IKT i utdanning/Elevenes Nettliv

Etikk og moral har stått i sentrum siden tidenes morgen da Adam og Eva var i Edens hage.Og vår tids internett kan man vel si representerer slangen i "Paradiset" i så måte. Det tilbyr allverdens "frukter" til sine brukere. I denne "jungelen" av tjenester er det fort gjort for "Adam" og "Eva" å trå feil og gjøre ting de vil angre på siden.

Derfor har jeg i mitt arbeidskrav lyst til å ta opp noen nettsteder til diskusjon med tanke på hvordan vi som pedagoger best mulig kan rettlede våre elever i denne "internettjungelen" gjennom forskjellige metodiske opplegg. Og sist, men ikke minst, hvordan vi kan få foreldrene til å engasjere seg og følge med på barn og ungdoms dataverden.

Chatting på nett

En av de største og farligste "slangene i Paradiset" må vel sies å være de åpne chatte-stedene hvor man kan komme i kontakt med all verdens mennesker uten å vite hvilke hensikter de har eller hvem de er. Slike nettsteder er det veldig viktig at man tar opp i undervisningen og belyser alle sider av. Som en innledning til et slikt tema kan man bruke elevenes og lærerens selvopplevde historier. Nedenfor følger en slik historie fra høstsemesteret på Ikt studiet for lærere:

Dialog fra en pratekanal

Vi hadde en forelesning om "Elevenes Nettliv". I den forbindelse logget læreren oss inn som "Stine 13 år fra Lillestrøm". Og det gikk ikke mange minuttene før vi fikk kontakt med "Gutt 18 år fra Hamar". Etter en tre, fire innledende setninger med spørsmål og svar, spurte han: "Er du alene?" Da "Stine" svarte bekreftende på det, spurte han om hun hadde et Web-kamera. "Stine" svarte ja igjen, og da ba han henne om å sette det på. "Hvorfor det?" spurte "Stine". "Jo, for da kan vi "runke" sammen," var svaret. "Jeg tror jeg må stikke", ble vår sluttreplikk.

Den kvelden fikk vi to verdifulle opplevelser som pedagoger. For det første hvor til de grader anonym man kan være på nettet. Denne "Gutten" hadde jo overhode ingen anelse om at han i realiteten chattet med mange studenter på Høyskolen i Halden. For det andre åpner Web-kamera for diskusjoner om hvordan man skal forholde seg til slik bruk på nettet. Jeg har studert "Nettvettregler for chatting" og kan ikke se at de 10 punktene der inneholder noe om Web-kamera. Med dette som utgangspunkt kan man oppfordre elevene til å komme med sine synspunkter om Web-kamera og kanskje lage egne regler for bruken av det. Nettvettreglene for chatting er også glimrende å bruke for å la elevene sjekke hvilke regler "Gutten" i min historie har overholdt eller ikke overholdt( de det er mulig å sjekke, vel og merke). På denne måten setter de seg mer inn i teksten enn bare ved å lese den som en side med noen regler som de i utgangspunktet kanskje ikke er særlig interessert i.

Om Mobbing

Digital mobbing kan også være en arena på disse chattesidene. Dette er et stort og viktig tema som ofte må stå på en lærers agenda. Statsminister Bondevik uttalte i sin regjeringstid at innen to år skulle det være slutt på all mobbing i norsk skole. Som lærere visste vi at dette var ren ønsketenking og utopi. For så lenge det finnes mennesker på jorda vil det foregå erting eller mobbing blant oss, fordi vi alle som kjent består av både gode og dårlige sider. Ordet mobbing har blitt et belastet ord som noen ganger forveksles med erting. Dan Olweus har imidlertid en god definisjon av ordet i sitt antimobbbeprogram:" En person er mobbet eller plaget når han eller hun gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer". Norsk skole har i mange år kjørt forskjellige program for atferd, men ingen av dem har gått direkte på mobbing. Men i 2001 kom Dan Olweus fra universitetet i Bergen med et antimobbeprogram som mange skoler har satset på.Om skolene har kjørt dette programmet eller andre liknende program er det brukt mye tid og ressurser på dette viktige tema. Og i de senere årene har vi fått en ny og stor utfordring gjennom mobbingen på nettet.

I min undervisning om dette mobbetema, ville jeg nå brukt mye data. Animasjon er jo noe som er veldig fengende for elevene og de kunne lage skuespill hvor de fikk prøve seg både som mobbere og mobbeoffer. Likeså kunne man bruke web-kamera og filme forskjellige mobbesituasjoner som er skrevet og blir redigert av elevene. Etterpå kunne de velge hvilke av situasjonene de ville og skrive om følelsene de hadde både som mobbere og mobbeoffer. Ved å føle disse tingene på kroppen og skrive om det, blir man kanskje mer bevisst hva man gjør i det virkelige liv.

Den digitale mobbingen foregår nok mest på fritiden enten alene eller sammen med andre på gutte- og jenterommet. Derfor er det ekstra viktig at samarbeid hjem-skole fungerer godt når det gjelder dette tema. Samarbeidet bør skje på egne temakvelder, foreldrekonferanser med og uten barn, telefonsamtaler o.l. Av erfaring vet man at ikke alle foreldre kommer på slike temakvelder, derfor er det av stor betydning at man legger forholdene til rette slik at så mange som mulig kommer. Nedenfor følger noen punkter man bør tenke over:

• 1. Ikke legge møtet på kvelder hvor det foregår viktige sportsbegivenheter på landsbasis eller lokalt.
• 2. Prøve å unngå treningskvelder som elevene er på(hvis de er så unge at de trenger følge).
• 3. Lage innbydelsen forlokkende eller oppsiktsvekkende. Eksempel på det siste kan være følgende: "Professor Erling Roland ved Senter for atferdsforskning i Stavanger har uttalt at i 2007 var det 50000 barn og unge her i landet som ble mobbet hver dag, og en stadig større andel av trakasseringen skjer via mobil eller PC.
• 4. La elevene lage en brosjyre hvor de forteller litt om de forskjellige nettstedene som er mest populære for dem å være på ( ikke alle foreldre vet hva ungene holder på med på nettet).
• 5. Forespeile at man i løpet av kvelden vil prøve å utforme regler sammen for holdninger vedrørende mobbing. Samt at de vil få et brev med opplysninger om meget nyttige nettadresser og hvordan de fysisk kan logge seg på og følge med på hvilke steder barna har oppsøkt på nettet.

Selve kvelden:

• 1. Kjøre en Power-Point presentasjon av hva som faktisk foregår på nettet av mobbing( på lærerskolen i høst hadde læreren med et mobbebrev som en jente i familien hans hadde mottatt. Det stod på skjermen da vi kom og gjorde et sterkt inntrykk på alle) og en kort presentasjon av forskjellige nyttige nettsteder.
• 2. Lage mindre grupper med foreldre hvor de diskuterer sin rolle i mobbeproblematikken utifra spørsmål utformet av læreren på forhånd. *3. Samling i plenum hvor det blir utformet regler som man vil skal gjelde for sin klasse. Er det vanskelig å få utformet disse reglene kan læreren ha opptrykte eksemplarer fra Prinsdal skole i Oslo til hjelp i arbeidet:
• 4. Dele ut brevet som vi forespeilet foreldrene i innbydelsen.

Deiligst.no, Snyggast.se osv.

Dette er nettsteder som stort sett jenter legger ut bilder av seg selv. Hva får dem til å gjøre det og hvem gjør det? Det er spørsmål vi som pedagoger må stille oss. På det første spørsmålet er det flere alternative svar som jeg kan tenke meg å foreslå:

• 1. Jenta syntes selv at hun har en fin kropp og vil gjerne få tilbakemelding på det fra andre.
• 2. To eller flere venninner er sammen og overtaler hverandre til å legge ut bilder.
• 3. Håp om "å bli oppdaget" og få seg en karriere på film, TV, teater ol.

På spørsmålet om "Hvem" må vi drive litt "etterforskning" for å finne ut av det. Og etter hvert som årene går blir man flinkere til å se hvilke av elevene dette eventuelt kan dreie seg om.

Opplegg for undervisning av dette tema, kan bli som følger:

• 1. Presentasjon av siden(f.eks. Deiligst.no).
• 2. Spørsmål om noen kjenner noen som har bilde av seg selv her?
• 3. Vise filmklippet som er lagt ut på
• 4. En diskusjon på grunnlag av det vi hittil har snakket om, og den lille filmsnutten vi har vist.
• 5. Peke på hvilke konsekvenser dette kan få for den enkelte.
  • A) F.eks. at fremtidige kjærester, ektemenn og arbeidsgivere ikke vil like at slike bilder har vært vist i full offentlighet.
  • B) Man kan bli kontaktet av personer som tolker bildene dithen at vedkommende kan være villig til å være på med det meste av ting som slett ikke sømmer seg.
  • C) Man kan bli brukt som bakgrunnsbilde på PC-en til mennesker som man helst ikke vil ha noe med å gjøre.
  • D) Sist, men ikke minst: Reaksjoner hvis mor eller far eller øvrig familie får se slike bilder på nettet.

Hvis man som lærer har mistanke om at enkelte elever har lyst å prøve seg på å legge ut slike bilder, kan man bruke elevsamtaler eller for eksempel logg til å "sondere terrenget" og prøve å få elevene til å røpe sine holdninger til dette tema.

Facebook og Nettby

Først litt bakgrunn som enhver lærer bør kjenne til: Mark Zuckerberg var student ved Harvard da han startet Facebook 4. februar 2004. Navnet kommer fra bilder som enkelte høyskoler gir ut over elever og lærere til nyankomne studenter ved skolen. På denne måten skal de bli fortere og bedre kjent. Opprinnelig startet Mark Z. dette nettstedet bare for å kunne kommunisere med studentene ved Harvard. Dette spredde seg imidlertid til andre universiteter i Amerika. Og så til videregående skoler. Deretter spredde det seg til store deler av Europa, hvor Storbritannia per i dag ligger på første plass med Norge som en god nummer to. Nettstedet er åpent for alle fra 13 år og oppover.

Facebook har blitt en skikkelig "melkeku" for Mark Zuckerberg. I en alder av 23 år har han sluttet ved Harvard og satser for fullt på Facebook. Han eier fremdeles 20% av selskapet og i oktober 2007 var dette snakk om verdier for over 16 milliarder kroner.

Google, Yahoo og Microsoft har forhandlet om en avtale med nettstedet som Microsoft vant. Bill Gates måtte betale 1,3 milliarder for 1,6 prosent av selskapet. Med dette sikret han Microsoft rettigheter til å selge annonser på Facebook. Bill Gates, som er verdens rikeste mann, fikk dermed enda "en fjær i hatten". Facebook er jo perfekt for annonseleverandører som vil treffe de unge.

I Norge har vi et tilsvarende nettsted som heter Nettby. Dette ble startet av Fredrik Kristiansen sammen med avisgiganten Schibsted. Felles for begge nettstedene er at brukerne oppretter en profil hvor de skriver om seg selv, legger ut bilder, videoer etc. og "snakker" med andre brukere. Har man først laget denne profilen, må man også være klar over at ihvertfall Facebook forbeholder seg retten til å bruke opplysningene og bildene etc. hvis det passer dem.

I motsetning til Nettby har Facebook blitt mottatt med åpne armer her til lands. Men som lærere må vi imidlertid ha øynene åpne for baksiden av medaljen og hvilke konsekvenser den kan få for våre elever.

Vennebegrepet

For det første har vi jo dette "vennebegrepet". Det er ikke mange månedene siden jeg hørte godt voksne ungdommer(20+) diskutere hvor mange venner de hadde på Facebook. Og i undertonen lå det en viss konkurranse i å ha flest og da snakker vi om en 100-200 stk., som noen hevdet at de faktisk hadde. Utifra dette tror jeg det er meget viktig at man fokuserer på begrepene venn-vennskap kontra bekjente. For det sier seg selv at man kan ikke pleie et ordentlig vennskap med 100-200 stykker. En diskusjon på hva en god venn er og hva et godt vennskap skal bestå i kan bli gode argumenter for at man heller vil ha gode venner enn bare en haug med bekjente på Facebook. Og dette igjen vil kunne ta brodden av konkurranseelementet.På den måten kan hver især bygge seg opp et nettverk i fred og ro ettersom årene går. Identitetstyveri er det også stor mulighet for å slippe unna når man går for den ekte vennestilen. For ingen venner vil vel bruke den andres E-post til å sende rundt krenkende ting?

Markedsføring av Nettsamfunn

En annen side av Facebook og forsåvidt andre nettsteder, er den aggressive markedsføringen av reklame rettet mot barn og unge. Aktørene formelig slåss om å lage de mest spektakulære reklamene og bruker en formue på å kartlegge hva som "går hjem" hos de unge brukerne. I denne kampen om kundene går de heller ikke av veien for å bruke "skitne triks" som Cookies og Spyware. I tradisjonelle medier er det et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame, mens dette på internett ofte er blandet sammen.

Fra ungdomsskolen og oppover kan kjøpepresset bli et problem for både unge og foreldre. På dette stadiet i livet er de store nettbrukere, og ofte har de helg- og sommerjobb hvor de tjener egne penger som de kan bruke. Samt at de er flinke til å øve press på foreldrene med argumenter som: "Alle andre har" o.l.

Forslag til Undervisningsopplegg

Skolen er derfor en viktig arena til å hjelpe dem i kampen mot kjøpepresset og oppøve kritiske holdninger til reklame. Nedenfor følger et forslag til undervisningsopplegg med dette tema for øyet:

1. Introduksjon av tema ved lærer:

Ta opp:

• A. Oppdaterte tall på hvor mye aktørene faktisk tjener på annonsesalg.( Ikke for

ingenting at Microsoft var villig til å gi så mye for 1,6% av Facebook).

• B.Cookies og Spyware. (Bygger opp profiler av deg utifra hvilke sider du er

på, produkter du klikker på osv).

• C. Bruke 2-3 eksempler på reklame fra nettet for å belyse virkemidler,

målgrupper de retter seg inn mot, begrepet "gratis" osv. (Oppøve kritisk vurdering av reklame).D. Bruke Forbrukerombudets retningslinjer til å se på eventuelle områder reklameeksemplene her har forbrutt seg mot.

2. Elevene kan:

• A. Lage egne digitale "hefter" med reklame hvor de belyser alle eller noen

av temaene læreren har tatt opp. De kan jobbe individuelt eller i grupper.

• B. Leke "detektiv": Prøve å finne reklamer som strider mot Forbrukerombudets

retningslinjer ( se lenke under 1.D ) og melde fra til de rette organer hvis de finner noe brudd på reglene.

• C. Presentere resultatene for klassen ved for eksempel en Power-Point

presentasjon.

3. Oppsummering til slutt:

• A. Hvilke faktorer skaper kjøpepresset?
• B. Må vi ha alle disse "populære" tingene som reklamen lokker med?
• C. Blir vi lykkeligere av det?

Før jeg avslutter dette tema (Facebook-Nettby), vil jeg påpeke at man som lærer kanskje burde være bruker av disse nettstedene selv. Er man det, vil det jo være lettere å kommunisere med elevene når det gjelder positive og negative opplevelser på disse nettsidene.

Dataspill og spillavhengighet. Hva kan skolen gjøre?

Elektroniske spill har i en årrekke vært en del av nesten alle barns hverdag. Men skolen har ikke tatt noe særlig del i denne verdenen. Den erfaring lærere har med disse spillene, har de fått ved egen bruk, venners bruk eller egne barns bruk. Før dataens inntog i spillverdenen hadde vi for eksempel Game Boy, Play Station og Nintendo som man kjøpte dyre spill til over disk.

I våre dager er situasjonen noe annerledes. Internett har forandret spill og spillverdenen. Vi leser, hører og opplever stadig vekk skyggesidene av dette. Kan så skolen være med å hindre noe av denne uheldige utviklingen? Jeg tror det, og skal her prøve å peke på noen muligheter:

• 1.Internett har gjort det mulig å få noen av spillene inn i "skolestua". Og her er elevene selv en viktig læringsressurs, dyktige som de er på denne teknologien. Dette er deres verden. Her er de suverene og kan briljere med kunnskap overfor læreren. (Hvilken drømmesituasjon for enhver elev). Elevene kan også få i oppdrag å fortelle om populære spill som vi ikke har tilgang til på skolen. Kanskje kan også noen av dem demonstreres med tillatelse fra foreldre. Utifra elevenes opplæring om spillene har læreren på sin side en gyllen mulighet til å være et godt forbilde og få fram meninger om spill som egner seg eller ikke egner seg for klassetrinnet han eller hun underviser på.

• 2. Man kan også sette i gang diskusjoner om hva elevene mener er morsomt og ikke så morsomt med spillene. Noe som igjen kan føre til at ikke alle må kjøpe alle spill, fordi de på denne måten får tips og kan vurdere utifra sine egne interesser om de aktuelle spillene er noe for dem eller ikke.

• 3. En debatt om hvor lang tid i løpet av dagen eller uken man skal holde på med slike spill er også på sin plass. Her er jo variasjonene store fra de som ikke har noen begrensninger, til de som har, men lurer seg til å spille, for eksempel om natten

og de som faktisk overholder begrensningene de har fått innført. Noen har av naturlige årsaker heller ikke tid til å spille så mye på grunn av andre fritidsaktiviteter. Og atter andre er ikke særlig interessert i å spille slike spill. Men uansett hvilket ståsted elevene har, er det viktig å få fram synspunkter på hva som kan skje hvis man blir helt oppslukt av dette og i tillegg ikke har innført spillebegrensninger hjemme. Argumenter som dårlig nattesøvn, vondt i rygg og nakke, får ikke gjort lekser, har ikke tid til venner o.l. er det her veldig viktig å få fram.

Når man tar opp spill som tema på skolen, tror jeg at læreren i større grad har mulighet for å oppdage signaler på hvilke av elevene som kan være i faresonen for å bli spilleavhengige, eller kanskje allerede er på god vei. Skaper man en tillitsfull og trygg arena, er det nemlig mye informasjon man kan skjønne utifra det elevene snakker om og er opptatt av. Denne kunnskapen kan videre brukes i dialog med foreldrene slik at de kan følge med på barnets utvikling og gjøre tiltak for å skjerme det for en eventuell uheldig utvikling.

Personvern

I vår ekspansive teknologiverden blir personvern et stadig viktigere tema. Flere og flere tar i bruk mobiltelefoner og datamaskiner. Kun et fåtall av Norges befolkning har ikke mobiltelefon og stadig fler får datamaskiner. Ved bruk av disse elektroniske hjelpemidlene etterlater vi oss spor i alt vi foretar oss. Undersøkelser viser at folk flest ikke er særlig opptatt av personvern i denne sammenheng og ungdom bryr seg minst. Videre sier undersøkelser at til tross for sin høye brukerkompetanse har ungdom lite kunnskap om mulige personverntrusler i den nye teknologien.

På bakgrunn av denne undersøkelsen mener jeg skolen bør komme på banen og lære elevene om de forskjellige personvernbegrepene. I den sammenheng har jeg valgt å ta utgangspunkt i Teknologirådets personvernregler.. Disse reglene har et tungt akademisk språk, så man kan ikke bare be elevene å lese dem. Derfor skal jeg her prøve å skrive dem mer "folkelig" og i parentes komme inn på ting det er naturlig å ta opp med elevene under hvert punkt.

Først de fem punktene som omhandler Integritetsperspektivet:

• 1. Territorial integritet: Dette er et prinsipp om at man skal kunne forutsette å være i fred i sitt eget hjem. ( Når elevene sitter foran PC-en sin hjemme alene, tror de at de er helt for seg selv. Så her er det viktig å peke på at så lenge man surfer på nettet eller for den sakens skyld bruker mobiltelefon er man ikke alene fordi hvert tastetrykk blir registrert og lagret. Så her bryter man selv den først regelen og har ikke lenger noe "fristed" hvis man velger å bruke disse teknologiske hjelpemidlene hjemme.)
• 2. Kroppslig integritet: Dette går ut på at man ikke skal utsettes for undersøkelser av kroppens hulrom eller blodprøvetaking med tanke på medisinsk eller genetisk status uten egen godkjennelse. ( Genetisk forskning har i de senere årene eksplodert og det er ikke måte på hva et menneske kan finne ut om seg selv på dette område. Men her er det veldig viktig å peke på at man har krav på frivillighetsprinsippet i slike sammenheng.)
• 3. Psykisk integritet: Dette omhandler mange krenkelser som blant annet kan ramme et menneskes selvbilde, omdømme og ære. Omfatter også retten til å uttrykke egne refleksjoner i dagbøker som ikke skal leses av andre. ( Her kan man finne utallige eksempler på overtramp som begås hver dag: Mobbing, falske rykter, hatbrev, utlegging av festbilder osv. At det å lese andres dagbøker faktisk er så alvorlig at det er tatt med her, vil nok overraske mange elever. For alle de jeg har "fersket" opp gjennom årene i nettopp det, har ofte bare trukket på skuldrene og blåst av at dette faktisk er en krenkelse.)
• 4. Kommunikasjonsintegritet: Gjelder retten til blant annet å kunne skrive brev og e-post uten at dette blir åpnet av andre. Og snakke i telefonen uten å bli avlyttet. ( Før i tiden var det vel kjent at "telefondamene" som koblet samtalene ofte hørte på de som snakket. Dette går ikke i dag, men aktiviteter på mobilen blir allikevel registrert. Man kan beskytte seg mot at andre enn mottakeren skal kunne lese e-post ved å benytte kryptering(noe de fleste velger å ikke gjøre på grunn av at det da går tregere å åpne e-posten, det er også avhengig av at mottakerne har det samme systemet). Hvis man ikke har dette må man regne med at e-posten kan leses av andre enn den var ment for, blant annet ved mellomlagring underveis, samt hoe e-postleverandørene til sender og mottaker.)
• 5. Informasjonsintegritet: Dette gjelder retten til i stor grad selv å kunne bestemme hvilken informasjon andre skal få ta del i. Har man behov for å holde noe hemmelig, bør dette respekteres. (Mange internettleverandører krever full identifikasjon av personer de skal levere tjenester til. De respekterer ikke annet enn å ha fullt innsyn i brukerens personalia. Ofte blir også brukerne lurt til å oppgi personlig informasjon ved at de aktuelle tjenestene tilbys gratis.)

Et annet viktig perspektiv ved personvernet er Beslutningsperspektivet: Dette gjelder stort sett i saker som angår enkeltpersoner. Og da er det veldig viktig for den enkelte at opplysningene er korrekte og fullstendige. Beslutningstakeren må også ha de samme opplysningene, slik at beslutningen blir tatt på et forsvarlig grunnlag. ( Dette punktet er veldig viktig hvis man skulle bli anmeldt for noe feilaktig på nettet. [Kripos] har nå en underavdeling når det gjelder datasaker så hit og til politiet kan man bli anmeldt.)

Til slutt har vi maktperspektivet: Dette perspektivet går på hvilken makt man kan utøve hvis man sitter med personopplysninger om andre mennesker. Det gjelder i flere forhold som:

• 1) Makt hvor partene ikke er likeverdige:
  • A: Enkeltperson overfor det offentlige.
  • B: Arbeidstaker overfor sin arbeidsgiver.
  • C: En konsument overfor kommersielle selskaper. ( Særlig dette siste punktet vil det være naturlig å ta opp med elevene. I den sammenheng må man komme inn på Cookies og Spyware. Cookies er tekstfiler som forteller eieren av Web-serveren når du sist var inne, hva du så på, hvilke produkter du klikket på og informasjon du ga om deg selv. På bakgrunn av disse opplysningene, lager de reklame som passer perfekt til nettopp deg. Spyware samler inn konfidensiell og personlig informasjon fra din maskin, installeres "frivillig" med fildelingsprogram for [MP3] og installeres ufrivillig som forkledd gratis nytteprogram (Antivirus). Dette brukes også i reklameøyemed.)
• 2. Forventningsmakt: Og det vil si at utifra bestemte handlinger forventer en person at det vil komme sanksjoner. ( Eksempler her vil være forhold som gjelder hvis man som elev blir tatt i å bryte skolens regler, eller man blir tatt i feilparkering og får bot for å nevne noen. Her finnes det jo utallige eksempler å komme med.)
• 3. Endelig har vi "De gode hensikters tyranni": Dette gjelder data som på grunnlag av politisk vurdering er samlet inn for å utøve direkte eller indirekte makt. Dette kan gjelde kontrolltiltak som hver for seg er greie, men som samlet blir helt uakseptable. ( Her kan man bruke aviser og andre politiske beslutninger som belyser dette tema.)

Etter denne gjennomgangen av regler for personvern vil forhåpentligvis elevene sitte igjen med et annet syn på tema og bli forsiktigere i sin omgang med personlige opplysninger på data. I tillegg kan man også bruke undervisningsopplegg som er lagt ut på dette nettstedet:.