og utforske tastaturet, og de kan ta i bruk både kjente og ukjente bokstaver. Poenget er ikke innholdet i teksten de produserer, men det at de faktisk produserer tekst. Dette stadiet i skriveutviklingen kalles pseudoskriving eller lekeskriving. Når elevene står i par vil de kunne utnytte hverandres kunnskaper. Kanskje den ene eleven kan noen bokstaver som den andre ikke kan? I starten kan det være nok at elevene får lekt seg med bokstavene, på den måten vil de etter hvert bli kjent med flere av dem. Dessuten vil ”caps lock”- knappen gi elevene tilgang til både store og små bokstaver. Etter hvert kan elevene øve seg på å skrive sitt eget navn, og kanskje de også kan flere ord? Ved å bli kjent med bokstavene på denne måten vil elever som sliter med å forme bokstavene på et ark se hvordan de faktisk skal skrives.

Å slippe å slite med finmotorikken[rediger]

Mange barn har dårlig utviklet finmotorikk i tidlig skolealder. Dette fører til at mange vil ha problemer med å skrive med blyant. Bokstavene kan bli noen knudrete kråketegn som gir liten mestringsfølelse. Uten en følelse av mestring vil motivasjonen for å fortsette arbeidet raskt ebbe ut. Dette er svært kritisk når det skal gjelde noe så grunnleggende som det å skrive.

Tastatur

Ved å ta i bruk en datamaskin kan man til dels unngå dette finmotoriske problemet. Det skal ikke mye til for å kunne bruke et tastatur på en datamaskin. På tastaturet har du alle bokstavene tilgjengelige. Du trenger derfor ikke legge ned masse tid og krefter på å forme og finne bokstaver, bare for å oppdage ut at du ikke får det til. Med datamaskinen ligger alt til rette. Ved å trykke på en tast får man opp det man ønsker med en gang. Du får en direkte respons på noe du gjør, og det ser bra ut i tillegg. Dette gjør at fokus kan flyttes fra bokstavutforming, og over på det å skrive ord og setninger, tekstproduksjon. Å klare å skrive noe som ligner på en tekst er et stort skritt videre for elevene. De kan nå produsere noe. De kan også ta en utskrift for å få et konkret bevis på det de har klart å skrive. Da kan vi snakke om mestringsfølelse, og et godt utgangspunkt for videre læring. Hva som faktisk blir produsert i startfasen er ikke så nøye. Alle knekker ikke skrivekoden med en gang, og lekeskriving er helt klart lov å bruke fram til elevene knekker koden. Elevene vil selv ha en formening om hva de skriver. Kanskje er det i starten inspirasjon nok bare å utforske de ulike bokstavene. Stadiene i skriveutviklingen er mange (Lorentzen 2005).

Det å produsere tekst vil bli en mer kreativ og uformell prosess enn det å skrive bestemte ting i skrivebøkene. Denne metoden vil fremme tilpasset opplæring ved at elevene selv kan velge hvilke bokstaver de vil skrive. De har helt klart fått tatt bokstavene i bruk i deres eget tempo.

Som nevnt tar bruk av datamaskinen vekk fokuset på bokstavformingsdelen av skriveprosessen, men det er også flere ting som bruk av datamaskin indirekte formidler. Voksne tar det som en selvfølge at vi starter foran i ei bok, og skriver fra venstre mot høyre fra toppen av siden. Dette er ikke en naturlov og på ingen måte noen selvfølge. Det ser vi jo blant annet ved at det gjøres på mange forskjellige måter rundt om i verden. Våre normer for skriftretning ligger automatisk i en datamaskin. Ved å skrive på data får elevene erfaring med at vi begynner øverst på arket og skriver fra venstre mot høyre linje for linje til vi kommer til bunnen av arket. At dette skjer automatisk bidrar også til fokuset kan være på produksjon av tekst, og ikke på det rent skrivetekniske. Også når man kommer til bruk av store og små bokstaver er datamaskinen et godt hjelpemiddel. Ved hjelp av ”capslock” og ”shift-tasten” har elevene mulighet til å utforske store og små bokstaver. Til å se på en enkel måte hvilken stor bokstav som tilsvarer den lille, og omvendt (Lorentzen 2005).

Pedagogisk opplegg: Å lage ”bokstavrekker”[rediger]

Bokstavrekker: Etter at elevene har blitt kjent med tastaturet og fått lekt seg litt, er det tid for å lage seg bokstavrekker. Dette er elevenes hemmelige skrift. Hemmelig skrift kan fremstå som et "virvar" av bokstaver og tegn. Tanken er at elevene skriver om en opplevelse, fortelling, eller en historie om hva som helst, på datamaskinen. De bare trykker i vei på tastaturet og tar utskrift av det ferdige resultatet. Etterpå kan de fortelle til læreren hva de har skrevet og læreren formulerer elevens fortelling på baksiden av arket. Elevene kan også oppmuntres til å lage illustrasjoner til utskriften. Deretter kan læreren lese resultatet for klassen, som en tekst som eleven selv har produsert. Dette er en fin måte for eleven å få økt lysten til å skrive, når de selv ikke får det til. Elevene vil på en positiv måte identifisere seg med teksten og produktet. Dette vil øke mestringsfølelsen som igjen vil kunne styrke selvtilliten til barna. Hemmelig skrift kan brukes allerede tidlig i 1. klasse, eller helt til elevene klarer å skrive på egenhånd (kilde: Lorentzen).

Her følger noen eksempler på bilder og tekst hentet fra Arne Tragetons side om tekstskaping:

  • Hemmelig skrift med oversetting: Se her Se flere bilder her


Gruppering[rediger]

Gruppering rundt datamaskin

En av arbeidsmetodene til Trageton går blant annet ut på å sette to og to elever sammen ved en datamaskin. Slik kan den ene eleven være veileder og medhjelper for den andre samtidig som begge lærer noe ved å se på hverandres arbeid. Selv om dette fører til mye elev til elev-kommunikasjon, kan læreren også være en medhjelper ved å kommentere eller svare på spørsmål hvis elevene lurer på noe de har skrevet eller skal skrive. Dersom man velger å plassere flere barn foran en PC, bør tre elever være maks.

Å gruppere barn riktig ved datamaskinen er en stor utfordring og en viktig del av læringen barnet skal tilegne seg. Det er viktig å huske på at gutter og jenter arbeider forskjellig, men i enkelte tilfeller er det positivt med en blanding av ulike kjønn. Når jenter sitter sammen er det ofte mer akseptabelt å hjelpe hverandre, mens gutter ofte konkurrerer seg imellom. For å få best utbytte av læring i grupper på to og to er det i begynnelsen best å finne de personene de føler seg tryggest med, kjenner fra før og har løst oppgaver sammen med tidligere. På denne måten er det lettere å gi kommentarer og kritikk til hverandre. Det å sette svake elever sammen med sterke elever, kan resultere i at den sterke eleven kan få lært bort sin læringsstrategi til fordel for den andre. Læreren er med på å påvirke forventningene i klasserommet og videreformidle dette til elevene på en forståelig måte. En skal ikke være redd for å gjøre feil fordi det å skrive feil er en del av prosessen ved å lære.

Den voksnes rolle i leken[rediger]

Læreren er veileder og må kunne legge grunnlag for oppgavene. Det er viktig at læringsmiljøet er riktig. Riktig plassering av datamaskiner og tilgjengelighet er viktig her. De voksne må også stadig minne elevene på ”leken” som foregår og ha en viss kontroll over hendelsesforløpet. Samtidig må de passe på å gi barna utfordringer. Siden elevene sitter to og to må læreren noen ganger sette den eleven som ikke skriver i aktivitet. Dette kan gjøres ved å få den andre som observerer til å si den bokstaven som dukker opp på skjermen når den andre eleven skriver. Læreren kan også foreslå en bokstav, og den eleven som observerer kan da si bokstaven høyt hver gang den dukker opp på skjermen. En annen nyttig ting den observerende eleven kan hjelpe til med, er å passe på at den skrivende eleven har fingrene riktig på tastaturet.


Et eksempel på at elever samarbeider om å lage en ordbok[rediger]

En fin overgang fra meningsløse bokstavrekker til meningsfylte tekster kan være å la elevene lage sin egne ordbøker. Først kan elevene få skrive ned tilfeldig valgte ord, men etter hvert kan man be de om å finne ord på den bokstaven de vil. Her følger et eksempel på hvordan to elever jobbet med å lage en egenprodusert ordbok:

To elever stod ved PC-en sin og valgte å skrive ordet ”Fredrikstad” inn i ordboka si: Først skriver de ”Fredriksa”. De sier ordet til hverandre i ”skilpaddefart” og får med seg alle språklydene: ”F – r- e – d – r – i – k – saa”, noe som er naturlig fordi det ligger nærme talemålet. En av elevene syns at noe ikke stemte, og ville ha på en – d på slutten. Etter en diskusjon med partneren spør de læreren om hjelp og de blir enige om å ha en – d på slutten. Fortsatt føler elevene at noe ikke stemmer. De syns det er noe som mangler og mener først at det skal være ”f – r – e – d – r - i – k – s- d – a – d”. Dette viser at det er vanskelig å skille ”d” og ”t”. Etter litt hjelp fra læreren igjen får de stavet Fredrikstad helt riktig.

Denne hendelsen viser at det kommer noe godt ut av et slikt samarbeid elevene imellom. Sammen med hverandre og sammen med læreren kommer de fram til hvordan ordet staves. Dette er helt i tråd med den kjente psykologen Lev Vygotsky teorier. Vygotsky er opptatt av den ”signifikante andre” som betyr at en elev har en større utviklingssone dersom eleven får nødvendig og riktig hjelp av en mer erfaren person. Han kaller det nivået som eleven kan nå ved hjelp fra noen som kan mer for den proksimale utviklingssonen.

Lage ordbok

I eksempelet over er tanken at elevene skal utvikle sine egne alfabetbøker. Målet er at de skal lage en egen bok som inneholder alle bokstavene og noen ord som begynner på den bestemte bokstaven. Slik kan elevene produsere sine egne ABC-bøker! Disse bøkene er tilpasser hver enkelt elev og koster mye mindre enn de kommersielle ABC-bøkene. Dessuten kan barna her lage illustrasjoner til ordene sine. I de kommersielle ABC-bøkene kan man sette spørsmålstegn ved illustrasjonene som er tegnet til bokstavene på grunn av at de kan være vanskelig å tolke for mange barn. Når barna får illustrere til sine egne ord, er det mer sannsynlig at illustrasjonene blir meningsfulle for dem.

Gjennom å bruke PC får altså elevene produsere sine egne tekster, som etter hvert kan bli til egne ordbøker. Dette er et eksempel på at leseopplæringen og skriveopplæringen henger nøye sammen. Gjennom arbeidet med ordbøkene, har elevene blitt kjent med kjente og ukjente bokstaver. De har også blitt kjent med både store og små bokstaver gjennom bruk av ”caps lock”. Nå sitter de igjen med ordbøker de kan slå opp i og lese i for å bli bedre kjent med bokstavene og ordene de har valgt seg ut. Slik fremmer altså disse bøkene også leseopplæringen. (Trageton 2003)

Barn utvikler gjerne sitt eget ”språk” før de lærer seg å skrive ordentlig (jmf. Fredrikstadeksempelet over). De staver ord på sin egen måte som virker logisk for dem. Dette kalles for ”invented spelling”, og kan kalles det andre stadiet i skriveutviklingen etter pseudoskriving. Barn staver gjerne ord lydrett, etter lydene de hører i ordet. En elev kan for eksempel skrive ”hp” istedenfor ”hoppe”. Når man uttaler ”h” og ”p” etter hverandre høres det jo ut som man sier ”hoppe”. Altså er ”invented spelling” et stadium som viser at elevene er på god vei til å knekke lese- og skrivekoden. Det kan på lik linje med ordbøkene sees på som en fin overgang mellom lek på tastaturet til meningsfulle tekster. Ved bruk av PC vil elevene utforske ordene på flere måter, ta bort og legge til nye bokstaver. Derfor er det nok lett å finne mange eksempler på ”invented spelling” i elevenes dataskrevne tekster. Når elevene staver ord på sin egen måte, er det viktig å ikke rette på ordene de staver ”feil”. Et argument for å rette opp feil kan være at elevene vil lære seg feil stavemåte om man ikke retter opp feilene. Likevel mener jeg det vil være en undervurdering av elevene å gå inn å gjøre om på deres tekster. Ved bruk av ”invented spelling” kan elevene nå få prøve seg på å skrive egne historier. Mest sannsynlig er det bare eleven selv som vil forstå hva som står i tekstene sine. Elevene forteller sin egen historie til parkameraten eller til læreren. Selv om ordene i teksten kan virke uforståelig har nemlig eleven full oversikt over hva som står skrevet. Nok en gang ser man at egenproduserte tekster kan brukes av elevene for å øve på å lese. Det er en viktig erfaring for elevene å få lese sine egne tekster for andre. Da får de erfart at det er sammenheng mellom det man skriver ned og det man leser, altså sammenheng mellom skrift og tale. (Trageton 2003)

Skiftforming i 3. klasse[rediger]

Jente som skriver for hånd

Skriftforming: Håndskrift er viktig, men finmetodikken er ikke fullt utviklet i 1. klasse så Trageton ser på det som fordel å utsette dette. Undersøkelser viser at det ikke er så mye forskjell på de klassene som har drevet skrive- og leselæring på PC og de som har drevet ”vanlig” opplæring. Det eneste en kan sette fingeren på er tempoet. De som har benyttet seg av PC som skriveopplæringsverktøy brukte bare litt lenger tid, men bokstavene er konkludert med å være like fine i ”formen”. Faktisk skriver Trageton i sin bok ”å lese seg til skriving” at elevene som har prøvd dette syntes formskrift er morsommere enn å skrive på PC (Trageton, Arne 2003:191).

Temabaserte tekster[rediger]

Dikt

* Ved skrivelæring er det lurt å benytte temaer elevene kjenner til fra før. På denne måten får de produsert mer, og det er morsommere å arbeide med noe de vet hva handler om. Elevene kan også velge tema fritt. Slik kommer barna lettere i gang med sin skriveprosess. Mange barn har hørt ting muntlig fra voksne eller medelever og prøver etter beste evne å finne ord og utrykk på "papiret".

Eksempler på genre kan være dikt, ordbøker, brevskriving eller avis. For å se eksempel på en avis: Trykk her

  • Eksempler på tema kan være jul, årstider eller forskjellige temaer i alle fag. Dette kan også brukes tverrfaglig. Eksempel på et kort eventyr, 2.klasse: Her
  • For å lese mer om "temaorganisert læring på småskolesteget":Trykk her
  • Viser også til hovedsiden hvor du kan lese mer om "prosjektet": Tekstskaping


Innlæring av touch metoden[rediger]

Når det gjelder tastaturet på datamaskinen blir ikke dette "byttet ut" like ofte som selve maskinen. De siste førti - femti årene har tastaturet sett likedan ut. Det er derfor ingen grunn til at elevene ikke skal lære seg tastaturbruk i tidlig alder. Det er viktig å kunne få flyt i skrivingen slik at bokstavene blir lette å finne igjen og tempoet går raskere. Derfor benyttes touchmetoden. Elevene må finne ut dette på sin egen måte.

Den svarte streken i midten er inndelingen av tastaturet. Ved touch plasseres pekefingrene på F og J

Isteden for ferdiglagede "programmer" for touch er det bedre er å gi barna en retningslinje som går ut på at tastaturet skal deles i to og de selv finne hvilken finger som passer best. Det blir stilt visse krav til eleven og lærer ved skriveopplæring. Trageton mener touchopplæring som et program vil være kjedelig for barna. Han anbefaler at læreren lærer bort grunnstillingen på tastaturet hvor pekefingrene starter på grunnbokstavene på tastaturet F og J. Det er til hjelp for eleven hvis læreren henger opp et stort ark i klasserommet som illustrerer hvordan man skal bruke tastaturet. Høyrehånden skal dekke bokstavene på høyre siden og venstre hånden skal ta seg av bokstavene på den venstre siden av tastaturet. Etter dette kan hver enkelt elev danne sitt eget touchsystem som baserer seg på å finne ut hviliken finger som passer til hvilken bokstav på kortest mulig tid.


Anbefalt skriftstørrelse er 20 slik at det er en passe størrelse på bokstavene som blir skrevet. Elevene kan forsøke seg med andre størrelser også. De kan leke og prøve seg med fet skrift, kursiv og understrek på ord og bokstaver.

Når det kommer til bruken av små og store bokstaver er det opp til hver enkelt elev. Undersøkelser har vist at elever som benytter PC som verktøy i skrive- og leseprosessen, kan like mange bokstaver som de som har hatt vanlig undervisning. Dette gjelder da både små og store bokstaver når de starter i 2. klasse.

Vahl skole – et godt eksempel på det å skrive seg til lesing[rediger]

Bøker

På Vahl skole på Grønland i Oslo er 92 % av elevene flerspråklige. Det har vist seg å være få bøker på andre språk som kan benyttes til læring i skolen til de flerspråklige elevene og de har benyttet seg av ideen om å produsere sine egne bøker på sitt eget språk. Bøkene de har produsert er blant annet på indisk, tyrkisk og somali/norsk. Hver skriver om sitt emne/tema de er interessert i. Dette begynner allerede i 1. klasser ved å benytte seg av Arne Tragetons ”å skrive seg til lesing”. Arne Trageton sier i et intervju her at ”kvaliteten på morsmålet avgjør kvaliteten på norsk”. Man må lære seg å skrive og lese på sitt eget språk før en kan lære seg et annet.


Skolen har også skaffet seg flerspråklig tastatur til PC-ene. Disse har tegn og bokstaver på blant annet arabisk. Dette gjør det lettere for elevene når de skal sette seg til å skrive ved et norsk tastatur. Bokstavene ser annerledes ut, men går ut på samme prinsipp.

Samarbeid med foreldrene[rediger]

Det er viktig å informere foreldrene om at barna deres ikke begynner med skriftforming før i 3. klasse i tillegg til prosessen i programmet. De har ikke alltid "vanlige" bøker å lese i siden de lager mye av sine egne "lesebøker". I foreldreheftet (bilde av det gule heftet helt nederst på denne linken) finner du som foreldre alt av svar og spørsmål til det å skrive seg til lesing. Responsen fra de foreldrene som har barn som skriver seg til lesingen har stort sett vært positiv. I et spørsmål om de anbefalte dette til andre klasser, svarte 95 prosent ja. Videre skriver heftet at de svarte dette på grunn av "krav til samfunnet, personlig vekst, effektiv læring, skrive- og leselyst, fortellerglede, forebygging av skrive- og lesevansker". (Foreldreheftet s. 45)

Kilder[rediger]

  • Cook, Deirdre m.fl, IKT i klasserommet, interaktive barn, kommunikativ læring, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2003
  • Kunnskapsløftet, Lærerplaner for gjennomgående fag i grunnskoklen og videregåede opplæring, lærerplan for grunnskolen, 2005
  • Lorentzen, Rutt T (2005). Datamaskin frå 1.trinn. I: Sjong, Synnøve (red.) GLSM Gjøvik:Det norske samlaget.
  • Sigmundson, Hermundur m.fl., Læring, grunnbok i læring, teknologi og samfunn, Universitetsforlaget, 2004
  • Trageton, Arne, Å skrive seg til lesing, ikt i småskolen, Univeritetsforlaget, 2003

Aktuelle lenker[rediger]