Hopp til innhold

Om wikiressursen for studiet IKT for lærere

Fra Wikibøker – frie læremidler
(Omdirigert fra «Kollektiv intelligens i skolen»)
Logo Wikiressursen for
Studiet IKT for lærere
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiressursen
Diskusjon
Ukategorisert: Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.

Samarbeid med bruk av wiki gir dere verdifull erfaring av flere grunner.

Bakgrunn – Er det blitt mer fokus på kollektiv intelligens?

[rediger]

Flere nasjonale tester, blant annet PISA-testen, har ført til en økt satsning på leseferdigheter i Norge. Det er allikevel en økende forståelse for at det ikke bare er nok å sikre befolkningen et minimum av leseferdigheter. Vi vet for eksempel at IT-firmaer (f.eks. Google) og forskningsmiljøer avhengige av folk som er gode til å samarbeid med hverandre. I USA og Canada er man blitt mer opptatt av at skolen må dyrke kreativitet, entreprenørskap og innovasjon hos elevene. Hvis ikke vil USA stå i fare for å ta i den globale økonomiske konkurransen med andre land.

Et eksempel på dette i Norge er den nye vektleggingen av entreprenørskap i lærerutdanningen. Mange av de digitale fortellingene dere har laget på studiet IKT for lærere kan sies å være kreative bidrag i forhold til utviklingen av en ny sjanger og arbeidsform i skolen. Forhåpentligvis kan også elever være med å jobbe på denne måten. Hvis dere selv får erfaring med å jobbe kreativt vil sjansen være større for at elevene også får muligheten til å jobbe på samme måte. Vi trenger derfor mye fokus på eksperimentering med nye arbeidsformer i skolen.

Samtidig er det også interessant å lære seg å jobbe tettere med kreativt arbeid i større grupper. Til en viss grad har elever alltid hatt klasseprosjekt. Slike klasseaktiviteter kan ha vært skoleforestillinger der man har sunget sanger sammen, lagd teater eller der man har arrangert utstillinger av elevarbeid. Det nye nå er at man kan samarbeide i stor skala på en enkel måte med støtte i digital teknologi. Med denne bakgrunn blir det viktig at lærere og elever får erfaring med kollektive arbeidsformer som inkluderer større grupper enn bare basisgrupper og smågrupper. Vi ønsker å forsøke å gi dere erfaring med slikt arbeid gjennom bruk av wikiteknologi. (lenke til foredrag om kollektiv intelligens).

Hvorfor samarbeide med bruk av wiki?

[rediger]

Pedagogisk idegrunnlag

[rediger]

Vi trenger å jobbe koordinert i større grupper med støtte i teknologi. Wikipedia regnes for å være et av de mest lysende eksemplene på den nye nettverksbaserte informasjonsøkonomien. Wikier blir i stadig større grad brukt i organisasjoner og arbeidsliv (se for eksempel Intellipedia).

Relaterte pedagogiske begreper er “Forskerspiren” og ideen om “Barnet som forsker” (eksempler er disse oppleggene om skolemat og matsvinn) som er forankret i Kunnskapsløftet, men her vil det kunne dreie seg mer om “Skoleklassen” som forskergruppe og «Kollektiv kunnskapsutvikling i skoleklassen». Barnet blir i tydeligere grad sett på som en kollektiv kunnskapsutvikler.

Scardamalia og Bereiter (2006) mener internett for første gang muliggjør at elever i skolen kan delta i sivilisasjonsomfattende kunnskapsbyggingsprosesser. Forskningen deres viser at elevenes skolefaglige motivasjon øker når deres kan settes i sammenheng med det andre mennesker har jobbet med og samfunnets anstrengelser for å videreutvikle kunnskap. Den pedagogiske drivkraften blir lagt til klassens interesser og deres ønske om å knyttet seg til meningsfylte aktiviteter i samfunnet. I denne sammenheng blir utdanningens grunnleggende oppgave å innvie elevene og studentene i en kunnskapsproduserende kultur. Kunnskapsprosuksjonen skjer altså i gruppen som helhet, og på denne måten skiller pedagogikken skiller seg fra tradisjonelt arbeid i små grupper. Ved hjelp av digital teknologi er det nå blitt langt enklere å koordinere denne typen arbeid.

På bakgrunn av forskningen sin har Scardamalia og Bereiter (2006) utviklet en ny pedagogikk som de kaller Knowledge Building og som har fått bred internasjonal anerkjennelse. De er blant annet de mest siterte artikkelbidragsyterne i Cambridge handbook of learning sciences fra 2006. Den pedagogiske tenkningen er allikevel lite kjent blant norske lærere. En viktig grunn er at det omtrent ikke har vært publisert noe litteratur om Knowledge Building på norsk.

Vi tror allikevel det er et behov for å introdusere disse perspektivene i den norske pedagogikkdebatten. Ressursene dere finner her på wikibøker vil kunne gi dere en innføring i noen av disse perspektivene.

Didaktiske utfordringer

[rediger]

Oppgavene med bruk av wikier på dette studiet er fortsatt i eksperimenteringsfasen. Wikier er ennå ikke blitt brukt så veldig mye i formell utdanning. Det er en utfordring å få oppgavene til å bli gode både pedagogisk og didaktisk. Oppgavene på studiet IKT for lærere er annerledes fra i fjor og vil nok også bli annerledes til neste år, men de har det til felles at de på en eller annen måte bygger videre på den teksten som tidligere studenter har utviklet. En hovedutfordring i forhold til å gi dere en bedre praktisk forståelse av kollektiv intelligens er å tilrettelegge for oppgaver som gjør at mange av deres jobber opp mot den samme digitale grenseflaten. Derfor prøver vi å gi dere oppgaver som utfordrer dere til tettere former for samarbeid og samskriving. Samtidig vet vi at det er vanskeligere å håndtere styringen av denne typen samarbeid.

Hvilke ferdigheter trenger dere som studenter?

[rediger]

Oppdragene dere får vil ligge nært en prosjektpedagogisk tilnærming. Storgruppen eller klassen må derfor ha evnen til å kunne organisere seg i arbeidsgruppe på en god måte. Hvilke ferdigheter trenger studenter for å kunne klare å samarbeide i hel klasse. (Det kan også hende det blir nødvendig å bruke noen andre digitale verktøy til å styrke samarbeidsprosessen.)

Samskrivingskompetanse

[rediger]

Med digital teknologi er det nå mulig for studenter å håndtere større samarbeidskompleksitet i forhold til tekstutvikling. Evne til samskriving blir viktig. Forskning viser at de aller fleste av oss oppfatter skriving som en individalisert og privatisert aktivitet. Dette gjelder også skolen som i stor grad bygger sine læringsaktiviteter rundt individuell skriving og vurdering. En sentral utfordring er å kunne kritisere og videreutvikle hverandres bidrag uten at man blir sure på hverandre.

Sjansen for at teksten blir utviklet videre er mye større hvis man utvikler den i kollektive tekstproduksjonsfellesskap som Wikipedia eller Wikibøker. Et eksempel er wikibokprosjektet i musikk der både lærerstudenter og lærere har bidratt.

Digital kompetanse

[rediger]

Dere må beherske bruk av wiki programvare og annen aktuell programvare (google dokumenter etc.). Disse er allikevel ikke så vanskelige applikasjoner å bruke. Samskriving kan gjøres på mange ulike måter. Man kan jobbe i sanntid (synkront) med verktøy som Google dokumenter, eller asynkront med bruk av wiki. Dere blir oppfordret til å prøve begge disse verktøyene i forbindelse med denne mappeoppgaven.

Dere må også ha evnen til å kunne finne frem til relevant informasjon og til å kunne vurdere denne kildekritisk. Når dere bruker noen av de kollektive kreftene til å bidra både på Wikibøker eller på nettleksikonet Wikipedia settes arbeidet inn i et globalt bidragsperspektiv. Andre vil kunne jobbe videre med det dere skriver.


Teambuildingskompetanse

[rediger]

Det er også en utfordring å klare å organisere seg i et klasselag. Dette krever at gruppen setter av nok tid i starten til å diskutere arbeidsfordeling. Dere må også ha evnen til å kunne støtte og kritisere hverandres arbeid uten at noen blir personlig sure av den grunn. Ved samarbeid i hel klasse vil planlegging bli særlig viktig. Da bør dere forsøke å lage en fremdriftsplan for eget arbeid. Jeg ønsker også at dere skal teste ut bruk av ulike digitale samarbeidsverktøy som kan støtte dere i arbeidet. Dere vil derfor få erfaring med både å bruke Google dokumenter og wikier til dette. Dere bør også planlegge hva dere skal gjøre når dere treffes fysisk og hva dere kan gjøre over nettet.