Hopp til innhold

IKT i utdanning/IKT i undervisningen/Digitale mapper

Fra Wikibøker – frie læremidler
Opprydning: For tiden foregår det en del oppussing, og denne siden har foreløpig noen mangler. Du kan hjelpe Wikibøker med å forbedre den.


Mappevurdering er en vurderingssform som er blitt mer populær de siste årene i skolene. Metoden kan enten erstatte eller supplere andre vurderingsformer som prøver og eksamener. Begrepet brukes ofte synonymt med det overordnede begrepet mappemetodikk. Mappevurdering kombinerer ofte mer regelmessig skrivearbeid med muligheter for å skille mellom utforskende prosesstekster og presentasjonstekster. Mappen kan bli vurdert av en lærer og sensor. Den teknologiske utviklingen gjør det nå mulig å lage kollektive mappetekster i en helt annen grad enn før. Elever kan samarbeide på nye måter i ulike faser av arbeidet. Det blir også lettere å vurdere studentens utvikling og å dele arbeid med andre elever. Arbeidene kan også bli tilgjengelig for et videre publikum, det blir mer offentlig. Dermed vil læringsprosessene ikke bare knytte seg til produksjonen av mappeobjektene, men også til diskusjoner av arbeidet.


Ved bruk av mappevurdering håper man å dokumentere en bredere og kontinuerlig faglig utvikling over tid hos eleven eller studenten, mens en eksamen ofte dokumenterer eksamenskandidatens innsikt i en smal del av faget på et gitt tidspunkt.


Pedagogisk tenkning som ligger bak satsningen på mappevurdering

[rediger]

Læringsteori og digitale mapper: Nyere teori om læring viser til at læring ikke kan forstås ved hjelp av overføringsmetaforen. Bakhtin er opptatt av at mening skapes mellom de involverte, i selve dialogen mellom den som taler og den som hører. Forståelse blir utviklet og stiger gradvis frem i samarbeid og i konflikt med samtalepartnere. Et sosiokulturelt perspektiv understreker at vurdering er en integrert del av læringsaktiviteten og kvaliteten på den lærende sin deltakelse inngår i vurderingsgrunnlaget. Sosiokulturelle perspektiv innebærer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Mappevurdering med sosiokulturell forankring vil derfor legge vekt på at læringsprosessene gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskapsbygging på alle steg. En del av kognitivismens tankegods som har fått mest gjennomslag i pedagogikken, er metakognisjon”, det vil si evnen til å kunne reflektere over sin egen tenkning, forståelse og læring og bli bevisst om hvordan en best lærer. Flere aspekt ved mappevurdering kan også forankres i kognitive teorier om metakognisjon og selvregulering (Dysthe 2003: 42-44).


Digitale mapper om en katalysator for endring av læringsprosesser: Dysthe mener digitaliserte mapper er et eksempel på at læringsprosessene kan endre seg når det medierte redskapet skifter karakter. I første omgang vil mange bruke elektroniske mapper bare som et annet lagringsmedium enn den papirbaserte mappen, men etter hvert som lærere og studenter blir fortrolige med de nye mulighetene som elektroniske mapper innebærer, vil det påvirke læringen, uten at vi i dag helt vet hvordan (Dysthe 2003: 49). Det er uenighet om teknologien i seg selv kan katalysere slike endringer.



Hva består en digital mappe av?

[rediger]

Det er en utfordring å definere hva som skiller en digital mappe fra en vanlig mappe. Her er en definisjon:

   * Kan lagres og organiseres digitalt
   * Er et læringsredskap og en læringsarena som bygger på de samme pedagogiske prinsipp som ikke-digitale mapper
   * Benytter seg av mediespesifikke virkemidler i læringsprosesser og dokumentasjon
   * Er (mer eller mindre åpen og tilgjengelig) for andre (Dysthe 2003). 


Selve mappen består av en rekke arbeider som eleven eller studenten har produsert i løpet av (deler av) utdanningsløpet, og som han eller hun selv har valgt ut til å bli gjenstand for vurdering. Tekster i digitale mapper er dynamiske ved at de stadig kan forbedres, utvides og oppdateres.

Mappevurdering representerer nye kommunikasjonsformer i skjæringspunktet mellom muntlig og skriftlig samtale. Økt offentliggjøring av eget arbeid kan skape større motivasjon og mer kunnskapsdeling. Skrivesituasjonen blir også mer autentisk ved at man forholder seg til reelle mottakere. Mappene vil kunne omfatte forskjellige typer dokumentasjon: både verbalt, auditivt (musikk), visuelt (tegninger) og tredimensjonalt materiale (videoopptak). Dette kan gi større muligheter for tilpasset opplæring fordi elever lærer best på ulike måter. I tillegg kan man bruke mappene til korte skriftlige sjangere som logg, innlegg i diskusjonsforum, anmeldelse og e-post.


Eksempler på hvordan man kan bruke digitale mapper

[rediger]

Mapper trenger ikke bare innholde tekst, men også bilder. Mappene kan inneholde et brett spektrum av dokumentasjonssjangre. Her er noen eksempler på ulike former for dokumentasjon:


Dokumentasjon av lesetrening

Dato Aktivitet Evaluering 15.03.2006 Lese teksten Jeg leste litt sakte, stoppet opp litt

	"Bakvendtland"	bør øve litt mer
	 	 

21.05.2005 Leste teksten Bedre flyt

	"Bakvendtland	 

Dette er et eksempel på hvordan en slik logg kan føres. Eleven har da lest inn teksten på bånd og hørt opptaket sammen med læreren.

Eleven trenger trening i å vurdere seg selv. De yngste elevene er flinke til dette, de eldre elevene er ”alltid fornøyd”. De trenger trening i å se hva de kan og hvordan de kan bli bedre. Viktig at barna kan sette ord på egne evner.

Elevene leser inn tekster – lytter til dem og gir seg selv vurdering. (som vist i loggen) Å høre seg selv og se sin egen utvikling gjør at eleven blir kompetent til vurdering av andre. Lydopptakene kan foreldrene få høre på konferansetime. Dette skaper gode øyeblikk.


Dokumentasjon av regning i matte

De gjør også opptak av elevenes arbeid i andre fag. Eks: Matte Læreren filmer eleven mens eleven løser en regneoppgave. Det er dialog mellom elev og lærer hvor eleven forklarer for læreren hva han gjør. Filmen legges deretter i elevens matta portfolie.


Dokumentasjon av dans

Eks: Gym 4 elever får på 1. trinn i oppgave å lage en dans. Hvordan de samarbeider for å løse denne oppgaven og resultatet filmes av læreren. Dette handler mye om sosial utvikling, hvordan fungere i gruppe, hvordan komme frem til en løsning i fellesskap samtidig som kroppen er i bevegelse.


Dokumentere prosessen og ikke bare produktet

Man kan filme eller ta stillbilder av elevens ferdige arbeid, men prosessen er like interessant når man skal kartlegge elevens læringsutvikling.


Digitale mapper som en aktiv læringsarena


Hvordan besørge at portfoliemappen blir / er en aktiv læringsarena?

Bevisstgjøre eleven i læringsprosessen Samarbeid mellom lærer og elev IKT gir mulighet for å gå igjennom elevmapper fra arbeidsplassen Elevsamtaler Utviklingssamtaler

Læreren må bruke sin kompetanse til å begrunne hvorfor eleven bør legge de aktuelle arbeid inn i portfolien. Foreldre bør også få tilgang til arbeidsmappen. Man må ikke gå i den fella hvor mappene blir en lagringsskuff. Det viktigste med en datapark er at elevene kan finne igjen sine arbeid, og bruke dem i sin læringsutvikling.


Hvor ofte og hva slags arbeid.? Innlesing oftere i begynneropplæringa i norsk og engelsk. Målsetting om at det skal legges inn arbeid i alle fag i løpet av et skoleår. Spontanitet: Dokumentere læring når det faktisk skjer.

Det er bra å bruke IKT som dokumentasjon om eleven skal til utredning hos f.eks PPT.


Ulike verktøy og program som kan brukes:

  • Megastick: MP3 spiller med opptaksmulighet.
  • Digitalt fotoapparat med video og lyd. Kamera må kunne ta opp mer en 10 sek. Dette er bedre enn et videokamera fordi formatet er lite og ferdig ”pakket”
  • Digitalt videokamera
  • Lydredigeringsprogram: Audiocity
  • Photostory
  • Videoredigeringsprogram: Movie Maker

Noen spørsmål i det videre arbeid med digitale mapper

[rediger]

Hvor mye innsyn skal foreldre få i mappen til elevene?

Skal alle elevene ha hver sin arbeidsmappe og portfolie? Skal den ha samme struktur for alle elever eller kan det være forskjellig?

Mappen skal vise læringsutbytte og læringsutvikling.

Hva som legges inn avtaler lærer og elev under utviklingssamtalen hver 14.dag. Eleven og lærer kan føre logg over utviklingen til eleven.


Litteratur

[rediger]

Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv. I: Dysthe,Olga & Knut Steinar Engelsen (Red.), Mapper som pedagogisk redskap. Oslo : Abstrakt forlag.