IKT i utdanning/Generelt/IKT i engelsk

Fra Wikibøker – frie læremidler
Hopp til navigering Hopp til søk
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Hvorfor bruke IKT i engelskundervisningen?[rediger]

Barn og unge leser langt mer engelsk[rediger]

Engelsk

IKT er et meget godt hjelpemiddel i engelsk. De elevene som daglig er pålogget Internett, leser langt mer engelsk enn hva jevnaldrende gjorde for 15 år siden. I dag foregår svært mye kommunikasjonen mellom elevene over MSN Messenger. Dette foregår også med elever i andre land.


Å la elevene løse engelskspråklig quiz[rediger]

Google
Quiz

Bruken av IKT i engelskundervisningen blir større og større. Engelsk er et verdensspråk og dominerer dermed alt stoff elevene kan finne på Internett. På grunn av dette vil det dermed være en nærmest utømmelig kilde av kunnskap som elevene kan finne på nettet. Å la elevene leke seg med engelskspråklig quiz på f. eks. bbc/skillswise om grammatikk, dagsaktuelle hendelser, idrett og matematikk kan være svært motiverende. Det finnes mange qiuz'er på nett. For å finne disse, kan man f.eks skrive adjective quiz i søkerfeltet i Google, og elevene kan ta alle de qiuz'ene som kommer opp. Her kan man endre adjective til adverb, verb, osv. Bruker skolen en læringsplattform, er det ingen sak å lage egne quiz i disse. Slike informative aktiviteter kan man gjøre med elever på alle trinn.



Etablere kontakt med elever i utlandet[rediger]

E-post

I dagens samfunn er ikke lenger avstand hindring for kommunikasjon. Dette innebærer et stort potensiale for dynamisk engelskopplæring. Ved å stifte bekjentskap med andre skoler og grupper i andre land vil man få en autentisk språkutveksling på elevenes nivå. Man oppretter kontakt ved hjelp av e-post, og kommunikasjonen foregår på engelsk. På denne måten kan de prate med jevngamle barn og unge om ting som engasjerer dem. De vil også få ta del i andre barns hverdag, og kan på denne måten lære mye om levesett rundt om i verden.



Ved å stifte bekjentskap med barn i samme aldersgruppe kan dette føre til økt motivasjon blant elevene. Siden et slikt prosjekt innebærer reell kontakt og kommunikasjon med ekte mennesker, vil en del elever legger mer vekt på hva de skriver. De vil også fokusere mer på lesbarhet og god flyt i språket. Det å få svar fra noen et annet sted i verden vil også får mange være en mye større motivasjonskilde enn å få tilbakemelding fra faglærer i engelsk.



Kommunikasjon

Tidligere ble en slik kommunikasjonsmodell ofte en svært sein prosess på grunn av postgang og lignende. Siden kommunikasjonen nå er digitalisert, vil det være fullt mulig å motta to-tre e-poster per uke. Metoden krever svært mye av elevene skriftlig, og faller inn under den grunnlegende ferdigheten ”å uttrykke seg skriftlig”. Ved å kombinere dette med tekstbehandling, bildebehandling (sende bilder av seg selv og hverdagen), kommunikasjonskanaler som mail osv., er denne aktiviteten i tillegg med på å styrke elevens digitale ferdigheter.

globalisering

En mulighet er å etablere kontakt via e-post med andre elever og skoleklasser gjennom E-Twinning. Dette nettstedet gjør det mulig å globalisere klasserommet på en annen måte enn før.

Papirbaserte lærebøker kan være utdaterte[rediger]

Papirbasert lærebok

En svakhet ved å basere mye engelskundervisning på lærebøker, er at disse raskt blir utdaterte og gamle i sin fremstilling av ulike emner og vokabular. Mye av spenningen og nyskapingen i det engelske språket kan fort bli borte. Som et etterlengtet supplement kan IKT fylle en stor del av dette tomrommet. Flere engelske nettsteder i inn- og utland leverer nivåtilpassede tekster, artikler og snutter elevene med fordel kan utnytte. Å følge den daglige utviklingen i presidentvalget i USA, gir elevene langt mer forståelse av amerikansk politikk enn hva en bok kan gjøre.

Man kan dekke flere læringsmetoder med IKT[rediger]

Men i tillegg fremstiller IKT stoffet på en måte som dekker langt flere læringsmetoder enn en skreven bok. Ved å benytte IKT i større grad er man som lærer fokusert på tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder i sin undervisning. Elevenes ulike læringsstiler blir også ivaretatt.


Mange flere autentiske tekster[rediger]

Digital lærebok

Som tekstformidler vil IKT også fylle behovet for autentiske tekster i langt større grad enn lærebøker. Læreboktekster er tilpasset leseren, fra sterkeste til svakeste elev. Allikevel må ofte læreren søke andre steder for å finne enda riktigere tekster. Dette behovet finnes ofte på Internett. Ikke bare finnes differensierte tekster på nettet, men også differensierte arbeidsoppgaver. Flere og flere læreverk tar hensyn til den økonomiske situasjonen i norsk skole, hvor de ulike virksomhetene ikke har penger til å kjøpe både lesebøker og arbeidsbøker. Følgen av dette blir da at forlagene legger ut disse arbeidsbøkene på nettet. Som lærer kan du plukke oppgaver fra flere ulike læreverk, slik at den tilpassede opplæringen blir enda mer riktig.


Selvinstruerende oppgaver kan gi mer differensiert undervisning[rediger]

KTouch - et eksempel på en selvinstruerende og selvrettende aktivitet

Disse oppgavene som forlagene legger ut, blir til stadighet oppdaterte og mer teknisk tilpasset brukeren, enten det er læreren eller eleven. Et eksempel på dette er selvinstruerende og selvrettende oppgaver. Slike oppgaver er ofte mer inspirerende for eleven, samt at de gir læreren bedre tid til å forklare elever ulike andre oppgaver. Både læreverkene New Flight og Key English, begge for ungdomstrinnet, har slike nettbanker elevene kostnadsfritt kan benytte døgnet rundt. Hvis skolen kan knytte IKT opp mot engelskundervisningen på denne måten, vil de klare å differensiere undervisningen enda bedre samt følge LK06 på en langt bedre måte.

Enklere å redigere tekst[rediger]

Tekstbehandling

Et annet sentralt aspekt med IKT-bruk i engelskundervisningen, er de praktiske fordelene og forenklingene tekstbehandling kan gi eleven. Tidligere har alle tekstproduksjon foregått på ark. Elever har skrevet kladd til tekstene sine, før de så har ført inn. Men som alle har merket seg, kan dette gå ut over tekstoppbyggingen. Mange gode tanker vedrørende redigeringen av en tekst har kommet under innføringsfasen, men tiden har rett og slett ikke strukket til for å kunne gjennomføre alle ideene. Med IKT går dette mye enklere. Med kun enkle tastetrykk kan eleven flytte avsnitt og setninger i teksten, denne dimensjonen har ikke eksistert tidligere. Både når det gjelder innhold, tekstsammenbindende virkemidler og rettskriving gjør IKT kvaliteten på tekstene bedre inn tidligere. I alle fall har elevene bedre muligheter enn tidligere til å få gode resultater.

Prinsipielle betraktninger rundt IKT-bruk i engelskfaget[rediger]

Vekslende verktøy (en lærer kan veksle mellom bruk av digitale og tradisjonelle verktøy i undervisningen)
Undersøke kildenes relevans: ok!

IKT gir læreren nye og uante muligheter til å forbedre elevenes engelskkunnskaper. Siden teknologien utvikles daglig og dermed kan brukes til å oppdatere elevene på nyheter og moderne svingninger i språket, kan bruken av bøker fort virke gammeldags. Men språkkunnskap, grammatikk, setningsbygging og tekstproduksjon er allikevel viktigere enn modernisering av undervisningen. IKT er et hjelpemiddel, ikke en basisplattform. Det hele er snakk om en gjennomtenkt balansegang i bruken av de ulike hjelpemidlene.


Norsk skole har blitt betegnet som en moteskole, og kan lide under det engelskmenneskene beskriver som The Band Wagon Effect – alle følger det moderne. IKT og tilpasset opplæring for alle er de to siste ”moteordene” som har påvirket og styrt mye av utviklingen av norsk skole de siste ti årene. Men en kommer allikevel ikke bort fra at engelsk er et fremmedspråk, og for å beherske et fremmedspråk må en beherske grammatikken, semantikken, ortografien og syntaksen. Det finnes selvsagt mange tilnærmingsmåter for å lære seg engelsk, og et bredt metodespekter er nødvendig for å lære de ulike språklige aspektene, men en for ensidig bruk av IKT har aldri kunnet konkurrere med grunnleggende lese- og skriveopplæring i engelsk. Bare det faktum at engelsk ikke er et ortografisk språk, gjør at eleven må lære skrivemåten av ulike ord. Det er ikke nok å kun gjenkjenne eller lytte seg fram til en korrekt skrivemåte. Skal en kunne det, må en allikevel ha hatt en grunnleggende innføring i de grunnleggende systemer i språket. I skolen må dette gjøres av en lærer som styrer læringsprosessen, en prosess hvor IKT gjerne kan være en delkomponent. IKT kan fungere mer som en læringsmetode, enn som et supplement for en pedagog.


En annen viktig faktor å ta med i betraktning når en jobber med IKT og Internett, er å se skogen for bare trær. Det finnes enormt mye ulikt stoff på Internet, men hvorvidt dette er tilpasset den enkelte elev er noe læreren må påse. Linker må gås gjennom, tekster må leses og tilgjengligheten for eleven må være riktig. Det er også viktig at eleven blir undervist gjennom IKT, ikke underholdt. Mange læreverk legger vekt på dette prinsippet når de legger ut arbeidsoppgaver på Internet. Oppgavene skal både være faglig utfordrende og visuelt tiltalende. Siden elever i dag ofte kan beskrives som en fjernkontroll-generasjon som bytter kanal så fort de kjeder seg, stiller dette større krav til den visuelle utformingen av de ulike programmene. Men dette er også en feilkilde en må være observant på, hvor går grensen mellom å møte for store faglige utfordringer og å kjede seg av egen vilje? I denne sammenhengen kan IKT fungere som et supplement til undervisningen, ikke som en grunnleggende metode. Med andre ord må dagens engelsklærer inneha evnen til kritisk vurdering av de ulike kildene som benyttes i undervisningen. Dette er også kunnskap vi ønsker at våre elever skal inneha.