IKT i utdanning/Pedagogisk programvare

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til: navigasjon, søk

Hva er pedagogisk programvare?[rediger]

Pedagogisk programvare er spesialprogrammer for opplæring. De er ofte laget som supplement til, eller som erstatning for, annet undervisningsmateriell. I tillegg kan en inkludere programvare som ikke direkte er laget med tanke på undervisning, men som likevel fungerer godt. Det finnes i dag mange pedagogiske spill som har til hensikt å lære barna å skrive, regne og å tenke logisk. Dette er ypperlige verktøy å bruke i skolehverdagen. Et godt eksempel på slike spill som er gratis og lett tilgjengelig finner vi på www.gyldendal.no. På disse sidene finner man pedagogiske spill til norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag, tysk, spansk og fransk. Dette er altså en side som dekker de fleste fag i grunnskolen fra 1. – 10. klasse. Dette er bare et eksempel på et meget godt læringsverktøy. Det finnes hundrevis av andre sider og spill.


Mange pedagoger har over lengre tid hevdet at barn lærer mer dersom undervisningen blir tilpasset deres eget nivå. I den anledning har mange lærere valgt å la elevene undervise hverandre i ulike tilfeller. Når det gjelder pedagogisk programvare, er denne ofte rettet til den aktuelle aldersgruppen, og spillene/programmene er tilpasset til elevene, hva gjelder brukergrensesnitt og oppgavenivå. I tillegg til at programvaren er tilpasset elevnivået, er den også ment som å være et morsomt og annerledes supplement til den ”vanlige” undervisningen. Det som elevene synes er gøy, gir utvilsomt motivasjon, og pedagogisk programvare er derfor i stor grad med på å gjøre læringsprosessen mer interessant. Så om pedagogisk programvare er med på å bedre barns læringsprosess kommer helt an på om programvaren er god heller dårlig. Se mer informasjon om dette på denne nettsiden: http://www.forskning.no/Artikler/2002/desember/1039018924.17


Kvalitetskriterier for vurdering av pedagogisk programvare[rediger]

Eirin Brænde (oppgi kilde) viser en oversikt over hvilke element man bør være oppmerksom på. Disse er programmets innhold, utforming og respons. Programmene som brukes bør ha en sammenheng med den øvrige undervisningens intensjoner og inneha flere vanskelighetsgrader så eleven har mulighet for utvikling. Den visuelle løsningen kan ha mye å si for barnets evne til å manøvrere seg gjennom programmet. Samtidig vil tilbakemeldingene barnet får underveis styre motivasjonen for videre bruk. I tillegg presiseres det at ferdighetene man må ha for å styre programmet ikke bør gå over ferdighetsnivået som kreves for å løse oppgavene i programmet. Et siste viktig element som beskrives er en lærereditor der lærer kan gå inn og justere innstillingene for programmet etter individuelle behov hos eleven. Forutsetningen for at man skal kunne integrere bruken av disse programmene forutsetter at eleven klarer å jobbe med det selvstendig. Det er derfor viktig at programmet er konstruert ut fra elevens behov og forutsetninger. Kontrasten mellom selvstendig arbeid, og det at det kreves full læreravhengighet er stor, og vil ha mye å si for helheten i undervisningen. Igjen vil jeg trekke frem verdien det har for en elev å kunne delta i fellesskapet. Er programmet så enkelt å bruke at eleven kan starte det og komme i gang selv, er man godt på vei til en naturlig integrering av IKT.


Nedenfor er noen kvalitetskriterier beskrevet som man kan ta utgangspunkt i hvis man vil vurdere om man skal bruke pedagogisk programvare i egen undervisning.

Målgruppe

  • Passer til barnets alder, utvikling og interesser
  • Kan brukes av barnet på egen hånd
  • Er tiltrekkende å bruke for barnet
  • Inneholder flere nivåer og kan skreddersys til barnet

Brukervennlighet

  • Hvor lang til vil det ta å bruke programmet?
  • Gir umiddelbare, klare, konstruktive og ikke fordømmende tilbakemeldinger
  • Gir mulighet for en stor grad av interaksjon
  • Er både underholdende og lærerikt
  • Har høy kvalitet i innhold og utforming
  • Knytter an til barnets øvrige aktiviteter
  • Passer til den aktuelle datamaskinen og er lett å installere

Pedagogisk tilrettelegging

  • På hvilke måte kan programmet bidra til å arbeide med det aktuelle lærestoffet?
  • Hva slags forarbeid er nødvendig?
  • Hva slag etterarbeid er ønskelig?
  • Hva kan elevene lære av programmet som de ikke kan lære like godt eller bedre ved bruk av andre lære midler?
  • Hvordan kan arbeidet organiseres?
  • Trenger jenter og gutter i noen tilfeller ulik type programvare?

Kilde: Boka; Barn og data – En veiledning for voksne


Eksempler på pedagogisk programvare[rediger]

Nedenfor er noen eksempler på ulike programvarer med en kort forklaring på hvordan de fungerer:


  • Pluss Multimedia er et pedagogisk program som virker veldig bra for elevene. Der er det mange forskjellige oppgaver som går innunder alt elvene skal igjennom i matte. Elevene kan jobbe med oppgaver som året, dyr, meg selv, talltrening, på skolen og i butikken. Velger man oppgaven om året kan elevene jobbe med årstiden, kalender, klokke, temperaturer, også er det spill knyttet opp mot de forskjellige oppgavene. På denne måten jobber elevene seg igjennom det de skal på en morsommere måte og de kan spille spillene når de er ferdig med de praktiske oppgavene.
  • Meg må du regne med er et annet eksempel på et pedagogisk programvare. Her får du være med ut i naturen og svare på enkle matematikkoppgaver basert på de fire regneartene. I tillegg til matteoppgaver, finner vi også et spill hvor barna kan trene inn motorikken. Du skal i dette tilfellet geleide en jungelgutt rundt omkring på leting etter hjerter. Her får barna trent inn motorikken, med hensyn til å ikke få jungelgutten til å dette ned fra platåer og lignende. Spillet passer for barn i småskoletrinnet, og er et veldig morsomt og lærerikt spill i den grad man får trent inn de fire regneartene samtidig som man kan ha det gøy.
  • Mons og Marthe er også et morsomt spill som elevene kan jobbe med. I dette spillet er Mons og Marthe i regneskogen og de må regne riktig på oppgavene for å komme seg videre i skogen. Spillet har forskjellige vanskelighetsgrader og man kan velge om man vil regne med addisjon, subtraksjon, multiplikasjon eller divisjon. Her får også elevene øvet seg på noe motorikk når de spiller. Et veldig fint alternativ for elevene når de er ferdig med oppgavene som læreren har gitt ut.


Det finnes mange ulike typer pedagogisk programvare. Hot Potatoes er et eksempel som her blir beskrevet i større detalj

Hot Potatoes[rediger]

Forord[rediger]

Denne siden vil ta for seg et program som heter Hot Potatoes. Programmet er utviklet av "The University of Victoria HumanitiesComputing and Media Centre". Det er et gratisprogram som kan benyttes i undervisningen. Siden vil også inneholde eksempler der Hot potatoes kan være nyttig. Hot potatoes ble kjent for publikum i 1998. Etter det har programmet kommet med mange versjoner frem til 2002. Da kom versjon 6. Dette er den siste versjonen.

Om programmet[rediger]

Dette er et program som gir deg mulighet til å publisere oppgaver til elevene på nett, slik at de raskt vil få svar på om de har gjort rett/galt. All info er lagt inn av deg på forhånd, og elevene kan selv teste hvordan de har gjort det på prøven/testen. Om du registrerer deg på [1], kan du kjøre prøver slik at svarene blir sendt til deg eller lagret. Programmet er i utgangspunktet på engelsk, men alt kan endres til norsk tekst. Man kan legge til bilder, lyd, tekst og video i oppgavene. Personen som lager oppgavene har alle rettigheter. Kan endre farger og utseende på sidne. Siden er mulig å tilpasse slik at den passe akkurat til ditt formål.

Programmet baserer seg på en interaktiv form for nettbasert opplæring. Såkallt e-læring. Det vil si at elevene svarer på skjemaene/oppgavesettene som er utarbeidet ved hjelp av Hot Potatoes og så publisert på nettet. Eleven vil da få respons fortløpende mens han/hun svarer. Svarene og tilbakemeldingene er på forhånd lagt inn av vedkommende som produserte oppgaven.


Programmet er delt inn i forskjellige småprogrammer igjen.

JQuiz

Dette programmet er bygget opp med spørreleker. Man stiller et spm, og elevene skal selv velge et av kortsvarene som er på siden. Her har man en multiple-choice funksjon. Denne funksjonen kommer vi tilbake til senere.

JCloze

Her skal du skrive inn ordet som mangler. Om man har en tekst som står skrevet i lærerboka, kan man fylle inn denne teksten, men fjerne en del av ordene. På denne måten skal elevene sjekke om de har forstått teksten, eller om de kan innholdet. Ta f.eks i naturfag. Da kan en slik tekst være: Det finnes ___ forskjellige typer årer. De kalles kapillærer, ____ og ____. Elevenes oppgave da er å finne de korrekte ordene.

JCross

Læreren lager et kryssord. Publiserer det på en nettside, og elevene går inn og løser oppgavene. Her får elevene tilbakemeldinger underveis om hvordan de gjør det. Man kan også bruke en funksjon som heter ”Sjekk” eller ”Check” på engelsk. Denne funksjonen gir elevene et lite hint. Dette gjør automatisk slik at de får mindre prosent korrekt på sluttsummen. Elevene må få beskjed om dette, for om de bruker denne funksjonen gjennom hele kryssordet står de igjen med 0 % rett.

JMix

Dette programmet lager setningspuslespill. Du setter ordene sammen i den setningen de skal stå, og programmet kaster ordene utover. Man kan sette på tidbegrensning på dette programmet, og elevenes oppgave er å lage meningsfylte setninger ut av de ordene du har funnet frem. Her er det kun en riktig løsning.


JMatch

Her skal man finne ut hvilke ord som passer sammen. Dette kan hjelpe til med å forbedre ordforrådet, slik at elevene lærer flere begreper. Det kan også være en fin måte å teste gloser på. Du oppgir det norske ordet, og elevene skal finne igjen det engelske ordet.

Eksempler[rediger]

Viser til en nettside som er laget i forbindelse med IKTmessa i Østfold[[2]]. Siden er laget ved hjelp av Frontpage. Oppgavene som er lagt ut til elevene er laget ved bruk av [Hot Potatoes]. Siden er laget til 2.trinn. Elevene hadde om ” The Classroom” og siden er laget for at elevene skal kunne trene på uttalelse og skrivemåte. Samt at de skulle lære nye ord.

Nedenfor følger linken:

(http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/06halm/ikt-praksisprosjekt/20/index.htm)

Øverst på siden ligger det en menylinje. Her kan elevene selv gå inn og gjøre oppgaver. Elevene kan også velge hvilket nivå de vil arbeide på. De klikker seg selv videre til høyere nivå om de ønsker dette. Dette gjør de ved hver enkelt øvelse. Linken som er lagt som nummer 2 er laget med: J’Match. Her skal elevene hekte sammen de engelske ordene og de norske ordene. Dette systemet er elevene svært vante til, siden mange av oppgavene i bøkene er utformet slik at de skal sette strek mellom de ordene/bildene som hører sammen.

Linken som er lagt som nummer 4 er laget med: J Cross. Her skal elevene skrive inn de korrekte ordene. Om eleven skriver feil, får han/hun opp en kommentar på hvordan han/hun har gjort det. Dette gjelder for samtlige av programmene. Man kan alltid oppmuntre elevene ved å legge til tekst underveis!

Linken som er laget som nummer 5 er laget med: J’quiz. Her skal elevene lese spørsmålet, for så å trykke på rett ord. Her kan man velge å legge inn såkalt ”multipel choise” Der man legger inn nivåer for hva som er korrekt. Dette blir vanskelig i et fag som engelsk, men om man har historie og er ute etter årstallet første verdenskrig startet, kan man f.eks gi et halvt poeng om eleven bommer med et år.

Noen eksempler foregår også i omtalen av hvert enkelt program ovenfor, men programmet kan f.eks også brukes til:


Musikk. Legg inn lyd- elevene skal finne ut hvilken artist det er. Legg inn bilde- elevene skal finne ut hva instrumentet heter. Man kan også la elevene koble bilde og lyd sammen.


Samfunnsfag Elevene kan ha kryssord med hovedstader. Programmet fungerer slik at du skriver inn hvilke ord og hvilke hint du vil ha med, resten tar J’quiz seg av. Det lager et kryssord for deg, slik at du ikke trenger å passe på at ordene passer inn i hverandre.- Man kan på samme måte som i musikk legge ut bilder av land, og elevene skal koble navnet til bildet.

Eksempler på nett: http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/fylker/fylker.htm http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/samf/usa_kryss.htm


Norsk Setningsoppbygging. Elevene skal sette ordene i riktig rekkefølge. Dette kan være en hjemmelekse. F.eks oppbygging av delsetning.- Elevene kan også trene på bruk av komma. At på samme måte som punktet over- så skal elevene sette kommaet på rett plass.

Mål etter endt 2.trinn ”Leke , eksperimentere og improvisere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer” Her kan elevene skrive inn en setning med rim, også skal barna fylle inn ordet som mangler.

Eksempler på oppgaver: http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/ordogbilde/ordogbilde.htm http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/ordtak/ordtak.htm


Engelsk Når man bruker Hot Potatoes i sammenheng med engelskfaget kan vi først og fremst se på noen av målene i kunnskapsløftet: ”å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig” Dette er et av hovedmålene som går igjen i kompetansemålene for alle trinn. Oppgavene elevene får i forbindelse med Hot Potatoes er bygd opp slik at elevene får trent på skriving av engelske ord, samt at de skal kunne uttrykke seg forståelig da de skal skrive forklaringer på hvordan oppgaven fungerer. ”å kunne lese” Elevene som mottar oppgavene må kunne lese engelsk for å forstå hva de skal gjøre. Og det viktigste målet som har kommet inn som et av de 5 mest generelle: ”Å kunne bruke digitale verktøy”. Om elevene skal kunne benytte bilder hentet fra nettet, må de vite om opphavsrett til bildene og de må kunne ta seg frem på nettet ved hjelp av engelskspråklige sider. Om vi leter grundigere i kunnskapsløftet finner vi mål etter endt 4.trinn. Der skal elevene ”bruke ordbøker og andre hjelpemidler i egen språklæring”.

Engelskoppgave på nett: http://www.stud.hiof.no/studentarbeid/04halm/prosjektuke11/19/3_klasse%20oppgave%20-%20Kryssord.htm


Matte Man kan også benytte seg av Hot Potatoes i matte også. Man ”skal kunne stille spørsmål, argumentere for og forklare en tankegang”. Dette er en av de grunnleggende ferdighetene, og kan dekkes ved å bygge opp oppgaver rundt f.eks de fire regneartene. Her kan man ha et bilde som viser f.eks dele tegnet. Elevene må da trykke på ordet ”dele”

Oppgaver på nett:

http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/brok-des/brok-des.htm http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/brok/brok.htm http://www.skole.trondheim.kommune.no/sjetne/ikt/bruk_ikt/oppgvr/pluss-min/PLUSS-OG-MINUS.htm

Hvorfor burde man bruke Hot Potatoes?[rediger]

Barna synes det er veldig morsomt å ha dataoppgaver. Når de kan lytte, se ting som beveger seg og være aktive på data trives de godt. Det er også svært viktig med den responsen som skjer med en gang. Det er bra at elevene får tilbakemelding hver eneste gang de gjør noe riktig, og programmet gir tilbakemeldinger akkurat som læreren skriver inn.

Læreren får også et godt verktøy for å rette prøver. Om læreren registrerer seg får han/hun tilgang til resultatene fra klassen. Ergo- læreren slipper og rette prøver, om han har lagt ned litt ekstra jobb i planleggingen av prøven.

Programmet kan virke litt vanskelig til å begynne med. Mange knapper og mye å holde styr på. Det vanskeligste var å publisere oppgavene på rett sted, spesielt om man måtte endre noe underveis. Da måtte man slette siden som lå ute fra før av, og legge inn den nyredigerte. Dette er bare en tilvenningssak.

Fordelene med Hot Potatoes er at du som lærer enkelt kan produsere varierte nettbaserte oppgaver. Det finnes også mange muligheter for å legge inn lyd, bilde og video. Du kan med andre ord tilpasse helt etter eget ønske, slik at du kan få ditt eget preg på oppgavene.

Viktig å tenke på med bruk av hot potatoes[rediger]

Det krever egen serverplass for publisering, det fungerer ikke å publisere det i LMS som f.eks. Fronter. Skal man benytte seg av bilde og video krever det også en grunnleggende kunnskap om bildebehandling osv. for å få til alt man vil. Dette er dog ikke nødvendig for vanlig bruk!

Videre kan det være nyttig å tenke på muligheten for å gi elevene opplæring i programmet, slik at de på den måten kan lage oppgaver til hverandre. Dette for å unngå at man ender opp med lærerstyrte og lærerproduserte oppgaver, som i realiteten vil være nettbaserte kopier av de oppgavene man finner i læreboka.


Kilder[rediger]

  • Pia Grünbaum, Barn og data - en veiledning for voksne, oversatt fra dansk og bearbeidet for norske forhold, Tano-Aschehoug 1998

Fordypningslitteratur[rediger]

Eksterne ressurser[rediger]

Her kommer noen linker til nettsider som omhandler pedagogisk programvare.

  • Hva er god programvare?[3]
  • Her er forskjellige typer programvare.[4]
  • Her vil du finne mye nyttig info om noen pedagogiske programvarer og det er en god forklaring på hvordan disse programmene fungerer på pc-en. [5]